Du er aldri alene

«Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor. Derfor frykter vi ikke.» — Sl. 46: 2, 3.

1, 2. Hva sa en journalist til en misjonær som hadde tilbrakt sju år i enecelle, og hva hadde hjulpet misjonæren til å holde ut?

I 1965 ble en misjonær løslatt fra fengsel i Kommunist-China, hvor han hadde tilbrakt sju år i enecelle. Da han ankom til Hongkong, ble han møtt av journalister. En av dem sa: «Jeg kunne aldri holde ut å være alene. Hvis jeg måtte være alene i sju år, kom jeg til å klatre oppetter veggene.»

² Hvem ville du være lik — journalisten eller misjonæren? Hva var kilden til misjonærens styrke? Han forklarte senere hvordan han hadde kunnet holde ut å sitte så lenge i enecelle. Som et av Jehovas kristne vitner kunne han si: «Vi har noe å tenke på. Vi har tatt til oss åndelig føde som gir oss næring, og vi kan bevare en sterk tro. Først må vi selvfølgelig studere. Vi har ingen indre styrke hvis vi ikke studerer. Det beste dere kan gjøre, er derfor å fortsette å studere Bibelen, være til stede på møtene og bygge dere selv opp. Og hvis dere så kommer i vanskeligheter, vil dere kunne stå fast.»

 3. Hva viser misjonærens opplevelse? Forklar.

³ Denne opplevelsen viser at sanne kristne aldri er alene. De som ikke har tro, kan ikke forstå dette, men det er likevel et faktum: Innvigde kristne er aldri alene, for deres kunnskap om åndelige ting er som en følgesvenn som alltid er med dem, og som de alltid kan rådføre seg med. Jehova Gud, den Allmektige, er dessuten med dem og hjelper dem uansett hvor de befinner seg, og hvordan forholdene er. Salme 121: 1—3 viser at de som har en slik tro som salmisten, aldri er alene: «Jeg løfter mine øyne opp til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra [Jehova], himmelens og jordens skaper. Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre.»

Når du er motløs eller nedtrykt

 4. Hva kan en gjøre når en føler seg alene fordi en er fortvilt eller motløs, men hvilken innstilling må en ikke ha?

⁴ Det hender at en kan føle seg ensom, selv om en ikke sitter i fengsel. Det er særlig tilfelle når en er motløs eller fortvilt. Uansett hva årsaken kan være, bør en huske at en kan kaste den byrde ens problemer og bekymringer utgjør, på Jehova, slik som salmisten sa: «Kast på [Jehova] det som tynger deg! Han skal holde deg oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.» (Sl. 55: 23) Vi kan være forvisset om at Jehova Gud ikke vil la sine tjenere bli rokket eller ødelagt. Men vær på vakt mot en uavhengig innstilling. Se hen til Jehova Gud. Stol helt og fullt på ham. Da vil han holde deg oppe og forhindre at du faller. — Ordspr. 3: 5—7.

 5. a) Hvordan kan vi vise at vi stoler på Jehova? b) Hva hadde Jesus særlig i tankene da han talte om å finne «troen» på jorden når Menneskesønnen kom?

⁵ For å vise at vi stoler på Gud, må vi blant annet be. Når vi ber, kan vi kaste våre byrder på ham. Forsøm aldri å be. (Ef. 6: 18) En må ha tro for å kunne være vedholdende i bønnen. Herren Jesus stilte en gang dette spørsmålet i forbindelse med bønn: «Når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» (Luk. 18: 8) Jesus lærte ved denne anledning sine disipler hvor viktig det er å be, å ’rope til Gud dag og natt’ i bønn, slik det framgår av versene 1 og 7. Hans spørsmål i forbindelse med «troen» har derfor særlig tilknytning til troen på bønnens makt. Hvem har en slik tro i vår tid? Har du det? Lykkelige er de som har det! De er aldri alene.

6, 7. Når er det særlig viktig å be, og hvorfor kan vi ha tillit til at Gud kan holde oppe trofaste kristne som vender seg til ham i bønn?

⁶ Bønn er særlig viktig når en føler seg motløs, fortvilt og sønderknust. (1 Sam. 1: 15—18) Kast årsakene til dine bekymringer på Jehova Gud. Han kan holde deg oppe. (Fil. 4: 6) Han tok seg jo av en stor skare israelitter i ørkenen i 40 år. Han kom ned som en ørn med utbredte vinger for å holde dem oppe! (5 Mos. 32: 11, 12) Han sørget for dem på mirakuløst vis, slik at deres klær og sko ikke ble utslitt. — 5 Mos. 29: 5.

⁷ Ettersom Jehova Gud ikke bare kan holde oppe en stor skare mennesker, men også opprettholde hele universet, skal vi ikke da også tro at han kan holde oppe en av sine tjenere som kanskje føler at han står alene? Naturligvis kan han det! Men vi må be til Jehova i tro for å få denne kraft til å bli stående, en kraft som ikke engang våre kristne brødre kan gi oss. — Fil. 4: 13.

Når du for en tid er borte fra andre

8, 9. a) Hvilke bibelske eksempler viser at det er bra å være for seg selv av og til? b) På hvilken måte kan det således være gagnlig at en fra tid til annen ikke er sammen med andre?

⁸ Føler du deg helt alene når du for en tid ikke er sammen med andre? Noen mennesker gjør det, og deres første tanke er gjerne å sette på radioen eller fjernsynet. Men en har godt av å være alene av og til. Menneskene har faktisk et grunnleggende behov for å være alene fra tid til annen. Jesus ønsket å komme bort fra menneskemengdene og trakk seg tilbake til et ensomt sted. Han ba på fjell og i hager. (Luk. 4: 1, 42; 6: 12; 22: 39 11) Vi har også andre eksempler i Bibelen på at gudfryktige mennesker til sine tider har ønsket å være for seg selv. Jehova talte til Moses da han var alene på fjellet Horeb, og deretter brukte han ham til å lede Israel. Salmisten David skrev noen av sine vakreste salmer når han var alene. Døperen Johannes gikk ut i ørkenen ved Jordan-elven. Disse mennene var klar over at de trengte å være alene, og de benyttet disse stundene på en god måte, til ære for Gud.

⁹ Livet er i vår tid svært oppjaget. Alt går så fort, og menneskene trenger tid til å tenke over de begivenheter som hurtig passerer revy. Når en er alene en tid, får en anledning til å «ta seg igjen». Det gir sinnet anledning til å reflektere og meditere over Bibelens sannheter. Det er både en kilde til glede og en nødvendighet å gjøre det. Når en er alene, har en også anledning til å takke Jehova for de gode ting en får del i, og be om hans veiledning og hellige ånd.

10. Hva sa Gud var grunnen til at han lot israelittene vandre omkring i ørkenen i 40 år, og hva kan vi lære av det?

¹⁰ Husker du hvorfor Gud lot israelittene vandre omkring i ørkenen i 40 år? Gud sa til dem at det var for å ’prøve dem og for å kjenne hva som var i deres hjerte’. (5 Mos. 8: 2, 3; se til sammenligning 2 Krønikebok 32: 31.) Hvordan vi utnytter tiden når vi er alene, kan således også være en prøve som viser hva som virkelig bor i vårt hjerte. Vi må sette de åndelige behov høyere enn kjødelige interesser og tilegne oss Guds ord så snart vi har en anledning til det.

11, 12. Forklar hva det vil si å meditere. Hvilket eksempel satte Jesus hva dette angår?

¹¹ Når vi har en stund da vi er alene, kan vi således prøve å utnytte tiden på den mest forstandige måten. Vi kan bruke tiden til å meditere. Med «meditering» sikter vi ikke til dagdrømmerier og tankeflukt, men til ledet tenkning. Mediteringen bør ha en hensikt. Den bør sette en i stand til å tenke over tingene og trekke en bestemt slutning. Vi trenger derfor veiledning når vi mediterer, og den beste veiledning får vi gjennom Bibelen. Når du leser Bibelen, bør du stoppe opp fra tid til annen og tenke over det du leser. På den måten vil du kunne unngå å få en mengde tanker uten at du kommer til noen konklusjon.

¹² De kristne kan etterligne Jesus Kristus, som mediterte over Guds Ord da han var i ørkenen. Han grunnet på det uten at han ble forstyrret. Denne mediteringen hjalp ham til senere å motstå Djevelens angrep. — Matt. 4: 1—11.

Under trengsel

13. Hva kan være grunnen til at sanne kristne undertiden blir isolert?

¹³ Noen ganger blir sanne kristne kastet i fengsel på grunn av forfølgelse. Også i slike vanskelige situasjoner må de huske at Jehovas ånd trøster dem som stoler helt og fullt på Jehova. Det er viktig å vite hva en skal gjøre i vanskelige tider, for Herren Jesus sa følgende da han ga Åpenbaringen til sin apostel Johannes: «Se, djevelen skal kaste noen av eder i fengsel, for at I skal prøves.» Og apostelen Paulus sa: «Alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» — Åpb. 2: 10; 2 Tim. 3: 12; 2 Kor. 1: 3, 8—10.

14. Hvordan kan en kristen styrke seg med tanke på å utholde fengselsstraff?

¹⁴ Hvor sterk er din tro? Ville du uten å vakle kunne utholde stadige forhør og et årelangt opphold i enecelle på grunn av ditt ønske om å bevare din ulastelighet overfor Gud? Du må styrke deg før forfølgelsen kommer. Hvordan kan du gjøre det? Ved å gjøre forstandig bruk av den tiden du nå har, ved å studere og meditere over Guds Ord, slik at det synker dypt ned i ditt hjerte, ved regelmessig å komme sammen med Jehovas folk og ved å bruke det du lærer, i tjenesten for Jehovas rike. Hvis du stoler på Jehova nå og benytter deg av de åndelige foranstaltninger som er truffet, vil du være i en slik stilling at du kan hente styrke hos ham i vanskelige tider, en styrke som vil holde deg oppe under alle trengsler.

15, 16. a) Hva kan en kristen gjøre hvis han blir satt i fengsel? b) Hva gjorde salmisten Asaf da han var i en vanskelig situasjon?

¹⁵ Men hva kan en egentlig gjøre når en sitter i fengsel? En kan repetere skriftsteder i tankene, og en kan tenke på alt det Gud har gjort. En kan tenke på bibelske eksempler på utholdenhet og trofasthet. Vi har for eksempel Josef, som tilbrakte mange år i fengsel, men i virkeligheten var han ikke alene, for Gud var med ham. (1 Mos. 39: 20—23) Vi har Samson, som tilsynelatende var helt alene i fangehuset. Men Jehova sviktet ham ikke. (Dom. 16: 21—30) Vi har også apostlene, som ofte var i fengsel, men som likevel bevarte ulasteligheten. (Ap. gj. 5: 17—21; 12: 3—17; 16: 19—34; 2 Kor. 6: 3—5) En kristen som er kastet i fengsel på grunn av forfølgelse, kan gjøre det samme som salmisten Asaf gjorde da han var i stor nød. Denne «seeren», som ’i profetisk begeistring spilte på sitar’, skriver i Salme 77: 3, 13: «På min nøds dag søker jeg [Jehova]; . . . jeg vil ettertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunne.» (1 Krøn. 25: 1; 2 Krøn. 29: 30) Det var dette en av Selskapet Vakttårnets sonetilsynsmenn gjorde da han ble berøvet friheten og både ble mishandlet og utskjelt fordi han bevarte sin ulastelighet. Da han etterpå fortalte om sine opplevelser, sa han: «Vi ba mye; i en slik situasjon tenker en en god del.»

¹⁶ Salmisten Asaf tenkte også en god del da han var i en vanskelig situasjon. Det så ut som om han var forlatt av Gud. Det hele så svært mørkt ut. Men hva gjorde han for å holde seg selv oppe og for å holde fast ved Jehova Gud? Som vi allerede har sitert, sa han: «Jeg vil ettertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunne.» Han tenkte på hva Gud hadde gjort i tidligere tider, hvordan Jehova hadde utfridd sitt folk i fortiden. Asaf visste at Gud ikke forandrer seg. Som det står skrevet: «Jeg, [Jehova], har ikke forandret meg, og I, Jakobs barn, er ikke tilintetgjort.» (Mal. 3: 6) Jehova vil ikke tillate at hans folk blir tilintetgjort, hvis det er trofast.

17, 18. Hva kan en kristen gjøre for å forberede seg på en vanskelig situasjon?

¹⁷ Vi har således god grunn til å gjøre oss kjent med Guds verk, både det han har gjort før, og det han gjør nå, til gagn for sitt folk og til gagn for sin organisasjon. Det er nå vi må samle alle disse opplysningene i vårt hjerte og sinn. Vi kan gjøre dette ved å benytte oss av Guds Ord og de forskjellige publikasjoner som Selskapet Vakttårnet har utgitt. Hvis vi noen gang kommer opp i en vanskelig situasjon, slik Asaf gjorde, kan vi tenke de rette tanker, slik at vi kan stå fast. Vi vil ha noe godt, prisverdig og elskelig i vårt sinn som vi kan meditere over. — Fil. 4: 8.

¹⁸ Vi ser således at det er et godt eksempel salmisten setter for oss. Han viser at vi bør meditere over Jehova Guds verk og gjerninger. Dette vil komme oss til nytte i vanskelige tider.

Eksempler fra vår tid

19, 20. Hvordan klarte en tjener for Jehova i vår tid å utholde fem års opphold i enecelle?

¹⁹ Guds tjenere i vår tid er i likhet med seeren Asaf aldri alene når de mediterer og stoler på Gud. Tenk for eksempel på en misjonær som satt fem år i enecelle i fengsel i Kommunist-China. Dette kristne vitnet for Jehova fortalte følgende om hvordan han holdt seg levende åndelig sett:

²⁰ «Helt fra begynnelsen av var jeg klar over at jeg måtte ta forskjellige skritt for å bevare en sterk tro. Jeg var ikke før blitt låst inne i cellen min den samme dagen som jeg ble arrestert, før jeg la meg på kne for å be. . . . For å holde min verdsettelse av åndelige ting levende satte jeg opp et program for ’forkynnervirksomhet’. Men hvem kan en forkynne for når en sitter i enecelle? Jeg bestemte meg for å bruke det jeg kunne huske, og bygge opp noen passende bibelske prekener, og så forkynne for tenkte personer. Så begynte jeg i arbeidet. Jeg banket på en tenkt dør og forkynte for en tenkt beboer. Jeg besøkte en rekke hjem i løpet av formiddagen. . . . Hele tiden snakket jeg høyt, slik at lyden skulle gjøre et enda større inntrykk på mitt sinn. Jeg er sikker på at vokterne trodde at jeg hadde gått fra forstanden, men det hjalp meg virkelig til å bevare en sterk tro og et sunt sinn.»

21, 22. a) Hvordan forklarte denne misjonæren at han aldri var alene? b) På hvilken gagnlig måte brukte en annen fengslet misjonær den tiden han satt i enecelle?

²¹ Denne misjonæren var ikke alene, selv om han satt i enecelle. Slik er det alltid, uansett hvor Jehovas tjenere måtte være. Som han videre sa: «Jeg var kanskje skilt fra mine medmennesker, men ingen kunne skille meg fra Gud. For en åndelig styrke og for en trøst bønnen ga meg! . . . Ingen geværer, ingen murer, ikke noe fengselsgitter kan hindre Guds ånd i å nå Guds folk! Hvis vi flittig har studert Guds Ord og latt det synke dypt ned i vårt hjerte, har vi ingenting å frykte. Vi står ikke i egen kraft. Men Gud kan ved sin store allmakt hjelpe den svakeste av oss til å seire under forfølgelse!»

²² En annen misjonær som var fengslet under lignende omstendigheter, fortalte: Jeg hadde så mye tid til rådighet. . . . Mange skriftsteder dukket opp i tankene mine, og jeg begynte å skrive dem ned. . . . Da jeg hadde skrevet ned tilstrekkelig mange skriftsteder, valgte jeg ut ett hver dag til dagstekst, tok en avskrift av det og sørget for å ha det på et sted hvor jeg lett kunne se det, slik at jeg kunne tenke på det i løpet av dagen.»

23, 24. Hva sa en tjener for Gud i Tyskland var grunnen til at han klarte å holde ut i en av nazistenes konsentrasjonsleirer?

²³ Vi kunne nevne eksempler fra vår tid fra alle deler av verden som viser at sanne kristne aldri er alene. I Tyskland ble tusenvis av vitner kastet i Hitlers konsentrasjonsleirer under den annen verdenskrig, og de ble som oftest fratatt sine bibler. Et av disse vitnene skrev etter at han var blitt løslatt: «Da jeg ble arrestert, var jeg takknemlig for at jeg ikke hadde forsømt personlig bibelstudium, for det hjelp meg til å ha den nødvendige tro for å kunne holde ut. Jeg tenkte ofte på det bibelskribenten Jakob sa om utholdenhet: ’Se, vi erklærer dem lykkelige som har holdt ut.’ — Jak. 5: 11, NW.

²⁴ «Fengselsbetjentene tok Bibelen fra meg, men de lot andre fanger [som ikke var vitner] få beholde sin bibel. De tenkte at min tro ville bli svak hvis jeg ikke hadde Bibelen, og at jeg ville fornekte min tro ved å undertegne en erklæring som nazistene hadde laget. De var ikke klar over at jeg hadde sørget for at Guds Ords sannheter var blitt dypt innprentet i mitt sinn, ved å studere Bibelen privat og delta i gruppestudium i lang tid før jeg ble fengslet. De kunne ikke fjerne disse trosstyrkende sannhetene fra mitt sinn.»

25—27. Forklar hvordan Jehovas tjenere i en konsentrasjonsleir i Den forente arabiske republikk følte det. Hvordan klarte de å ta til seg åndelig føde i en slik situasjon?

²⁵ Vitner i Den forente arabiske republikk som ble kastet i konsentrasjonsleirer, opplevde også hvilken trosstyrkende kraft Guds Ord inneholder. De følte seg heller aldri alene. En av dem, som hadde vært en reisende representant for Selskapet Vakttårnet før han ble fengslet, sa: «Uansett hvor mye vi ble hånt og slått, gikk det bare en kort stund før smertene forsvant. Vi følte at Jehova Gud alltid var med oss.»

²⁶ Og hvordan ordnet disse vitnene seg for å kunne ta til seg styrkende, åndelig føde? En av dem fortalte; «Hver morgen drøftet vi et passende skriftsted, og vi valgte ut et som ville være til oppmuntring for brødrene. Vi valgte også ut to kapitler i Bibelen som vi skulle drøfte sammen. Hver og en av oss trakk så fram det han husket fra disse kapitlene. Også hver kveld kom vi sammen for å samtale om Bibelen. Disse bibelske drøftelsene og samtalene som vi hadde hver dag, bidro virkelig til å styrke oss.»

²⁷ Vi har i sannhet mange eksempler fra vår tid på at sanne kristne aldri er alene; Jehova er med dem hvis de stoler helt og fullt på ham.

’Sett alltid Jehova for deg’

28—30. a) Hva vil hjelpe oss til å stole på Jehova, slik det framgår av Salme 16: 8? b) Hvordan kan vi etterligne David og Jesus i denne henseende?

²⁸ Noe som vil hjelpe oss til å stole på Jehova, er å gjøre som salmisten, nemlig at vi alltid lar Jehova være ved vår høyre hånd. I Salme 16: 8 finner vi disse oppmuntrende ordene: «Jeg setter alltid [Jehova] for meg; for han er ved min høyre hånd, jeg skal ikke rokkes.»

²⁹ Vi bør huske at apostelen Peter anvendte Salme 16 på Jesus Kristus og sa: «Gud oppreiste ham, idet han løste dødens veer, ettersom det ikke var mulig at han kunne holdes av den. For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hånd, for at jeg ikke skal rokkes.» — Ap. gj. 2: 24, 25.

³⁰ Vi kan gjøre det samme som David og Herren Jesus Kristus gjorde! Vi kan i vårt sinn ’sette Jehova for oss’. Vi kan i likhet med Jesus gjøre det ved at vi alltid prøver å behage Jehova. Vær positiv; kjenn din Gud. Når Jehova er ved din høyre hånd, kan han holde deg oppe med sin venstre hånd mens han med sin høyre hånd kjemper for sitt folk. Ja, vi kjenner til det profetiske løfte som ble gitt Herren Jesus Kristus, som er konge og prest etter Melkisedeks vis, slik det er forutsagt i Salme 110: 4—6: «[Jehova] ved din høyre hånd knuser konger på sin vredes dag. Han holder dom iblant hedningene, fyller opp med lik.» Når vi følger det eksempel som ble satt av vårt store Forbilde, Jesus Kristus, og når vi alltid setter Jehova Gud for oss og har ham ved vår høyre hånd, vil vi aldri være alene; vi kommer aldri til å bli rokket.

31. Hva vil vårt gudgitte håp gjøre for oss hvis vi holder fast ved det?

³¹ Vårt håp hjelper oss til å holde oss nær til Jehova. Apostelen Paulus sier faktisk at det kristne håp er «som et anker for sjelen». Han sier at dette håp er «trygt og fast og når innenfor forhenget, hvor Jesus gikk inn som forløper for oss». (Heb. 6: 19, 20) Ettersom dette anker-lignende håp skriver seg fra Gud, når det i virkeligheten inn i himmelen, hvor Jesus Kristus og Jehova er. Når vi holder fast ved dette håpet og aldri gir slipp på det, vil det binde oss fast til Jehova Gud, og vi vil aldri drive bort. La derfor aldri noen bryte din nære forbindelse med Jehova eller hans organisasjon.

32, 33. a) Hvorfor kan en, i betraktning av det som står i Salme 46: 2, 3, si at Gud er nærmere enn noen fiende? b) Hvordan viser det som øyensynlig danner bakgrunnen for denne salmen, at Guds tjenere aldri er alene når de er i fengsel? c) Hvordan kan vi gjøre Gud til vår tilflukt?

³² Som en trofast kristen må du alltid huske at du aldri er alene. Jehova Gud er nærmere enn noen fiende. Og som salmisten sier i Salme 46: 2, 3: «Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor. Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte.»

³³ Det ser ut til at ordene i denne salmen henspiller på det som skjedde på kong Esekias’ tid, da Jerusalem ble truet av assyrerkongen. Esekias kunne ha følt at han var helt alene, men han innså at Gud er «en hjelp i trengsler, funnet såre stor». Han ba derfor til Jehova, og byen ble reddet. (Es. 37: 14—37) Når sanne kristne er i trengsel, kan derfor de også ha denne salmen i tankene. For å gjøre Gud til vår tilflukt må vi flykte til ham, og for å kunne gjøre det må vi alltid holde oss til hans rettferdige prinsipper. Når vi stoler på Jehova og trofast holder oss til hans organisasjon, gjør vi ham til vårt faste tårn og vår tilflukt. — Ordspr. 18: 10.

34. Hva bør vi være fast besluttet på, og hvilket storslagent resultat vil det gi?

³⁴ En tid med store trengsler ligger fremdeles foran oss. Den vil komme når Gog av Magog, Satan Djevelen, iverksetter sitt forutsagte angrep på oss som er Jehovas folk. (Esek. 38: 1, 2, 8—12) Men vi er aldri alene, og Jehova vil hjelpe oss til å holde ut, enten vi skulle bli satt i fengsel eller ikke. Vi er fast besluttet på å holde ut, uansett hva framtiden vil bringe. Når tiden er inne til det, vil Jehova Gud gå til handling mot alle sine fiender, og vi vil seire sammen med hans rike. Når det hele er over og den «store trengsel» hører fortiden til, vil vi kunne se at Jehova har vært vår hjelp, vår borg, vår tilflukt og vår styrke.

[Bilde på side 32]

Ved å be og meditere over skriftsteder har mennesker som har vært fengslet fordi de tjener Gud, utholdt langvarig opphold i enecelle