De unge spør . . .

Kan jeg oppleve kjærlighet ved første blikk?

DAVID kunne ikke få øynene fra Janet. De hadde nettopp truffet hverandre for første gang på en fest. Han følte seg tiltrukket av den pene figuren hennes og av en hårlokk som hele tiden falt ned i det ene øyet hennes når hun lo. Janet var betatt av Davids mørkebrune øyne og alt det morsomme han sa. Begge følte at dette var begynnelsen til noe stort.

I løpet av de neste tre ukene var David og Janet uatskillelige. De kunne snakke sammen i timevis og oppdaget at de hadde utallige felles interesser. Begge sa at de aldri før hadde følt seg så nær knyttet til en annen. Men en kveld fikk Janet en vemmelig telefonoppringning fra en tidligere venn av seg. Hun ringte til David for at han skulle trøste henne. Men David ble forvirret og følte at hans stilling var truet, og han svarte nokså kjølig i telefonen. Janet følte seg sviktet. Det som de hadde trodd var kjærlighet ved første blikk — en kjærlighet som de trodde var så sterk at den kunne vare evig — ble kald den kvelden.

Dette utgjør en skarp kontrast til det vi ofte ser på filmer og i reklame. Der finner vi ofte en blendende skildring av menn og kvinner som kaster et blikk på hverandre og blir «vilt forelsket» og fortsetter å være det resten av livet. Hvis du er ung, spør du kanskje: Er det på denne måten kjærligheten begynner? Kan en virkelig oppleve kjærlighet ved første blikk?

Det er klart at den fysiske tiltrekning er en medvirkende faktor når to mennesker blir tiltrukket av hverandre. Det er som oftest det ytre en først legger merke til. «Du må være klar over at det er vanskelig å ’se’ et menneskes personlighet,» sa en 21-åring.

Men hva er det du «elsker» når forholdet bare er noen timer eller noen dager gammelt? Er det ikke det bildet du har dannet deg av vedkommende i ditt sinn? Du vet jo ikke noe særlig om vedkommendes tanker, forhåpninger, bekymringer, planer, vaner, ferdigheter eller evner etter så kort tid. Du har i virkeligheten bare sett det ytre, ikke «det indre, skjulte menneske». — 1. Peter 3: 4.

Men det ytre kan gjøre sterkt inntrykk!

Utseendet kontra personen

I mange land stråler ansiktene til pene menn og kvinner mot oss fra filmlerretet, TV-skjermen, annonser, ukebladenes forsider og reklametavler. Det er derfor svært sannsynlig at et vakkert ytre inngår i mange av de unges dagdrømmer. Når utseendet blir tillagt overdrevent stor betydning, er det lett å overse personligheten.

En undersøkelse viste at folk (i sin egen fantasi) er tilbøyelige til å forbinde visse positive egenskaper med personer som har et tiltalende ytre. Bladet Psychology Today sier: «Vi fant at skoleelever var av den oppfatning at pene mennesker generelt sett var mer følsomme, vennlige, interessante, sterke, sikre, beskjedne, selskapelige, utadvendt og spennende enn mennesker som ikke var så pene.»

Men du vet sikkert om noen som har et vakkert utseende, men som er alt annet enn vennlige, beskjedne og fintfølende. Skinnet bedrar, sier vi gjerne. Det er som Bibelen sier: «Ynde svikter [er bedragelig, GN], og skjønnhet forgår.» Det glitrende papiret som en gave er pakket inn i, sier deg ikke noe om hvordan gaven er. Det kan til og med være slik at det mest elegante innpakningspapir skjuler en helt verdiløs gave. — Ordspråkene 31: 30.

Bibelen sammenligner enkelte kvinners ytre skjønnhet med en nesering av gull. «Som en gullring i et grisetryne er en vakker kvinne [eller mann] uten vett.» (Ordspråkene 11: 22) Neseringer var populære i bibelsk tid og er det den dag i dag i noen land. Det var skikk og bruk å ha dem i høyre nesevinge. De var av utsøkt kvalitet, ofte av rent gull prydet med kostbare smykkesteiner eller koraller. Fordi ringen satt på et slikt iøynefallende sted, var den gjerne det første smykket en la merke til når en traff den som bar den.

Men hvis en kvinne var vakker «uten vett», var det som om denne vakre gullringen var blitt anbrakt i et grisetryne. Hvis du først bare så den glitrende neseringen, ville du få litt av et sjokk når du så at det var en gris som bar den! Vil det ikke være bedre å finne ut om den som du føler deg fysisk tiltrukket av, har «vett» eller ’sunn, praktisk innsikt, kunnskap og forstand’? «Du er nødt til å ta tiden til hjelp,» sa 20 år gamle Sandra. «Det er ingen som åpenbarer sin personlighet ved å si: ’Slik er jeg. Nå vet du alt om meg.’ Det skjer ikke på den måten. Det tar sin tid.»

Vent til du ser «det indre, skjulte menneske»

Et ungt par, Rick og Jill, mente at de ikke behøvde å vente. «Før jeg visste ordet av det, var jeg dypt forelsket,» forklarte den 20 år gamle Jill. Etter en intens, to måneder lang romanse giftet de seg. Men så begynte «det indre, skjulte menneske» å tre fram hos begge parter.

Jill, som var en kjærlig blondine med blå øyne, begynte å vise at hun innerst inne var nokså usikker og selvopptatt. Den pene og kjekke mannen hennes, som nå innså at han måtte oppgi sin ungdoms drømmer for godt på grunn av de familieforpliktelsene han hadde påtatt seg, mistet sin romantiske sjarm og ble selvisk. Etter at de hadde vært gift i cirka to år, skrek Jill en dag til Rick at han var «simpel» og «doven» og en «fiasko» som ektemann. Rick reagerte ved å slå henne i ansiktet. Jill løp gråtende ut — ut av hjemmet og ut av ekteskapet.

Hvis de hadde fulgt Bibelens veiledning for hvordan ektefeller skal behandle hverandre, ville det naturligvis ha hjulpet dem. (Efeserne 5: 22—33) Men hvor mye lettere ville det ikke ha vært for dem å tilpasse seg hverandre hvis de hadde tatt seg tid til å bli bedre kjent med hverandre! Da ville de ha lært hverandres sanne personlighet bedre å kjenne og ville ha sett hvordan den annen part reagerte under stress. Deres kjærlighet ville ikke ha vært rettet mot et «bilde», men mot personligheten — mot en person med både svake og sterke sider. Men alt dette ville ha krevd tid, tid som de ikke tok seg før de giftet seg.

Unge mennesker som innser at sann kjærlighet ikke kommer over natten, er virkelig forstandige. En ung kvinne, Barbara, korresponderte med en ung mann som hun hadde truffet på et religiøst stevne. «En dag fikk jeg et brev hvor han skrev at han ’elsket meg’,» fortalte Barbara. «Jeg ble helt paff. Jeg hadde bare truffet ham én gang. Vi visste ikke noe om hverandre som virkelig er av betydning. Hvordan i all verden kunne han si at han elsket meg? Jeg tror at jeg ble litt mer voksen akkurat da. Jeg innså at kjærlighet er noe mer enn bare fysisk tiltrekning.» Er du også blitt så voksen at du innser det?

Barbara traff senere en mann som hun virkelig ble glad i. «I begynnelsen følte jeg meg ikke spesielt tiltrukket av Stephen rent fysisk,» forteller hun. «Men etter hvert som jeg ble bedre kjent med ham, skjedde det en forandring. Jeg så at han hadde stor omtanke for andre, og at han alltid satte andres interesser foran sine egne. Det var egenskaper som jeg visste ville gjøre en mann til en god ektemann. Jeg ble tiltrukket av ham og ble etter hvert glad i ham.» De giftet seg og fikk et godt ekteskap. Ja, unge mennesker som lar sann kjærlighet få utvikle seg og unngår den snare å tro at de kan oppleve kjærlighet ved første blikk, kan oppnå varig lykke.

[Bilde på side 24]

Selv om en nesering i seg selv er vakker, blekner dens skjønnhet når vi ser den i et grisetryne. Det samme gjelder et pent menneske som følger en uforstandig handlemåte. Det tar tid å finne ut om skjønnheten stikker dypere

[Bilde på side 25]

Er det kjærlighet ved første blikk eller bare blind forelskelse?