«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 31. bok — Obadias

Skribent: Obadias

Sted skrevet: Ubestemt

Fullført: ca. 607 f. Kr.

Omspenner: Ubestemt

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

 1. Hva viser at budskapet er av større betydning enn budbæreren?

MED bare 21 vers kunngjør Obadias’ bok, den korteste boken i de hebraiske skrifter, en dom fra Gud som førte til at en nasjon gikk til grunne, og forutsier også Guds rikes seier. Innledningsordene lyder ganske enkelt: «Obadias’ syn.» Det fortelles ikke noe om når og hvor Obadias ble født, eller hvilken stamme han tilhørte, og det gis ikke noen opplysninger om hans liv. Det er tydelig at det ikke er profetens identitet, men budskapet som er av betydning, og det er det med rette også, for, som Obadias selv erklærte, det er ’en tidende fra Jehova’.

 2. Hvilket land henleder profetien oppmerksomheten på, og hva var det som fikk dets innbyggere til å føle seg sikre?

² Tidenden henleder i første rekke oppmerksomheten på Edom. Edoms land, også kalt Se’ir-fjellet, som ligger sør for Dødehavet langs Araba, er et kupert land med høye fjell og dype kløfter. Disse fjellene av sandstein, rød granitt, porfyr og krittaktig kalkstein rager over 1200 meter over det nærliggende Araba. Teman-distriktet var berømt for den visdom og det mot som kjennetegnet dets innbyggere. Edoms hovedstad, Sela (hebraisk: «Klippe»), som senere tydeligvis ble kalt Petra (gresk: «Klippe»), lå trygt i en bergkløft som var full av huler og stengt inne av fjell, og som hadde rikelig tilgang på vann som fløt gjennom den, og utenfor den var det ørken. Landets beliggenhet fikk dets innbyggere til å føle seg sikre og stolte.

 3. Hadde edomittene oppført seg som Israels brødre?

³ Edomittene var etterkommere av Esau, som var bror av Jakob, hvis navn ble forandret til Israel, og de var derfor nær knyttet til israelittene, ja, de ble betraktet som deres ’brødre’. (5 Mos. 23: 7) Edoms oppførsel var imidlertid alt annet enn broderlig. Like før israelittene dro inn i det lovte land, sendte Moses bud til Edoms konge og ba om å få dra på en fredelig måte gjennom landet hans, men edomittene nektet dem på en kald og fiendtlig måte å gjøre det og understreket sitt avslag ved en maktdemonstrasjon. (4 Mos. 20: 14—21) David underla seg edomittene, men de slo seg senere sammen med Ammon og Moab i en sammensvergelse mot Juda på Josafats tid, gjorde opprør mot Josafats sønn, kong Joram, overtok israelittiske fanger fra Gasa og Tyrus og overfalt Juda på kong Akabs tid for å ta enda flere til fange. — 2 Krøn. 20: 1, 2, 22, 23; 2 Kong. 8: 20—22; Amos 1: 6, 9; 2 Krøn. 28: 17.

 4. a) Hvilken foraktelig handlemåte var det som tydeligvis utgjorde grunnlaget for Obadias’ fordømmelse av Edom? b) Hva er det som viser at 607 f. Kr. er det mest sannsynlige årstall for nedskrivningen av boken?

⁴ Denne fiendtligheten nådde et høydepunkt i 607 f. Kr., da Jerusalem ble ødelagt av de babyloniske horder. Det var ikke bare det at edomittene så med anerkjennelse på dette, men de tilskyndte også erobrerne til å gjøre ødeleggelsen fullstendig. «Riv ned, riv ned, like til grunnen i den!» ropte de. (Sl. 137: 7) Da det ble kastet lodd om krigsbyttet, var de blant dem som var med på å dele det, og da jødiske flyktninger forsøkte å flykte ut av landet, sperret de veiene og overga dem til fienden. Det var tydeligvis de voldshandlinger som edomittene gjorde seg skyldige i på den tiden da Jerusalem ble ødelagt, som utgjorde grunnlaget for den fordømmelse Obadias’ bok inneholder, og den ble uten tvil skrevet mens en fremdeles hadde Edoms foraktelige handlemåte i frisk erindring. (Obad. 11, 14) Ettersom Edom selv øyensynlig ble beseiret og plyndret av Nebukadnesar mindre enn fem år etter Jerusalem ble ødelagt, må boken ha blitt skrevet før den tiden, og 607 f. Kr. blir nevnt som det mest sannsynlige årstall.

 5. a) Hva er det som viser at beretningen er autentisk og sann? b) Hvordan oppfylte Obadias de krav som stilles til en sann profet, og hvorfor er hans navn betegnende?

⁵ Obadias’ profeti mot Edom fikk sin oppfyllelse, ja, alt sammen i den! Som et høydepunkt i profetien sies det: «Esaus hus skal bli til halm, og de skal sette ild på det og fortære det, og det skal ikke bli noen tilbake av Esaus hus, for [Jehova] har talt.» (Obad. 18) Edom levde av sverdet, og det døde for sverdet, og det finnes ingen spor av dets etterkommere. Beretningen viste seg således å være autentisk og sann. Obadias oppfylte alle de krav som stilles til en sann profet: Han talte i Jehovas navn, hans profeti æret Jehova, og den fikk sin oppfyllelse, noe den senere historie viser. Hans navn, som på hebraisk er ‛O·bad·ja’ betyr «Jahs tjener», og det er et meget betegnende navn.

INNHOLDET AV OBADIAS’ BOK

 6. Hvordan omtaler Jehova Edom, og hvorfra ville han styrte det ned?

⁶ Dom over Edom (Versene 1—16). På Jehovas befaling gjør Obadias kjent sitt syn. Folkene blir oppfordret til å slutte seg sammen for å gå til krig mot Edom. «Stå opp og la oss reise oss til strid mot det!» lyder Guds befaling. Han retter så sine ord til Edom selv og vurderer dets stilling. Edom er liten blant hedningefolkene og foraktet, men det er likevel overmodig. Det føler at det har et trygt sted høyt oppe i de dype fjellkløftene, og er sikker på at ingen kan styrte det ned derfra. Ikke desto mindre erklærer Jehova at selv om dets bolig skulle ligge like høyt som ørnens, ja, om det endog skulle sette sitt rede blant stjernene, vil han styrte det ned derfra. Det skal få sin straff.

 7. I hvor stor utstrekning skal Edom bli røvet?

⁷ Hva skal skje med det? Om tyver kom for å røve Edom, ville de bare stjele det de trengte. Til og med vinhøstere levner en etterhøst. Men det som ligger foran Esaus barn, er verre enn dette. De skal bli fullstendig plyndret for sine skatter. Edoms forbundsfeller skal være de som vender seg imot det. De som har vært dets nære venner, skal fange det i sin snare som en fanger noen som er uten forstand. Dets menn som er kjent for sin visdom, og dets krigere som er kjent for sin tapperhet, vil ikke kunne hjelpe det når ulykken rammer det.

 8. Hvorfor er straffen så streng?

⁸ Men hvorfor skal det få en slik streng straff? Det er på grunn av de voldshandlinger det har gjort seg skyldig i overfor Jakobs barn, sine brødre! Edomittene frydet seg over Jerusalems fall og var til og med blant dem som delte krigsbyttet med angriperne. Som om Obadias er vitne til de skammelige handlingene, sier han i en kraftig fordømmelse av Edom: Du skulle ikke fryde deg over din brors trengsel. Du skulle ikke hindre hans flyktninger i å komme seg unna og overgi dem til fienden. Jehovas dag er nær, og du skal bli krevd til regnskap. Som du har gjort, skal det gjøres med deg.

 9. Hvilken gjenopprettelse blir forutsagt?

⁹ Gjenopprettelse av Jakobs hus (Versene 17—21). Jakobs hus skal derimot bli gjenopprettet. Mennesker kan vende tilbake til Sions berg. De skal fortære Esaus hus som ilden fortærer halm. De skal ta tilbake landet i sør, Negev, Esaus berg og lavlandet, og i nord skal de ta Efra’ims land, Samaria og landet like til Sarepta i eie. I øst skal de ta Gileads område i eie. Det stolte Edom skal ikke være mer, Jakob skal bli gjenopprettet, og «riket skal høre [Jehova] til». — Vers 21.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

10. Hvilke andre profetier forutsa at Edom skulle bli ødelagt, og hvorfor er det nyttig for oss å undersøke både dem og Obadias’ profeti?

¹⁰ Som en bekreftelse av hvor sikkert det var at dette domsbudskap skulle få sin oppfyllelse, lot Jehova andre av sine profeter komme med lignende uttalelser. Slike profetier er gjengitt i Joel 3: 24; Amos 1: 11, 12; Esaias 34: 5—7; Jeremias 49: 7—22; Esekiel 25: 12—14; 35: 2—15. De tidligere uttalelser sikter tydeligvis til fiendtlige handlinger i fortiden, men de av senere dato er øyensynlig anklager som blir rettet mot Edom for dets utilgivelige handlemåte da babylonierne inntok Jerusalem, noe som blir omtalt av Obadias, Vi vil styrke vår tro på Jehovas evne til å profetere hvis vi undersøker hvordan den forutsagte ulykke rammet Edom, Vi vil også styrke vår tillit til Jehova som den Gud som alltid gjennomfører sin erklærte hensikt. — Es. 46: 9—11.

11, 12. a) Hvordan gikk det til at Edoms «gode venner» kom til å få overhånd over det? b) Hvordan utviklet tingene seg for Edom slik at det til sist ble «utryddet til evig tid»?

¹¹ Obadias hadde forutsagt at Edoms «forbundsfeller», dets «gode venner», skulle få overhånd over det. Jeremias (27: 3, 6) hadde nevnt at Babylons konge, Nebukadnesar, skulle innta Edoms land. Babylons fred med Edom var kortvarig. Da Nebukadnesars hærstyrker fem år etter Jerusalems ødeleggelse feide gjennom Ammon og Moab, underla de seg tydeligvis også Edom. Et og et halvt århundre etter at Nebukadnesar hadde underlagt seg Edom, håpet ikke desto mindre de selvsikre edomittene fremdeles på at de skulle komme seg opp igjen, og Malakias 1: 4 sier angående dette: «Når Edom sier: Vi er knust, men vi skal bygge ruinene opp igjen, da sier [Jehova], hærskarenes Gud, så: De skal bygge, men jeg skal rive ned.» Trass i Edoms bestrebelser for å komme på fote igjen, hadde nabateerne i slutten av det fjerde århundre før Kristus fått et sikkert fotfeste i landet og gjort Petra til sin egen hovedstad. Etter å ha blitt jaget ut av sitt eget land slo edomittene seg ned i den sørlige delen av Juda, som de hadde bemektiget seg like etter at jødene var blitt drevet i landflyktighet. Dette området fikk navnet Idumea. De klarte aldri å gjenerobre landet Se’ir. I stedet ble de ytterligere straffet, særlig av etterkommerne av jødene som, hadde vendt tilbake til sitt land. ’Jakob’ og ’Josef’ fortsatte å fortære «Esaus hus» som «halm». — Obad. 18.

¹² I det annet århundre før Kristus beseiret Judas Makkabeus edomittene ved Acrabattene og Hebron. Ikke lenge etter dette ble de gjenlevende edomitter undertrykt av den jødiske konge Johannes Hyrkanus. De ble tvunget til å la seg omskjære, og deres land ble gjort til en del av det jødiske rike under en jødisk stattholder. I løpet av den tiden da Romerriket utøvde sitt herredømme, ble edomittene angrepet av Simon fra Gerasa, som praktisk talt avfolket Idumea og la det øde. De fleste overlevende ble tilintetgjort da romerne inntok Jerusalem, og med tiden forsvant deres navn fra historien.a Det var som Obadias hadde forutsagt: «Du skal bli utryddet til evig tid. . . . og det skal ikke bli noen tilbake av Esaus hus.» — Obad. 10, 18.

13. Hva skjedde med jødene i motsetning til det som skjedde med Edom?

¹³ I motsetning til edomittene vendte jødene tilbake til sitt hjemland i 537 f. Kr. med Serubabel som sin stattholder, og de gjenoppbygde templet i Jerusalem og bosatte seg i landet.

14. a) Hvordan utgjør det som skjedde med Edom, en advarsel? b) Hva burde alle i likhet med Obadias erkjenne, og hvorfor?

¹⁴ Hvor tydelig er det ikke at stolthet og overmot fører til ulykke! Måtte alle som i stolthet opphøyer seg og i sin ondskap fryder seg over de vanskeligheter som kommer over Guds tjenere, ta lærdom av det som skjedde med Edom. Måtte de i likhet med Obadias erkjenne at «riket skal høre [Jehova] til». Jehovas lover, hensikter og prinsipper forandrer seg aldri. De som kjemper mot Jehova og hans paktsfolk, skal bli fullstendig utryddet for bestandig, men Jehovas herlige rike og evige kongeverdighet skal bli opphøyd til evig tid!

[Fotnote]