Er korset et kristent symbol?

EN ROMERSK keiser holdt på med krigsforberedelser og syntes han trengte hjelp av gudene. Ifølge beretningen så han et klart lys på himmelen i form av et kors med innskriften: «I dette tegn skal du seire.» Han lot dette tegnet bli hærens felttegn, og han drog ut for å vinne en rekke viktige seirer som førte til at han ble enehersker i Romerriket i 324 e.Kr.

Helten i denne kjente beretningen var Konstantin den store. På hans tid ble den romerske kirke rikets offisielle religion, og den nøt stadig større anseelse og popularitet og fikk fort stor makt. Samtidig ble korset kirkens offisielle symbol — det prydet etter hvert religiøse bygninger, ble reist på bakketopper og fjell, i veikryss og på torg. Det ble hengt på veggen i hjemmene, og millioner av mennesker bar det rundt halsen.

Forskjellige former og opprinnelsen

Egentlig finnes det mange forskjellige slags kors, og her ser du noen av dem. Det som kirkene bruker mest i dag, er det latinske korset, ettersom man mener at det strafferedskap som Jesus Kristus hang på da han led en pinefull død, så slik ut. Ofte blir det brukt virkelige kors i mange riter og seremonier, men ved andre anledninger gjør en bare korsets tegn med fingeren eller hånden.

Men bruken av korset som et religiøst symbol går mye lenger tilbake enn til den tiden Kristus levde på jorden. Korset er derfor av ikke-kristen opprinnelse. Noe som viser det, er hvordan det ble brukt i India i oldtiden. I India er det en grotte hvor det er tegnet et kors over hodet til en figur som massakrerer spedbarn. På en annen gammel indisk tegning har guden Krishna seks armer, og med tre av dem holder han et kors.

Da de spanske conquistadorene erobret deler av Amerika, ble de overrasket over å finne religiøse kors mange steder. Forfatteren Baring-Gould skriver i sin bok Curious Myths of the Middle Ages: «I staten Oaxaca [Mexico] fant spanjerne at trekors ble reist som hellige symboler . . . I Sør-Amerika ble det samme tegnet betraktet som noe symbolsk og hellig. Det ble hedret i Paraguay. I Peru æret inkaene et kors som var laget av ett stykke jaspis . . . Muyscaene i Cumaná trodde at korset . . . hadde kraft til å drive vekk onde ånder; derfor ble nyfødte barn plassert under det.»

Også andre steder i verden er korset helt fra gammel tid av blitt æret og tillagt mystiske krefter. I et bibelsk oppslagsverk (Cyclopædia of Biblical, Theological, and Ecclesiastical Literature) står det: «Korstegnet var et hellig symbol blant flere oldtidsfolk, som følgelig kan kalles korsdyrkere. . . . Det ser ut til at korset har symbolisert høyst forskjellige ting. Noen ganger er det fallos [brukt i kjønnsdyrkelsen], noen ganger planeten Venus.»

Men hva med den første kristne menighet? Ble korset brukt der også?

Ble korset brukt av de kristne i det første århundre?

Boken Records of Christianity viser at korset ikke ble brukt som et symbol i den første kristne tid, når den sier: «Selv ikke korset ble straks brukt til å dekorere kirken med . . . Det første symbolet på Kristus var en fisk (det annet århundre); på de første gravsteinene blir han fremstilt som den gode Hyrde (tredje århundre).» J. Hall sier også i sin Dictionary of Subjects & Symbols in Art: «Etter at Konstantin den store hadde anerkjent kristendommen, og særlig fra det femte årh., begynte man å ha kors på sarkofager [likkister av stein], lamper, kister og andre ting.» (Uthevet av oss) Sir E. A. Wallis Budge tilføyer i Amulets and Talismans: «Korset ble ikke kristendommens viktigste emblem og symbol før i det fjerde århundre.» Nei, det er ingen ting som tyder på at de kristne i det første århundre brukte korset.

Det er interessant å merke seg at det korset som Konstantin skal ha sett på himmelen, og som han så brukte som sitt militære felttegn, ikke var det latinske korset, men tegnet [spesielt symbol; se årgangen], som enkelte setter i forbindelse med soltilbedelsen (Konstantin var selv en soltilbeder), og som andre forbinder med monogrammet Khi-Rho — de to første bokstavene i navnet «Kristus» på gresk. Siden den gang er korset ofte blitt brukt for å gi ikke-kristen, militær virksomhet et preg av rettferdighet, slik tilfellet var med korstogene, da «korsets soldater» begikk mange grusomheter.

Hva viser Bibelen?

Men du sier kanskje at det står tydelig i din bibel at Jesus døde på et kors. Ja, det er faktisk mange bibeloversettelser som bruker ordet «kors». Men hvilket ord brukte de som skrev Bibelen? Det finnes to greske ord for det strafferedskap som Kristus døde på — staurós og xýlon. Et anerkjent bibelleksikon (Strong’s Exhaustive Concordance of the Bible) oppgir at staurós har grunnbetydningen «en stake eller pæl», og at xýlon har grunnbetydningen «bjelke» eller «tre». I The New Bible Dictionary står det: «Det gr. ordet for ’kors’ (staurós, fra verbet stauróo) betyr i første rekke en oppreist stake eller bjelke og i annen rekke en stake som ble brukt til straff og henrettelse.»

Det latinske ordet for det redskapet som Kristus døde på, var crux, som ifølge Livius, en kjent romersk historieskriver i det første århundre etter Kristus, rett og slett betyr stake. Cyclopædia of Biblical, Theological, and Ecclesiastical Literature sier at crux simplex var «bare en stake ’av ett stykke uten tverrbjelke’». (Se illustrasjonen.)

The Companion Bible bekrefter dette. I tillegg nr. 162 sier den at staurós «betyr en oppreist pæl eller stake, som forbrytere ble naglet til når de ble henrettet. . . . Det betyr aldri to trestokker som krysser hverandre i en eller annen vinkel, men betyr alltid bare én stokk». (Uthevet av dem) I slutten av tillegget står det: «En har derfor fullgodt bevis for at Herren ble drept på en opprettstående pæl og ikke på to trestokker som krysset hverandre i en eller annen vinkel.»

Ettersom korset har sine røtter i gammel hedendom og det ikke er noe som tyder på at Kristus ble naglet til det tradisjonelle korset, og ettersom de første kristne heller ikke brukte et slikt symbol, kan en trekke denne konklusjonen: Korset er i virkeligheten ikke et kristent symbol.

Hva vil du gjøre?

Det krever mot å løsrive seg fra en forankret religiøs tradisjon, som skriver seg fra uklare hedenske oppfatninger i oldtiden. Et godt eksempel på en slik løsrivelse er oversettelsen New World Translation of the Holy Scriptures, som gjengir staurós med «torturpæl» og verbet stauróo med «pælfeste» og ikke «korsfeste». Det fjerner ethvert anstrøk av hedendom fra det dyrebare offer som vår Herre og Frelser brakte.

Hvordan vil det at du vet dette, berøre deg når det gjelder å ære korset, å ha det på deg eller å gjøre korsets tegn? Apostelen Paulus formante de kristne til å ’holde seg borte fra avgudsdyrkelsen’. (1. Korinter 10: 14) Apostelen Johannes tilføyde: «Vær på vakt mot de falske guder!» (1. Johannes 5: 21) En som søker å tilbe Gud, ønsker derfor å være svært nøye med å unngå å ære eller ha overtroisk tillit til avguder av «sølv og gull, et verk av menneskehender». — Salme 115: 4, 8, 11.

De i det gamle Efesos som gav akt på det som apostelen Paulus forkynte, var et godt eksempel. De forstod at de gjenstandene de brukte, ikke hadde noe med den sanne kristendom å gjøre, så de samlet dem og «brente dem mens alle så på». (Apostlenes gjerninger 19: 18, 19) Hvorfor skal en, når alt kommer til alt, se opp til og tilbe det redskapet som angivelig ble brukt til å myrde Herren Jesus Kristus?

[Bilder på side 15]

(Se den trykte publikasjonen)

Pavekors

Latinsk kors

Crux simplex eller pæl

Gresk kors

Andreaskors

Keltisk kors

Hankkors eller egyptisk kors

Malteserkors

Tau

[Bilde på side 16]

Crux simplex, slik den romersk-katolske professoren Justus Lipsius illustrerte det i sin bok De Cruce Libri Tres