Godhet må legges for dagen

«Hver gjerning vil Gud føre fram for dommen over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.» — Pred. 12: 14.

 1. a) Hvis påbud må vi ifølge 5 Mosebok 12: 28 følge, og hvordan er dette i samsvar med Predikeren 12: 14, som er sitert ovenfor? b) Hva betyr dette i virkeligheten? c) Hvordan understreker Filippenserne 4: 9 dette?

ET AV de påbud som Jehova Gud ga sitt folk i gammel tid, lyder slik: «Akt vel på å lyde alle disse bud som jeg gir deg, for at det må gå deg vel og dine barn etter deg til evig tid, når du gjør det som godt og rett er i [Jehovas], din Guds øyne.» (5 Mos. 12: 28) Betyr dette at en må gjøre det som behager Gud? Ja, det betyr ikke bare å snakke om det som er rett, men også å gjøre det. Når det gjelder anvendelsen av de prinsipper som er nevnt i den foregående artikkel, betyr det i virkeligheten å legge godhet for dagen. En av Guds kristne tjenere sa det slik: «Det som I også har lært og mottatt og hørt og sett hos meg, gjør det; og fredens Gud skal være med eder.» (Fil. 4: 9) Det er ved å praktisere disse tingene at en virkelig legger godhet for dagen. Hvis en ikke gjør det, er godheten ikke åpenbar, den er skjult.

 2. Hva skal vi nå komme nærmere inn på?

² Vi skal nå komme nærmere inn på noen av de problemer som mer eller mindre berører alle mennesker i det daglige liv. Akkurat som det som er godt, er en motsetning til det som er ondt, er det en motsetning mellom de to handlemåter en kan følge i forbindelse med hvert av de følgende problemer. Det at vi følger en god handlemåte, vil være til ære for Jehova, fremme hans rikes interesser, øke andre menneskers velferd og styrke vårt gode forhold til Jehova.

De kristne forteller sannheten

 3. Hva er en av de ting som viser at et menneske er en kristen?

³ Det motsatte av sannhet er løgn. Sanne kristne forteller sannheten. Det at et menneske er sannferdig, er en av de ting som viser at han er en kristen.

 4. a) Nevn forskjellige grunner til at folk lyver. b) Hvordan ser Jehova og Bibelen på det å lyve? c) Hvorfor må en være ærlig?

⁴ Det må innrømmes at blant folk i sin alminnelighet blir ikke det å lyve betraktet som noe spesielt daddelverdig og noe en bør unngå. Det finnes til og med mennesker som mener at det er nødvendig å lyve hvis en skal ha framgang i livet, og hvis en skal kunne omgås andre mennesker. De mener at hvis de ikke løy av og til, ville deres samvær med andre mennesker bli lite hyggelig og til og med uutholdelig. Noen lyver for å unngå å bli straffet for noe galt de har gjort, eller for å unngå vanskeligheter, ubehageligheter eller bebreidelser. Løgn er nær forbundet med kompromiss og mangel på rettskaffenhet. En som lyver, er feig og legger ikke kjærlig godhet for dagen. Jehova Gud hater løgn og løgnere. (Ordspr. 6: 16—19) Bibelen lærer at en som er ærlig og oppriktig, frykter Jehova, men en som er uærlig og lyver, forakter den allmektige Gud. (Ordspr. 14: 2) En må være ærlig for å kunne frambringe åndens gode frukt, og som vi tidligere har sett, er det slik at «lysets frukt viser seg i all godhet og rettferdighet og sannhet». — Ef. 5: 9.

 5. På hvilket område har høyskoler og universiteter kommet til kort?

⁵ Blir folk på skoler og universiteter i det landet hvor du bor, opplært til å fortelle sannheten? Vi stiller dette spørsmålet på bakgrunn av følgende uttalelse angående høyskoler og universiteter i De forente stater: «En del av problemet [i forbindelse med uærlige arbeidere og funksjonærer] skyldes det faktum at våre høyskoler og universiteter unnlater å lære studentene å være pålitelige og å følge rette moralnormer. Når de unge er ferdige med sin utdannelse, går de ut i arbeidslivet med det mål for øye å oppnå anseelse og øyeblikkelig økonomisk vinning, og de har liten eller ingen respekt for den moralske side av saken. Disse menneskene tar del i de fleste foretagender som omfatter motstridende interesser, uregelmessigheter i varebeholdningen, tyveri av fabrikkhemmeligheter, bestikkelser, manipulering av priser og forfalskning av opptegnelser og regnskaper. — Advance for juli og august 1963.

 6. Hvilken oppmuntring får den som elsker sannhet?

⁶ Hvis du avskyr løgn og det å lyve, kan du være forvisset om at du har det rette syn på tingene. Det er ikke nødvendig å lyve. De kristne er klar over at det er nødvendig å fortelle sannheten. En som pleier å lyve, kan forandre seg. Det er mulig for ham å få tilgivelse for at han har vært en løgner, for Jehova har i sin store kjærlighet sagt: «Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter [Jehova], holder seg fra det onde.» (Ordspr. 16: 6) Vær derfor sannferdig uansett hvilken handlemåte andre følger. En som er sannferdig, går på den rette vei, den vei som fører til evig liv og de velsignelser som følger med det. Det er en god og gagnlig vei. Det er den kristne vei, som Bibelen anviser, og som Skaperen krever at vi skal følge.

De kristne stjeler ikke

 7—9. Trekk fram noen av de opplysninger som er blitt gitt angående tyveri.

⁷ Det å stjele går hånd i hånd med det å lyve. I den samme publikasjon som ovenstående uttalelse angående læreanstaltenes mangelfulle opplæring av de unge er hentet fra, sto det følgende: «Garantiselskapers statistikker viser at 25 prosent av alle arbeidere og funksjonærer stjeler mer eller mindre når de mener de kan slippe heldig fra det. Ytterligere 50 prosent blir påvirket av det henholdsvis gode eller dårlige eksempel som blir satt for dem. . . . overordnede og underordnede [arbeidere og funksjonærer] stjeler hver arbeidsdag for over fire millioner dollar i kontanter og varer fra sine arbeidsgivere. I år vil slike tyverier komme opp i det enorme beløp av over en milliard dollar. . . .

⁸ «Det blir stjålet sju ganger så mye i varer som i kontanter. Hvert år er det over 250 firmaer som må innstille sin virksomhet på grunn av svindel. . . . Bestikkelser, motstridende interesser og tyveri av fabrikkhemmeligheter er svært utbredt. Det å snyte og bedra for å skaffe seg ekstra inntekter forekommer ofte.

⁹ «Foruten alt det som går tapt på den ovennevnte måte, er det enda større summer som blir kastet ut av vinduet som følge av skoft, forfalskning av lønningslister, feilaktig disponering av avfallsmaterialer og ødelagt materiell, opplysninger om at det er blitt brukt mer tid til en jobb enn det virkelig er blitt brukt, og som følge av at kravene til kvalitet ikke er blitt oppfylt. Disse tap kommer inn under det det koster å drive forretning. Det er tap som ikke framgår av noen bøker.»

10. a) Hva er til ære for Jehova? b) Hva sier Romerne 2: 19—21 til dem som sier de er ærlige?

¹⁰ Det å stjele eller med vitende og vilje kjøpe noe som er blitt stjålet, er ikke til ære for Jehova. En kristen må vise at han respekterer andres eiendomsrett, for når han gjør det, følger han en god handlemåte. Bibelen stiller de kristne følgende spørsmål: «[Du som] trøster deg til å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke, en oppdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven: du som altså lærer en annen, lærer du ikke deg selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du?» — Rom. 2: 19—21.

De kristne er lovlydige mennesker

11. a) Hvem må de kristne først og fremst adlyde? b) Hvor og overfor hvem må de også legge lydighet for dagen? c) Hvilke gode resultater fører de kristnes lovlydige handlemåte til?

¹¹ Bibelen krever at kristne i alle aldere skal legge lydighet for dagen under alle omstendigheter. De kristne må først og fremst adlyde Jehova Gud, hans Ord og lov. De må dessuten legge lydighet for dagen i sitt hjem og på skolen og adlyde de verdslige myndigheter, i motsetning til mange andre mennesker som er preget av den lovløshetens ånd som gjør seg gjeldende over hele verden. Lovlydige mennesker frambringer gode frukter og ærer Jehova Gud. Bibelen sier følgende til barna: «I barn! vær lydige mot eders foreldre i alle ting! for dette er velbehagelig i Herren.» I samme forbindelse sies det til fedrene: «I fedre! oppegg ikke eders barn, for at de ikke skal tape motet!» (Kol. 3: 20, 21) De beste borgere adlyder Gud og setter hans bud på førsteplassen i sitt liv. De er lovlydige mennesker og sanne kristne. De gjør ikke opprør mot de bestående myndigheter, de tar ikke del i pøbelopptøyer, plyndring eller andre former for voldshandlinger, og de skader ikke andre mennesker. De kjemper med åndelige våpen og bruker dem til gagn for alle mennesker og til ære for Gud, som de tenker på. — Ef. 6: 10—18.

De kristne er ærbødige

12. a) Hva kan sies om ærbødighet og uforskammethet? b) Hva er det nødvendig å legge for dagen for å kunne frambringe gode frukter?

¹² Ærbødighet er nær knyttet til det å adlyde og å være lovlydig. Det er viktig at en kristen forstår betydningen av å vise ærbødighet, ettersom det er så mange mennesker som oppfører seg uforskammet i verden i dag. Ærbødighet er en motsetning til uforskammethet. En uforskammet person er hovmodig og stolt og oppfører seg ofte brutalt eller fører en rå tale. Han er hoven og har ikke respekt for andre mennesker og slett ikke for Jehova Gud. Uforskammethet er i virkeligheten en form for falsk tilbedelse, en tilbedelse av onde engler i motsetning til en tilbedelse av Skaperen. «For gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trassighet er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet [Jehovas] ord, har han forkastet deg, så du ikke skal være konge.» (1 Sam. 15: 23) Uforskammethet er en av de ting Jehova hater, en av de ting som er en ’vederstyggelighet for hans sjel: Stolte øyne’. (Ordspr. 6: 16, 17) Ærbødighet er en av de gode frukter av Guds lys og ånd, og det passer seg, ja, det er nødvendig at de kristne legger ærbødighet for dagen. Hvor godt er det ikke å være sammen med ærbødige mennesker!

Renhet — et uttrykk for godhet

13. Hvordan er renhet et uttrykk for godhet?

¹³ De kristne legger renhet for dagen på alle de forskjellige måter dette kan gjøres. Bibelen, som er de kristnes veileder, krever at de gjør det. Det er nødvendig å føre en ren tale, å være renslig med seg selv, holde sitt hjem rent og ha en ren oppførsel. Når det gjelder alt dette, er renhet det motsatte av urenhet. «Rør ikke ved noe urent! . . . Rens eder, I som bærer [Jehovas] kar!» (Es. 52: 11) Det er godt at Bibelen så tydelig viser at de kristne må legge renhet for dagen, for i vår tid er alle former for urenhet svært utbredt. Ja, det er en del av tidens tegn.

14. Hvorfor bør en føre en ren tale?

¹⁴ Noen mennesker fører ofte en fordervet, uren, blasfemisk, slibrig og slurvet tale. De kristne er klar over at taleevnen er en gave fra Gud, og at det å kunne tale er en stor velsignelse. De ønsker å ære Gud med sine lepper, ikke å vanære ham. — Heb. 13: 15.

15. Hva vil en kristen sørge for med hensyn til seg selv, sine klær og sitt hjem?

¹⁵ De kristne vil også bestrebe seg på å holde sin kropp ren. Bibelen krever ikke at de skal kle seg i kostbare klær, men det er på sin plass at de sørger for å ha på seg rene klær. Hva deres hjem angår, vil de også holde det rent og pent. Selv et beskjedent hjem kan holdes i en slik stand at det ikke bare er et sted hvor det sømmer seg for mennesker som tjener Gud, å bo, men at det også er et sted som kan benyttes av en gruppe mennesker som regelmessig kommer sammen for å studere Bibelen. Rike mennesker kan være rene eller urene i sin tale, sitt sinn og sin oppførsel. Fattige mennesker kan være renslige med seg selv og ha et rent hjem. De kan være rene i sin tale, sitt sinn, sin oppførsel og i sitt hjerte, men de kan også være urene hva alle disse ting angår. Bibelen krever av de kristne at de skal legge renhet for dagen i alle ting. At dette er både passende og gagnlig, er lett å forstå.

Hva med drukkenskap og fråtseri?

16. a) Hvem er det som har tilveiebrakt mat og drikke? b) Hvordan bør menneskene bruke dette? c) Hvilket råd gir Bibelen hva mat og drikke angår?

¹⁶ Drukkenskap er overdreven nytelse av alkoholholdige drikker. Fråtseri er overdreven nytelse av mat. Er noe av dette til ære for Skaperen? Både mat og drikke er noe Skaperen har tilveiebrakt på jorden, som han har dannet til bolig for menneskene, og Gud har virkelig sørget for at jorden frambringer store mengder av fødemidler. Menneskene bør bruke det Gud har tilveiebrakt, i samsvar med hans vilje. Du vil sikkert være interessert i å få vite at Bibelen sier: «Vær ikke blant vindrikkere, blant dem som fråtser i kjøtt! For drankeren og fråtseren blir fattig.» (Ordspr. 23: 20, 21) En vil være glad og tilfreds når en spiser og drikker med måte. Det følger hverken lykke, glede eller tilfredshet med fråtseri og drukkenskap.

17. a) Hva er det rette syn på drukkenskap? b) Hva vil svekke et menneskes moral? c) Hva vil styrke den? d) Hva vil en kristen være?

¹⁷ De kristne må ikke la seg villede av den feilaktige oppfatning at drankere simpelthen er fysisk eller mentalt syke, at drukkenskap bare er en sykdom, og at det derfor ikke er noen skam å være dranker. Det er tvert imot slik at drankere er moralsk syke. Menneskene er svake i moralsk henseende. Overdreven nytelse svekker ens moral, og når de til stadighet unnlater å ta imot tukt fra Jehova Gud gjennom hans Ord, fører det til moralsk sammenbrudd. Saken er den at drankere i likhet med andre umoralske personer er svake i moralsk henseende, og de er det fordi de ikke tar imot tukt fra Guds Ord. En dranker behøver ikke å fortsette å være dranker. Han kan overvinne sin last ved å handle i samsvar med Bibelens krav. Det er forstandig å gjøre det. «Vinen er en spotter, sterk drikk volder støy, og hver den som raver av den, blir ikke vis.» (Ordspr. 20: 1) Moralsk styrke er noe en kan tilegne seg og legge for dagen. En kristen er måteholden i sine spise- og drikkevaner og takker Skaperen for det han i sin kjærlighet har tilveiebrakt, og han tenker på ham og legger godhet for dagen.

De kristne er arbeidsomme

18. a) Hva er det motsatte av å være doven? b) Hva innebærer det for en kristen å være arbeidsom? c) Hvordan stiller en kristen seg til spill om penger?

¹⁸ Det å være arbeidsom er det motsatte av å være doven slik at en stifter unødig gjeld eller spiller om penger for å få noe for ingenting. «Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.» (Ordspr. 11: 18) En kristen utfører samvittighetsfullt sitt arbeid og mottar for det den lønn han er blitt enig med sin arbeidsgiver om. Han er også arbeidsom når det gjelder å hjelpe andre mennesker med å tilegne seg kunnskap om Guds Ords sannhet, og når det gjelder å sørge for sin familie og ivareta menighetens og Rikets interesser. Han lar seg ikke forlede til å spille om penger, selv om det dreier seg om en slik form for spill som både religiøse organisasjoner og myndighetene godkjenner, men han avholder seg fra dette, idet han er fullt ut klar over at selv om det kanskje tjener til å øke en eller annen religiøs organisasjons pengebeholdning, er det ikke på den måten en legger godhet for dagen med tanke på sin Skaper.

19. Hva er bedre enn «en uskyldig form for spill om penger»?

¹⁹ Noen mennesker lar sin svakhet for det de betrakter som en uskyldig form for spill om penger, hindre dem i å være sammen med sin familie og Guds folks menighet. De begår derved en stor feil. En som er svak for spill om penger kan i likhet med en som er henfallen til alkohol, få rikelig av den moralske styrke han trenger, ved å ta imot tukt fra Guds Ord. Det er mye bedre å være arbeidsom enn å spille om penger. «To slags vektsteiner er en vederstyggelighet for [Jehova], og falsk vekt er noe ondt.» — Ordspr. 20: 23.

Ærbarhet

20. Hva vil det si å være ærbar, og hvilken betydning har det for en kristen?

²⁰ Det sømmer seg for en kristen å være ærbar, men ikke å være uanstendig. Det å være ærbar betyr ikke bare å være tilbakeholden, men det betyr også å opptre sømmelig og anstendig. En som er ærbar, vil derfor oppføre seg og kle seg på en sømmelig måte. De kristne bør kle seg ærbart fordi det er sømmelig og passende og derfor godt, og således unngå bebreidelser på grunn av en uanstendig klesdrakt.

21. a) Sier Bibelen noe om hva slags klesdrakt folk skal bære? b) Hva er årsaken til at motene skifter så ofte i mange land? c) Hva har det at det i vår tid blir lagt så stor vekt på sex, ført til?

²¹ Bibelen sier ikke noe om hva slags klesdrakt folk skal bære. Den er ingen motejournal. Det ser ut til at folks klesdrakt noen steder på jorden har forandret seg lite gjennom tidene, mens den andre steder ustanselig har skiftet både for menns og kvinners vedkommende. De land hvor motene stadig skifter, øver stor innflytelse på mange andre land i verden, ikke bare hva klesdrakt angår, men også når det gjelder mange andre ting. De land som har kommet lengst på det teknologiske område, som har utkjempet de største krigene og har ødelagt flest menneskeliv med sine moderne krigsvåpen, gjør i høy grad sin innflytelse gjeldende over hele verden på det økonomiske område og på mange andre områder, deriblant på klesmotenes område. I disse landene blir det av forretningsmessige og selviske grunner lagt stor vekt på sex. På grunn av at det i vår tid blir lagt så stor vekt på sex, blir mange tilskyndt til å kle seg mer og mer usømmelig etter hvert som motene skifter.

22. Hva er det at mange har en trang til å stille sin kropp til skue, et tegn på?

²² En av de ting som viser at mange menn og kvinner har en fordervet innstilling og er altfor opptatt av sex, er deres tilbøyelighet til å stille seg selv til skue. Denne trang til å stille sin kropp til skue griper mer og mer om seg overalt hvor de nye moter etter hvert blir fulgt. Både menn og kvinner som er sterkt opptatt av sex, finner en unaturlig tilfredsstillelse i å gå med klær som sitter så stramt og er så korte at andres oppmerksomhet blir rettet mot kroppen deres.

23. a) Hvordan bør en kristen betrakte alt dette? b) Hva er en av farene ved å gå med en usømmelig klesdrakt? c) Hvilken tilknytning har Matteus 5: 28 til dette spørsmålet? d) Hvilken betydning har det at en har en sømmelig klesdrakt i Rikets sal?

²³ Det er ikke noe av dette som passer seg for en kristen. De kristne bør være rene og pene i klærne og unngå å la seg påvirke til å gå med uanstendige klær. En kan godt ha moderne klær og likevel være ærbart kledd. For å kunne være kledd i samsvar med det som regnes for å være antagelig på det stedet en bor, er det ikke nødvendig å gå til ytterligheter i måten å kle seg på. Hvis en kristen kvinne går uanstendig kledd, vil hun bli lik en hvilken som helst kvinne i den gamle tingenes ordning. Kristne kvinner og piker bør være klar over at det er mange, mange menn som kan oppfatte deres måte å kle seg på, som en «invitasjon». New York-bladet Journal American advarte i en artikkel unge kvinner mot ’dypt utringede kjoler og det å vise for mye av sine bein når de sitter ned’, og sa at «det ventes at du skal være villig til å være med på det du innbyr til». Kristne kvinner og piker bør ikke med overlegg oppmuntre noen til noe slikt som Jesus omtalte i Matteus 5: 28: «Jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte.» Er det ikke nettopp begjær en kvinne forsøker å vekke hos en mann når hun kler seg uanstendig? Det er til alles beste å følge den gode, kristne vei. Når en gjør det, vil hverken de som sitter på plattformen i Rikets sal, eller de som sitter nede i salen, bli forlegne. — 1 Pet. 3: 3, 4.

24. a) Hva bør en gjøre når en skal treffe en avgjørelse i denne forbindelse? b) Er det forstandig å tenke på Jehova i forbindelse med alt det en gjør?

²⁴ Når et menneske som elsker rettferdighet, skal treffe en avgjørelse i forbindelse med det som er nevnt ovenfor, eller i forbindelse med andre ting, bør det alltid tenke på sin Skaper. Det er godt å tenke på den kjærlighet Jehova har lagt for dagen overfor menneskene. «For også vi var en gang uforstandige, ulydige, villfarende, treller av mangehånde begjæringer og lyster, vi levde i ondskap og avind, vi var forhatt og hatet hverandre; men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart, frelste han oss, ikke for rettferdige gjerningers skyld som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved den Hellige Ånd, som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, for at vi, rettferdiggjort ved hans nåde etter håpet skulle bli arvinger til det evige liv.» (Tit. 3: 3—7) Det prinsipp som her blir holdt fram, gjelder alle som ønsker å behage Jehova og oppnå hans godkjennelse og evig liv i hans rettferdige, nye ordning. Når en legger godhet for dagen på denne måten, følger en derfor en forstandig handlemåte. En slik godhet viser dessuten at en tror på Jehova og er i besittelse av den rette kristne ydmykhet. «Så sier [Jehova]: Den vise rose seg ikke av sin visdom, og den sterke rose seg ikke av sin styrke, den rike rose seg ikke av sin rikdom! Men den som vil rose seg, han rose seg av at han er forstandig og kjenner meg, at jeg er [Jehova], som gjør miskunnhet, rett og rettferdighet på jorden; for i det har jeg velbehag, sier [Jehova].» — Jer. 9: 23, 24.