Døden — en utvidet fortsettelse av livet?

IFØLGE Websters store amerikanske ordbok er døden «en årsak eller foranledning til tap av livet; tilintetgjørelse; opphør av funksjonen eller tilværelsen».

Det store flertall av menneskene godtar imidlertid ikke Websters definisjon av døden. Buddhistene, hinduene, muhammedanerne, jødene, katolikkene og de fleste protestanter har motstridende meninger om hva som egentlig hender når man dør, men de tror ikke at døden betyr slutten på tilværelsen. Dr. teol. Peale ga uttrykk for en utbredt oppfatning om dette emnet i en artikkel som ble offentliggjort i St. Paul’s Sunday Pioneer Press for 13. april 1952 under overskriften: «Livet er evig»:

«Jo lenger jeg lever og iakttar menneskelige og evige begivenheter, desto sikrere er jeg på at døden ikke er slutten på livet. Min tro, som er bygd på virkelig erfaring, er at den tilværelsesform vi kaller døden, bare er en utvidet fortsettelse av livet.» Etter å ha kommet med noen bemerkninger om «livets uforgjengelighet», fortsatte han: «Det faktum at vi ikke kan se de bortgangne, beviser ikke at de er tilintetgjort.» Og til slutt sa dr. Peale om de døde: «De har ikke dødd.»

Er døden «opphør av funksjonen eller tilværelsen», eller er den bare «en utvidet fortsettelse av livet»? Hva sier Bibelen? Det største menneske som noen gang har levd, sa om Guds Ord: «Ditt ord er sannhet,» og derfor kan vi tillitsfullt godta som sannhet det den har å si om dette spørsmålet.

Ble det sagt til det første menneske Adam at døden ville bli en utvidet fortsettelse av livet for ham? Ble det sagt til ham at livet var uforgjengelig, evig? Nei, tvert imot. Da han hadde vært ulydig, ble det sagt like ut til ham: «Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» (1 Mos. 3: 19) Hadde Adam en tilværelse før han ble dannet av jorden? Naturligvis ikke! Da ville han heller ikke ha noen tilværelse når han vendte tilbake til der han hadde vært før, ville han vel? Hans skapelse var en forandring fra ikke-tilværelse til tilværelse; hans død var en tilbakevenden fra tilværelse til ikke-tilværelse. Sikkert er det at hva Adam angår, var døden ikke en forandring av tilværelse, ikke bare en utvidet fortsettelse av livet.

Dette er grunnen til at Bibelen sier: «For det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og én livsånde har de alle; mennesket har ikke noe fortrin framfor dyret; for alt er tomhet. De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet. Hvem vet om menneskenes ånd stiger opp, og om dyrets ånd farer ned til jorden?» «Lik får er de bestemt for Sheol; døden skal vokte dem.» (Pred. 3: 19—21; Sl. 49: 15, AT) Erfarer dyrene ved døden en «utvidet fortsettelse av livet»? Nei, og da gjør heller ikke mennesket det.

Det står også: «For alle dem som lever, er det håp; for en levende hund er bedre enn en død løve; for de levende vet at de skal dø, men de døde vet ikke noen ting, og de får ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt. Alt det din hånd er i stand til å gjøre med din kraft, det skal du gjøre! For det finnes hverken gjerning eller klokskap eller kunnskap eller i visdom i dødsriket [Sheol, AT], dit du går.» (Pred. 9: 4, 5, 10) Det finnes ikke noe håp om en utvidet fortsettelse av livet i disse skriftstedene, gjør det vel?

Job visste at døden var slutten på tilværelsen, og derfor sa han: «For nå må jeg legge meg i støvet; når du søker meg, er jeg ikke mere.» «Å om du ville gjemme meg i dødsriket [graven, KJ] og skjule meg der til din vrede var over — om du ville sette meg et tidsmål og så komme meg i hu!» «Når jeg håper på dødsriket [graven, KJ] som mitt hus, reder i mørket mitt leie.» — Joh. 7: 21; 14: 13; 17: 13.

David visste også at døden ikke var «en utvidet fortsettelse av livet», men akkurat det motsatte: «For i døden kommer ingen deg i hu; hvem vil prise deg i dødsriket [graven, KJ]?» Ja, «de døde lover ikke [Jehova], ingen av dem som farer ned i dødsrikets [gravens] stillhet.» Det er grunnen til at vi blir rådet til ikke å sette vår lit til et menneske: «Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse! Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.» — Sl. 6: 6; 115: 17; 146: 3, 4.

Da de døde ikke erfarer en utvidet fortsettelse av livet, men er ubevisste, sier Bibelen at de sover. Jehova sa således både til Moses og David: «Du skal sove hos dine fedre.» Det er grunnen til at salmisten ba om Guds ledelse forat han ikke skulle «sove inn i døden». — 5 Mos. 31: 16, KJ; 2 Sam. 7: 12, KJ; Sl. 13: 4.

Da Lasarus, Jesu venn, døde, sa Jesus at han sov. Jesus sa ikke til Maria og Marta at deres bror var kommet til himmelen, men forsikret dem om at han skulle stå opp fra døden. — Joh. 11: 11—23.

Man kan heller ikke hevde at uttrykket søvn brukes om døden i alle disse tilfellene fordi Kristus Jesus enda ikke hadde ført liv og uforgjengelighet fram for lyset ved evangeliet. (2 Tim. 1: 10) Da Stefanus ble myrdet av pøbelen, leser vi ikke om at han kom til himmelen, men at han ’sov inn’. (Ap. gj. 7: 60) Og apostelen Paulus sier at de kristne sover inntil oppstandelsen: «For så sant vi tror at Jesus døde og sto opp, så skal og Gud ved Jesus føre de hensovende [tilbake, AT] sammen med ham.» — 1 Tess. 4: 14.

Betyr dette at det ikke er noe håp for de døde? Nei, på ingen måte. Det er håp, men dette håpet er ikke bygd på at døden skulle være en tilværelsesform, bare en utvidet fortsettelse av livet; nei, det er bygd på Gud den allmektiges makt til å oppreise de døde. Håpet om en oppstandelse blir gang på gang holdt fram både i de hebraiske og de kristne greske skrifter. (Se Daniel 12: 13; Hoseas 13: 14; Johannes 5: 28, 29; Apostlenes gjerninger 24: 15) Men hvis de døde ikke har dødd, men i virkeligheten erfarer en utvidet fortsettelse av livet, hvorfor skulle det da være en oppstandelse?

Død er det motsatte av liv. Hva menneskene angår, så er døden en utslettelse, med mindre de er i Guds erindring og skal bli oppreist når Guds tid er inne. Bibelen er fornuftig og konsekvent. Å si at livet er evig, å si at døden er en tilværelsesform, bare en utvidet fortsettelse av livet, er å si at hvitt er svart og svart er hvitt, at varmt er kaldt og kaldt er varmt, at opp er ned og ned er opp — det er å si at Bibelen er ufornuftig. Men det er menneskers trossetninger og lære, som er bygd på overlevering, overtro, og «virkelig erfaring», som er ufornuftig. Guds Ord er alltid fornuftig, når man bare forstår det!