Hvorfor de kristne tar avstand fra løsaktig oppførsel

Å GJØRE det som er rett, er ikke å følge den minste motstands vei. Det vil ikke si å gjøre det som faller en inn i øyeblikket. Nei, det er faktisk å gjøre det stikk motsatte. For å kunne gjøre det som er rett, må en gjøre seg bevisste anstrengelser; en må være våken, bestemt eller målbevisst, utholdende og framfor alt prinsippfast. Det betyr at vi må erkjenne at Gud har rett til å fortelle oss hva vi bør og hva vi ikke bør gjøre, og at vi så virkelig bestreber oss på å leve i samsvar med Guds vilje. Det innebærer at vi må være viljesterke og utvise selvbeherskelse og selvdisiplin. Det er både riktig og forstandig å følge en slik handlemåte, for Guds Ord sier: «Hold fast ved min tilrettevisning, slipp den ikke! Bevar den, for den er ditt liv.» — Ordspr. 4: 13.

Våre første foreldre måtte også utvise selvbeherskelse eller selvdisiplin for å kunne gjøre det som var rett. Angående den forbudte frukt hadde Gud således gitt følgende befaling, noe også Eva gjorde slangen oppmerksom på: «I skal ikke ete av den og ikke røre ved den, for da skal I dø.» Det ville kreve viljestyrke å adlyde denne befalingen. Men den forbudte frukt ble virkelig en fristelse for Eva. Det var ikke bare det at slangen hadde sagt til henne at hun ved å spise av frukten ville bli like vis som Gud, og at hun ikke ville dø, men hun så selv at frukten var ’god å ete av’ og «en lyst for øynene». Det var dette som ble en prøve for henne: Ville hun utvise selvdisiplin og selvbeherskelse i forbindelse med det som virket attråverdig, ettersom hun visste at Jehova Gud hadde forbudt det? Ville hun tro på Gud, som hadde sagt at det å spise av frukten ville føre til døden, eller ville hun tro på Djevelen, som hevdet at Gud forsøkte å berøve henne noe som var godt? — 1 Mos. 3: 1—6.

Når våre første foreldre, som var fullkomne, måtte utvise viljestyrke og selvdisiplin for å kunne gjøre det som var rett, da de ble fristet, hvor mye mer nødvendig er det så ikke for oss, som på langt nær er fullkomne, å utvise viljestyrke og selvdisiplin! Det er spesielt nødvendig for oss å utvise viljestyrke og selvdisiplin ettersom våre første foreldre har gitt oss en arv i form av moralsk svakhet, en tilbøyelighet til å være selviske og gjøre det som er galt.

Det forholder seg i virkeligheten slik Jehova Gud selv sa like etter vannflommen på Noahs tid: «Menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av.» Ja, og Jehova sier videre gjennom profeten Jeremias: «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, og ondt er det; hvem kjenner det?» Og noe som gjør situasjonen enda vanskeligere for de kristne, er verden omkring dem, hvor det er «kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet» som er det framherskende. — 1 Mos. 8: 21; Jer. 17: 9; 1 Joh. 2: 16.

Det motsatte av selvbeherskelse og selvdisiplin er løsaktig oppførsel. Hva menes det med løsaktig oppførsel? Hvorfor tar de kristne avstand fra løsaktig oppførsel? «Skamløshet» eller «løsaktig oppførsel» (NW) blir nevnt av apostelen Paulus blant «kjødets gjerninger», som vil hindre en kristen i å oppnå evig liv i Guds rike eller under dets styre. — Gal. 5: 19—21.

Hva menes det med «løsaktig oppførsel»?

Uttrykket «løsaktig oppførsel» forekommer om lag 40 ganger i Guds Ord (ifølge New World Translation), derav om lag 30 ganger i de hebraiske skrifter og om lag ti ganger i de kristne greske skrifter. Det hebraiske ordet som er blitt oversatt med «løsaktig oppførsel», er zimmáh, som i første rekke betyr «ond plan eller list». I den vanlige norske bibeloversettelsen blir det som oftest gjengitt med «utukt», men det blir også gjengitt med for eksempel «skammelig ferd», «skam», «skamløshet» og «listige råd». I de hebraiske skrifter blir dette ordet brukt om fysisk umoral, for eksempel prostitusjon, ekteskapsbrudd og utukt, og også om åndelig utroskap. — 3 Mos. 18: 17; 20: 14; Dom. 20: 6; Es. 32: 7; Esek. 23: 21—49.

I de kristne greske skrifter er «løsaktig oppførsel» oversatt fra det greske ordet asélgeia, et ord av uviss opprinnelse. Autoriteter når det gjelder koiné-gresk, sier angående dette ordet: «Aselgeia betegner utsvevelser, tøylesløshet, manglende selvbeherskelse, uanstendighet, lettferdighet hovedbetydningen er skamløs atferd.» (An Expository Dictionary of New Testament Words av W. E. Vine) «Tøylesløshet, for det meste i bokstavelig betydning, men også billedlig, om sjelen. . . . I NT blir det bare brukt i den eldre og sanselige betydningen, nemlig i betydningen ’vellystighet’ eller ’utsvevelse’. (Mark. 7: 22) Mennesket må nødvendigvis falle som offer for dette når det blir avskåret fra Gud. Det kjennetegner Sodoma og Gomorra.» (Theological Dictionary of the New Testament av Kittel) Det er derfor meget passende at New World Translation gjengir asélgeia med «løsaktig oppførsel».

Dette ordet, asélgeia, blir i likhet med det tilsvarende hebraiske ordet gjentatte ganger brukt om alvorlige former for kjønnslig umoral. Apostelen Paulus snakker således om hedninger på hans tid som «har tapt all moralsk sans», og sier at de har «gitt seg over til løsaktig oppførsel, så de driver all slags urenhet med begjærlighet». Apostelen Peter nevner at noen «fór fram i løsaktig oppførsel, lyster . . . [og] over dreven nytelse av vin» før de ble kristne. Og disippelen Judas skrev om «ugudelige mennesker, som vender vår Guds ufortjente godhet til en unnskyldning for løsaktig oppførsel». — Ef. 4: 19; 1 Pet. 4: 3; Jud. 4, NW.

Uttrykket «løsaktig oppførsel», som innbefatter ekteskapsbrudd, utukt og sodomi, blir imidlertid ikke bare brukt om slike ting. Det forstår vi når vi legger merke til at de kristne skribenter, for eksempel Markus, forteller at Jesus sa at fra hjertet kommer ekteskapsbrudd, utukt og «løsaktig oppførsel». Apostelen Paulus taler likeledes om ’ulovlige kjønnslige forbindelser og løsaktig oppførsel’ og om ’utukt og løsaktig oppførsel’. — Mark. 7: 22; Rom. 13: 13; 2 Kor. 12: 21, NW.

En som har en løsaktig oppførsel, lar seg ikke lede av prinsipper. Han viser ikke selvbeherskelse eller selvkontroll. Løsaktighet blir da også definert som «uten moralske hemninger». Norsk Riksmålsordbok definerer ordet «løsaktig» som «lettferdig; usedelig».

Hvorfor løsaktig oppførsel er urett

Hvorfor er enhver form for løsaktig oppførsel urett? Det er mer enn én grunn til det. Løsaktig oppførsel er først og fremst urett fordi det er det samme som å leke med eller begjære noe som ifølge Guds lov er forbudt. Det kan derfor sies å være et uttrykk for mangel på respekt for Jehova Gud, den store Lovgiver, og hans lover. Det å ha en løsaktig oppførsel er derfor ensbetydende med å gjøre seg skyldig i opprørske handlinger. Slike handlinger kan kanskje virke opphissende og vekke behagelige følelser, men de innebærer i virkeligheten at en finner glede og behag i forventning om eller ved tanken på noe som er forbudt. I denne forbindelse kan vi igjen tenke på den forbudte frukt i Edens hage. Adam og Eva hadde ikke bare fått befaling om ikke å spise av frukten på et bestemt tre, men som Eva fortalte slangen, måtte de heller ikke «røre ved den». Hvorfor skulle de ikke røre ved den? Jo, for det å røre ved den ville være det første skritt i retning av å spise av den. Det at de rørte ved den, ville dessuten vise at de begjærte noe som var forbudt, noe som i seg selv var galt. Når en begjærer noe som er forbudt, gjør en i virkeligheten opprør imot Gud.

Her har vi noe som kan sies å utgjøre en parallell til løsaktig oppførsel, nemlig at en person går så langt han kan når det gjelder å nyte den forbudte frukt uten egentlig å spise av den, for eksempel ved å ta seg friheter overfor en av det motsatte kjønn som ikke er hans ektefelle. Men selv om slike personer ikke direkte gjør seg skyldig i en umoralsk handling, gjør de i virkeligheten opprør mot Jehova Gud, ettersom de betrakter noe som Gud har forbeholdt mennesker som er gift med hverandre, som attråverdig. Løsaktig oppførsel vil derfor alltid være urett, ettersom det innebærer at en i større eller mindre utstrekning gir etter for ønsket om å nyte noe som er forbudt. Dette er således noe som berører en persons ærlighet, ulastelighet, rettskaffenhet eller dyd. En som har en løsaktig oppførsel, adlyder ikke det første av de to store bud, nemlig budet om at en skal elske Jehova Gud av alt sitt hjerte, av all sin sjel, av all sin hu og av all sin makt, for en som elsker Gud, vil holde hans bud. — 1 Kor. 6: 9, 10; Gal. 5: 19—21; Matt. 22: 36—40; 1 Joh. 5: 3.

Det er også galt å ha en løsaktig oppførsel fordi en derved bryter det andre av de to store bud, nemlig budet om at en skal elske sin neste som seg selv. Ved å leke med en ugift persons følelser kan en forårsake stor skade, men hvis en leker med en gift persons følelser, forgriper en seg på noe som hører en annen til. I begge tilfelle viser en at en ikke legger for dagen den kjærlighet som er basert på prinsipper. Gifte mennesker får det råd at de bør drikke av sin egen brønn, og de kristne blir advart mot å bedra hverandre hva dette angår. — Ordspr. 5: 15—20; 1 Tess. 4: 3—8.

Løsaktig oppførsel er dårskap

I Ordspråkene 10: 23 (NW) står det: «For dåren er det å vise løsaktig oppførsel som en lek.» Hvorfor er det dåraktig å betrakte løsaktig oppførsel som en lek, som «moro»? Det er fordi en ikke kan ha en løsaktig oppførsel uten å skade seg selv på en eller annen måte, og det er dåraktig å skade seg selv. Løsaktig oppførsel skader en på tre måter: det ødelegger ens forhold til Skaperen, det forårsaker vanskeligheter i ens forhold til ens medmennesker, og det skader dessuten en selv direkte.

En som har en løsaktig oppførsel, mishager sin Skaper, Jehova Gud. Han står alltid i fare for å bli så forblindet at han kaster alle hemninger over bord, ignorerer enhver advarsel og risikerer å måtte leve et liv i vanære bare på grunn av et øyeblikks galskap. Rapporter viser således at nesten én prosent av Jehovas vitner i De forente stater ble utstøtt i 1967, noe som i de fleste tilfelle skyldtes kjønnslig umoral. Disse utstøtelsene ble foretatt fordi Jehovas organisasjon må holdes ren og være et trygt sted for dem som elsker rettferdighet. Ja, de som lar et ønske om å beskjeftige seg med forbudte ting slå rot i seg og har en løsaktig oppførsel, blir vist bort fra Jehovas organisasjon.

Løsaktig oppførsel er også dåraktig ettersom det kan være årsak til at det blir et spent forhold mellom ektefeller. Flørting er for eksempel blitt kalt ’en lek som kan velte et ekteskap’. Den kjensgjerning at flørting kan være årsak til sjalusi og således ødelegge et ekteskap, viser at det ikke er noen uskyldig lek. Det er både dåraktig og urett av gifte mennesker å flørte med andre, og en kan si at den som gjør det, vanner ut ekteskapets gode vin. Jo mer lojale ektefellene er mot hverandre, jo større vil deres glede bli. Det vil dessuten bidra til at de ekteskapelige bånd blir styrket, og ektefellene vil kunne gi hverandre større moralsk støtte når den andre mest av alt trenger det, for eksempel når en av dem gjør en alvorlig feil, eller når motgang i form av plutselig sykdom, en ulykke eller arbeidsledighet rammer dem. Om slike ektepar kan det sies at de billedlig setter penger i banken med tanke på vanskelige tider, mens ektefeller som flørter med andre, sløser bort sin formue og kanskje ikke vil finne den nødvendige følelsesmessige støtte når det oppstår vanskeligheter.

Løsaktig oppførsel er dessuten dåraktig fordi det skader en selv direkte. En som har en løsaktig oppførsel, mister selvrespekten og vil også være tilbøyelig til å bli likegyldig når det gjelder andre ting, og vil således miste sin åndelighet. Løsaktig oppførsel har også en skadelig innvirkning på sinnet og kroppen, selv om det er en viss uenighet blant legene om i hvilken utstrekning dette er tilfelle. Blant de sykdommer som noen mener at løsaktig oppførsel har vært årsak til, er sinnslidelser, svulster og sykdommer i blærehalskjertelen. Ja, som Bibelen viser, er det virkelig dåraktig å ha en løsaktig oppførsel. En som har det, ødelegger sitt forhold til Skaperen, svekker de ekteskapelige bånd og skader sitt eget sinn og legeme.

Hvordan vi kan unngå å ha en løsaktig oppførsel

Hvordan kan vi styrke oss, slik at vi kan unngå å ha en løsaktig oppførsel? Det kan vi for det første gjøre ved å tilegne oss Guds syn på en slik oppførsel. Vi må stadig si til oss selv at uansett hvor behagelig eller opphissende eller spennende det kan være, så er det urett og ondt. Og hvilken innstilling sier Guds Ord at vi bør ha til det som er ondt? «I som elsker [Jehova], hat det onde!» — Sl. 97: 10.

Vi må ikke bare elske det som er rett, rent og godt, men vi må i virkeligheten hate det som er ondt, hvis vi skal kunne beskytte oss mot det. Hvordan viser vi at vi hater det som er ondt? Det gjør vi for det første ved ikke å tenke på det, ved ikke å la tankene dvele ved det som noe ønskverdig. Det betyr at vi må vokte vårt sinn og hjerte, noe vi blir oppfordret til å gjøre: «Bevar ditt hjerte framfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.» Ja, som Jesus så tydelig viste, kommer løsaktig oppførsel fra hjertet: «Det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent. For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, . . . hor, . . . skamløshet [løsaktig oppførsel, NW].» — Ordspr. 4: 23; Mark. 7: 20—23.

En praktisk hjelp i vår kamp mot løsaktig oppførsel er å være opptatt med oppbyggende ting. I stedet for å dvele ved sanselige nytelser bør vi tenke på ’det som er sant, det som er ære verdt, rent og elskelig, det som tales vel om, det som er dydig, og det som er priselig’. (Fil. 4: 8) Vi må ikke ’la oss forme etter denne tingenes ordning’ med dens jag etter sanselige nytelser, ’men bli forvandlet ved at vi fornyer vårt sinn’. (Rom. 12: 2, NW) Det betyr at vi må ’legge av den gamle personlighet med dens gjerninger’, deriblant «utukt, urenhet, seksuelt begjær», og ’ikle oss den nye personlighet, som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet i samsvar med bildet av Ham som skapte den’. — Kol. 3: 5, 9, 10, NW.

Dårlig omgang, som forderver gode seder, bør erstattes med kristen omgang, som bygger opp gode vaner. (1 Kor. 15: 33) Uanstendige historier og slibrige vitser må erstattes med ren og sunn humor. (Ef. 5: 3, 4) I stedet for å se filmer og TV-programmer som forherliger sex, bør en velge filmer og TV-programmer som er oppbyggende og lærerike. Hva så hvis det ikke finnes slike filmer og TV-programmer? Hvorfor ikke da la være å gå på kino eller se på fjernsyn? Det vil være bedre å holde seg helt borte fra slike ting enn å se noe som har en nedbrytende og demoraliserende innvirkning på en. I nesten 2000 år har kristne mennesker gledet seg over livet uten disse moderne former for underholdning. En kan godt unnvære dem og likevel være glad og tilfreds og ha fred i sinnet. Hvor mye bedre er det ikke å besøke kristne venner i deres hjem enn å omgås utuktige mennesker, ekteskapsbrytere, mordere og perverse mennesker gjennom filmer eller TV-programmer!

Når en på den måten erstatter det som er dårlig og nedbrytende, med det som er godt og gagnlig, vil den selskapelige omgang en har, ikke være en trusel mot ens dyd, men i stedet oppbygge en. Ved selskapelig samvær blir det ofte spist og drukket en god del, noe som har en tilbøyelighet til å svekke ens dømmekraft. En må derfor vise måtehold. En bør dessuten erstatte støyende «jazz» og beatmusikk med «god musikk». Det behøver ikke nødvendigvis å være religiøs eller klassisk musikk, for både folkemusikk, lettere klassisk musikk og annen underholdningsmusikk kan være god underholdning. Det samme gjelder dans. En bør erstatte dans som virker seksuelt opphissende, med dans som er sunn, gledebringende og uskyldig.

De unge er særlig utsatt

Selv om mange unge kanskje ikke er klar over det, er de spesielt utsatt for å gi etter for fristelsen til å vise en løsaktig oppførsel. Hvorfor det? Det skyldes for det første at kjønnsdriften og tiltrekningen mellom kjønnene som regel er sterkere hos de unge enn hos de eldre. De unge har dessuten mindre erfaring og har ikke kommet så langt når det gjelder å framelske ’åndens frukter’, deriblant godhet og selvkontroll. Guds Ord sier: «Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt ord.» — Sl. 119: 9; Gal. 5: 22, 23, NW.

Det er derfor uforstandig av unge mennesker å ha fast følge før de er gamle nok til å gifte seg og er i stand til å forsørge seg selv. Det at meget unge mennesker i vår tid har fast følge, er en av de viktigste årsakene til den voldsomme økningen i antall barn som blir født av ugifte piker i tenårene. Ja, til og med ugifte piker som bare er 12 år gamle, har fått barn! En avisoverskrift som denne er ikke uvanlig: «De fleste ugifte mødre er i alderen 16 til 19 år.»

Unge mennesker som ønsker å gjøre det som er rett, og oppnå et lykkelig ekteskap, må ha klart for seg at det ikke er trygt for unge mennesker å være alene sammen med en av det motsatte kjønn. Selv de som er gamle nok til å gifte seg, og som pleier å treffe en av det motsatte kjønn fordi de har planer om å inngå ekteskap, må være på vakt, slik at de ikke tar seg friheter overfor hverandre. Før i tiden var folk langt mer fornuftige hva dette angår, for da fikk ikke pikene lov til å gå ut uten anstand. Da datteren i en velstående familie en gang beklaget seg overfor sin mor over at hun måtte ha anstand, mens brødrene hennes ikke behøvde å ha det, svarte hennes verdsligvise mor: «Men, barnet mitt, forstår du ikke det! Gutter kan ikke bli gravide!» Det er imidlertid ikke den eneste grunnen til at unge mennesker bør utvise selvkontroll.

Det er ingen tvil om at det å ha en løsaktig oppførsel både er urett, ondt og skadelig. Det er i strid med de fire hovedegenskaper som Jehova Gud har nedlagt i oss. Det er urett fordi det er i strid med de rettferdige lover Gud har gitt når det gjelder bruken av forplantningsevnen. Det er et tegn på mangel på visdom ettersom det ødelegger ens forhold til Gud og til ens ektefelle. Det er ukjærlig ettersom det alltid vil skade andre. Og det er misbruk av ens kraft og styrke ettersom en da gir etter for ønsket om å tilfredsstille sine egne selviske lyster. «Gud lar seg ikke spotte; for det som et menneske sår, det skal han og høste. For den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet; men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden.» — Gal. 6: 7, 8.