De unge spør . . .
Er det dumt å drikke?
For at du skal kunne treffe en fornuftig avgjørelse når det gjelder alkohol, må du være klar over visse kjensgjerninger i forbindelse med alkohol og hvordan du kan bli påvirket. Men mange baserer sin holdning til alkohol på personlige oppfatninger snarere enn på fakta. Hvordan er det med deg? Hva med å ta en liten prøve? Merk følgende uttalelser Riktig eller Galt. Svarene står på side 14.
Riktig eller Galt
1. Alkoholholdige drikker virker hovedsakelig stimulerende
2. Alkohol i en hvilken som helst mengde er skadelig for kroppen
3. Alle alkoholholdige drikker — brennevin, vin, øl — blir opptatt i blodet like fort
4. Rusen forsvinner fortere når en drikker svart kaffe eller tar en kald dusj
5. Lik alkoholmengde har samme virkning på alle som drikker
6. Fyll er det samme som alkoholisme
7. Når en tar beroligende midler (for eksempel barbiturater) sammen med alkohol, blir virkningene mye større
8. Hvis en veksler mellom forskjellige drikkevarer, blir en ikke full
9.Kroppen fordøyer alkohol på samme måte som den fordøyer mat
10. Det er risikabelt å kjøre bil like etter at du har drukket
HVORDAN gikk det? Lærte du noe? Dette er ikke bare en kunnskapsprøve. Det er svært viktig å være klar over hvordan alkohol virker. Hvis du vet om fallgruvene, kan du unngå dem. Bibelen sier: «Til sist kan den [vinen, eller alkoholen, hvis du drikker for mye] bite som en slange og stikke som en giftig orm.» — Ordspråkene 23: 32.
Det som hendte med en ung mann som heter John, viser hvordan alkoholen kan «bite som en slange» når den blir misbrukt. John hadde giftet seg som tenåring. En kveld kranglet han med sin unge kone og stormet ut av huset. Han begynte å drikke seg full. Etter at han hadde helt i seg nesten en halv liter vodka, falt han i koma. Hadde det ikke vært for de anstrengelsene legene og sykepleierne gjorde seg, hadde han dødd. Han var tydeligvis ikke klar over at en kan dø av å helle i seg mye alkohol på én gang. Det at han ikke visste nok om alkoholens virkninger, kostet ham nesten livet.
Men det er ikke alt. John trodde tydeligvis at han kunne drukne sine sorger i alkohol, at problemene da på en eller annen måte ville forsvinne. Og han er ikke alene om å tro det. Da Våkn opp! spurte noen ungdommer om hvorfor de hadde begynt å drikke, var det flere som svarte: ’For å flykte fra problemer.’ Hva slags problemer? Problemer hjemme. Andre sa at de drikker fordi de har det vanskelig på skolen eller har andre problemer som de ikke kan takle. Så det å drikke er en virkelighetsflukt.
Men kommer en egentlig bort fra problemene ved å drikke? Det er nyttig å vite litt om hvordan du kan bli påvirket av alkohol.
Enda flere bekymringer
Når du nyter alkohol, blir sinnet beroliget. Du føler deg avslappet og synes du har færre bekymringer enn du hadde før. Problemene virker plutselig ikke så store lenger. Bibelen sier derfor: «Gi . . . rusdrikk til den som holder på å gå til grunne.» Hvorfor? Som ordspråket sier: ’Så han glemmer sin møye’ eller sine problemer.a — Ordspråkene 31: 6, 7.
Paul erfarte dette. Han er en ung mann som i tenårene drakk for å flykte fra familieproblemer. «Jeg lærte tidlig at jeg kunne lindre presset ved å drikke,» sier Paul. «Jeg ble roligere av det.» Hvis det var alt, kunne du kanskje tenke som så at det ikke er så ille å drikke for å få problemene litt på avstand, at en ikke tar særlig skade av det. Når alt kommer til alt, har du de samme bekymringene igjen når alkoholen går ut av kroppen, ikke sant?
Nei! Alkoholen skaper enda flere bekymringer. Psykoterapeut dr. Stanley E. Gitlow forklarer: «Når alkoholens kortvarige beroligende virkning gir seg, tiltar dens psykomotoriske virksomhet. Ingen kan få noen beroligende virkning ut av noen av de rusmidlene vi kjenner til, uten at de siden blir urolige, og det er en virkning som varer lenger.»
Det betyr: Etter et par timer, når alkoholens beroligende virkning gir seg, kommer bekymringene tilbake, men du får flere enn du hadde da du begynte å drikke. Du blir engsteligere og uroligere. Det er abstinenssymptomer, og de kan vare i opptil 12 timer etter at du har drukket.
Hvis du nå drikker litt til, føler du deg bedre; du blir roligere igjen. Men etter et par timer kommer bekymringene tilbake, og denne gangen er de større enn noengang! Og slik fortsetter det. Du behøver ikke å være alkoholiker for å komme inn i en slik ond sirkel. Det kan alle, hvis de drikker nok.
Når alt kommer til alt, får en derfor ikke færre bekymringer ved å drikke alkohol, men heller flere. Når rusen har gitt seg, er problemene fremdeles der, og de er like store som før, ja, kanskje enda større! Det er derfor ikke særlig lurt å drikke alkohol for å flykte fra problemer.
Det betyr naturligvis ikke at det er noe galt i at de som er gamle nok, drikker alkohol en gang i blant, hvis det skjer med måte. Nei, Bibelen har et svært likevektig syn på alkohol. Den erkjenner for eksempel med rette at en kommer i «godlag av vinen». (Ester 1: 10) Samtidig sier den rett ut: «Den sterke drikk [er] en bråkmaker, ingen som raver av drikk, er vis.» — Ordspråkene 20: 1.
[Fotnote]
a Det er ikke slik å forstå at Bibelen oppfordrer en til å drukne sine sorger i alkohol. Skriftstedet sier bare at det kan være bra å gi rusdrikk til en som holder på å dø, for å hjelpe ham til å glemme sine sorger. Legg også merke til at i versene foran ble konger frarådet å drikke vin eller nyte rusdrikk når de hersket, for ellers kunne de ’glemme lov og vedtekt og fordreie retten for alle undertrykte’. — Ordspråkene 31: 4, 5
[Ramme på side 14]
Svarene på prøven
1. GALT. Alkohol virker hovedsakelig beroligende. Alkohol kan sette humøret opp ved å få deg til å glemme bekymringene, slik at du føler deg avslappet og roligere enn før du drakk.
2. GALT. Det ser ikke ut til at kroppen tar alvorlig skade av moderate eller små mengder alkohol. Men langvarig drikking i større mengder kan skade hjertet, hjernen, leveren og andre organer.
3. GALT. Brennevin blir vanligvis opptatt fortere enn vin eller øl.
4. GALT. Kaffe kan få deg til å våkne, og — en kald dusj gjør deg våt, men alkoholen blir i blodet til den nedbrytes i leveren med en hastighet av cirka sju gram pr. time.
5. GALT. En rekke faktorer avgjør hvordan du blir påvirket av alkoholen, for eksempel kroppsvekten og om du har spist eller ikke.
6. GALT. «Fyll» beskriver følgen av å ha drukket for mye. «Alkoholisme» er en funksjonell sykdom som kjennetegnes av at en har mistet kontrollen over drikkingen. Men ikke alle som blir fulle, er alkoholikere, og ikke alle alkoholikere blir fulle.
7. RIKTIG. Når enkelte medikamenter blir blandet med alkohol, blir den virkningen en vanligvis venter seg når en bare tar én av tingene, mye kraftigere. Hvis en for eksempel blander alkohol og beroligende midler, kan det føre til alvorlige abstinenssymptomer, koma og til og med døden. Én drink og én tablett har derfor ikke samme virkning som to drinker eller to tabletter. Virkningen av medikamentet blir tre ganger så stor, fire ganger så stor, ti ganger så stor eller enda større.
8. GALT. Det er mengden alkohol som forbrukes, som avgjør om en blir full, enten det er gin, whisky, vodka eller noe annet.
9. GALT. Alkohol behøver ikke å fordøyes sakte, slik de fleste andre former for mat må. Isteden passerer cirka 20 prosent av alkoholen magesekken med én gang og rett ut i blodet. Resten går fra magesekken til tynntarmen, hvor den så blir opptatt i blodet.
10. RIKTIG. Ifølge norsk lov er det dessuten straffbart å kjøre bil når man er påvirket av alkohol. Under visse omstendigheter kan bare én drink svekke vurderingsevnen, få deg til å reagere annerledes enn du pleier, og til å ta unødige sjanser.
[Bilde på side 13]
Alkoholen kan «bite som en slange» når den blir misbrukt