Hvordan kan jeg finne en ektefelle?

«HVIS du ønsker å inngå et forstandig ekteskap, så gift deg med din like,» sa en poet. ’Men hvem er min like?’ kan du med rette spørre. Du finner ikke svaret ved å kaste et blikk utover dansegulvet, men ved å se nøye på deg selv. Du har dine feil og mangler; du er ikke fullkommen. På den annen side har du også visse oppfatninger, talenter og behov, og du har dine sympatier og antipatier. Anstreng deg for å se dem.

Du må dessuten finne ut om du er rede til å gifte deg. Det er ikke nok at du bare er villig til å si ja. Du må også være rede og i stand til å ’elske og ære’ din ektefelle. Har du en rimelig forståelse av hva det innebærer å være en ektemann eller en hustru? Har du et realistisk syn på livet, ekteskapet innbefattet?

Det at du er i stand til å vurdere deg selv ærlig og oppriktig, er i virkeligheten et godt tegn på følelsesmessig modenhet. Og det er denne egenskapen du er nødt til å se både hos deg selv og hos den du ønsker å gifte deg med. Det er en latterlig tanke å forestille seg et lite barn gift med en voksen. Men hvor sørgelig er det ikke å gifte seg med en som fysisk sett er voksen, og så oppdage at han eller hun i mental og følelsesmessig henseende er som et barn!

Hvordan bedømmer du et annet menneskes følelsesmessige nivå? Her ligger nøkkelen til hvordan du skal finne en god ektefelle. Kall det tenkeevne, sunn fornuft eller dømmekraft — det betyr å være i stand til å se objektivt på andre uten å la sine følelser «pynte på» sannheten. Når du for eksempel ser en som alltid vil ha sin vilje, som lett blir mismodig og gir opp, og som anstrenger seg for å bli gjenstand for oppmerksomhet, hvem minner vedkommende deg da om? Om et barn, ikke sant? «Men han (eller hun) er så pen!» sier du kanskje. Da er vedkommende bare et pent barn. Tenk litt nærmere over dette.

Mange vil hånlig avvise det å legge så stor vekt på tenkeevnen. De hevder at det som er avgjørende for hvorvidt en vil like et annet menneske, rett og slett er den seksuelle tiltrekning — ’det er virkelig livet’. Det er ingen tvil om at den seksuelle tiltrekning vanligvis er en fremtredende faktor. Men det virkelige liv, den daglige tilværelse, innbefatter noe langt mer en sex. Hvordan dere kommer ut av det med hverandre hele dagen, spiller faktisk en stor rolle i forbindelse med deres seksuelle samvær. Følelsesmessig «voksne» mennesker er dessuten klar over at en kan føle seg seksuelt tiltrukket av mange, til og med samtidig, men at det er forholdsvis få en passer godt sammen med.

For dem som søker et varig og lykkelig forhold, er tenkeevne og følelsesmessig modenhet derfor av stor betydning. På grunn av dette står spesielt unge mennesker overfor en vanskelig hindring. Tenk nærmere over hvorfor.

Når er en «følelsesmessig voksen»?

En kan egentlig ikke fastsette en bestemt alder for når en kan sies å være følelsesmessig moden. Noen blir aldri voksne i den henseende. Du kan imidlertid være forvisset om én ting, og det er at ingen blir plutselig voksen fordi han eller hun blir gift. Unge mennesker som ønsker å gifte seg, bør derfor tenke over dette alvorlige spørsmålet: Hvor stor er sannsynligheten for at din framtidige partner er tilstrekkelig voksen i følelsesmessig henseende? Ønsker du å bli stilt overfor noe slikt som dette?:

«Jeg forstår ikke hva det er som har skjedd med oss, men jeg elsker ikke Bill lenger. Jeg kan ikke noe for det. Han er ikke den mannen jeg giftet meg med.»

«Jeg har vokst fra min kone. Hun kan ikke gi meg det jeg har behov for. Hun har det ikke og vil aldri få det. Jeg skulle ønske jeg hadde sett det før vi giftet oss.» — The Marriage Gap.

Hva var det som hadde skjedd i dette tilfellet? Det var uten tvil flere forskjellige ting. Men det er sannsynlig at da de giftet seg, var en av dem eller begge fortsatt i det en kan kalle en mental og følelsesmessig vokseperiode. Mange psykologer er enige med dr. Bowman (Marriage for Moderns) i at selv om et menneske vanligvis slutter å vokse fysisk sett i slutten av tenårene, «er det mange som fortsatt gjennomgår nokså raske forandringer når det gjelder innstilling, smak og valg i begynnelsen av 20-årene. I mange tilfelle viser det seg at noe som en gang syntes å være et permanent valg, senere viser seg å ha vært foreløpig».

Tenk over hvilken innvirkning dette kan ha på to tenåringer som gifter seg tidlig. De kan begge bokstavelig talt forandre seg så mye at deres personlighet utvikler seg i en helt annen retning i ekteskapet enn det de hadde ventet. De kan naturligvis arbeide for å overvinne dette problemet. De behøver ikke å innta en slik negativ holdning som det paret som er nevnt ovenfor. Alt dette understreker imidlertid visdommen i det Bibelen sier angående det å velge en ektefelle når en er «over ungdomsalderen» og har falt mer til ro i følelsesmessig henseende. — 1 Kor. 7: 36.

Men selv blant dem som er fullvoksne i følelsesmessig henseende, er det mange områder som krever god dømmekraft av den som forsøker å finne en ektefelle. Et av disse er din omgangskrets.

Ditt forhold til andre

Alle har behov for å ha venner. Men særlig hvis du ønsker å gifte deg, bør du passe på hvem du omgås. Hvorfor? Jo, for hvis du ikke bor der hvor ekteskap «arrangeres», vil du antagelig gifte deg med en som du kommer til å møte gjennom felles venner. Og det er de du omgås, som vil diktere hva slags mennesker du til stadighet er sammen med. Før du blir romantisk engasjert, bør du derfor vurdere dine venner.

Er du deres «venn» fordi du i økonomisk henseende har noe å tilby dem? Har du et meningsfylt forhold til dem? Har du virkelig de samme oppfatninger og interesser som de? Har de påvirket deg til å bli et bedre menneske? Det kan kanskje virke som om det å se seg omkring i vennekretsen ikke har noe med saken å gjøre, men det har det. Det kan hende at du ser behovet for å gjøre visse forandringer med hensyn til dem du omgås, enten ved å trekke deg tilbake fra noen eller ved forsiktig å utvide kretsen.

Du vil også oppdage at en av de beste måter å lære noen bedre å kjenne på er å innby vedkommende til å besøke deg en kveld sammen med dine venner. Dette er mye tryggere enn straks å treffe direkte avtaler og således isolere bekjentskapet og la følelsene tilsløre virkeligheten.

På dette punkt er det kanskje noen som tenker: «Hvilken vennekrets?» For mange er det virkelig vanskelig å skaffe seg venner og på den måten bli kjent med en mulig ektefelle. Problemet kan være sjenerthet og usikkerhet. Undertiden kan det være det at de er altfor nærtagende. Andre har det med at de ikke synes det er noen som er god nok; de inntar en overlegen holdning.

Uansett hva det er, bør du være ærlig overfor deg selv og finne ut hva som er problemet, og så arbeide med det. Søk moden veiledning hvis du har behov for det. Men isoler deg ikke. Et bibelsk ordspråk sier at «en som isolerer seg, vil søke sin egen selviske lengsel». (Ordspr. 18: 1, NW) Jo mer innadvendt du blir, jo mer selvopptatt blir du, og jo mindre har du å gi andre i form av noe som kan danne grunnlaget for et vennskap.

Det er det å gi av seg selv som bringer lykke. Å kommunisere med andre, å tenke på hvordan en kan hjelpe dem og vise dem kjærlighet, er verdifulle egenskaper å ta med seg inn i ekteskapet. Hvis en trekker seg inn i seg selv og lever i en drømmeverden, vil en ikke, selv om en gifter seg, være forberedt til å leve det daglige liv sammen med et annet ufullkomment menneske.

Når du blir invitert et eller annet sted, så gi uttrykk for at du virkelig setter pris på det. Men bare fordi du er enslig, bør du ikke ha den innstilling at det alltid er andre som bør invitere deg. Vær villig til også selv å vise gjestfrihet, uansett hvor beskjedent du måtte gjøre det.

Her vil det imidlertid være på sin plass med en advarsel. Det er ikke forstandig å la andre få inntrykk av at det eneste du tenker på her i livet, er å holde selskaper og «ha det morsomt». Forsøk å dyrke praktiske interesser som også utvider din horisont. Ta også vare på deg selv i fysisk henseende, for ditt utseende gjenspeiler hva du tenker om deg selv. Det å ha en tiltalende personlighet er også ofte et spørsmål om likevekt. Forsøk ikke å være så tilbakeholden at du ikke bidrar med noe i en samtale eller i tilknytning til gruppevirksomhet, men gå heller ikke til den andre ytterlighet ved å opptre anmassende og snakke i ett sett.

Hvis du bestemmer deg for å ha stevnemøter eller fast følge med noen, vil det være høyst uforstandig å treffe avtaler med flere forskjellige hver sin gang. Det vil gjøre deg så følelsesmessig forvirret at det vil bli så å si umulig for deg å treffe et forstandig valg. Og ikke bare det, men du oppfører deg i virkeligheten svikefullt, ettersom du bare kan gifte deg med én. Foruten at du sårer en annen, vil du kanskje få ord på deg for å være en «flørt». Hvis du er så usikker på om vedkommende er den du ønsker, hvorfor da stadig være sammen med ham eller henne?

Sett at du og din «spesielle» venn (eller venninne) føler dere gjensidig tiltrukket av hverandre. Hvordan kan da tenkeevne og følelsesmessig modenhet lede dere i den tiden dere har fast følge?

Et realistisk syn på fast følge

Den tid en har fast følge, bør være en lykkelig tid. Men hvis et tre som blomstrer om våren, senere frambringer dårlige frukter, er det en ringe trøst at en husker blomstringen.

Det er bra å kunne le og ha det morsomt sammen. Å gå en tur i skogen eller langs stranden og bare «snakke og snakke» kan være svært betydningsfullt, men du bør også huske at det å ha fast følge også har en annen hensikt — det er en forberedelse til ekteskapet. Hvis dere gjør slike praktiske ting som å gjøre innkjøp sammen eller å studere sammen, står dere bedre rustet for den avgjørende overgangen til ekteskapet.

Selv om begge har et sterkt ønske om å behage den andre, bør de forsøke ikke å gi seg ut for å være noe de ikke er. Av frykt for å miste en framtidig ektefelle er det mange som rett og slett spiller komedie. Men spørsmålet er: Hvor lenge kan de fortsette med det? Dette er en av grunnene til at det er tilrådelig å ha fast følge i tilstrekkelig lang tid.

Men hvordan kan du virkelig være sikker på dine følelser og på at vedkommende er den «rette», selv om alt forløper uten vanskeligheter i den tiden dere har fast følge? Når unge mennesker stiller gifte personer dette spørsmålet, får de ofte til svar at «det er noe en bare vet». Hva er det en vet?

Du er klar over at i tillegg til at dere ønsker å gifte dere med hverandre, har dere fått gjensidig tillit til hverandre. Dere ønsker å gjøre noe for hverandre, å gi hverandre noe. Du ser tydelig alle de oppfatninger og interesser dere har felles. Du er ikke bare oppmerksom på dybden av forholdet på det nåværende tidspunkt, men også på hvordan det vil bli i framtiden. Alt dette er en del av den ekte kjærlighet.

I dag er det ofte slik at unge mennesker går sine egne veier, og plutselig kommer de hjem med en fremmed som de er «forlovet» med. Men det er stor visdom i den «gammeldagse» framgangsmåten, som går ut på å snakke med eldre mennesker om den du har tenkt å gifte deg med, og om dine følelser. Det hender ofte at noen som ikke selv er følelsesmessig engasjert i spørsmålet, kan hjelpe deg til å treffe en mer realistisk avgjørelse.

En oppriktig kristen er også klar over behovet for å vende seg til visdommens største kilde, Skaperen, han som har innstiftet ekteskapet. En Guds tjener forstår dessuten at når en skal treffe en slik vidtrekkende avgjørelse, krever det mange bønner og mye meditasjon. Han husker det bibelske ordspråket: ’Har du funnet en god hustru [eller ektemann]? Du har funnet en god ting, og du vil få velvilje fra Jehova.’ (Ordspr. 18: 22, NW) I betraktning av de hindringer som må overvinnes for å oppnå et vellykket ekteskap, er Guds «velvilje» noe en ivrig bør søke.

Når du har truffet en endelig avtale om å inngå ekteskap, kan du ikke begynne å anstrenge deg mindre for å lære din forlovede å kjenne. En undersøkelse som ble foretatt ved et amerikansk college, viste at «de fleste forlovede par i dag bruker en stor del av forlovelsestiden til å bekymre seg om bryllupet og ikke nok tid til å planlegge det liv de har tenkt å leve som gifte etter bryllupet». Helt inn i ekteskapet er det viktig å ha den innstilling å ønske å lære å kjenne og tilpasse seg sin partner. Det er en «investering» som fører til harmoni og lykke.

Nå er det kanskje noen som med fortvilelse leser denne veiledningen angående hvordan en kan finne seg en ektefelle. De har forsøkt mange av disse forslagene, og de er fortsatt alene.

«Jeg kan ikke finne noen»

Mange ugifte mennesker står i dag overfor et svært vanskelig problem. På grunn av forskjellige omstendigheter — handikap, alder, familieforpliktelser — har de få, hvis noen, anledninger til å gifte seg. Som en eldre enke uttrykte det: «Det finnes færre menn på min alder enn kvinner, og mange av dem er interessert i yngre kvinner.» Hva kan du gjøre hvis du er i en slik situasjon?

Du mener kanskje at det meste av det vi hittil har nevnt, ikke får sin anvendelse i ditt tilfelle. Men tenk et øyeblikk nærmere over saken. Vi har oppfordret deg til å foreta en oppriktig selvransakelse og en nøye gjennomtenkt utvidelse av vennekretsen. Vi har oppfordret deg til å komme i et meningsfylt forhold til andre i stedet for å trekke deg inn i deg selv og leve i en drømmeverden. Du vil oppdage at det er sant at det er mer lykke ved å gi, og enten du før eller senere gifter deg eller ikke, vil du ikke komme til å angre på det at du tilegner deg et positivt syn på livet. Det gir så mye mer.

Dessverre er det noen som har brakt seg selv i en slik mental tilstand at når det uventet har dukket opp en mulighet til å inngå et godt ekteskap, har de ikke vært forberedt på det. På den annen side er det følelsesmessig usunt å plage seg selv med tanken på det en ikke har. Det er likså farlig som når en som er gift, stadig går rundt og tenker på den frihet han eller hun ville ha hatt hvis vedkommende hadde vært ugift. Det vil ikke føre til lykke.

Mange ensomme mennesker har gjort den erfaring at deres vei til lykke er å komme i et nært forhold til Skaperen. De har fått forståelse av at det finnes en kjærlig Gud, som virkelig bryr seg om dem, og de har oppdaget hvilket meningsfylt liv de kan leve ved å tjene ham. Dette har gitt dem en tilfredshet i livet som de aldri hadde trodd de kunne oppnå. — Sl. 55: 23; 73: 28.

Dette har også ført dem inn i et gledebringende samvær med andre som har kunnet hjelpe dem. Som en kvinne sa: «En av de ting som tiltalte meg mest hos Jehovas vitner, var den varme og oppriktige vennlighet de viste. Og den mottagelse jeg fikk i Rikets sal, gjorde dypt inntrykk på meg. Jeg var svært selvopptatt og hadde bare tanke for meg selv. Bibelens sannhet hjalp meg til å forstå at det er bedre å gi enn å ta imot.» Blant slike pålitelige kristne har en dessuten mye bedre anledning til å finne en ærlig og likevektig ektefelle.

Selv om veien til ekteskapet i dag er vanskelig og farlig, kan du bruke din tenkeevne og unngå den moderne tendens — bare å leve sammen uten å være gift — noe som ofte fører til ulykkelige forhold. Hvis du følger Bibelens prinsipper og forkaster mytene angående ekteskapet og den i følelsesmessig henseende skadelige framgangsmåte de fleste følger, vil du ha mye større sjanse for å finne en god ektefelle. Det dannes fortsatt solide forbindelser. Grunnen til dette er at det finnes mennesker som er villige til å gi av seg selv i ekteskapet, en institusjon som fortsatt kan gi varig glede.