Hva sier Bibelen?

Ble Jesus født i julen?

JULEFEIRINGEN er ikke noe annet enn en skikk for mange i vår tid. De puster lettet ut når julen er over, for det er handelsstanden snarere enn kristendommen som setter sitt preg på den, trass i at det etter sigende er Jesu fødsel som blir feiret.

Hvilken åndelig verdi eller hvilken verdi i Guds øyne har feiringen av en slik begivenhet hvis det bare er formalisme? Og hvordan forholder det seg hvis høytidens opprinnelse og dens skikker ikke har noe med kristendom å gjøre? Legg merke til hva Familieboka sier om julens opprinnelse:

«Den katolske kirken var klok nok til å innpasse det kristne julebudskapet i et kjent mønster. Kirkens feiring av Jesu fødselsdag ble fastlagt på 300-tallet. Da avløste 25. desember det eldre tidspunktet, 6. januar. . . . Etter den julianske kalenderen var 25. desember den dagen solen snudde, og da ble også solguden feiret i den romerske statsreligionen. Da kristendommen vant fram, ble solguden byttet om med solskaperen. Men det er ellers klart at mange trekk fra den romerske festperioden fulgte med i den kristne feiringen. . . . feiringen møttes så på norrønt område med innslag fra en hedensk midtvintersfest.» — Fjerde utgave, bind 5, side 82.

Det er dessuten alminnelig enighet blant bibelforskere om at Jesus ikke ble født 25. desember. Bibelen sier ikke nøyaktig når Jesus ble født, men den gir opplysninger som tydelig viser at det ikke var om vinteren. Lukas, som skrev det tredje av evangeliene, gir følgende opplysninger:

Kristi forløper, døperen Johannes, tilhørte Arons prestelige familie av Levi stamme. (Luk. 1: 5, 13) Han ville derfor begynne sitt tildelte arbeid i en alder av 30 år. (4 Mos. 4: 3) Johannes var seks måneder eldre enn Jesus. (Luk. 1: 24, 26, 35, 36) Ettersom Jesus også påbegynte sitt spesielle arbeid da han «var omkring tretti år», ville Johannes ha forkynt i cirka seks måneder før Jesus kom til ham for å bli døpt. — Luk. 3: 23.

Johannes begynte sin gjerning «i det femtende år av keiser Tiberius’ regjering». (Luk. 3: 1, 2) Historien viser at Tiberius begynte å regjere 17. august i år 14 e. Kr.(ifølge den gregorianske kalender). Romerne ville derfor regne Tiberius’ første år fra den dato da han tok makten, 17. august i år 14 e. Kr., og til 17. august i år 15 e. Kr.a Hans 15. år begynte følgelig 17. august i år 28 e. Kr. og endte 17. august i år 29 e. Kr. Selv om Johannes hadde begynt sin gjerning 17. august i år 28 e. Kr., ville Jesus (som altså kom til Johannes cirka seks måneder senere) ikke ha kunnet komme før tidligst en eller annen gang i februar i år 29 e. Kr. Ettersom Jesus da var 30 år, måtte han være født i år 2 f. Kr., og ikke i år 4 eller i år 6 f. Kr., som noen mener.

Her oppstår et spørsmål: ’Hvis vår tidsregning tar utgangspunkt i Jesu fødsel, hvordan kan det da sies at Jesus ble født i år 2 f. Kr.?’ Oppslagsverket New Catholic Encyclopedia sier at Dionysios Exiguus, en katolsk munk som levde i begynnelsen av det sjette århundre, «var den første som fastsatte den kristne tidsregning med utgangspunkt i Kristi fødsel, men han gjorde en feil på mellom fire og sju år». Det viser seg i virkeligheten at feilen ikke var på mer enn litt over ett år.

På hvilken tid av året ble så Jesus født? Det er ikke sannsynlig at Johannes begynte å døpe i begynnelsen av det 15. år av Tiberius’ regjering, for da ville de seks månedene da han utførte sitt arbeid, ha falt i den regnfulle, kalde årstiden. Det er mer fornuftig å tro at han begynte å døpe om våren, og at Jesus ble døpt om høsten.

Visse kjensgjerninger i forbindelse med Jesu virksomhet og hans død støtter den tanke at han ble født om høsten. Han døde på påskedagen, 14. nisan, i harmoni med det forhold at han var det virkelige «påskelam», «Guds lam, som bærer verdens synd». (1 Kor. 5: 7; Joh. 1: 29) Da han var omkring 30 år gammel, begynte han sitt spesielle arbeid, som besto i å forkynne og undervise, og det var han opptatt med i tre og et halvt år, noe som framgår av at han ifølge evangelieberetningene var til stede ved fire påskehøytider i denne tiden. (Joh. 2: 23; 5: 1; 6: 4; Luk. 22: 14—18) Dette stemmer overens med Daniels profeti om at Messias skulle stå fram og frambære sitt offer i midten av en «uke» på sju år. Profetien lyder: «I midten av uken skal slaktoffer og matoffer opphøre.» Midten av uken ville være etter tre og et halvt år. Kristi offer var grunnlaget for at slaktoffer og matoffer i templet i Jerusalem opphørte. Det kunne virkelig fri menneskene fra synd. (Dan. 9: 25, 27) Hvis vi tar utgangspunkt i dette, ville hans død ha inntruffet tre og et halvt år etter høsten i år 29, nemlig om våren i år 33 e. Kr. Astronomien viser at den 14. nisan det året tilsvarer 1. april ifølge den gregorianske kalender. Hvis vi regner ’en halv uke’ bakover, kommer vi til at Jesus sto fram som Messias (da han ble døpt og salvet med hellig ånd) om høsten i år 29 e. Kr., og han må da ha blitt født om høsten i år 2 f. Kr., 30 år tidligere.

Vi har derfor mange faktorer som viser når Jesus døde, både hvilket år og hvilken dato det skjedde. Når det gjelder tidspunktet for Jesu fødsel, kan vi fastslå i hvilket år den fant sted, og at det var om høsten. Men vi kan ikke fastslå noen bestemt dato. Er det noen grunn til at denne datoen ikke blir oppgitt i Bibelen?

Det er tydeligvis det. Jesus befalte sine etterfølgere å minnes hans død hvert år. Han sa: «Gjør dette til minne om meg!» (Luk. 22: 19) Men han befalte ikke noen å feire minnet om hans fødsel. Sanne kristne i vår tid bør ikke betrakte Jesus som et lite spebarn, men som en mektig åndeperson som har den høyeste stilling i himmelen nest etter sin himmelske Far. Han har nå fått makt over jorden som konge, og han vil snart påbegynne sitt tusenårige fredsstyre over hele jorden. — Åpb. 11: 15.

Sanne kristne feirer følgelig ikke noen spesiell dag som Jesu fødselsdag. Dette er i harmoni med ordene i Predikeren 7: 1: «Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.» Den dagen Kristus døde, var i høy grad bedre enn den dagen han ble født som menneske. Apostelen Paulus sier med tanke på Jesu trofaste og ulastelige ferd og hans offerdød: «Således ble også éns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker; for liksom de mange er blitt syndere ved det ene menneskes [Adams] ulydighet, så skal også de mange bli rettferdige ved den enes lydighet.» — Rom. 5: 18, 19.

Ettersom Jesus sannsynligvis ble født i oktober og ikke i desember, og ettersom Bibelen viser at det er hans død, ikke hans fødsel, som skal minnes, har julen overhodet ingen betydning for sanne kristne. De tar avstand fra den på grunn av dens hedenske opprinnelse og hedenske skikker.

[Fotnote]