Fatt mot ved hjelp av Guds Ord
«Vi kan være ved godt mot og si: ’Jehova er hjelper; jeg vil ikke være redd. Hva kan et menneske gjøre meg?’» — Heb. 13: 6, NW.
1. Hvilke forhold har fylt menneskenes hjerter med frykt, og hvem er de eneste som kan være modige under slike forhold?
HVEM kan være ved godt mot i en verden som denne — en verden som er så sterkt preget av frykt? Aldri før i historien har det vært så mange krefter som har samarbeidet for å inngyte frykt i menneskenes hjerter. Frykten for krig har vært årsak til det mest vanvittige rustningskappløp i menneskeslektens historie. Forbrytelsene tiltar foruroligende år for år, og kraftige jordskjelv som får menneskenes hjem til å rase sammen over dem, forekommer så ofte at de skaper stor frykt. I 1920 ble 180 000 mennesker drept ved et jordskjelv i China, over 12 000 ble drept ved et jordskjelv i Iran i 1962, og hvert år dør mange tusen ved jordskjelv andre steder. Tørke, gresshoppeplager og stormer ødelegger avlingene og fører til at det mange steder blir alvorlig matmangel. Sykdommer fortsetter også å kreve uhyggelig mange offer — ikke bare slike sykdommer som kreft og malaria, men også lidelser som skyldes menneskenes pengebegjær, noe som for eksempel har ført til at tusenvis av barn er blitt født vanskapt fordi det er blitt benyttet skadelige legemidler. Hvem er det som har god grunn til å være modige i en verden som denne, hvor det er så mye å frykte? Det er bare de som kan si: «Jehova er min hjelper.» — Heb. 13: 6, NW.
2. Hvilke andre situasjoner gjør det ofte nødvendig å vise mot, og hvor bør en vende seg for å få hjelp ved slike anledninger?
2 En må huske at det ikke bare er de forhold som blir omtalt med store overskrifter i avisene, som gjør det nødvendig å vise mot. Noen ganger kan det være svært personlige tragedier som få andre kjenner til. Slike ting kan ofte være en større påkjenning for den det gjelder, enn truselen om en atomkrig. For modig å kunne ta opp disse problemene og løse dem, må en vende seg til Gud og hans Ord for å få veiledning. — Sl. 46: 2, 3; 119: 105—112.
3. Hvorfor blir det i særlig grad krevd mot av de kristne?
3 Alle som vil prøve å leve gudfryktig som Jesu Kristi etterfølgere, trenger i særlig grad å ha mot. De må være fast besluttet på å motstå det press som kan trekke dem inn i den malstrøm av materialisme og sanselighet som kjennetegner denne verden. Som Kristi etterfølgere må de være fryktløse vitner for Jehova Gud. De må ikke være redde for å avsløre usannheter og forsvare Guds Ords sannheter, uansett hvor upopulært det kan være. Fordi de bevarer sin ulastelighet overfor Gud, kan de komme til å bli kastet i fengsel, bli tvunget til å slutte i sitt arbeid eller bli deportert fra det landet de bor i. Dette er noe de vet med sikkerhet: «Alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» (2 Tim. 3: 12) Hvor kan en få mot til å holde stand mot et slikt press? Det er noe alle de får som har en tro som er grunnfestet i Guds Ord.
Mot ved å kjenne Guds storhet
4. Hvordan blir kristent mot definert, og på hva er det grunnlagt?
4 Det er sant nok at mot er indre styrke, men kristent mot er ikke selvtillit. Det er ikke noe en oppnår ved å stole på seg selv. Nei, det er noe en oppnår ved å stole på Gud, og nøkkelen til styrke ligger i kunnskapen om ham. Vi må derfor vende oss til Bibelen for å få mot, for det er der vi kan lære om Jehova Gud og hans enestående egenskaper, og det er dette Guds Ord som gir oss forståelse av hans storhet. Det forteller oss om hans gjerninger og gjør det derved klart for oss at han er «Gud, han som gjorde verden og alt som i den er». Ved å berette om hva han har gjort for sine tjenere, viser det oss at han er «den Høyeste over all jorden», «den allmektige Gud». «[Jehova] er Gud i sannhet, han er en levende Gud.» Han hører sine tjeneres bønn, og hans hånd «er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tunghørt til å høre». De som tilber en slik Gud, har all god grunn til å være modige. — Ap. gj. 17: 24; Sl. 83: 19; 2 Mos. 6: 3; Jer. 10: 10; Es. 59: 1.
5. Hva bør vi i likhet med salmisten gjøre for å få mer mot?
5 Ettersom nøyaktig kunnskap fra Guds Ord er absolutt nødvendig for å kunne ha mot, må vi innprente slik kunnskap i vårt hjerte og sinn. Gjør som salmisten, som sa: «Jeg vil forkynne [Jehovas] gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid. Og jeg vil ettertenke [meditere over, NW] alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunne.» (Sl. 77: 12, 13) Bruk noe tid hver dag til å lese i Bibelen, meditere over det du leser, og drøfte det med andre. Vær opptatt av virksomheten for Jehova i stedet for å være mest interessert i kjeklet mellom denne verdens ledere. Gjør dette ved å ha din oppmerksomhet festet på Guds Ord slik at du kan vokse i kjærlighet til Gud, for denne kjærligheten driver ut frykten for de stolte undertrykkere blant menneskene, enten det er mektige menn som overmodig prøver å undertrykke sann tilbedelse, eller det er nasjoner som samler våpen til en atomkrig. — 1 Joh. 4: 18.
6, 7. Hvorfor blir ikke Jehovas vitner motløse når mektige nasjoner truer med å utrydde dem?
6 Innvigde tilbedere av Jehova Gud blir ikke engang motløse når nasjoner som er rustet til tennene, truer med å utrydde dem. Selv om de kristne ’ikke strider på kjødelig vis’ og ’deres stridsvåpen ikke er kjødelige’, betyr ikke dette at nasjonene har fri anledning til å ta livet av Guds folk og gjøre ende på den rette tilbedelse. (2 Kor. 10: 3, 4) Jehova er med sitt folk, og hans folk har tillit til ham. Gjennom hans skrevne Ord kjenner de ham som den som på Judas konge Josafats tid befridde sitt folk fra de forente styrker fra Moab, Ammon og Edoms land. Ved den anledning sa han til Judas folk og innbyggerne i Jerusalem: «Frykt ikke og reddes ikke for denne store hær! For dette er ikke eders krig, men Guds. . . . det er ikke I som skal stride her; I skal bare stille eder opp og stå og se på hvorledes [Jehova] frelser eder.» — 2 Krøn. 20: 15—17; Sl. 34: 8.
7 På Esekias’ tid fant en lignende hendelse sted. Kongen av Assyria, herskeren for det mektigste riket på den tiden, hadde foretatt et heldig felttog gjennom store deler av Palestina og vendte så sitt krigsmaskineri mot Jerusalem. Kongens hærfører, Rabsake, var sikker på seieren også her, og han spottet Esekias og sa: «Hva er det for en trygghet som er kommet over deg?» (Es. 36: 4) Esekias viste hva det var for en trygghet som var kommet over ham, ved å gå opp til Jehovas hus for å be og ved å sende bud til Jehovas profet Esaias. Assyrerkongens utfordring var ikke bare rettet mot Esekias og hans folk, men også mot Jehova Gud. Gud gikk til handling for sitt navns skyld, og angrepshærene fikk ikke engang anledning til å oppkaste voll mot byen eller skyte en eneste pil inn i den. På én natt ødela Jehovas ødeleggelsesengel 185 000 mann av assyrernes hær, og assyrerkongen ble sendt tilbake til Ninive, hvor han ble drept mens han tilba sin avgud. På samme måte ble de mektige, diktatoriske myndigheter i Nazi-Tyskland i det 20. århundre hindret i sine forsøk på å utrydde Jehovas vitner. I alle disse tilfellene befridde Jehova sine tjenere, og det var om Ham verdensherskeren Nebukadnesar sa etter at han var blitt ydmyket: «Han gjør med himmelens hær og med dem som bor på jorden, hva han vil, og det er ingen som kan hindre ham og si til ham: Hva gjør du?» (Dan. 4: 35) I den universelle Harmageddon-krig som snart kommer, vil han fullstendig utrydde alle som står ham imot og undertrykker hans folk, men selv ikke nå vil han tillate at de hindrer ham i å fullføre sine hensikter. De som tilber ham, har god grunn til å være modige. Han har kjærlig omsorg for dem, og de kan derfor si som salmisten: «[Jehova] er med meg, jeg frykter ikke; hva skulle et menneske gjøre meg?» — Sl. 118: 6.
Befrielse forutsagt
8. Hvordan kunne israelittene fatte mot ved hjelp av Guds skrevne Ord da de var i fangenskap i Babylon?
8 Ikke lenge etter at Jehova hadde befridd Jerusalem fra Sankeribs hær, lot han i sitt Ord nedskrive følgende oppmuntring som hans folk ville trenge på et senere tidspunkt: «Trøst, trøst mitt folk, sier eders Gud. Tal vennlig til Jerusalem og rop til det at dets strid er endt, at dets skyld er betalt, at det av [Jehovas] hånd har fått dobbelt for alle sine synder.» (Es. 40: 1, 2) Fordi Judas og Jerusalems innbyggere falt fra den sanne tilbedelse og fulgte i fotsporene til det troløse Samaria, som Jehova ga i Assyrias hånd, ble de i år 607 f. Kr. ført i fangenskap for å tjene under babyloniske herrer. For en trøst det måtte være for disse israelittiske fangene da de i det 70. år etter Jerusalems ødeleggelse ut fra Guds skrevne Ord gjennom hans profeter Esaias og Jeremias ble klar over at tiden for deres befrielse var nær! Ja, de kunne fatte mot! — Dan. 9: 1, 2.
9. Hvorfor hadde de ingen grunn til å miste motet selv om de hadde en lang reise tilbake til Jerusalem?
9 Det er sant at de hadde en lang reise foran seg for å komme tilbake til Jerusalem, men ville dette hindre at deres Guds løfte gikk i oppfyllelse? «Hør! Det er en som roper: Rydd i ørkenen vei for [Jehova]! Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud! Og [Jehovas] herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal se det, for [Jehovas] munn har talt. (Es. 40: 3, 5) Gud ville selv sørge for at alle hindringer ble ryddet av veien. Han ville være deres usynlige leder på tilbakeveien, akkurat som han var deres leder da de dro ut av Egypt, for ved denne gjenreisningen av det folk som var kalt med Jehovas navn, ville alle folkeslag kunne se hans herlighet.
10. Hva slags løfte ville ikke ha gitt dem grunn til å fatte mot, men hvorfor var det løftet som ble gitt de jødiske fangene, et bedre løfte?
10 Dette var ikke et tomt løfte fra en eller annen nasjonalistisk innstilt leder blant jødene som håpet å bryte det babyloniske åk. Et slikt løfte ville ikke ha gitt dem grunn til å fatte mot. De var fullstendig klar over at en av dem som ble inspirert til å skrive Salmene, hadde advart dem mot å vende seg til noe menneske for å bli befridd, for menneskene dør, ja, de tørker inn akkurat som gresset. «Men vår Guds ord står fast til evig tid.» (Es. 40: 8) «Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til [Jehova], hans Gud.» (Sl. 146: 3—10) Lik en kjærlig hyrde som samler sine får, samlet Jehova i år 537 f. Kr. sitt folk i Jerusalem for at de skulle gjenoppbygge templet for tilbedelsen, og dette var en nøyaktig oppfyllelse av hans ord. Folket baserte sin trygghet på Guds løfter i hans skrevne Ord, og det gjorde de ikke forgjeves.
«Løft eders øyne mot det høye»
11. Hvilke kjensgjerninger angående skaperverket gjorde Jehova sitt folk oppmerksom på gjennom profeten Esaias, og hvorfor?
11 Etter at Jehova gjennom Esaias hadde forutsagt at han skulle befri sitt folk, gikk han videre i sin beretning for å henlede deres oppmerksomhet på sitt skaperverk. Han oppfordret dem til der å finne beviser for hans allmakt og finne grunn til å stole på at han vil bevare alle dem som setter sin lit til ham. Han viste at vannene er noe han kan måle med sin hule hånd, at han utmåler himmelen med sine utspente fingrer, og at folkeslagene er for ham som et støvgrann i en vektskål. Kan vel et menneske styre de veldige hav? Kan vel et menneske se skaperverkets ytterkanter eller måle den nøyaktige avstand fra jorden til de fjerne himmellegemer? Har da de som stoler på Jehova, grunn til å frykte hva menneskene kan gjøre? Nei, det har de absolutt ikke! — Es. 40: 12—17.
12, 13. Hva blir vi klar over når vi sammenligner Guds skaperverk med menneskenes bedrifter?
12 Se opp på himmellegemene og tenk over hva,deres eksistens egentlig betyr: «Løft eders øyne mot det høye og se: Hvem har skapt disse ting? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, som kaller dem alle ved navn; på grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke en.» (Es. 40: 26) Det er godt å ha dette i tankene nå når menneskene skryter av det de har oppnådd på det vitenskapelige område. De roser seg av at de har kunnet sende opp bemannede romskip i bestemte baner rundt jorden. De er stolte over at de har sendt raketter mot solen, månen og planetene Venus og Mars. Men betyr dette at vi nå må vende oss til mennesker for å bli beskyttet? Slett ikke!
13 Månen har eksistert lenge før menneskene satte i gang sine romfartsprogrammer, og den er ikke en slik satellitt som brenner opp etter noen få måneder. Månen er imidlertid bare ett av mange himmellegemer som ikke er sendt ut av mennesker. Ja, selv jorden er som et romskip med levende skapninger. Den har ikke bare en mann som passasjer, men tre milliarder mennesker og utallige dyr, og disse er ikke kledd i romdrakter for å kunne overleve. Selv om menneskenes verk kan se store ut i menneskers øyne, blir de små og temmelig ubetydelige når de blir sammenlignet med Guds henders gjerning. Det er nok så at menneskene har vannstoffbomber og raketter i sine arsenaler, men Jehova Gud kan slippe løs jordskjelv som tilsvarer tusenvis av vannstoffbomber, og sende haglstormer som menneskene ikke kan gå til motangrep mot. Han kan tilmed stanse deres virksomhet ved hjelp av et snøfall. (Jos. 10: 11; Job 38: 22, 23) Nasjonenes bedrifter på det vitenskapelige område vil ikke gjøre det mulig for dem å unngå å bli krevd til regnskap for det blod de har utgytt her på jorden. Alle,som elsker rettferdighet, kan derfor fatte mot. — Amos 9: 1—3; Esek. 38: 22.
14. Hvorfor er det ikke lett å tilbe Jehova i vår tid selv om han er allmektig?
14 Den kjensgjerning at Jehova Gud er allmektig, betyr likevel ikke at det er lett for dem som tilber ham som sanne kristne. Som Jesus sa til sine etterfølgere: «[De skal] legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres fram for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld; . . . I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde noen av eder døden, og I skal hates av alle for mitt navns skyld.» (Luk. 21: 12—17) De som har satt sin lit til Gud, blir imidlertid ikke motløse på grunn av disse framtidsutsiktene. Hvorfor ikke?
15. Hvordan hjelper Bibelen de kristne til å bevare motet når de blir forfulgt av myndighetene?
15 De får mot fra Bibelen, som hjelper dem til å se tingene i det rette perspektiv og gir dem følgende forsikring: «Han er jo den som troner over den vide jord, og de som bor på den, er som gresshopper; han er den som bredte ut himmelen som et tynt teppe og utspente den som et telt til å bo i, den som gjør fyrster til intet, jordens dommere til ingenting.» (Es. 40: 22, 23) Det er nok så at visse herskere forbyr den sanne tilbedelse. De kan hevde at det strider mot loven å forkynne for mennesker som tilhører andre trossamfunn. De kalt ta barna fra kristne foreldre og gi dem blodoverføring fordi disse foreldrene nekter å være med på å bryte Guds lov, og de kan vende det døve øre til disse foreldrenes inntrengende anmodning om å bli vist rettferdighet. Men Jehova Gud har et helt annet syn på tingene. Han legger merke til hva som foregår, og han kommer til å omstyrte de urettferdige lover som er gitt av mennesker som misbruker sin myndighet. De som verden har dømt som livsudugelige mennesker, vil da bli utvalgt av Gud til å få leve evig i hans nye verden fordi de satte sin lit til ham.
Lytt til Gud
16. Hva slags mennesker er det som får grunn til å fatte mot når de studerer Guds Ord?
16 Alle mennesker bør derfor lytte til hva Gud har å si. Vi kan ikke vente at Gud skal godkjenne vår handlemåte hvis vi vender det døve øre til hans råd, eller at han skal finne behag i slike som med sine lepper hevder at de elsker Gud, men som i sitt hjerte er langt borte fra ham. Bibelen gir ikke slike mennesker noen grunn til å fatte mot. De som får grunn til å fatte mot når de studerer Guds Ord, er de som har en slik innstilling som den salmisten som skrev: «Lær meg, [Jehova], dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden. Lær meg! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte. Led meg fram på dine buds sti! For i den har jeg min lyst.» (Sl. 119: 33—35) Det er de som blir drevet av kjærlighet til Gud og hans rettferdighet, som har gode grunner til å være modige. De er ikke bare modige når de blir stilt overfor forfølgelse, men de har også mot til å ordne sitt liv i samsvar med Guds høye moralnormer.
17. Hvorfor trenger en å vise mot for å kunne holde seg ren moralsk sett, og hvordan kan en bli styrket til å legge slikt mot for dagen?
17 Det trengs mot for å kunne gjøre det, for selv om en er omhyggelig med å unngå dårlig omgang, kommer en likevel i berøring med umoralske mennesker. Det kan være mennesker en arbeider sammen med på en verdslig arbeidsplass, naboer eller klassekamerater på skolen. Det er ikke lett å la være å gjøre det som alle de andre gjør. Jesus sa imidlertid at hans etterfølgere ikke er en del av verden. (Joh. 17: 11—14) De må være på vakt. De våger ikke å svekke sin motstandskraft ved å la sitt sinn nære seg på umoralsk lesestoff eller uanstendig underholdning i denne sex-gale verden. De må modig vise at de hater det som er galt, og elsker det som er rett. Når vi gleder oss over Jehovas bud og mediterer over dem, blir vi styrket til å holde oss borte fra verdens umoralske oppførsel, og når vi bestandig husker at «alt er nakent og bart for hans øyne som vi har å gjøre med», blir vi ytterligere styrket i vår beslutning om å gjøre det som er rett. — Heb. 4: 13.
18. Hvilken holdning inntar en kristen til uærlige framgangsmåter i forretningslivet?
18 Det er selvfølgelig mange mennesker som ikke er klar over at de blir krevd til regnskap av Gud, men som ikke desto mindre har en viss sans for sømmelighet og rettskaffenhet. De mener selv at de er bra mennesker, men når det begynner å medføre vanskeligheter for dem å holde fast på høye moralnormer, mangler de mot til å gjøre det de vet er rett. Når deres konkurrenter innen forretningsverdenen benytter seg av uærlige framgangsmåter og derved truer deres økonomiske sikkerhet, mener de kanskje at det eneste de kan gjøre, er å benytte seg av de samme framgangsmåter, hvor mye de enn misliker det. Eller de tenker kanskje at hvis deres arbeidsgiver forlanger at de skal være uærlige overfor kundene, må de bare gjøre som han sier. En sann kristen tenker ikke slik. Han lar seg ikke overvinne av verdens onde framgangsmåter. Han blir ikke misunnelig eller harm på dem som handler galt. Han er av samme oppfatning som den gudfryktige David: «Bedre er det lille som den rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom. For de ugudeliges armer skal sønderbrytes, men [Jehova] støtter de rettferdige. [Jehova] kjenner de ulasteliges dager, og deres arv skal bli til evig tid.» (Sl. 37: 16—18; 119: 36) På grunn av sin sterke tro på Gud er de modige. De blir ikke motløse på grunn av engstelse for hva de skal spise eller drikke, eller hva de skal kle seg med. De vet at hvis de fortsetter å søke Guds rike og hans rettferdighet først, vil Jehova Gud sørge for at de får alle de andre tingene i tillegg. De får mot fra Guds Ord. — Sl. 37: 1—4, 27, 34; Matt. 6: 31—33.
19, 20. Hvordan hjelper kunnskap fra Guds Ord en til ikke å svikte sin kristne tro, selv når en blir truet med døden?
19 Guds Ord kan fjerne den frykt som skyldes overtro og uvitenhet, og som har ført mange mennesker i trelldom. Det kan opplyse en om livets opprinnelse og om dødens betydning. Mange mennesker har imidlertid ikke lyttet til Guds Ord og vet ikke hva han sier om døden og om livet i framtiden, og de viser seg derved å være slik som de mennesker Djevelen beskrev da han sa til Gud: «Hud for hud, men alt det en mann har, gir han for sitt liv. Men rekk bare ut din hånd og rør ved hans bein og hans kjøtt! Da vil han visselig si deg farvel like i ditt ansikt.» (Job 2: 4, 5) Job var ikke slik, men det er mange som er det. De er villige til å gi hva som helst i bytte for sitt liv. De forspiller sin ærbarhet, ærlighet og gode samvittighet for å unngå døden. De er villige til å bygge sitt liv på en løgn, og for å tilfredsstille dem som har makten, utfører de skammelige gjerninger og gir seg ut for å støtte partier som de i virkeligheten avskyr. Av frykt for døden er de i trelldom hele sitt liv. — Heb. 2: 15.
20 De som har nøyaktig kunnskap fra Guds Ord, lever imidlertid ikke i slik frykt. Den Gud de tjener, er livets kilde, og de har lyttet til ham. De vet at han har gjort det mulig for menneskene å bli oppreist fra graven. De har tillit til hans løfte om en oppstandelse fra døden, derfor fortsetter de å være trofaste overfor Gud, ja, inntil døden om det skulle bli nødvendig. (2 Kor. 4: 13, 14; Åpb. 2: 10) Kunnskapen fra Guds Ord gjør dem modige. Den styrket Jesus til å bevare sin ulastelighet da han sto overfor en vanærende død. Den ga Stefanus mot til å tale sannhet uten å gå på akkord da han sto foran rådet som ville dømme ham til døden. Den har likeledes gitt tusenvis av kristne vitner for Jehova nå i det 20. århundre mot til å stå fast for sann tilbedelse. — Heb. 12: 2; Ap. gj., kap. 7.
21. Hva er det som hjelper en kristen til å være modig i slike kritiske tider som vi nå lever i?
21 Det er det samme Guds Ord som styrker en til å vise mot i en tid da verden stadig er hjemsøkt av krig, matmangel, fryktelige jordskjelv og grusomme forbrytelser. De kristne blir like mye berørt av slike hendelser som andre mennesker. De kan også bli drevet ut av sine hjem av fiendtlige angripere i krigstid, miste sine eiendeler i et jordskjelv, erfare rasjonering av matvarer og bli nødt til å vise mer forsiktighet enn før fordi forbrytelsene tiltar. De har imidlertid et annet syn på det som skjer, enn andre mennesker. De er styrket med kunnskap fra Bibelen og kan gjøre som Jesus sa: «Men når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.» (Luk. 21: 28) De vet at det som skjer, er bevis for at enden er nær for denne onde, gamle verden, og at den vil bli etterfulgt av Guds rettferdige, nye verden. Kunnskapen om dette gir dem mot, ikke bare til å møte slike vanskeligheter som rammer alle, men også til fryktløst å forsvare Guds rike.
22. Hva kan Jehovas folk være forvisset om hva angår deres forhold til Gud, og hva må de gjøre for å holde denne vissheten ved like?
22 De har lyttet til Gud og vet at han har omsorg for dem. De vet at de kan påkalle ham i bønn, og at han vil høre dem. (Sl. 145: 18) Han våker kjærlig over dem lik en hyrde som har omsorg for sin hjord. Uansett hva de blir stilt overfor, kan de være forvisset om at så lenge de fortsetter å lytte til Gud og gi akt på hans kjærlige råd, er det ingenting som ’skal kunne skille dem fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus’. (Rom. 8: 31—39) De fortsetter derfor å nære sitt hjerte og sinn med Guds Ord ved at de daglig studerer dets forskrifter og mediterer over dem. Fordi de gjør dette i tro, kan de «være ved godt mot og si: Jehova er min hjelper; jeg vil ikke være redd». — Heb. 13: 6, NW.
[Bilde på side 58]
«Hva er det for en trygghet som er kommet over deg?»