Lært av Jehova

«’Og de skal alle være lært av Jehova.’ Enhver som har hørt Faderens lære og har lært, kommer til meg.» — Joh. 6: 45, NW; Es. 54: 13.

 1. Hvordan har Jehovas organisasjon vært ufruktbar?

I FORRIGE nummer av Vakttårnet behandlet vi femtifjerde kapitel av Esaias’ profeti, og nå fortsetter vi med å undersøke de nevnte spørsmålene med hensyn til den opplæring Jehova Gud gir Sions barn: Når? Hvordan? Hvem? Kan vi være med på den? Vi har sett at Jehovas herredømme og tilbedelsen av ham har direkte tilknytning til saken. Jesus var klar over at det ville ta tid før Guds bestemte tid var inne til at hans Rike skulle herske. Vi kan lese hans ord i Lukas, tjueførste kapitel: «Jerusalem skal bli tråkket ned av folkeslagene inntil de fastsatte tider for folkeslagene er til ende. Sannelig sier jeg dere: Denne generasjon skal slett ikke forgå før alle ting skjer.» (Luk. 21: 24, 32, NW) Det er derfor tydelig at det passer godt å framstille Jehova Guds store universelle organisasjon som en ufruktbar kvinne inntil den tiden kom da Guds rike ved Kristus Jesus ble opprettet, eller med andre ord, da Riket ble født. Den var som en hustru uten det ønskede barn, en organisasjon som enda ikke hadde frambrakt noe når det gjelder dens hensikt med jorden.

 2. Hvilke omstendigheter i forbindelse med Israels styre og hvilke historiske kjensgjerninger går sammen om å fastslå når «de fastsatte tider for folkeslagene» begynte?

² I det gamle Israel var Jerusalem hovedstad, og Sion var Jerusalems citadell. Dette navnet ble også brukt om hele byen. Sion var derfor hovedstaden, og var dermed hovedstaden i Jehovas rike over den forholdsvis lille del av jorden. Israels konger satt på Jehovas trone. (1 Krøn. 29: 23) De fikk løfte om at det gjennom dem skulle komme et evig herredømme, og likevel endte dette riket, som var forbilledlig, under voldsomheter i 607 f. Kr. (2 Sam. 7: 12—16) Dette utro Israels rike, som likevel var forbilledlig, ble sammen med sin ugudelige hersker refset av Jehovas ord ved hans profet Esekiel: «Derfor sier [Jehova], Israels Gud, så: Fordi I selv minner om eders misgjerning, idet eders overtredelser åpenbares, sa eders synder viser seg i alle eders gjerninger — fordi jeg således blir minnet om eder, skal I gripes med hånden. Og du dødsdømte, du ugudelige, du Israels fyrste, hvis dag er kommet når den misgjerning er skjedd som fører til undergang! Så sier [Jehova], Israels Gud: Ta huen bort og løft kronen av! Det som nå er, skal ikke være mer; det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres. Jeg vil vende opp ned, opp ned, opp ned på det som er; heller ikke ved dette skal det bli, inntil han kommer hvem retten tilhører, og jeg gir ham den.» (Esek. 21: 24—27) Slik begynte de «fastsatte tider for folkeslagene» som skulle vare i en bestemt tid og opphøre da Guds motbilledlige teokratiske rike over jorden ble opprettet og guttebarnet, Riket, ble født av Jehovas store universelle organisasjon, hans rettferdige kvinne Sion, hans hustru. I det mellomliggende tidsrom ville Sion være som en ufruktbar kvinne.

 3. Hva blir året 1914 e. Kr. utpekt som av Bibelens beviser og av historien?

³ I Vakttårnets spalter og Selskapet Vattårnets andre publikasjoner er det tidligere blitt godtgjort at Guds Ord og de historiske begivenheter for over tjuefem århundrer siden og i vår tid, utpeker året 1914 e. Kr. som den tid da de «fastsatte tider for folkeslagene» utløp og Jehova Guds rike ble født. Mens Sion var ufruktbar såvidt angår guttebarnet, Riket, satt Guds utnevnte Konge så å si og ventet: «[Jehova] sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Ditt veldes kongestav skal [Jehova] utstrekke fra Sion! hersk midt iblant dine fiender!» — Sl. 110: 1, 2.

 4. Hvilken fødsel fant sted i 1914, som gjør dette til et betydningsfullt årstall?

⁴ Sion frambrakte eller fødte da Kristus Jesus ble innsatt som Guds himmelske Konge på hans hellige himmelske Sions berg for å regjere: «Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg! Jeg vil kunngjøre hva fastsatt er: [Jehova] sa til meg: Du er min sønn, jeg har født deg i dag. Begjær av meg! Så vil jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie.» (Sl. 2: 6—8) Riket blir altså født i himmelen ved at den himmelske Konge kommer til makten når Jehovas tid er inne. Det er en vellykket fødsel, som skjer til rett tid. Den vekker den største glede hos Faderen, moren, det nyfødte styres Konge og hos alle som kjenner til det og er for det. Kristus Jesus så fram til den tiden, og om dette sier apostelen Paulus: «Jesus. På grunn av den glede som ble satt foran ham, utholdt han en torturpel med forakt for skammen, og har satt seg ned ved høyre side av Guds trone.» — Hebr. 12: 2, NW.

 5. Hvordan blir Jehovas hustruelige organisasjon beskrevet i 12. og 19. kapitel i Åpenbaringen og hva utretter hun?

⁵ Åpenbaringens tolvte og nittende kapitel forteller om hvordan denne gleden erfares. Når man leser Åpenbaringens profeti, bør man huske på Guds kvinnelignende organisasjon og hennes guttebarn, Riket. «Og et stort tegn ble sett i himmelen, en kvinne iført solen, og månen var under hennes føtter, og på hennes hode var en krone av tolv stjerner, og hun var gravid. Og hun skriker i sine smerter og i sin angst for å føde. Og hun fødte en sønn, et guttebarn, som er bestemt til å vokte alle folkeslagene med en jernstav. Og hennes barn ble rykket bort til Gud og til hans trone. Og jeg hørte noe som var som en røst fra en stor skare og som en lyd av mange vann og som en lyd av sterke tordener. De sa: ’Pris Jah, dere folk, for Jehova vår Gud, den Allmktige, er begynt å herske som konge. La oss glede oss og fryde oss, og la oss gi ham æren, for Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede.’» (Åpb. 12: 1, 2, 5; 19: 6, 7, NW) Guttebarnets fødsel gjør på denne måten slutt på Guds kvinnes ufruktbarhet såvidt angår hans Rikes styre over jorden. Det er et arbeid som skal gjøres under det himmelske rikes organisasjon, og det angår de kristne og alle mennesker med god vilje og ærlige hjerter som kan komme til å bli kristne, det vil si, som kan komme til å ta del i det som i vår tid skulle være en selvfølge, nemlig tilbedelsen av Jehova. Dette arbeid må gjøres mens den onde, gamle verdensorganisasjon består.

 6. Hvordan blir denne store begivenhet vist i Esaias, kapitel 66?

⁶ Det er ingen profeti som alene forteller alle de begivenheter som spiller inn, eller alle Guds gjerninger, men det blir anvendt mange profetier som alle er i overensstemmelse med hverandre, og som alle er til pris for Jehovas navn. Den profet Gud brukte til å skrive Esaias, kapitel femtifire, skrev også om Sions avkoms fødsel. Om dette leser vi i kapitel sekstiseks: «En røst fra templet, [Jehovas] røst . . . Før hun var i barnsnød, har hun født; før veene kom over henne, har hun født et guttebarn til verden. Hvem har hørt slikt? Hvem har sett sådanne ting? Kommer et land til verden på en dag, eller fødes et folk på en gang? For Sion har vært i barnsnød og med det samme født sine sønner. Skulle jeg åpne modermunnen og ikke la føde? sier [Jehova]. Eller skulle jeg som lar føde, lukke den igjen? sier din Gud. Gled eder med Jerusalem og juble over henne, alle I som elsker henne! Fryd eder storlig med henne, alle I som sørger over henne! Så skal I få die og mettes av hennes husvalende bryst, suge og glede eder ved hennes store herlighet. For så sier [Jehova]: Se, jeg lar fred komme over henne som en elv og hedningenes herlighet som en overstrømmende bekk.» (Es. 66: 6—12) Denne Esaias’ profeti viser forresten i harmoni med resten av Guds Ord blant annet hvor komplett umulig det er at Jehova Guds kvinne kunne ha vært kvinnen Maria, som fødte barnet Jesus.

 7. a) Hva er det som er utenom det vanlige ved Sions guttebarns fødsel? b) «Hvem har hørt slikt?»

⁷ Hva er det som er utenom det vanlige ved Sions guttebarns fødsel? Jo, at det blir født før veene kommer over henne. I 1914, da Guds egen tid var inne til det, ble Riket født av hans organisasjon Sion ved at Jehova innsatte sin Konge Kristus Jesus på tronen forat han skulle herske midt iblant sine fiender. «Hvem har hørt slikt?» Ingen! Det er uhørt blant verdens nasjoner. Dessuten ble Riket, som Esaias forutsa, født uten barnsnød, og deretter kom Sion i barnsnød og fødte sine sønner, ikke guttebarnet, men sønner i flertall.

 8. Hvordan blir det i Åpenbaringen 12 vist at Rikets fødsel er viss?

⁸ I Åpenbaringens tolvte kapitel har vi lest at Guds kvinne var klar til å føde sønnen, Riket, og at hun på den tiden skrek i sine smerter og i sin angst for å føde. Dette skriftstedet i Åpenbaringen viser at tiden var kommet da Guds universelle organisasjon skulle føde Riket, og at fødselen var uunngåelig. Fødselen måtte komme, for hun blir framstilt som en som er i smerte og angst for å føde. Jehova sier derfor gjennom Esaias: «Skulle jeg åpne modermunnen og ikke la føde?» Jehova sørger for at fødselen finner sted.

 9. Hvordan er rekkefølgen av de forutsagte begivenheter i Esaias 66?

⁹ Det er imidlertid noe annet som blir vist i Esaias, kapitel sekstiseks, nemlig begivenhetenes rekkefølge. Riket ble født i 1914 da Kristus kom til makten og begynte å regjere, og det skjedde uten barnsnød eller før den store trengsel eller de vanskeligheter som fulgte. Deretter kom det nød, fortvilelse, vanskeligheter og veer over Guds organisasjon, både i himmelen og på jorden. Hva kunne det komme av? Det kom av tre ting: 1) en krig i himmelen, 2) forfølgelse av de kristne på jorden og 3) deres åndelige renselse.

10. Hvilken «nød» fulgte etter Rikets fødsel?

¹⁰ Vi vender oss atter til Åpenbaringens tolvte kapitel og leser at det etter Rikets fødsel «brøt ut krig i himmelen: Mikael og hans engler kjempet med dragen, og dragen og dens engler kjempet, men den kunne ikke få overtaket, og det fantes heller ikke lenger plass for dem i himmelen. Så ble den store drage styrtet ned, den opprinnelige slange, han som kalles Djevelen og Satan, som villeder hele den bebodde jord; han ble styrtet ned til jorden, og hans engler ble styrtet ned med ham. Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: ’Nå er frelsen og makten og vår Guds rike og hans Kristi myndighet kommet.’» (Åpb. 12: 7—10, NW) Begivenhetene på jorden viser hva som finner sted i himmelen. Legg derfor merke til følgende: «Da nå dragen så at den var styrtet ned til jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født guttebarnet. Og dragen ble vred på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot dem som er igjen av hennes ætt, som holder Guds bud og har det arbeid å gi vitnesbyrd om Jesus.» — Versene 13 og 17, NW.

11. Hva viser kjensgjerningene i de siste trettini år med hensyn til forfølgelse av kristne?

¹¹ Dette er sannelig forunderlig! Det viser at Dragen etter Guds rikes fødsel i 1914 og etterat Kongen i himmelen hadde gått til angrep på Guds fiende, Satan Djevelen, skulle sette i gang en bitter forfølgelse av alle som tilba Gud og som er Guds organisasjons ætt eller som er blitt dens barn. De kjensgjerninger som er velkjente for alle som er inne i de siste trettini års historie, viser at hver mann og kvinne og hvert barn som våger å ta stilling for tilbedelsen av den sanne Gud Jehova og for hans Ords rettferdige prinsipper, og som forkynner og forsvarer hans rike under Kristus Jesus, kan være helt sikre på at de blir gjenstand for Dragens hat og for angrep fra hans organisasjon, verdens religiøse, politiske, kommersielle og militære organisasjon.

12. Hvordan faller det store tegn i Matteus, 24. kapitel, sammen med Sions barnsnød?

¹² Vakttårnets publikasjoner har tidligere og på andre steder inngående behandlet den vidunderlige profeti Jesus uttalte, som står i tjuefjerde kapitel hos Matteus, og beslektede skriftsteder. Denne profetien beskriver et stort tegn som består av mange deler, og passer på de kjensgjerninger og begivenheter man har kunnet iaktta siden 1914. Legg merke til at følgende er en del av det tegnet som avmerker at Kristus Jesus regjerer: «Da skal folk overgi dere til trengsel og drepe dere, og dere skal bli hatet av alle folkeslag på grunn av mitt navn.» Men ikke desto mindre skal «dette gode budskap om riket . . . bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende [den endelige ødeleggelse av den onde verdensorganisasjon] komme». (Matt. 24: 9, 14, NW) Hva tidspunktet angår, blir altså Sions barn eller sønner født etter Rikets fødsel og etterat vanskelighetene begynner å melde seg for de virkelige kristne på jorden. «For Sion har vært i barnsnød og med det samme født sine sønner.» — Es. 66: 8.

13, 14. Nevn hvert av de nærliggende spørsmål som her blir stilt, og fortell samtidig hvordan vi nå er i stand til å besvare hvert av dem.

¹³ «Han lar den ufruktbare kvinne styre hus og være en glad mor til barn. Pris Jehova.» (Sl. 113: 9, AS) La oss lese Esaias 54: 13 om igjen: «Og alle dine barn skal være lært av [Jehova], og dine barns fred skal være stor.» Som vi har sett, gjelder også dette skriftstedet Sions barn. Her kan vi da stille noen nærliggende spørsmål, som vi nå lett kan se svarene til: Hvem er barna? Hvem er foreldrene, det vil si, hvem er faren og hvem er moren? Faren er naturligvis en ektemann, og hvem er så denne ektemannen? Hvordan blir barna opplært? Hvordan kan jeg få slik opplæring? Og hva fører denne undervisningen til? De skriftstedene vi allerede har behandlet, gjør at vi nå kan svare på disse spørsmålene i korthet.

¹⁴ Skaperen, Jehova Gud, er Ektemannen, og han er også den Far profetien omtaler. Moren er Guds store, universelle organisasjon. Barna (sønnene) er hans hengivne tilbedere blant menneskene. De er lært av Jehova gjennom hans Ord ved hjelp av hans ånd og hans organisasjon. Det er bare mulig for menneskene å få denne undervisning hvis de personlig og individuelt hengir seg eller innvier seg til Gud. Resultatene av dette er de velsignelser som følger med å tilbe Gud i fred alt nå, med utsikter til varig liv. Når vi tenker på de kjensgjerninger vi tidligere har gjennomgått med hensyn til Jehova Gud og hans forhold til sin organisasjon, og anvender dem på profetien i Esaias, femtifjerde kapitel, hjelper det oss til å avgjøre hvordan vi individuelt kan komme inn i og bevare dette livsviktige, lykkelige forhold til Gud og bli opplært av ham.

15, 16. a) Hva står det i Esaias 54: 1—3? b) Hvem er disse versene rettet til, og hva beviser dette? c) Hva frambringer Sion?

¹⁵ Følgende ord er naturligvis ikke rettet til noen enkelt kvinne, og ikke engang til det gamle Israels folk: «Rop med fryd, du ufruktbare, som ikke fødte! Bryt ut i fryderop og juble, du som ikke var i barnsnød! For den enslige kvinnes barn er flere enn hennes som har mann, sier [Jehova].» (Es. 54: 1) Apostelen Paulus kommer med en ytterligere bekreftelse av alle de beviser vi tidligere har behandlet, når han viser at profetien i Esaias, femtifjerde kapitel, gjelder Guds organisasjon, ved direkte å sitere Esaias 54: 1 i sitt brev til galaterne. Det står der: «Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og hun er vår mor. For det er skrevet: ’Vær glad, du ufruktbare kvinne som ikke føder barn; bryt ut og rop høyt, du kvinne som ikke har fødselsveer; for barna til den enslige kvinne er flere enn barna til henne som har mannen.’» (Gal. 4: 26, 27, NW) Det er ikke en menneskelig, men en himmelsk organisasjon, og den frambringer både Riket og enkeltpersonene.

¹⁶ Det som Paulus her kaller Jerusalem, blir også kalt «Sion»: «Davids stad, det er Sion.» (1 Kong. 8: 1) «Sions berg, hvor du tok bolig.» (Sl. 74: 2) «For [Jehova] har utkåret Sion, har attrådd det til sin bolig.» (Sl. 132: 13) Sion, Guds organisasjon, har tilsynelatende vært ufruktbar både hva Jehovas herredømme og tilbedelsen av ham angår, men nå da den har født Riket, frambringer den tilbedere. Derfor sier annet og tredje vers i Esaias, kapitel femtifire: «Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til din bolig, hindre det ikke! Strekk dine snorer langt ut, og gjør dine teltplugger faste! For du skal brede deg ut både til høyre og til venstre, og din ætt skal ta hedningefolk i eie og bygge opp igjen ødelagte byer [gjøre de ødelagte byer bebodde, AS].» Fortidens Israel opplevde ikke noe slikt, og det gjorde heller ikke Maria, Jesu mor, selv om hun fikk andre barn etter barnet Jesus. Men Jehovas store universelle organisasjon får oppleve det.

17. Hva er betydningen av Esaias 54: 4—8?

¹⁷ At organisasjonens skaper og også dens ektemann er Jehova Gud, framgår av hans egne ord: «Frykt ikke, du skal ikke bli skuffet, og vær ikke skamfull, du skal ikke bli til skamme! Din ungdoms skam skal du glemme, og din enkestands vanære skal du ikke mer komme i hu. For din skaper er din ektemann, [Jehova], hærskarenes Gud, er hans navn, og Israels Hellige er din gjenløser, all jordens Gud kalles han. For som en forlatt kvinne med sorg i hjertet kaller [Jehova] deg, og en ungdomshustru — skulle hun forskytes? sier din Gud. Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg. Da min vrede løp over, skjulte jeg et øyeblikk mitt åsyn for deg, men med evig miskunnhet forbarmer jeg meg over deg, sier [Jehova], din gjenløser.» — Es. 54: 4—8.

18—20. a) Hva er regnbuen et tegn på? b) Hvilken forsikring får Sion og hennes barn?

¹⁸ Etter vannflommen framholdt Gud for Noah hvilken innstilling han hadde angående livets hellighet og sin kjærlige omsorg for skapningene på jorden. I denne forbindelse erklærte han at regnbuen skulle være et tegn, og sa: «Jeg oppretter min pakt med eder, og aldri mer skal alt kjød utryddes ved vannflom, og aldri mer skal der komme en vannflom som ødelegger jorden. Og Gud sa: Dette er tegnet på den pakt som jeg gjør mellom meg og eder og alt levende som er hos eder, til evige tider: Min bue setter jeg i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden. Og buen skal stå i skyen, og jeg vil se på den og komme i hu den evige pakt mellom Gud og alt levende av alt kjød som er på jorden.» — 1 Mos. 9: 11—13, 16.

¹⁹ Legg merke til at Gud sa: «Jeg vil se på den og komme i hu den evige pakt mellom Gud og alt levende.» Menneskene ser mange regnbuer fra sitt utkikssted på jorden. Det sies at regnbuen trer enda tydeligere fram hvis man betrakter den fra et fly som befinner seg høyt over skyene, og ser ned mot jorden i stedet for opp fra den. Jehova har derfor gitt dem som tror på ham, en fullstendig forsikring. På grunn av sitt utmerkede utsiktspunkt kan han alltid se regnbuen, som han har gjort til et tegn og en påminnelse og en bestyrkende forsikring. Guds paktsord er ikke bare en forsikring om at han ikke skal la jorden bli overskylt av vann en gang til, men er også en enda mer vidunderlig forsikring om at han aldri skal svikte sin hustru, men alltid verne om henne og hennes barn. Derfor sier han: «For som Noahs flom er dette for meg; liksom jeg svor at Noahs flom ikke mer skal gå over jorden, således har jeg nå svoret at jeg ikke vil vredes på deg eller skjenne på deg. For fjellene kan vel vike, og haugene rokkes, men min miskunnhet skal ikke vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier [Jehova], han som forbarmer seg over deg.» — Es. 54: 9, 10.

²⁰ Deretter gir Jehova i vakre vendinger ytterligere trøst og forsikring, og taler om sin dyrebare organisasjons åndelige skjønnhet. «Du arme som er bortrevet av storm, som ingen trøst har funnet! Se, jeg legger dine stener i blyglans og bygger din grunnmur med safirer; jeg gjør dine murtinder av rubiner og dine porter av karfunkelstener og hele din ringmur av dyre stener.» — Versene 11 og 12.

21. Hva kan man nå si om Sions barn?

²¹ Jehova har åpenbart at han er far og lærer for sine barn, som også er hans elever. Vi bør nå rette vår oppmerksomhet mot disse barna. Websters New International Dictionary [Ny internasjonal ordbok], annen utgave, sier at «mor» som substantiv «er det som har frambrakt eller oppfostret noe; som føder eller er opphav til noe». Som adjektiv betyr det «å stå i morsforhold til, som en moderkirke». En slik mor er Jehova Guds organisasjon, som vi nå har sett. Det er ved å ha fellesskap med denne organisasjonen på den måten som dens Skaper har muliggjort, at man kan bli organisasjonens barn. De barna som blir omtalt i femtifjerde kapitel hos Esaias, er mennesker som tilber Gud, og det melder seg da et spørsmål med hensyn til når de blir født ifølge det denne profetien sier.

22. Forklar forbindelsen mellom oppstandelsen, «den ytterste dag» og Sions «ufruktbarhet».

²² Vi henviser igjen til den gangen Jesus siterte fra denne profetien, og blir minnet om at han sa at dem som kom til ham på den tiden, skulle han ’oppreise på den ytterste dag’. (Joh. 6: 41—47) De første kristne kom ikke til himmelen den gangen de gikk ned i døden. De fikk ikke erfare den forandring som oppstandelsen ville medføre for dem, men sov i døden i påvente av den tid Gud hadde bestemt å la deres oppstandelse foregå. Hva dem angikk, så kom ikke Guds organisasjon til å ha dem som barn før den tiden kom da de skulle bli oppreist. Hermed kommer vi fram til en fengslende del av profetiens oppfyllelse, og fortsettelsen følger i neste artikkel.