Vekst — en prosess som Jehova står bak

 1. Vis hvilket syn folk har på vekst.

OVERALT er det ting som vokser — dyr, planter, trær, mennesker, organisasjoner, byer, land, tilstander og foretagender. Overalt hvor det foregår en forandring av et eller annet slag, kan en i virkeligheten tale om vekst. Tilstander kan vokse eller utvikle seg fra galt til verre. Fordi enkelte ikke kan se noen ytre forandringer, trekker de den slutning at det ikke foregår noen vekst. I vår moderne verden er folk vant til å se etter store framskritt og forandringer. Når det gjelder kommunikasjoner, transportmidler, moter, arkitektur, underholdning og levestandard, er de blitt opplært til å gjøre regning med og se etter ekstraordinære forandringer. Forandringer kan ofte vekke begeistring og skape spenning og midlertidig få en person til å glemme dagliglivets tredemølle. En person kan imidlertid se seg selv i speilet hver dag uten å merke noen påtagelige forandringer. Fysisk sett forandrer han seg meget langsomt. Når han først har nådd moden alder, forblir han mer eller mindre den samme i årevis. Men hva med den vekst som en ikke kan se i et speil? Hva med den åndelige likevekt, den åndelige vekst? Ja, hva med din vekst som en tjener for Gud?

 2. Hva er det som står bak all vekst? Kan den hemmes?

² Bak all vekst står en drivende kraft. Vi vet at regn og god jord får planter til å gro, og at føde får en person til å vokse fysisk sett. Men hva er det som får en person til å vokse i åndelig henseende? Hva er det som driver en person til å tilbe Gud? Hva er det som får tjenere for Gud til ikke bare å bevare sin trofasthet år etter år, men til også i stadig større utstrekning å frambringe åndens frukt, som blir beskrevet i Galaterne 5: 22, 23? Vi kan finne både planter og dyr som ser ut som om de står i stampe, som om de på en eller annen måte er hindret i sin vekst. Ved nærmere undersøkelse kan en finne noe lignende i den kristne menighet. (Se Galaterne 5: 7.) Hvordan kan dette være tilfelle? Burde ikke alle som tjener Jehova, vokse i betraktning av den rike åndelige føde de får?

 3. Vis hvorfor det er nødvendig å vokse både i fysisk og åndelig henseende.

³ For at en person skal kunne fylle den oppgave han er skapt for, må han vokse både i fysisk og åndelig henseende. Det er Jehova som står bak den fysiske vekst, for det er han som fra begynnelsen av skaffet til veie de materielle ting som menneskene trenger, og som de kan glede seg over. Han har sørget for at det i generasjon etter generasjon har vært rikelig med føde, luft og vann, og selv om menneskene har misbrukt og forurenset disse ting, opprettholder de mennesker som finnes på jorden i vår tid, også livet ved hjelp av disse nødvendige ting. Jehova har ikke unnlatt å dekke menneskenes behov, og han har heller ikke lagt restriksjoner på de få gode menneskene på grunn av de mange onde menneskenes handlemåte, slik som menneskene ofte gjør. Nei, «han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige». (Matt. 5: 45) Han har også gitt menneskene sitt Ord, sin Sønn og sin ånd for at de skal kunne vokse. Til tross for at menneskene har ignorert ham og handlet i strid med hans vilje, har de fremdeles anledning til å studere Guds Ord, som er tilgjengelig på mange språk. Hans Sønn lever, løsepengen er blitt betalt, og menneskene overalt på jorden har fortsatt anledning til å få del i de gagnlige virkningene av den. (Joh. 3: 16) Guds ånd virker den dag i dag og utfører hans vilje, akkurat som den gjorde helt i begynnelsen. — 1 Mos. 1: 2; 2 Pet. 1: 21.

 4. Gi et eksempel på hvordan en kan glede seg over livet.

⁴ Jehova har ikke bare skaffet til veie de absolutt nødvendige ting. Nei, det er overflod, en mengde ting som gjør bare det å være til, til en glede. Det er for eksempel nødvendig å spise. En kan godt klare seg med meget enkel mat, som en kan innta i all hast og med begrenset utstyr. Men en kan også bruke litt mer tid på å tilberede et måltid. En kan sette en spiss på maten med de rette krydderslag, anrette og pynte den, slik at det hele blir fargerikt, og servere hver rett på en appetittvekkende måte. En kan ha dekket bordet på en enkel, men smakfull måte, og en kan så tenne noen lys, slik at det blir en varm og hyggelig atmosfære. Er ikke slike anledninger, med noen gode venner rundt bordet, med hyggelige samtaler og kanskje litt dempet musikk i bakgrunnen, glederike stunder? Dette er noe som virker langt mer stimulerende enn det å sette til livs litt mat i all hast. Det finnes en mengde ekstra ting som menneskene kan glede seg over, ikke bare når det gjelder det å ta til seg føde, men også i forbindelse med andre sider av livet.

 5. Hvorfor kan ikke du bestemme hvor hurtig en annen skal vokse?

⁵ Noe annet vi bør ha i tankene, er den måten vi behandler våre brødre på. Alle har sine begrensninger, og enhver kjenner best sine egne begrensninger. Enhver har et personlig ansvar hva dette angår, men det hender ofte at noen forsøker å oppfordre en person til å gjøre mer enn han ønsker å gjøre. Det er sannheten fra Guds Ord og Jehovas ånd som skal drive menneskene til å utføre mer tjeneste. Det er overfor Gud de må svare for sine handlinger. De følger sin egen samvittighet. Ingen kan lytte til en annens samvittighet eller henvende seg til Gud for ham. Det skulle derfor ikke være nødvendig å dra din brors motiver i tvil og forlange at han skal avlegge rapport om hver eneste ting han gjør. Hvis din bror nekter å ta imot en oppgave eller et tjenesteprivilegium, bør du ikke straks trekke den slutning at han holder på å forlate sannheten. (Ordspr. 18: 13) Hvis hans tjeneste blir noe mindre, kan det være at han arbeider med et eller annet trekk ved sin tjeneste som krever oppmerksomhet, og som bare angår ham personlig. Hvis noen som har arbeidet hardt, tar seg fri eller sørger for å få litt hvile, er det ikke noen grunn til å ta på vei for det. Jesus var klar over at menneskene har behov for å hvile og komme bort fra det de holder på med til daglig. Da apostlene etter et meget anstrengende program fortalte ham alt det de hadde gjort, sa han til dem: «Kom nå I med meg avsides til et øde sted og hvil eder litt ut!» For «det var mange som gikk til og fra, og det ble ikke engang tid for dem til å få seg mat». (Mark. 6: 31; se også Matteus 14: 13.) Dette førte imidlertid ikke til at Jesus eller apostlene sluttet å vokse og ble svake i troen. Ville du blande deg opp i hvordan en som arbeidet for en annen mann, tok seg av sine plikter? Selvfølgelig ikke. Paulus peker på det når han sier i Romerne 14: 4: «Hvem er du som dømmer en fremmed svenn? Han står eller faller for sin egen herre; dog, han skal bli stående; for Herren er mektig til å holde ham oppe.»

6, 7. a) Hva kan sammenlignes med ugress? Hvordan oppstår den? b) Hvordan kan vi beskytte oss mot tvil?

⁶ Tvil kan sammenlignes med ugress på den mark som Guds voksende tjenere utgjør, for det er noe som har en svekkende virkning på dem, berøver dem deres glede og tilfredshet i tjenesten for Jehova og ødelegger deres sinnsfred. Tvil kan oppstå som følge av at en person mangler tilstrekkelig kunnskap om et eller annet emne, slik at han blir unødig bekymret. Andre har kanskje et eller annet personlig ønske, og fordi det ikke straks blir tatt hensyn til, begynner de å finne feil og tvile på at Jehova støtter den «tro og kloke tjener». Noen blir slappe i sin tilbedelse, og fordi de stadig blir utsatt for påvirkning av den uavhengighetens og opprørets ånd som gjør seg gjeldende i denne gamle tingenes ordning, har de ikke styrke til å holde tvilen fra sitt sinn. Mange blir altfor opptatt av materielle ting, av mat, klær, hus og forskjellige luksusgjenstander som de kan skaffe seg, og de lar sine tanker dreie seg om disse ting, noe som fører til at deres sans for verdier blir ødelagt, og til at de blir fylt av frykt for å miste disse ting. I Lukas 12: 29 får vi følgende råd: «Så skal da I heller ikke søke etter hva I skal ete, eller hva I skal drikke, og ikke la eders tanker fare hit og dit.»

⁷ Når det gjelder det å beskytte sinnet mot inntrengende tvil, er selvdisiplin av uhyre stor betydning. Jesus sa at den som har tro, tviler ikke. (Matt. 21: 21) Vi trenger å beskytte vår tenkeevne, og det er noe som krever selvdisiplin, slik Ordspråkene 5: 1, 2 (NW) tydelig viser: «Min sønn, gi akt på min visdom. Bøy ditt øre til min skjelneevne, slik at du kan beskytte tenkeevnen.» Paulus sier i Filippenserne 4: 7 at Guds fred «skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus». Hvis en person tenker på et eller annet, er det meget sannsynlig at det er noe han ønsker å oppnå. Han får mer kunnskap om det hans tanker dreier seg om, og dette fører til at disse tankene blir næret, slik at det han tenker på, blir mer og mer tiltrekkende, og dette ønsket virker som en drivkraft som leder ham til målet. «For de som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til.» (Rom. 8: 5) Hvis han ikke ønsker å nå dette mål, må han utvise selvkontroll og slutte å tenke på det. Ordspråkene 23: 7 uttrykker det slik: «For som han tenker i sin sjel, så er han.» Job viser at Jehova handler i samsvar med det han vil og ønsker. Legg merke til hva som sies i Job 23: 13 (MMM): «Han vil — hvem holder ham da tilbake? det han har lyst til gjør han òg.»

8, 9. a) Hvilken virkning kan noen mene at det å leve i samsvar med de bibelske prinsipper har? b) Vis kort i forbindelse med hvilke ting en bør legge forstand for dagen.

⁸ Noen mennesker blir hemmet i sin vekst fordi de ikke gjør noe for virkelig å kunne glede seg over livet. Andre mener at det å tjene Gud og følge de bibelske prinsipper innskrenker deres frihet og hindrer deres vekst. Hvis en undersøker saken, vil en imidlertid finne at de som lever i samsvar med de bibelske prinsipper, kan vokse i langt høyere grad og nå mye lenger enn de fleste mennesker gjør. Bibelen henleder vår oppmerksomhet på følgende prinsipp, som vi bør la oss lede av: «La deres forstandighet bli kjent for alle mennesker.» — Fil. 4: 5, NW.

⁹ I forbindelse med det å legge forstandighet for dagen spiller våre behov en viktig rolle. På den ene side har vi det vi liker og ønsker, de mange forskjellige ting som Jehova har skaffet til veie, det vi misliker, og den frihet som andre har rett til å nyte. På den annen side har vi slike ting som ytterliggående moter, opprørske tendenser, uavhengighetstrang, frykt, for eksempel menneskefrykt og frykt for framtiden, for å miste arbeid og for å mangle mat, klær og hus og frykt for døden og for ulykker.

Menneskenes behov

10. Hvilke behov har menneskene, og hvordan er det blitt sørget for at de kan bli dekket?

¹⁰ Våre behov er i virkeligheten ikke store. Vi trenger livsoppholdende føde, og de ting menneskene må ha for å kunne leve og arbeide, finnes overalt på jorden. Det kan være slike ting som brød, ris, fisk, frukt, kjøtt og grønnsaker, og det er ting som vi kan finne på jorden. I Salme 104: 14, 15, 24 finner vi en forsikring om at vi vil få det vi trenger, en forsikring som ble gitt for flere hundre år siden. Det som sies der, er fremdeles sant: «Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød fram av jorden. Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte. Hvor mange dine gjerninger er [Jehova]! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.» Og i Salme 136: 25 tales det om «ham som gir alt kjød føde, for hans miskunnhet varer evinnelig». Vi trenger klær, og allerede på et tidlig tidspunkt i menneskenes historie sørget Jehova for at menneskene fikk klær. (1 Mos. 3: 21) Et annet av menneskenes grunnleggende behov, behovet for husly, blir dekket ved forskjellige slags bygninger som blir oppført av de materialer som Jehova har skaffet til veie.

Menneskenes ønsker

11. Hvilket syn bør vi ha på de ting vi ønsker og er i stand til å skaffe oss?

¹¹ I tillegg til disse grunnleggende behov er det mange ting som vi liker, og som vi ønsker å ha. I sine instrukser til israelittene sa Jehova blant annet: «For disse penger skal du så kjøpe alt hva du har lyst til, storfe og småfe og vin og sterk drikk — alt det ditt hjerte attrår — og du skal ete det der for [Jehovas], din Guds åsyn og være glad, du og ditt hus.» (5 Mos. 14: 26) Til de ting som vi har behov for, føyer vi derfor mat som smaker godt, forskjellige slag av klær, bekvemmeligheter i hjemmet, vakker musikk og oppbyggende samvær med våre brødre. Ja, Jehova går enda lenger. Det sies om ham: «Du opplater din hånd og metter alt levende med velbehag.» — Sl. 145: 16.

Jehova har sørget for en uendelig variasjon

12. Har Jehova sørget for at menneskene kan få sine ønsker oppfylt? Begrunn svaret.

¹² Men det menneskene ønsker seg, og det som de er i stand til å skaffe seg, omfatter bare en liten del av de mange, gode materielle ting som Gud har skapt til glede for menneskene. Paulus utbrøt: «O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud!» (Rom. 11: 33) Guds visdom kommer tydelig til uttrykk i den mangfoldighet av ting som Gud har gitt menneskene. Vi blir oppfordret til å gjøre bruk av dem, for det sies: «All Guds skapning er god, og intet er å forkaste når det mottas med takk.» (1 Tim. 4: 4) Er det vi har fått av Gud, begrenset? Er det noe som kan utforskes i løpet av noen minutter? Predikeren 8: 17 forteller hva en mann som gransket skaperverket, fant ut: « [Jeg så] at det er så med alt Guds verk at mennesket ikke kan utgrunne det som hender under solen; for hvor meget et menneske enn strever med å utgranske det, kan han dog ikke utgrunne det, og selv om den vise sier at han nok skal forstå det, er han dog ikke i stand til å utgrunne det.» En ubeskrivelig skjønnhet utfolder seg for menneskenes øyne. Hvilken maler kan med sin pensel virkelig gjengi de farger som finnes på himmelhvelvingen, og hvem kan ved hjelp av en kameralinse oppfange dens dybde og fastholde de følelser som synet av den vekker? Har du kjent alle de forskjellige slags dufter som finnes? Kjenner du all den musikk som finnes, og har du hørt alle de sanger som blir sunget? Har du noen gang gått en tur sammen med et lite barn og erfart noe av den sorgløshet og glede det legger for dagen, og den spenning det føler hver gang det nærmer seg en sving på veien? Har du opplevd den glede det gir å komme sammen med mennesker fra ethvert folkeslag og enhver stamme på jorden?

Antipatier eller fordommer

13. Hvordan kan fordommer hindre oss i å legge forstand for dagen? Hvilken handlemåte bør vi følge?

¹³ Fordommer, som er nøye forbundet med stolthet og tradisjoner, skriver seg fra uvitenhet. Fordommer er vanligvis å finne blant dem som mangler tilstrekkelig kunnskap om andre mennesker, og slike personer er derfor villige til å godta rykter eller falsk propaganda. Det finnes mange slags fordommer — fordommer på grunn av familie, rase, nasjonalitet, økonomisk stilling, posisjon i samfunnet, yrke eller religion, fordommer på grunn av feil en person kan ha begått, og andre ting. Mange sier i virkeligheten: ’Hvis jeg ikke liker det, er det galt og bør ikke tillates.’ I Apostlenes gjerninger 10: 34, 35 står det imidlertid at Peter sa: «Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk; men blant ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet.» Et annet skriftsted som viser hvilket syn Jehova har på dette spørsmålet, er 1 Korintierne 4: 6, 7, hvor det sies: «I . . . må lære ikke å gå ut over det som skrevet er, for at ingen av eder skal bli oppblåst, for den ene mot den andre. For hvem gir vel deg fortrinn? Og hva har du, som du ikke har fått? Men om du nå har fått noe, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det?» Altfor mange faktorer kan påvirke dine følelser og de beslutninger du treffer. Du bør derfor ikke la deg lede av antipatier eller fordommer. Dine foreldres synspunkter, den miljøpåvirkning du i årenes løp har vært utsatt for, og den innflytelse som den ånd som finnes i denne tingenes ordning, øver på deg, gjør at du, ikke er fullstendig fri for det å vise partiskhet. Det er en vanlig feil blant mennesker å huske andres feilgrep. Selv et eneste feilaktig skritt vil bli husket og tatt hensyn til flere år senere. Hver gang denne personens navn blir nevnt, husker en den feil han begikk. Det er en måte å hevne seg på vedkommende på, til tross for at saken i sin tid ble behandlet og for lengst skulle ha vært glemt. Det en bør la seg lede av, er derfor de bibelske prinsipper. En bør elske det Gud elsker, og hate det Gud hater. — Se Ordspråkene 6: 16—19; Salme 97: 10; 11: 5; Hebreerne 1: 9.

Frihet som andre har fått

14. Hvilket bibelsk råd bør vi ha i tankene for ikke å berøve andre den frihet de har krav på? Hvor langt kan vi gå i dette spørsmålet?

¹⁴ Ved at vi viser vår misnøye med enkelte ting, kan vi komme til å berøve andre den frihet de har krav på. Paulus drøfter dette spørsmålet på en meget åpenhjertig måte i Romerne, kapittel 14. «Ta eder av den som er svak i troen . . . for Gud har jo tatt seg av ham.» (Rom. 14: 1—3) Mat og drikke kan skape problemer nå, akkurat som det gjorde den gang, og Paulus sa at de kristne ikke skulle gjøre slike ting til et stort spørsmål, men i stedet rette oppmerksomheten mot Riket. «Nedbryt ikke Guds verk for mats skyld!» (Rom. 14: 20) Dette kan også berøre andre ting enn mat. Nidkjære brødre kan være så oppslukt av sannheten at de stadig maser på andre om å gjøre en større innsats, slik at disse ikke selv får lov til å avgjøre hvor mye tid de skal bruke på de forskjellige former for virksomhet i menigheten. La oss ikke gå lenger enn Bibelen går. (1 Kor. 4: 6) La andre ta seg av de plikter de har. Det kan være at de må ta seg av ting som ikke du forstår betydningen av, eller som du ikke har kjennskap til. Vær til hjelp hvis du kan det, men mas ikke på noen. «Den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernest fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter.» — Jak. 3: 17.

Skadelige lyster

15. Hva kjennetegner menneskene i denne verden? Er det forstandig å etterligne mengden?

¹⁵ Menneskene i denne tingenes ordning lar seg lede av sine lyster. Det at de lar seg lede av slike sterke krefter, gjør det stadig vanskeligere å finne noen som følger rådet i Titus 3: 2 om ’ikke å spotte noen, ikke å være stridslysten, men mild, og vise all saktmodighet mot alle mennesker’. Denne verdens ånd påvirker menneskene til å rette oppmerksomheten mot seg selv, trenge seg fram og vise en uanstendig oppførsel. I 1 Johannes 2: 16 blir det meget treffende sagt: «For alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden.» Disse skadelige lyster innbefatter en rekke ting. Ytterliggående moter som appellerer til selviske interesser, griper om seg som de rene epidemier, bare for straks å bli fortrengt av den neste bølge av ytterligheter. Vil en forstandig person lukke øynene for alle de ting Gud har skapt til glede for menneskene og la seg forme i samsvar med ufullkomne menneskers urene tankegang? Klesmoter blir skapt med tanke på at de skal legge vekt på sex. De en gang så anvendelige og praktiske solbrillene blir laget med tanke på at de skal rette oppmerksomheten mot den som har dem på. Mat og drikke blir ikke brukt i samsvar med sin opprinnelige hensikt, men blir misbrukt for å tilfredsstille skadelige lyster.

Frykt

16. Nevn noen av de ting som gjør at menneskene er plaget av frykt, og vis hvordan frykt kan overvinnes.

¹⁶ Menneskefrykt har en hemmende virkning. Det er noe som kan få en Guds tjener til å bli uvirksom og slutte å vokse. Hvis du kjenner de bibelske prinsipper og gjør ditt beste for å leve i samsvar med dem, hvorfor skulle du da frykte for mennesker, ja,hvorfor skulle du frykte for hva din bror tenker? En som frykter, viser at han mangler kunnskap, eller at han nøler med å gjøre det som han vet er rett. Hvis en person vet hva som er rett, og gjør det uten å frykte for hva mennesker vil tenke, vil han vokse. Jesus sa: «Ta eder i vare at I ikke utøver eders rettferdighet for menneskenes øyne, for å ses av dem.» (Matt. 6: 1) Det vi bør gjøre, er i stedet å frykte Jehova, for Ordspråkene 15: 33 viser at det vil føre til at vi blir velsignet: «[Jehovas] frykt er tukt til visdom.» Og i Salme 145: 19 sies det: «Han gjør etter deres velbehag som frykter ham.» Vi bør derfor være forstandige og ikke frykte andre guder. Vi bør heller ikke nære frykt på grunn av overtro eller frykte for å bli rammet av ulykker. Da vil vi kunne si med salmisten: «I fred vil jeg både legge meg ned og sove inn; for du, [Jehova], lar meg bo for meg selv, i trygghet.» (Sl. 4: 9) Vi vil ikke lenger frykte for døden, for vi har fått løfte om at vi snart vil bli utfridd av dens trelldom. (Heb. 2: 14, 15) Når vi opptrer med den rette verdighet og respekt og ikke er feige og frykter, unngår vi mange problemer: «Menneskefrykt fører i snare.» — Ordspr. 29: 25.

17. Hva bør en i ydmykhet alltid huske?

¹⁷ Livet er komplisert nok i seg selv uten at du skaper ytterligere problemer som kan hemme andres eller din egen vekst. Tjen Jehova og gled deg over livet! Uansett hvor mange tjenesteprivilegier du får, og hvor dyktig du blir i ditt arbeid, uansett hvilke resultater du oppnår, og hvor flink du blir til å organisere din tid, bør du imidlertid aldri tro at mennesket kan vokse i egen kraft, men alltid huske på at det er «Gud som gir vekst». — 1 Kor. 3: 7.