Viser du gudlignende godhet?
HUSKER du sist noen var god og vennlig mot deg? Vi setter alle pris på at noen er vennlige, hjelpsomme og medfølende.
Selv om godhet og vennlighet ofte er mangelvare, er det ikke ukjente egenskaper i dagens verden. Selgere får ofte instruks om å opptre vennlig overfor kundene. Forretningsfolk vet at det er viktig å være vennlige når de har med klienter å gjøre. Det er sant at mange har en baktanke med å være god og vennlig. Men det er også mange som legger disse egenskapene for dagen med de beste motiver. En eldre mann fikk slag og kunne nesten ikke røre seg. Da hans sønn og svigerdatter, som bodde langt borte, kom for å besøke ham, fikk de til sin store glede se at naboene allerede hadde trådt støttende til og gjort mye av det mest nødvendige.
Bibelen forteller om flere mennesker som viste stor vennlighet og godhet. Da Paulus og noen andre fanger var på vei til Roma med båt, gav Julius, den offiseren som hadde tilsyn med fangene, Paulus lov til å besøke sine venner i Sidon og nyte godt av deres omsorg. Ja, «Julius behandlet Paulus vennlig». (Apostlenes gjerninger 27: 3) Senere, da de led skibbrudd, viste innbyggerne på Malta alle de 276 passasjerene og mannskapet «stor menneskekjærlighet» (UO). Publius, «den fremste mannen på øya», var ualminnelig gjestfri. — Apostlenes gjerninger 28: 1—10.
Apostelen Paulus viste at alle mennesker, som er skapt i Guds bilde, til en viss grad kan gjenspeile Jehovas personlighet. Han skrev: «Når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i deres hjerter.» (Romerne 2: 14, 15; 1. Mosebok 1: 26) Vennlighet og godhet er følgelig til en viss grad nedlagt i menneskene. Likevel bør vi med rette kunne vente at de sanne kristne viser gudlignende godhet. Hva slags godhet er det? Hvordan viser Gud godhet? Og hvordan kan vi etterligne ham ved å legge denne frukt av hans ånd for dagen? — Galaterne 5: 22.
Jehovas kjærlige godhet
Bibelen lovpriser i høye toner Guds kjærlige godhet. «Pris Jah, dere folk! Takk Jehova, for han er god; for hans kjærlige godhet varer til ubestemt tid,» sa salmisten. (Salme 106: 1; 107: 1, NW) Det hebraiske ordet som er gjengitt med «kjærlig godhet», sikter til en egenskap som i kjærlighet rettes mot noe inntil hensikten er oppnådd. På grunn av sin kjærlighet til menneskene har Gud således lagt kjærlig godhet for dagen med tanke på menneskenes frelse. Hvis ikke han hadde gjort det, ville menneskeheten for lengst ha gått til grunne. Gud tolererte ikke det som var galt, men viste våre første menneskelige foreldre, Adam og Eva, ut av Edens hage. Likevel viste han dem kjærlig godhet ved at han skaffet dem klær, lot dem sette barn til verden og lot dem få leve i mange år trass i deres opprør. — 1. Mosebok 3: 21 til 4: 2; 5: 4, 5.
Jehova har på mange måter vist Adams syndige etterkommere kjærlig godhet. Apostelen Paulus kunne for eksempel si til mennesker som utøvde falsk religion i Lystra: «Han [Gud] lot sine velgjerninger vitne om seg. Fra himmelen sendte han regn og grøde i rett tid, han har gitt dere føde og fylt hjertene med glede.» (Apostlenes gjerninger 14: 16, 17) Selv om disse menneskene tilbad en falsk gud, sørget Jehova i sin godhet rikelig for dem materielt sett.
Men den kjærlige godhet Gud viste Adams ennå ufødte etterkommere, var av mye større betydning. Gjennom den lovte «ætt» gav Jehova menneskene håp om å bli utfridd av synd og død. (1. Mosebok 3: 15; Romerne 5: 12) Til tross for at menneskene i lang tid hadde vanæret Gud, forlot ikke Gud dem. Nei, han gav sin kjæreste og enbårne Sønn som et gjenløsningsoffer til gagn for dem! (Johannes 3: 16) Og som enda et uttrykk for sin «nåde» eller «ufortjente godhet» (NW) har Gud ordnet det slik at noen ulastelige mennesker er blitt Jesu Kristi medarvinger til det himmelske rike, som skal velsigne hele den lydige menneskehet. — Romerne 5: 8, 15—17; 8: 16, 17; Åpenbaringen 14: 1—4.
Vis gudlignende godhet
Hvordan kan ufullkomne mennesker vise gudlignende godhet? Jesus foregikk med et eksempel og kom med retningslinjer som kan hjelpe oss til å legge en slik godhet for dagen. (1. Peter 2: 21; Matteus 11: 28—30) Jesus sa for eksempel at vi skulle vise godhet mot våre fiender: «Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. Da skal dere få stor lønn og være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde.» (Lukas 6: 35) Hvis vi skal kunne si at vi viser gudlignende godhet, må vi følgelig ikke bare vise godhet mot vår familie, våre venner og våre kristne brødre, men også mot slike som er utakknemlige, og som har opptrådt som våre fiender. Vi viser dem ikke godhet for å irritere dem, men for å hjelpe dem og få fram det beste i dem. — Galaterne 6: 10; Romerne 12: 20, 21.
Vi mennesker er tilbøyelige til å behandle andre slik som de behandler oss. Vi gjør derfor vel i å huske Jehovas ord: «Jeg har behag i kjærlig godhet og ikke i offer.» (Hosea 6: 6, NW) Hvis vi vil ha Jehovas gunst, må vi derfor bestrebe oss på å vise gudlignende godhet eller kjærlig godhet i all vår omgang med andre. (Jevnfør Mika 6: 8, NW.) Men for å kunne legge denne gudlignende egenskapen for dagen må vi etterligne Jehova på en helt spesiell måte. Hvilken måte er det? Jo, akkurat som han i sin godhet tok de første skritt for at vi skulle komme i et godt forhold til ham, bør vi ta initiativet til å dele Bibelens sannheter med andre. Selv om vi blir avvist i begynnelsen, må vi fortsette å vise kjærlig godhet ved å gjøre gjentatte forsøk på å nå folks hjerte med det gode budskap om Guds rike. Er det ikke fint at vi kan hjelpe andre til å begynne å gå på veien til livet ved å vise dem gudlignende godhet? — Matteus 7: 13, 14.
Hvordan vi kan framelske denne egenskapen
Det er bare ved å sette oss inn i Guds tanker, som kommer til uttrykk i Bibelen, og å handle i samsvar med dem at vi kan framelske gudlignende godhet. Ja, vi må først tilegne oss nøyaktig kunnskap om sannheten. Paulus roste de kristne i Kolossæ og erkjente at det gode budskap hadde båret frukt «helt fra den dag [de] fikk høre det og lærte Guds sanne nåde [ufortjente godhet, NW] å kjenne». (Kolosserne 1: 5, 6) Men det er ingen kristen som kommer dit hen at han ikke kan gjøre ytterligere fremskritt. Hver og en av oss må derfor «vokse i vår Herre og Frelser Jesu Kristi ufortjente godhet og kunnskap». — 2. Peter 3: 18, NW.
Ettersom godhet er en frukt av Guds hellige ånd, vil kristne som lar seg lede av denne ånd, vise godhet. Ja, Paulus knytter gudlignende hellighet sammen med godhet. Han sier: «Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse, godhet.» (Kolosserne 3: 12) Vi må følgelig ha Guds hellige ånd for å kunne vise gudlignende godhet.
Men hvordan kan vi få Jehovas ånd? Ved å be ham om det — om og om igjen. Jesus viste at vi vil bli bønnhørt hvis vi ydmykt og av hjertet ber Jehova om denne dyrebare gaven. Etter at Jesus hadde nevnt at det var viktig å ’fortsette å be’ og ’fortsette å søke’ (NW), sa han: «Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!» (Lukas 11: 9—13) Ja, når vi ber om å få Jehovas ånd og spesielt ber om at han må hjelpe oss til å legge større godhet for dagen, kan vi være forvisset om at vi vil bli bønnhørt. (1. Johannes 5: 14, 15) Når vi ber om å få Guds ånd, må vi naturligvis handle i samsvar med vår bønn.
Noe annet som hjelper oss til å framelske denne egenskapen, er å meditere over alle de måtene Jehovas godhet kommer til uttrykk på omkring oss. Salmisten sa om Gud: «Jeg tenker på hver dåd du gjorde, og grunder på dine storverk.» (Salme 77: 13) Det vil være klokt av oss å være oppmerksom på og tenke over Guds egenskaper, slik de kommer til uttrykk i det daglige liv. Skaperverkets skjønnhet, den store variasjon av ting som vi kan spise og drikke, alt det vi trenger for å hygge og glede oss, den glede som barn bringer, og dyrenes forunderlige atferd — alt sammen vitner om Guds godhet mot menneskene. En vakker solnedgang, en fargestrålende regnbue, et godt måltid mat eller et skattet vennskap kan minne oss om at Gud i sin godhet skaffer til veie mange ting til glede for oss. Ja, «hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet [og også hans godhet], har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger». (Romerne 1: 20) Det er av største betydning at vi tenker over og mediterer over slike ting hvis vi virkelig vil etterligne vår store og gode Gud.
Sett deg det som mål
Å framelske gudlignende godhet er et verdifullt mål. Forholdet til vår familie og til våre medmennesker for øvrig blir bedre når vi viser godhet. Godhet gjør at folk føler seg tiltrukket av Rikets budskap. Mang en skeptiker er blitt ansporet til å undersøke sannheten på grunn av den godhet Jehovas vitner har lagt for dagen i tjenesten. Ja, godhet har fått fram det beste i mennesker som ellers kanskje ville ha vært fiendtlig innstilt.
I tjenesten fra dør til dør traff en ung, kvinnelig forkynner en kvinne som svarte kort og avvisende. Søsteren la merke til at kvinnen var syk, og spurte om det var noe hun kunne gjøre for henne. Kvinnen avslo avmålt å ta imot hjelp. Men to uker senere ringte den unge søsteren på igjen for å spørre kvinnen om hun hadde fått kjøpt inn noe mat siden sist de snakket sammen. Det hadde hun ikke, og søsteren insisterte på å gå i butikken for henne. Siden har denne kvinnen vært mye høfligere når Jehovas vitner har kommet på besøk — og det skyldes at denne søsteren viste gudlignende godhet.
Denne ønskverdige egenskapen virker tiltalende. Noe som illustrerer dette, er de iakttagelsene en ung kvinne med høyere utdannelse gjorde da hun besøkte en Rikets sal for første gang. Vitnene i salen, som hadde en mye mer enkel og beskjeden bakgrunn enn henne, lurte på hvordan hun ville reagere på dem og det de sa. Men denne velutdannede kvinnen festet seg ikke ved deres eventuelle feil og mangler. Det eneste hun bet merke i, var at alle var så vennlige mot henne, og det gjorde dypt inntrykk på henne at de så tydelig var oppriktig interessert i henne. Deres eksempel ansporet henne til å innvie sitt liv til Gud. Ikke lenge etter viste hun selv uselvisk interesse for andre som alminnelig pioner og senere som et medlem av Betel-familien.
Ja, gudlignende godhet er en høyst ønskverdig egenskap. Den bør komme til uttrykk i alt det vi gjør. Viser du gudlignende godhet?