En vis veiledning som beskytter deg mot kriminaliteten

MANGE har skrevet bøker og artikler som har gitt råd om hvordan en best kan beskytte seg mot kriminaliteten. Mange av disse forslagene har stor praktisk verdi. Selv om det i dag ikke er mulig å oppnå fullstendig trygghet eller beskyttelse, betyr ikke det at det ikke er noe vi kan gjøre. Vi kan gjøre noe, og i betraktning av at kriminalitet og vold blir et stadig større problem, bør vi gjøre noe.

For å få noen praktiske forslag skal vi vende oss til en mann som Gud gav «visdom, stor innsikt og en forstand som favnet vidt», en visdom som gjorde ham «visere enn alle mennesker» på den tiden og satte ham i stand til å lage «tre tusen ordspråk». (1. Kong. 4: 29, 31, 32) Denne mannen var, som du kanskje forstår, kong Salomo.

Den berømte spanske forfatteren Cervantes sa ganske treffende at ordspråk er «korte setninger bygd på lang erfaring». Ingen har lengre erfaring med menneskene og deres problemer enn menneskenes Skaper, som gav Salomo den visdom han trengte til å lage de «korte setninger» som vi finner i de bibelske bøkene Ordspråkene og Forkynneren. Salomos veiledning, som i virkeligheten kommer fra Gud, er derfor den beste veiledning som finnes. La oss nå undersøke hvordan denne veiledningen kan beskytte oss.

FORUTSE FARER

«Den kloke ser ulykken komme og søker skjul, de troskyldige [uerfarne, EN] går på og må bøte.» — Ordsp. 22: 3.

Disse ordene viser at en bør forutse mulige farer og komme seg i sikkerhet før ulykken kommer. En må med andre ord ta sine forholdsregler. Da vil en oppnå den aller beste beskyttelse. Finnes det eksempler på dette? Ja, det finnes mange.

Husk å låse dørene og lukke vinduene hver gang du forlater hjemmet ditt. Enkelte steder vil det være klokt å gjøre dette, selv når en er hjemme. Hvis garasjen ikke er atskilt fra huset, må du passe på å låse den døren som fører fra garasjen og inn i huset. Menn som skynder seg for ikke å komme for sent på jobben, lar ofte garasjedøren stå åpen og gjør det på denne måten mulig for fremmede å komme inn i huset gjennom garasjen.

De forholdsregler du tar i forbindelse med hjemmet ditt, bør du også ta i forbindelse med bilen din. Husk å låse den. I enkelte land er det ulovlig, og det med rette, å gå fra en bil uten å låse den. Til og med når du kjører, kan det være forstandig å ha dørene låst. Ellers vil uønskede personer lett kunne komme seg inn i bilen mens du står og venter på grønt lys i et kryss. Hvis du må la bilen stå ute på gaten om natten, bør du parkere den på et så godt opplyst sted som mulig.

Innbruddstyver ønsker helst å arbeide uforstyrret og forlate stedet umerkelig, og de kommer derfor helst på besøk når du ikke er hjemme. En kraftig tyverialarm (i huset eller i bilen) eller en bjeffende hund kan være tilstrekkelig til å få overbevist dem om at arbeidsforholdene her vil være ugunstige. Hvis du skal reise bort i lengre tid, bør du ikke la alle få vite om ditt fravær ved å la aviser eller post hope seg opp foran ytterdøren eller i postkassen. Du kan be om å få holdt tilbake post og aviser til du kommer hjem igjen, eller du kan få en venn til å hente posten til bestemte tider.

Ved å la en lampe stå på i huset kan du gi andre inntrykk av at noen er hjemme. Å la den lyse dag og natt i flere døgn vil naturligvis være like avslørende for en mulig innbruddstyv som om ikke noe lys stod på i det hele tatt. Når du skal være bortreist i lengre tid, kan det være forstandig å kjøpe en anordning som til bestemte tider automatisk tenner og slokker lysene eller til og med slår fjernsynsapparatet eller radioen på og av.

Oppbevar penger og verdigjenstander på et trygt sted, hvor en innbruddstyv kanskje ikke kan tenke seg å lete. Enda bedre vil det være å gjemme dem på forskjellige steder. Hvis han lykkes i å få tak i noe, vil han ikke få med seg alt. Det kan lønne seg å være forutseende.

VÆR IKKE ALTFOR TILLITSFULL

«En troskyldig [uerfaren, NW] mann tror alt som blir sagt, den kloke gir akt på sine skritt.» — Ordsp. 14: 15.

Det ville ha vært vidunderlig hvis vi kunne stole på alle mennesker vi kommer i kontakt med, og på enkelte steder i verden er det fremdeles mulig å gjøre det. Men på andre steder, deriblant i mange store byer, florerer ondskapen, noe vi er nødt til å innse. Hvis vi bor på slike steder, bør vi være på vakt overfor tvilsomme individer og farlige situasjoner.

Det kan for eksempel være uforstandig å invitere fremmede inn, selv om de hevder at de har gode grunner for å besøke deg, hvis de ikke kan legitimere seg tilstrekkelig. Ja, bare det å åpne døren kan være farlig enkelte steder. Hvis forholdene gjør det nødvendig der du bor, kan du utstyre døren med et kikkhull eller med en sikkerhetslenke.

Legg aldri nøkkelen under dørmatten eller på et annet vanlig gjemmested. Du kan nok stole på den som nøkkelen er tiltenkt, men kan du stole på den som finner den? Det vil også være uforstandig å feste en merkelapp med navn og adresse til nøkkelknippet, for dette kan komme til å bli en altfor stor fristelse for den som finner det.

Det vil være forstandig å være forsiktig når noen kommer bort til deg på gaten, spesielt om kvelden. Det kan se ut som om han har ærlige hensikter, men det kan også være at han vil komme så nær som mulig for å skade deg på en eller annen måte. Det er bedre å være forsiktig enn å bli utsatt for en ransmann. Det kan også være til beskyttelse for deg å la være å gå ut alene. To som går sammen, vil ikke så lett bli overfalt som en som går alene. Forkynneren 4: 12 sier: «Om noen vinner over den som er alene, vil to kunne stå seg mot ham.»

Når du oppholder deg på offentlige steder, bør du være påpasselig med ditt utseende. Det betyr mye hvordan du kler deg. Klesdrakten din kan tilskynde andre til å gjøre noe du ikke setter pris på.

Du bør også legge forsiktighet for dagen når du befinner deg i offentlige forsamlinger. Det vil være uforstandig å legge penger og verdigjenstander igjen på plassen din når du forlater den for å gå på toalettet eller for å hente forfriskninger. I en gruppe som består av ærlige mennesker, skal det bare én uærlig utenforstående til for å få deg til å angre din skjødesløshet.

Forsøk ikke å «se rik ut». En mann som vifter med en bunke pengesedler, og en kvinne som er nedlesset med juveler, bringer seg selv opp i vanskeligheter. Bladet Time hadde for ikke så lenge siden en artikkel som fortalte at «hovedsakelig på grunn av kidnappingsepidemien og andre voldshandlinger som de rike i Italia har vært utsatt for, har deres prangende og snobbete livsstil så godt som forsvunnet». Artikkelen siterte en rik som hadde sagt: «I Italia ønsker en nå å føle seg rik, men å se ut som en fattig.»

VÆR NØYE MED HVEM DU OMGÅS

«Voldsmannen lokker sin neste og fører ham inn på en farlig vei.» — Ordsp. 16: 29.

Voldshandlingene er som en smittsom sykdom; de blir mer og mer utbredt. Selv uskyldige diskusjoner med arbeidskamerater, venner eller slektninger kan hurtig utvikle seg til voldsomheter hvis en ikke er varsom. Det blir for eksempel hevdet at mer enn en fjerdedel av de mordene som blir begått i De forente stater, finner sted i familiekretsen, og at de er et resultat av krangel i familien. Å være til stede i et selskap hvor det blir nytt for mye alkohol, eller å delta i en protestbevegelse eller demonstrasjonsmarsj, hvor følelsene ofte er i kok, kan øke faren for å bli utsatt for voldshandlinger. Hvor forstandig vil det ikke derfor være å holde seg unna mennesker som lett tyr til vold, og situasjoner som kan føre til at det blir begått voldshandlinger!

Du bør være nøye med hvordan du selv oppfører deg, og ikke bekymre deg for mye over andres dårlige oppførsel. Hvis du ser noen som oppfører seg uhøflig eller upassende på et offentlig sted, bør du vise selvkontroll og ikke si noe så lenge menneskeliv blir brakt i fare. Ordspråkene 26: 17 sier: «Lik en som tar fatt i ørene på en hund som løper forbi, er den som farer opp i sinne for en trette han ikke har noe med.» Ved å komme med upassende bemerkninger eller sende noen et «foraktelig» blikk kan du lett få andre til å øve vold.

Hva bør du gjøre hvis du uten å ville det blir innblandet i en trette?

DRA BORT, HVIS DET ER MULIG

«Dra bort før tretten bryter løs.» — Ordsp. 17: 14, NW.

Legg ikke mer brensel på ilden ved å diskutere. Ordspråkene 26: 20 sier: «Er det slutt på veden, slokner ilden.» En diskusjon varer bare så lenge som du fortsetter å diskutere. Å unngå voldsomheter ved å dra bort er ikke et tegn på feighet, men snarere et tegn på visdom. Det eksempel Jesus Kristus og apostelen Paulus satte, beviser det. — Se Lukas 4: 28—30; Apostlenes gjerninger 9: 23—25; 14: 5, 6.

Men hva om du blir hindret i å dra bort? Snakk da rolig til vedkommende. Husk at «milde svar demper sinne». (Ordsp. 15: 1) Dette krever selvkontroll, men det vil lønne seg i det lange løp. Det finnes eksempler på kvinner som har unngått å bli voldtatt, fordi de har opptrådt rolig og fortalt overfallsmennene om sitt syn på bibelske moralnormer.

Det kan naturligvis være situasjoner da det er umulig å flykte, og da det ikke har noen virkning å snakke rolig. Hva skal du da gjøre? Det avhenger av hva det er overfallsmannen vil. Vil han ha dine eiendeler, dine penger? La ham da få dem. Materielle ting, kan erstattes, men det kan ikke helsen din eller livet ditt. Risiker derfor ikke liv og helse for materielle tings skyld. Den visdom og dømmekraft som får deg til å innse hvor liten betydning materielle ting har i forhold til livet, er som Ordspråkene 3: 14 sier, ’bedre enn sølv’.

Men når det er fare for at noen skal krenke din dyd eller ta ditt liv, forholder det seg annerledes. Ifølge Bibelen har du da lov til å forsvare deg med alle de midler du måtte ha til rådighet. En nordtysk avis inneholdt for ikke så lenge siden en artikkel som fortalte om hvordan en kan forsvare seg. Den rådet kvinner eller unge piker som stod overfor seksualforbrytere, til å «bevare roen» og om mulig å «gjøre motstand» og «samtidig rope om hjelp». (Jevnfør 5. Mosebok 22: 23, 24.) De som er ute av stand til å gjøre fysisk motstand, blir rådet til å overliste voldsmannen eller «å distrahere ham ved å be høyt». Dette er en vis veiledning, ettersom den er bibelsk. Den leder også tanken inn på et annet råd som den vise kong Salomo gav.

STOL PÅ GUD

«Si ikke: ’Jeg vil gjengjelde ondt med ondt.’ Vent på Herren, så hjelper han deg.» — Ordsp. 20: 22.

Disse ordene skal ikke forstås slik at en ikke skal forsvare seg, men de understreker betydningen av å legge dømmekraft og likevekt for dagen når en forsvarer seg.

Det finnes i grunnen to slags forbrytelser: De som rammer ens eiendom, slik som tyveri eller utpressing, og de som rammer ens person, slik som overfall, voldtekt eller mord. Ettersom livet har langt større verdi enn materielle eiendeler, burde vi legge større vekt på å beskytte oss mot forbrytelser mot vår person enn mot forbrytelser mot vår eiendom.

«Tendensen [i Frankrike] til å sette større lit til selvforsvar enn til politiets beskyttelse, blir stadig sterkere.» Dette stod nylig i en tysk dagsavis. Artikkelen fortalte at medlemmene av en selvforsvarsgruppe hadde fått følgende råd: «Bær våpen, og skyt først.» En lignende tendens finner vi også i andre land. Et nyhetsblad meddelte at «i Vest-Tyskland er det registrert 2 500 000 revolvere og pistoler, haglgeværer og rifler, men den ulovlige besittelsen av våpen er kanskje ti ganger så stor». Artikkelen fortsatte med å si at det blir stadig lettere å anskaffe seg våpen, og at «de blir lettere brukt og brukt med større råskap, ikke bare av forbrytere, men også av veloppdragne borgere».

Noen mener at det ikke kan skade å ha et våpen i huset, ’for alle tilfelles skyld’, men de håper naturligvis at de aldri vil måtte bruke det. Men hvis du vil være helt sikker på at du aldri vil komme til å bruke et våpen, bør du heller ikke være i besittelse av et. Folk har ofte på grunn av frykt eller nervøsitet brukt våpen og angret seg etterpå. Tenk deg hvordan innehaveren av en bensinstasjon som bodde sør for Paris, følte det. Han hørte mistenkelige lyder midt på natten. Da han gikk nedenunder for å undersøke hva som foregikk, så han plutselig en skygge, og ettersom han trodde det var en innbruddstyv, skjøt han. Hvor tragisk måtte det ikke være å oppdage at han hadde skutt sin åtte år gamle sønn, som hadde stått opp for å drikke litt vann!

Det å utgyte menneskeblod, selv om det blir gjort av vanvare, er meget alvorlig. Det finnes naturligvis andre våpenslag, for eksempel gasspistoler, som en kan bruke for å beskytte seg mot angripere. Selv om du ikke har til hensikt å såre eller å drepe noen, kan selv slike «harmløse» våpen undertiden få forbryteren til å bli mer voldsom. Av den grunn bør du overveie nøye om det er forstandig å gå til anskaffelse av slike våpen.

Å forsvare seg selv ved hjelp av de såkalte krigskunster, for eksempel judo og karate, blir også stadig mer utbredt. De som lærer slike former for selvforsvarsteknikk, kan bruke hendene og kroppen på en slik måte at de enten kan skade eller drepe en motstander. Judo og karate kan i virkeligheten også bli regnet som våpen. Det at disse former for selvforsvar har en hedensk opprinnelse og ofte blir brukt i militær sammenheng, reiser tvil om hvorvidt de kristne kan benytte seg av dem. Kan du tenke deg at apostelen Johannes ville forsvare seg selv ved hjelp av karateslag, eller at Jesus Kristus ville overmanne en motstander ved å benytte seg av kung fu-taktikk? (Se Våkn opp! for 8. mars 1976, side 21, hvor dette emnet mer inngående blir drøftet.)

Hvor langt du ønsker å gå når det gjelder å forsvare deg og dine kjære, og hvilke metoder du vil bruke, er noe du selv må avgjøre på grunnlag av en godt oppøvd samvittighet. Følgende spørsmål kan imidlertid hjelpe deg til å finne ut hva som er mest forstandig å gjøre: Er det for å beskytte mitt eller mine kjæres liv jeg kjemper, eller er det bare for å beskytte eiendeler? Er motivet å beskytte meg selv og mine kjære, eller ønsker jeg å jule opp en ugjerningsmann? Har jeg tenkt over hvilken virkning det jeg gjør, har på andre, ugjerningsmannen innbefattet? Vil jeg skade ham alvorlig eller til og med drepe ham? Er jeg klar over at han kan være et offer for forskjellige omstendigheter, og at jeg burde synes synd på ham i stedet for å dømme ham? Hva ville skje hvis han ble vist oppmerksomhet og kjærlighet og fikk den rette opplæring? Ville han da utvikle gode egenskaper og angre sin tidligere, dårlige livsførsel? Ville jeg være villig til å hjelpe ham til å gjøre dette hvis jeg hadde hatt anledning til det?

Som en konklusjon kan vi si at selv om de kristne ikke er motstandere av selvforsvar, bør de gjøre det de kan, for å unngå å komme opp i situasjoner som ville gjøre selvforsvar nødvendig. De er klar over at ved å legge for dagen et sunt sinns ånd, å forutse farer, å treffe de nødvendige forholdsregler, å være nøye med hvem de omgås, å passe på hva de sier og gjør, og ikke stole for mye på mennesker, men sette hele sin lit til Jehova vil de kunne følge en vis handlemåte. Dette er en bedre form for selvforsvar enn det å sette sin lit til våpen eller «krigskunst».

FORKYNNEREN 9: 18 OPPSUMMERER:

«Visdom er bedre enn krigsvåpen.»

Jehova Gud, den største person i universet, som har kjennskap til selv den minste forbrytelse som begås, kan foreta en nøyaktig registrering av alle forbrytelser for så å kreve lovbryterne til regnskap. Men vil han virkelig gjøre det? Vil den stadig stigende bølgen av kriminalitet og vold som vi opplever i dag, fortsette å stige i det uendelige, eller vil Gud komme menneskeheten til unnsetning? For å få svar på dette spørsmålet bør du lese den artikkelen som står på sidene 28 til 30, og som har tittelen «Vil kriminalitet og vold noen gang bli fjernet?»

[Bilde på side 9]

Vil det å lære karate eller å ha et våpen gi trygghet?