-
Sikkerhet under «krigen på Guds, den allmektiges, store dag»Vakttårnet – 1961 | 15. mars
-
-
Jehova har i beredskap for oss! For en ro, for en fred, for en frihet fra frykt, for en enestående forventning om å få overleve den dagen da han viser sin vrede mot de fiendtlige nasjoner i denne verden! Den inspirerte salmist gir en vakker beskrivelse av den mirakuløse sikkerhet det vil bli mulig å nyte der. Han sier: «Den som sitter i den Høyestes skjul, som bor i den Allmektiges skygge, han sier til [Jehova]: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!»
54, 55. a) Hva vil en kunne få skue med sine øyne og se mens en befinner seg i en slik beskyttet tilstand? b) Hvorfor vil belønningen, som består i «et langt liv», virke velgjørende, og hvorfor kommer frelsen fra Jehova til å bli evig?
54 Tenk hvordan det må føles å få sanne følgende ord i ly av hans beskyttende vinger når Guds, den Allmektiges, krig utsletter hans ugudelige fiender: «Faller tusen ved din side og ti tusen ved din høyre hånd, til deg skal det ikke nå. Du skal bare skue det med dine øyne, og se hvorledes de ugudelige får sin lønn.» Måtte vi da bare være forstandige og gjøre god bruk av den tiden som er igjen, og søke Jehova og påkalle hans navn! For, som den allmektige Gud sier: «Han skal påkalle meg, og jeg vil svare ham; jeg er med ham i nøden, jeg vil utfri ham og føre ham til ære. Med et langt liv vil jeg mette ham og la ham skue min frelse.» — Sl. 91: 1, 2, 7, 8, 15, 16.
55 «Et langt liv» i den nye tingenes ordning etter «krigen på Guds, den allmektiges store dag» — for en belønning! Det kommer til å bli velgjørende, for det rike som skal regjere dette nye system, vil bli til velsignelse for mennesker av god vilje. Den frelse Gud vil la dem som søker ham, få se, kommer til å bli evig, for hans frelsende rike kommer til å vare i all evighet. Vår sikkerhet i den nære framtid og i alle kommende tider er derfor å finne under hans rike. Vi vil bli belønnet med liv hvis vi søker det nå.
56. Hvorfor bør alle hilse «Guds, den allmektiges, store dag» velkommen, og hva bør vi nå slutte oss sammen for å finne?
56 Alle bør derfor hilse «Guds, den allmektiges, store dag» velkommen. Måtte den komme med hast, for på den dagen skal den sanne Gud, Jehova, vinne en ærefull seier, og en rettferdig regjering under ledelse av hans Kristus skal da bli til evig velsignelse for alle mennesker av god vilje, både levende og døde. Slutt deg nå til de lykkelige vitner for Jehovas rike, og finn sammen med dem et trygt skjul som gir «sikkerhet under ’krigen på Guds, den allmektiges, store dag’».
-
-
Han ville ikke ha passet i kirkeneVakttårnet – 1961 | 15. mars
-
-
Han ville ikke ha passet i kirkene
● I The Christian Century for 30. april 1958 skriver Simeon Stylites følgende om en tale som en biskop i metodistsamfunnet, Francis J. McConnell en gang holdt: «Hans emne var hva som ville skje hvis det på et årsmøte for metodistene skulle avgjøres hvorvidt profeten Amos skulle innsettes i et kirkelig embete. . . . Han beskrev hva som ville finne sted på . . . et møte for distriktssuperintendenter. . . . En etter en felte bitre tårer, bedyret sin store beundring for profeten Amos og forklarte hvorfor de ikke kunne gi ham et geistlig embete i sitt distrikt.
● «Superintendenten for det nordlige distrikt sa med usikker stemme . . .: ’Dere vet alle hvor høyt jeg elsker og beundrer bror Amos. . . . Men han er ikke taktfull nok for Nådens kirke. Han bare buser ut med sine meninger uten å legge vennlighet for dagen i det hele tatt, og folk som tilhører Nådens kirke, trenger å bli vist stor vennlighet. De holder på med en byggekampanje. Hvis bare bror Amos ville ha tatt opp færre stridsspørsmål og skaffet til veie flere penger, ville han ha vært meget bedre stilt. . . .’
● «Så kom superintendenten for det vestlige distrikt med sitt innlegg. ’Jeg har også elsket bror Amos,’ sa han. Jeg er blitt dypt beveget av mange av hans prekener. Jeg ville svært gjerne ha innsatt ham som prest i Trefoldighetskirken. Men han er simpelthen ikke veltalende nok. I denne kirken er det blitt holdt mange fremragende prekener. . . . Bror Amos har vært en likefram mann som snakker like ut. Han har ikke den litterære stil og det høyttravende språk som folk som tilhører Trefoldighetskirken er vant til. Jeg beklager.’»
-