Åpb. 7: 13—17) Bibelen sier til dem: «Søk [Jehova], alle I saktmodige i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på [Jehovas] vredes dag.» — Sef. 2: 3.

18. Hvilke forhold har Gud til hensikt å innføre på jorden, og vil han benytte seg av et menneskelig styre?

¹⁸ Snart, etter den fryktelige katastrofe som vil fjerne det siste menneskelige styre, vil det bli innført rettferdige forhold på jorden, og selv om Gud vil ha fyrster på jorden, pålitelige menn med en prøvd tro, vil det ikke være et menneskelig styre, for disse menn vil utelukkende sette i verk de beslutninger Kristi Jesu himmelske regjering treffer. Da skal disse ord gå i oppfyllelse: «Sannhet skal vokse opp av jorden, og rettferd skue ned fra himmelen. [Jehova] skal også gi det som godt er, og vårt land gi sin grøde.» — Sl. 85: 12, 13; 45: 17.

Jeg var villig til å tjene

Fortalt av Malinda Z. Keefer

JEG er 83 år gammel og meget lykkelig. Min lykke skriver seg hovedsakelig fra at jeg for over 50 år siden begynte å tjene Jehova som en heltidsforkynner eller pioner. I alle disse årene har jeg alltid likt å tenke på salmistens ord: «Ditt folk møter villig fram.» Hvor glad er jeg ikke for at jeg i sin tid var villig til å tjene som pioner! — Sl. 110: 3.

Jeg ble født i Eden i Pennsylvania. Mine foreldre tilhørte den gamle Amish-sekten, en grein av mennonittene, i Lancaster County. Disse mennonittene levde meget beskjedent og kledde seg svært enkelt, og mange av dem kjører den dag i dag med hest og vogn.

Min far døde da jeg var fire år gammel, og vår farm ble solgt. Jeg bodde senere hos min søster på en farm i Lancaster County, hvor en kunne glede seg over Guds vakre skaperverk. Om våren tok jeg ofte en tur i frukthagen for å se på de vakre epletrærne som sto der med sine hvitkalkede stammer og grenene fulle av velluktende, lyserøde blomster. «Hvor vidunderlig Skaperen har gjort alle ting!» sa jeg ofte til meg selv. I mennonitt-menigheten lærte jeg imidlertid at alt det Gud hadde skapt, skulle bli brent opp en dag. Læren om at de onde skulle bli pint i all evighet, var også noe som plaget meg. Jeg syntes at alt dette var så urimelig, og spurte meg selv om Bibelen virkelig lærte dette.

Jeg hadde alltid vært interessert i Bibelen og ønsket å få en bedre forståelse av den. Det var imidlertid ikke før i 1906 at jeg begynte å få kjennskap til Bibelens sannheter. Min svoger, som visste at jeg var svært glad i Bibelen, ga meg en dag en av Charles T. Russells trykte prekener med tittelen «Hvor er de døde?» Til min store glede fikk jeg kjennskap til at Bibelen lærer at de døde sover, at de ikke er ved bevissthet og i pine et eller annet sted. Dette var bare begynnelsen til det lys som skulle komme til å skinne klarere og klarere i mitt liv. Hvor lykkelig var jeg ikke da jeg lærte at jorden og alt det vakre som finnes på den, aldri skal bli ødelagt! Jeg var villig til og ivrig etter å få lære mer fra Guds Ord, og jeg var Jehova dypt takknemlig for at han hadde latt meg få forståelse av hans sannheter.