Alle folkeslag samles inn i Jehovas hus

«Jeg gledet meg da de sa til meg: ’La oss gå til Jehovas hus.’» — Sl. 122: 1, NW.

 1. Hvilken profeti nedskrev Esaias i det åttende århundre før Kristus, og hvorfor var den så bemerkelsesverdig på hans tid?

I DET åttende århundre før Kristus, da Jehovas menighet hovedsakelig besto av ett kjødelig folk, nedskrev Esaias en bemerkelsesverdig profeti: «Og det skal skje ved dagenes ende at fjellet der Jehovas hus står, skal bli grunnfestet over fjellenes topp, og det skal visselig bli hevet opp over høydene, og alle folkeslag skal strømme til det. Og mange folk skal visselig gå av sted og si: ’Kom, dere mennesker, og la oss gå opp til Jehovas fjell, til Jakobs Guds hus, og han skal undervise oss om sine veier, og vi skal vandre på hans stier.’ For fra Sion skal lov utgå, og Jehovas ord fra Jerusalem. Og han skal visselig avsi dom blant folkeslagene og bringe orden i forholdene for mange folk. Og de må smi sine sverd om til plogjern og sine spyd til vingårdskniver. Nasjon skal ikke løfte sverd mot nasjon, og de skal heller ikke mer lære å føre krig.» — Es. 2: 2—4, NW.

 2. Når fikk den kristne menighet sin begynnelse, og hvilke likhetspunkter er det mellom den og Jehovas menighet Israel?

² Jehova ga her det løfte at han i de siste dager skulle samle inn i sitt hus mennesker fra alle folkeslag. Men dette var på ingen måte begynnelsen til innsamlingen av de kristne, til dannelsen av den kristne menighet. Jehovas første menighet, Israel, ble kalt ut fra Egypt i 1513 f. Kr. Hans kristne menighet begynte bli å kalt ut fra det motbilledlige Egypt, «verden», i 33 e. Kr. Den første menighet hadde Moses som mellommann; den kristne menighet har Kristus som mellommann. Den ene ble grunnlagt på Jakobs 12 sønner; den andre har 12 apostoliske grunnsteiner. Menigheten i ørkenen hadde Jehovas lovpakt med dens dyreoffer; den kristne menighet kommer inn under den herlige nye pakt og nyter godt av Kristi fullkomne, menneskelige offer. De som slutter seg til den kristne menighet i «endens tid» for verden, skulle bli i stand til å smi sine sverd om til plogjern, fordi denne menighet helt fra sin begynnelse av har holdt et nytt bud: «I [skal] elske hverandre. Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.» — Joh. 13: 34, 35.

 3. Hva var formålet med at mennesker fra alle folkeslag skulle strømme til Jehovas hus, og hvordan er dette noe annet enn det som er tilfelle med kristenhetens menigheter?

³ Hva var formålet med at alle folkeslag skulle strømme til Jehovas hus? Jo, det var at de skulle lære hans vilje å kjenne og adlyde den. Apostelen Peter viser tydelig hva formålet var, da han skrev til menigheten: «Dere er . . . ’en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til særlig eiendom, for at dere vidt og bredt skulle forkynne hans dyder’ som kalte dere ut av mørke og inn til sitt underfulle lys.» (1 Pet. 2: 9, NW) Ja, dette måtte være en menighet av Ordets forkynnere, hvor alle var lovprisere av Jehova! Det er ikke bestemte ritualer eller medlemmer som rent vanemessig går i kirken, som identifiserer den sanne kristne menighet, men det er dens regelmessige gjerninger i form av hellig tjeneste. — Åpb. 7: 15; 22: 17.

 4. a) Hvordan ville verden ifølge Jesu ord se på den sanne kristne menighet? b) Hvordan gir Guds sanne menighet seg ytterligere til kjenne i vår tid?

⁴ Ville verden ta vel imot denne menighet med dens offentlige kunngjøring av Jehovas dyder? Jesus sier oss at den ikke ville det, og han forteller oss også grunnen til det. «Var I av verden, da ville verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder.» (Joh. 15: 19) Se om du kan finne en slik hatet menighet, og du vil være på rett spor. Du kommer ikke til å finne at dens medlemmer befatter seg med denne verdens politikk, og heller ikke at de ber for eller velsigner det som verden holder på med. Du vil imidlertid finne at den ene, sanne menighet kjenner og bruker Guds personlige navn, Jehova. (Sl. 83: 18, AS; NW) Jesus forsikrer oss om dette: «Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker som du ga meg av verden.» (Joh. 17: 6) Esaias viser at Jehova skulle kalle dem for sine vitner: «I er mine vitner, sier [Jehova], og min tjener, som jeg har utvalgt, for at I skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er Gud; før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal det ingen komme. Jeg, jeg er [Jehova], og foruten meg er det ingen frelser. . . . I er mine vitner, sier [Jehova], og jeg er Gud.» (Es. 43: 10—12) Det finnes bare én menighet som tjener som hans vitner i disse siste dager. I de 176 land hvor de vidt og bredt forkynner Jehovas dyder, er de kjent som Jehovas vitner.

 5. a) Hva er grunnen til at medlemmer av Guds menighet ofte blir stilt for retten? b) Hvorfor er det ikke fanatisme å si at det finnes bare én rett måte å tilbe Gud og oppnå evig liv på?

⁵ «Mener dere de forhatte menneskene som alltid blir stilt for retten og omtalt i avisene på grunn av sin religion?» Ja! Jesus sa jo at det skulle være slik: «Ta dere i akt for menneskene! for de vil overgi dere til de lokale domstolene, og de vil piske dere i sine synagoger. Ja, dere skal bli slept fram for landshøvdinger og konger for min skyld for å gi et vitnesbyrd til dem og til folkeslagene.» (Matt. 10: 17, 18, NW) Finn den menighet som er blitt ført fram for domstolene og herskerne i større utstrekning enn alle kristenhetens prester, og du vil finne at det er Jehovas sanne vitner. Det er fordi de i sin forkynnelse fra hus til hus har brakt det gode budskap om Guds rike ut til menneskene i denne verden, at de er blitt trukket fram for retten, for at det alt sammen kan tjene som et vitnesbyrd før enden kommer. (Matt. 24: 14) «Men vitnene er jo bare noen få sammenlignet med kristenhetens millioner av kirkegjengere, bare noen få hundre tusen. Er det ikke fanatisme å si at bare dere har sannheten og veien til livet?» Var Jesus en fanatiker? Han kom med følgende oppfordring: «Gå inn gjennom den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den; for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.» — Matt. 7: 13, 14.

 6. Hvorfor kan ikke mennesker av god vilje «melde seg inn» i den sanne menighet?

⁶ «Hvordan melder en seg inn hos disse ’få’?» En melder seg ikke inn. Det er Gud som utvelger sin menighets medlemmer. Paulus, som var en av menighetens apostoliske grunnsteiner, forklarer hvorfor det er slik: «Menigheten av de førstefødte . . . er oppskrevet i himlene.» «Jehova kjenner dem som hører ham til.» (Heb. 12: 23; 2 Tim. 2: 19, NW) En kan ikke «melde seg inn» hos Jehovas vitner. Hvis en foretar et omhyggelig studium av Guds Ord, innvier sitt liv til ham og tjener hans rike, blir en automatisk ønsket velkommen som et medlem av hans jordiske organisasjon. Jehovas vitner er utelukkende interessert i om en ønsker å ’gå opp til Jehovas hus’ for å bli undervist ut fra hans lov og «vandre på hans stier». De ønsker en velkommen til å bli en som reflekterer det lyset som skinner fra ’byen som ligger på fjellet, og som ikke kan skjules’. (Matt. 5: 14) Å søke evig liv sammen med Jehovas menighet er derfor høyst gledelig og fruktbringende.

 7. a) Hva er betydningen av ordet «kirke», og hvordan blir det ofte brukt? b) Nøyaktig hvor mange består Jesu «lille hjord» av, og hva er noen av de bibelske navn som blir brukt om den?

⁷ «Vil dette si at dere betrakter deres Rikets saler som den sanne kirke?» Nei, Rikets sal er ikke «kirken». Jehovas tempel i dag er himmelsk, åndelig. Det greske ordet ek·kle·si’a blir på norsk gjengitt med «kirke», «menighet» eller «forsamling». Ek·kle·si’a eller «menighet» er en kollektiv benevnelse på alle de kristne som tilhører den salvede, åndsavlede klasse, i hele den tiden det finnes noen av dem på jorden. Ordet blir ofte brukt om den lokale forsamling på et hvilket som helst sted. Jesus kalte sin menighets medlemmer for en ’liten hjord’. (Luk. 12: 32) Kristus er menighetens hode. Hans «legeme» har nøyaktig 144 000 lemmer eller medlemmer. (Åpb. 7: 4; 14: 1) «Men er ikke dette tallet symbolsk?» Nei, for hvis en gjør det større, for eksempel øker det fra 144 000 til 144 000 000, så vil en ikke lenger kunne tale om en ’liten hjord’. Guds Ord omtaler denne lille hjord ved forskjellige navn, for eksempel som de som er «salvet» (2 Kor. 1: 21), Kristi «legeme» (Ef. 1: 22, 23), «Guds menighet» (Gal. 1: 13), «Guds arvinger» (Rom. 8: 17), «et hellig folk» (1 Pet. 2: 9), de «hellige» (1 Kor. 1: 2), «et hellig presteskap» (1 Pet. 2: 5), «Guds Israel» (Gal. 6: 16), «en ny skapning» (2 Kor. 5: 17), «Davids kongelige palass» (Ap. gj. 15: 16, NW), «rikets barn» (Matt. 13: 38), ’de beseglede av Israels barn’ (Åpb. 7: 4) og «templet for den hellige ånd» (1 Kor. 6: 19, NW). Hvert år når minnet om Jesu død blir feiret på årsdagen for hans død, viser det seg at de som er igjen av denne «lille hjord», er bare noen få tusen — bare en levning. Ikke desto mindre fortsetter denne levning å ta ledelsen i vitnearbeidet og i å synge den nye sangen om Jehovas opprettede rike under Kristus. — Åpb. 14: 3.

 8. a) Hvordan kan det forklares at Jehovas vitner samles på sine stevner i så stort antall, når menigheten bare er en ’liten hjord’? b) Tilber Jehovas menighet og den store skare «den treenige gud»?

⁸ «Men hvem var alle disse vitner for Jehova som for et par år siden var samlet i et antall av en kvart million på Yankee stadion og Polo Grounds i New York? De var da ikke noen liten hjord!» Nei, de var ikke det. De var en stor skare, og de hører med blant dem som Jesus kalte sine «andre får». (Joh. 10: 16) De har håp om å få leve her på jorden i Guds nye verden under Kristi Jesu og hans himmelske menighets rettferdige styre. (Åpb. 21: 1—5) Deres frelse er ikke avhengig av om de er medlemmer av den himmelske menighet, like lite som en engelskmann behøver å sitte i parlamentet i London for å ha rettigheter og plikter som en britisk undersått. Johannes, som også var en apostolisk grunnstein, viser likeledes at det var en stor skare som skulle være knyttet til den sanne menighet. Han sier: «Deretter så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som . . . ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører [skylder vi, NW] vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!» (Åpb. 7: 9, 10) Det sies ikke noe om at frelsen skyldes noen mystisk tredje person i en antatt «treenighet», for den kristne menighet deler ikke kristenhetens uriktige oppfatning angående dette. (Joh. 14: 28; 1 Kor. 11: 3; 15: 28) Menigheten stoler selvfølgelig på Guds hellige ånd eller virksomme kraft for å kunne utføre sin tjeneste, men frelsen kommer fra Jehova Gud gjennom Kristus.

Personlig studium er ikke nok

 9. Er det nok for en å lese Bibelen hjemme? Begrunn svaret.

⁹ «Når jeg har min bibel og leser den, er da ikke det nok? Hvorfor må jeg komme sammen med andre?» Du må komme sammen med andre fordi Jehova vil at du skal gjøre det. Hvis du virkelig studerer din bibel nøye, vil du snart bli klar over dette. Du må komme sammen med andre for å kunne tilhøre Guds «husstand». De kristne har fått befaling om å «ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og rette gjerninger, og ikke unnlater å komme sammen som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg». (Heb. 10: 24, 25, NW) Hvordan kan du oppmuntre og oppgløde andre til å elske Jehova og gjøre hans vilje hvis du har for skikk å holde deg borte fra menighetens møter? Hvordan kan da andre oppmuntre og oppgløde deg? Jehova inspirerte ikke Bibelen for å isolere de troende. Paulus sa at han skrev til Timoteus «for at du skal vite hvordan du bør oppføre deg i Guds husstand, som er den levende Guds menighet, en støtte og grunnvoll for sannheten». (1 Tim. 3: 15, NW) Du er med på å støtte Guds sannhetsord på ditt hjemsted når du kommer sammen med andre og har et nært samarbeid med menigheten. Et forstandig menneske må også gjøre noe mer enn å lese Guds lov. Jehova sier at en også må lytte: «Et vist menneske vil lytte og ta til seg mer lærdom.» (Ordspr. 1: 5, NW) For å kunne lytte må en komme sammen med Jehovas tjenere der hvor de taler. Å holde seg borte fra Jehova og unnlate å gjøre hans vilje vil si å gjøre seg skyldig i hor i åndelig forstand. «For se, de som holder seg borte fra deg, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra deg i hor. Men for meg er det godt å holde meg nær til Gud; jeg setter min lit til [Jehova], Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.» (Sl. 73: 27, 28) Ingen horkarl kommer til å arve Guds rike. — Ef. 5: 5.

10. Hvilken rett verdsettelse av den kristne menighet har Jehovas vitner vist på slike steder hvor deres virksomhet er forbudt, og hvilket syn bør enhver kristen ha angående dette?

¹⁰ Et eksempel på visdom er den handlemåte Jehovas vitner legger for dagen i slike land hvor deres virksomhet for tiden er forbudt. Mange familier har forlatt sine hjem på landet og flyttet til større byer fordi det ble nesten umulig å komme sammen på deres hjemsted og enda vanskeligere å forkynne om Guds rike. For en praktisk visdom! Det er tydelig at de har samme innstilling som salmisten: «Jeg gledet meg da de sa til meg: ’La oss gå til Jehovas hus.’» (Sl. 122: 1, NW) Hvis du som en kristen har bestemt deg for å vandre med Jesus, da må du gå der hvor han går. Åpenbaringen viser at han går omkring i sin menighet. (Åpb. 2: 1) Hvor to eller tre er samlet i hans navn, der er han midt iblant dem. (Matt. 18: 20) Du må aldri innlate deg på å gå alene. Hvis du holder deg borte fra menigheten, kan det resultere i at du kommer inn på den brede og vide veien som fører til ødeleggelse, og der kommer du heller ikke til å være alene. — Matt. 7: 13.

11. Hvilken utsøkt åndelig føde blir det sørget for i løpet av uken i den lokale Rikets sal og i private hjem rundt omkring i distriktet?

¹¹ Du vil finne at den åndelige føde i Jehovas husholdning er utsøkt. Det finnes ikke noen finere føde noe annet sted, og heller ikke noen som er så god. (Amos 8: 11) En kveld i uken har Jehovas vitners menighet et tjenestemøte i likhet med det møtet Jesus hadde med menighetens første medlemmer. Les om det i Lukas 10: 1—12. På dette møtet blir det gitt spesiell veiledning i hvordan man på en effektiv måte kan forkynne Jehovas lov for mennesker av god vilje og gi dem undervisning. De kristne i det første århundre ga også nøye akt på «offentlig opplesning, formaning, undervisning». (1 Tim. 4: 13, NW) Du vil glede deg over å finne at opplesning og studium av Bibelen blir vigd like stor oppmerksomhet på alle de fem ukentlige møter som den kristne menighet holder i vår tid. Den teokratiske tjenesteskole er et godt eksempel på dette. Både menn og kvinner, unge og gamle, holder elevtaler eller prekener, og de får personlig veiledning etterpå. Esaias’ ord om at de alle skal være «lært av [Jehova]», har fått sin oppfyllelse. (Es. 54: 13) Tidlig i uken, vanligvis tirsdag kveld, følger menighetene på de forskjellige steder det eksempel som den første kristne menighet satte, og møtes i et privat hjem, ja, i virkeligheten i flere hjem. (Rom. 16: 5) Finn ut hvilken gruppe som blir den nærmeste å komme til på ditt hjemsted. Vær regelmessig til stede der. Jehova vil utøse over deg en slik velsignelse i form av visdom og forståelse at du ikke vil kunne klare å beholde det for deg selv. Du vil bli fylt av et ønske om å fortelle videre til andre det du lærer. Slå følge med dem som er tilsluttet dette tjenestesentret, og lær hvordan de sier «Kom» til andre. Gjør dette, og du vil ta de første skritt i retning av å bli en sann kristen. (Rom. 10: 10) Din gudfryktighet vil vise seg å ha kraft. — 2 Tim. 3: 5.

12. a) Hvilket offentlig møte blir holdt hver søndag forut for Vakttårn-studiet, og hva blir man oppfordret til å gjøre i løpet av denne timen? b) Hvordan har Jehova Gud brukt bladet Vakttårnet, og hva er hensikten med å studere det sammen med menigheten hver uke?

¹² Om søndagene holder hver menighet et 60 minutters offentlig bibelsk foredrag som inneholder et vell av praktisk visdom fra Jehova. Du vil finne at det er en stor kontrast til kristenhetens prekener, som dreier seg om psykologi, filosofi, bøker og politikk. Ta din bibel med deg om søndagene og lær å slå opp de skriftstedene som taleren siterer til støtte for sin undervisning. Dette er den riktige, kristne framgangsmåte. (Ap. gj. 17: 11) Jehovas folk har sangbøker, for de liker å synge sanger til Jehovas pris. Etter det offentlige foredraget og etter at det er blitt sunget en slik Rikets sang, har menigheten et menighetsstudium av et bibelsk emne som blir behandlet i bladet Vakttårnet. I over 80 år har den kristne menighets styrende organ brukt dette bladet som et nyttig redskap til å bringe Jehovas lov og det tiltagende lys over den ut til troens husfolk. Jesus forutsa at han skulle ha en trofast levning av sin menighet på jorden i de siste dager, og at den skulle gi åndelig føde til arbeiderne som var samlet inn i Jehovas hus. «Hvem er så den tro og kloke slave som hans herre har utnevnt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Lykkelig er denne slave hvis hans herre finner at han gjør det når han kommer.» (Matt. 24: 45, 46, NW) «Tjenestefolk» er slike som arbeider i et hus. De kristne arbeidere i Jehovas hus blir styrket gjennom ukentlige drøftelser av bibelske sannheter som blir trykt i Vakttårnet. Det var en lignende åndelig føde fra det styrende organ i Jerusalem i det første århundre som gjorde det mulig at følgende kunne bli skrevet: «Menighetene [ble] styrket i troen, og vokste i tall for hver dag.» (Ap. gj. 16: 4, 5) Jehovas vitners årbok for 1960 (engelsk) kommer med den gledelige rapporten at Jehova la 86 345 nye vitner til sin menighet i 1959. Vakttårn-studiet om søndagene bidrar i særlig grad til at alle disse Ordets forkynnere blir «styrket i troen».

13. Hvilken enestående gjenopprettelse har funnet sted i vår tid, og hvilke synlige beviser finnes det for det?

¹³ «Det lyder som om det første århundres kristendom har kommet tilbake til oss!» Ja, det er nettopp det den har. Denne lovte ’gjenopprettelse av alle ting’ ble faktisk forutsagt i Apostlenes gjerninger 3: 20, 21. Den innbefatter at menigheten atter skulle få gudfryktige «dommere» og trofaste «rådgivere». (Es. 1: 26, NW) Esaias forutsa at modne kristne tilsynsmenn og assisterende tjenere skulle verne om Guds hjord og tjene som et skjul og som bekker i ørkenen. (Es. 32: 1, 2) Jehovas menighet har slike trofaste tilsynsmenn som virker som sone-, seksjons-, område- og menighetstjenere, og disse blir godt assistert av dyktige hjelpere og bibelstudiestyrere. (Rom. 15: 19; 2 Mos. 18: 21) Blant de krav som stilles til dem som innehar en slik stilling, er også kjærlighet til fremmede. Hvis du overværer et møte i Rikets sal eller et studium hjemme hos et av vitnene som bor i nærheten av deg, vil du få erfare den varme kristne kjærlighet som råder der.

14. a) Hvilken grunn er det til å glede seg over den renhet som finnes i Jehovas menighet med hensyn til lære og moral? b) Hvordan hjelper menigheten oss til å adlyde Paulus’ formaning i Hebreerne 13: 15?

¹⁴ Denne kjærlighet er et tegn på styrke, ikke på svakhet, selv om verden kanskje betrakter den som det. På grunn av sin dype kjærlighet til Jehova og Kristus vil tilsynsmennene ikke tolerere noen urenhet i menigheten med hensyn til lære og moral. (Jud. 3, 4; 1 Tim. 5: 19—22) Hvis noe urent blir oppdaget, blir det straks fjernet for at menigheten fortsatt skal få nyte godt av Jehovas gunst. Du vil glede deg over å finne en slik ren, kristen organisasjon i denne endens tid. Ved å slutte deg til den vil du snart bli i stand til å kunne utføre apostelen Paulus’ befaling: «La oss ved ham alltid ofre et lovprisningsoffer til Gud, det vil si, frukt av lepper som kunngjør hans navn offentlig.» (Heb. 13: 15, NW) Menigheten vil la en moden kristen få i oppdrag å gi deg personlig hjelp, slik at du etter hvert kan lære å foreta effektive besøk hos dine naboer og med tiden lede et hjemmebibelstudium med dem. Du vil få all den hjelp du trenger for å kunne få en sterk tro og med tiden bli i stand til å bære din egen bør av ansvar, ja, til og med hjelpe noen andre. Menigheten sørger for oppdeling av distriktet på små kart som blir brukt til en systematisk gjennomarbeidelse av distriktet. Dette er også noe som den kristne menighet har ordnet med, og som du bør sette pris på.

Opplæring til å tale

15. a) Hvilken forsikring fra Esaias har de som frykter for at de aldri vil kunne bli i stand til å tale for Jehova? b) Vil den kristne menighet komme til å bli oppløst når Satan går til sitt ventede angrep på den før Harmageddon? c) Hvilket råd vil den kristne menighet ha i tankene når Jehova går til sitt motangrep?

¹⁵ Du føler kanskje at du aldri vil kunne tale så godt som det vitnet som først besøkte deg. Frykt ikke for at du ikke vil bli dyktig nok etter å ha fått rett opplæring. Du har følgende forsikring fra Esaias: «Intet våpen som blir smidd mot deg, skal ha framgang, og hver tunge som går i rette med deg, skal du få domfelt; dette er [Jehovas] tjeneres arv og den rett de får av meg, sier [Jehova].» (Es. 54: 17) Ved å slutte deg til Jehovas folk vil du snart tillitsfullt kunne si: «Herren Jehova selv har gitt meg en slik tunge som de underviste har, for at jeg kan vite hvordan jeg skal svare den trette med et ord.» (Es. 50: 4, NW) Jehova vil styrke deg til å stå «fast i én Ånd, så I med én sjel kjemper sammen for troen på evangeliet og ikke i noen ting lar eder skremme av motstanderne; det er for dem et varsel om undergang, men om eders frelse, og det fra Gud.» (Fil. 1: 27, 28) Lær hvordan du kan være utholdende sammen med Jehovas menighet, og bli ikke trett, «for vi skal høste i sin tid, såfremt vi ikke går trett». (Gal. 6: 7—10) Når Satan går til sitt ventede angrep på den kristne menighet like forut for Jehovas Harmageddon-krig, kommer menigheten ifølge Esaias ikke til å bli overvunnet og ødelagt: «For ingen uomskåren eller uren skal mer komme inn i deg.» (Es. 52: 1) For å forsvare sin menighet vil Jehova Gud foreta et avgjørende motangrep som skal fullstendig øde legge de ondes forsamling. (Sl. 26: 4, 5) Den kristne menighet gjør vel i å ha denne Jehovas befaling i tankene: «Gå, mitt folk, gå inn i dine kammer og lukk dørene etter deg! Skjul deg et lite øyeblikk, inntil vreden går over! For se, [Jehova] går ut fra sitt sted for å hjemsøke jordboerne for deres misgjerning.» — Es. 26: 20, 21.

16. a) Hvilke vidunderlige framtidsutsikter har de som samles inn i Jehovas hus i vår tid? b) Hva bør enhver nå gjøre for å nå dette mål?

¹⁶ Når Harmageddon er over, vil Jehovas folk gå ut fra sine skjulesteder og inn i hans rene, rettferdige nye verden, hvor de vil ta opp det fredelige arbeidet med å forskjønne jorden og ønske velkommen dem som er verdige til å få en oppstandelse, innbefattet Jehovas vitne Esaias. Forestill deg at du er i denne nye verden hvor alt som ånder, vil love Jehova. (Salmene 148 og 150) I all evighet skal menneskeheten tilbe i Jehovas hus. Slike vidunderlige framtidsutsikter har alle de mennesker fra alle folkeslag som samles inn i Jehovas hus i vår tid. Overvei omhyggelig hvilket forhold du personlig står i til Jehovas menighet nå. Ta straks de skritt som er nødvendige for å komme i full harmoni med dens rene lære og trofaste handlemåte. Vær til stede ved alle dens møter. Ta del i dens offentlige vitnearbeid. Hold deg til menigheten, og du vil kunne bevare ditt liv. Du vil bli beskyttet på samme måte som Jehovas første menighet ble beskyttet påskenatten i Egypt for flere tusen år siden.

17. a) Hvilken verdsettelse som salmisten la for dagen, bør også vi vise? b) Hvilken innbydelse bør mennesker fra alle folkeslag som ber som salmisten, nå med en gang ta imot?

¹⁷ Måtte du nå ha samme verdsettelse av Jehovas menighet som salmisten hadde: «Én ting har jeg bedt [Jehova] om, . . . at jeg må bo i [Jehovas] hus alle mitt livs dager for å skue [Jehovas] liflighet og grunde i hans tempel.» Hvis dette er din bønn, så «kom, dere mennesker, og la oss gå opp til Jehovas fjell, til Jakobs Guds hus, og han skal undervise oss om sine veier, og vi skal vandre på hans stier». — Sl. 27: 4; Es. 2: 3, NW.