«Lær meg godhet»

DET var bare to som reagerte da den eldre damen plutselig falt sammen i den stappfulle T-banevognen. For de andre passasjerene, som hadde fått sin tålmodighet hardt prøvd av alle forsinkelsene i rushtiden, var det som skjedde med henne, bare enda et irritasjonsmoment. «Kan ikke noen flytte på den damen?» ropte en rasende medreisende. Den døende kvinnen og de to som desperat forsøkte å gjenopplive henne, så ikke ut til å være annet enn hindringer for de andre passasjerene. Derfor ble de «gjentatte ganger trampet ned».

Slikt har hendt i mange deler av verden. Det understreker på en dramatisk måte Bibelens forutsigelse om at «i de siste dager . . . vil menneskene være . . . likegyldige for det gode». De kristne ønsker imidlertid å behage Jehova. De må ’vende seg bort fra’ dem som ikke viser godhet. (2. Timoteus 3: 1—5) Men det er ikke nok bare å passe på hvem vi omgås. Godhet må omhyggelig framelskes som en frukt av Guds ånd. (Galaterne 5: 22) Men hvordan kan dette gjøres? Og hva er godhet?

Godhet og rettferdighet

Godhet vil si moralsk fortreffelighet, dyd, den egenskap å være god. Men det er mer enn en passiv tilstand. En gang apostelen Paulus drøftet gjenløsningsordningen, sa han: «Selv for en rettskaffen [rettferdig, EN] mann ville vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen våge livet for en som er god. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere.» (Romerne 5: 7, 8) Her blir godhet tilsynelatende stilt opp som en kontrast til rettferdighet. Men er dette helt motsatte egenskaper?

Nei. Paulus hadde tydeligvis i tankene at rettferdighet innebærer å rette seg etter en norm. Rettferdighet er blitt satt i forbindelse med dom. (Jevnfør Åpenbaringen 19: 11.) Den ’rettferdige’ er lovlydig. Han utfører det som ventes av ham; han gjør sin del, men heller ikke stort mer. Slik vinner han andres respekt, men ikke nødvendigvis deres hjerte. Få ville føle seg kalt til å dø for ham. Den ’gode’ gjør derimot mer enn bare å oppfylle sine forpliktelser og la være å gjøre noe galt. Hans godhet driver ham til å anstrenge seg til gagn for andre, til å gjøre noe for dem.

En som anstrenger seg for å gjøre godt mot andre, viser seg som en sann neste. Jesu lignelse om den barmhjertige samaritan illustrerer dette. Samaritanen «syntes . . . inderlig synd på» et mishandlet ransoffer, en jøde, og stelte sårene hans. Så løftet denne velgjøreren «ham opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham». (Lukas 10: 29—37) Er det rart at noen har kalt denne illustrasjonen for lignelsen om den gode samaritan? — Jevnfør Matteus 12: 35; 20: 10—15; Lukas 6: 9, 33—36.

Godheten er ikke passiv, men aktiv. De som nyter godt av vennligheten, gavmildheten og selvoppofrelsen til en som er god, kan til og med føle seg drevet til å dø for ham! Det var derfor med god grunn salmisten bad: «Lær meg godhet.» (Salme 119: 66, NW) Men hvordan gjør Jehova dette?

Jehova — et eksempel på godhet

Jehova lærer oss godhet ved sitt eget eksempel. Han er selve personifikasjonen av godhet. Da Moses bad om å få se Guds herlighet, sa Jehova: «Jeg vil gå forbi deg i all min godhet og rope ut for deg mitt navn, [Jehova].» Hvordan skjedde dette? Kort etter gikk Jehova «rett foran øynene på ham og ropte: ’[Jehova, Jehova] er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet! Han lar sin miskunn vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld og brott. Men han lar ikke den skyldige slippe straff.’» — 2. Mosebok 33: 18, 19; 34: 6, 7.

Jehovas godhet ble fremhevet på flere forskjellige måter den gangen. Hans barmhjertighet og kjærlighet til sannheten stod sentralt. Han er klar over menneskenes ufullkommenhet og viser hensyn overfor dem som virkelig ønsker å gjøre det som er rett, og er tålmodig med dem. Likevel ser han ikke gjennom fingrene med det som er galt. Vi kan følgelig i høy grad dra nytte av å meditere over Jehovas eksempel.

Jehova har også gitt uttrykk for godhet gjennom skaperverket. Ja, han kunne si at det han hadde skapt, var «godt». (1. Mosebok 1: 12, 18, 25, 31; Romerne 1: 20) Gud nøyde seg ikke med å tilveiebringe et absolutt minimum av det som skal til for å opprettholde livet på jorden.

’Regnet som faller ned fra himmelen’ er et godt eksempel på dette. (Jesaja 55: 10) Elihu sa med bemerkelsesverdig vitenskapelig nøyaktighet at Jehova «drar vanndråper opp til seg og lar regnet strømme fra himmelhavet. Det renner og drypper fra skyene ned over mange mennesker. . . . han . . . gir også føde i overflod». (Job 36: 27—31, vers 31 fra EN) Anslagsvis 500 000 billioner liter vann inngår i dette kretsløpet hver dag, og det meste av dette vannet er det solen som «drar» opp fra havene.

Ifølge en artikkel i The New York Times «har forskere som studerer de mekanismene som virker i regnskogene i Sør-Amerika, for første gang lagt fram vitenskapelig materiale som med nøyaktighet viser at en skog kan gi tilbake til atmosfæren opptil 75 prosent av den fuktigheten den opptar». Rapporten viste videre at «den mengde vann en skog opptar, kan gis tilbake til luften i store nok mengder til at det dannes nye regnskyer». Og regn er jo en av de viktigste faktorene i matproduksjonen. Jehova har virkelig sørget for livet på jorden på en effektiv måte og i rikelig monn. For en godhet han har vist ved å la alt dette være tilgjengelig også for utakknemlige mennesker! — Matteus 5: 44, 45.

Men et enda mer strålende eksempel på Jehovas godhet er det han har gjort for å fullføre sin opprinnelige hensikt med menneskene. (1. Mosebok 1: 28; 3: 15; Romerne 5: 12) Hans godhet fikk ham til å treffe en gjenløsningsordning for den syndige menneskehet, noe han gjorde ved å gi «sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv». (Johannes 3: 16; Romerne 3: 23, 24) Gjennom Guds rike vil hans godhet snart komme til uttrykk ved at denne onde tingenes ordning blir tilintetgjort. (Daniel 2: 44; Matteus 6: 9, 10; 2. Peter 3: 9, 10) Og tenk hvordan Guds godhet mot de oppriktige vil bli åpenbar når jorden blir et paradis under Rikets styre! — Lukas 23: 43, NW; 2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 1—5.

Etterlign Jehovas godhet

Når vi studerer Bibelen regelmessig, vil vi hele tiden ha Jehovas fullkomne eksempel på godhet klart for oss. Dette bør igjen drive oss til å etterligne hans eksempel. Det er riktignok mange nødvendige gjøremål som kan gripe forstyrrende inn i et regelmessig studium av Bibelen. Det kan være matlaging, rengjøring, innkjøp og reparasjoner i huset. Men vi må sette åndelige ting på førsteplassen. Jesus Kristus viste dette da han besøkte Maria og Marta. Mens Marta hadde det travelt med å stelle i huset, satt Maria ved Jesu føtter og «lyttet til hans ord». Da Marta ville ha hjelp av Maria, sa Jesus: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.» Du kan også velge det gode, ved å legge vekt på slike åndelige ting som personlig studium og familiestudium. — Lukas 10: 38—42.

Jehova lærer oss også godhet gjennom den kristne menighet. Der omgås vi mennesker som er «fylt av godhet». (Romerne 15: 14) Det er mange opplevelser som illustrerer dette. Et vitne for Jehova (som allerede var tobarnsmor) husker hvor forskrekket hun ble da hun fikk vite at hun hadde nedkommet med trillinger. «Hvordan i all verden skal vi få kommet oss på kristne møter?» tenkte hun. «Hvordan skal vi klare å betale denne sykehusregningen? Og hvordan skal vi greie å holde fem barn med mat og klær?»

Snart fikk denne kvinnen imidlertid merke at hennes kristne brødre og søstre er «fylt av godhet». «Da jeg kom hjem,» sa hun, «viste det seg at noen av mine kristne søstre hadde gjort rent i leiligheten. Søstrene kom også med mat og gjorde husarbeidet til jeg kom til krefter igjen.» Mange av brødrene bidrog med gaver, og én gav til og med 1000 dollar anonymt! Men i løpet av vinteren fikk denne familien en betydelig regning på fyringsolje. Tenk deg da hvor engstelig denne kvinnen ble da hun fikk telefon fra oljeselskapet. Men til sin lettelse fikk hun vite at en kristen søster hadde betalt regningen! Denne hardt kjempende familien skulle ha fått melding om at de ikke lenger ville få brensel, men meldingen var ved en feiltagelse blitt sendt til den andre søsteren, og godhet hadde tilskyndt henne til å hjelpe dem.

Slik godhet ikke bare rører ved hjertet, men den smitter også over på andre. Jehovas vitner «har lært meg å vise kjærlighet og å være vennlig», sa en tidligere konemishandler til sin kone etter at hun hadde vært på et kristent møte for første gang. «Det er derfor jeg ikke slår deg mer.»

Hvordan vi har gagn av å lære godhet

Allerede nå høster vi gagn av å lære godhet og av å elske denne egenskapen. Det blir mer behagelig å omgås både våre brødre og mennesker i verden. (Ordspråkene 11: 10, NW; 1. Peter 3: 13) Og, viktigst av alt, hvis vi må lide fordi vi «gjør det gode», «da finner dette nåde hos Gud». (1. Peter 2: 20, EN) Ja, hvis vi viser tro og legger godhet for dagen, vil vi bli beskyttet gjennom den ’store trengsel’ og få komme inn i den nye ordning. — Hebreerne 10: 36—39; Matteus 24: 21, EN.

La derfor Jehova lære deg godhet. Hva er belønningen for det? Jo, «herlighet, ære og fred skal den få som gjør det gode»! — Romerne 2: 6—11.

[Bilde på side 27]

Den rikelige forsyningen av livsoppholdende vann er et eksempel på Jehovas godhet