Spørsmål fra leserne

● Skal en av Tomas’ ord i Johannes 20: 25 trekke den slutning at Jesus ble pelfestet med en nagle gjennom hver hånd? — J. B., Formosa.

Etter sin oppstandelse viste Jesus seg for noen av disiplene, men apostelen Tomas var ikke til stede. Da Tomas fikk vite hva som hadde skjedd, svarte han: «Før jeg får se merket etter naglene i hendene hans og får legge fingeren i merket og hånden i siden hans, kan jeg ikke tro!» (Joh. 20: 25, UO) Ettersom Tomas taler om naglene (flertall), har noen lurt på om Kristus fikk en nagle slått gjennom hver hånd.

Hvis vi bare leser hva Bibelen sier om selve pelfestelsen, ville vi vite svært lite om hvordan Jesus ble pelfestet. Evangelistene forteller bare at han ble korsfestet eller pelfestet. De sier ikke noe i sine beretninger om hvordan pelfestelsen foregikk, om en del av kroppen hans ble gjennomboret av pelen, eller om han ble bundet til den eller naglet til den. — Matt. 27: 35; Mark. 15: 25; Luk. 23: 33; Joh. 19: 18.

Tomas’ ord i Johannes 20: 25, som ble uttalt etter Jesu oppstandelse, viser imidlertid tydelig at Jesu hender ble naglet til pelen. Men på hvilken måte? Det vet vi ikke. Bibelen sier ikke noe om hvorvidt den ene hånden hans ble lagt oppå den andre og begge hender ble gjennomboret med én nagle, eller om de ble lagt ved siden av hverandre med en nagle gjennom hver hånd. Hvis det sist nevnte er tilfelle, kan Tomas’ ord ha gjeldt bare Jesu hender.

Men det finnes en annen mullghet som vi ikke kan utelukke. Mange lærde mener at Jesu føtter ble gjennomboret med en eller to nagler og festet enten direkte til pelen eller til et lite fotstykke på pelen. Det er mulig at Jesus selv ved en annen anledning da han viste seg for disiplene, kan ha talt om sårene i sine hender og føtter. For å overbevise dem om at han virkelig var den oppstandne Jesus, sa han: «Se mine hender og mine føtter, og se at det er meg selv!. (Luk. 24: 39) Tomas nevner ikke direkte Jesu føtter. Men når han taler om «merket etter naglene», kan han ha tenkt både på Kristi hender og føtter, selv om han bare nevner hendene.

På illustrasjoner i Selskapet Vakttårnets publikasjoner er Jesus ofte blitt framstilt hengende på pelen med en nagle gjennom føttene. Dette er imidlertid bare tegnerens oppfatning, men det er meget mulig at Jesus ble pelfestet på denne måten.

Selv om slike tekniske detaljer kan ha en viss interesse, bør vi i forbindelse med Jesu død først og fremst tenke på hva hans død utrettet. I og med den opphørte plikten til å holde Moseloven «skyldbrevet», som Gud tok bort «idet han naglet det til korset [torturpelen, NW]». (Kol. 2: 14) Ved å bevare sin ulastelighet overfor Gud, også under lidelser og like til døden på pelen, viste Jesus at mennesker kan tjene Gud trofast av kjærlighet til ham, uansett hvilke fristelser og trengsler Satan kan utsette dem for. Jesu død på pelen førte dessuten til at det ble tilveiebrakt en løsepenge, den pris som vil løskjøpe troende mennesker fra trelldommen under synden og døden. — 1 Tim. 2: 5, 6; 2 Kor. 5: 14, 15.

● Hvordan skal vi forstå Esaias 7: 14, som apostelen Matteus anvendte på Jesus? Jesus ble jo ikke kalt «Immanuel», ble han vel? — J. G., USA.

Da apostelen Matteus anvendte Esaias 7: 14 på Jesus, skrev han: «Men alt dette skjedde for at det skulle oppfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier: Se, en jomfru skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og han skal kalles Immanuel, det er utlagt: Gud med oss.» — Matt. 1: 22, 23.

Det er sant at Jesus ikke ble kalt «Immanuel», men det betyr ikke at han ikke oppfylte profetien i dette skriftstedet. Hensikten med dette skriftstedet var at det skulle fortelle om hans oppdrag snarere enn å gi ham et bokstavelig navn. Dette kan illustreres med en annen av Esaias’ profetier, som vi finner i kapittel 9, versene 6 og 7: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid.»

Det er ingen tvil om at denne profetien gjelder Jesus Kristus, Guds Sønn og også Davids sønn. Vi leser imidlertid ikke noen steder om at Jesu apostler eller disipler brukte noen av disse navnene på ham. Da han var på jorden, var han ikke desto mindre en enestående «rådgiver», og det vil han være i enda høyere grad i den kommende tingenes ordning, når han gir hele menneskeheten råd og veiledning med hensyn til hvordan en oppnår evig liv. Fra han ble skapt, kunne betegnelsen «veldig Gud» anvendes på ham. Og etter hans oppstandelse, da han fikk all makt i himmel og på jord, og særlig etter «at han fór opp til himmelen og ble avglansen av [Guds] herlighet og avbildet av hans vesen» har denne betegnelsen passet godt på ham. (Heb. 1: 3; Matt. 28: 18) Da han dessuten på grunnlag av sitt gjenløsningsoffer vil gi alle lydige mennesker evig liv, kan han også passende kalles «evig fader». Og ettersom han ved sitt rike vil innføre evig fred på hele jorden, ja, i hele universet, kan han også med rette kalles «fredsfyrste».

Det forholder seg på samme måte med Esaias 7: 14, hvor det sies at «en jomfru blir fruktsommelig og føder en sønn, og hun gir ham navnet Immanuel». Det at Matteus forteller hva navnet Immanuel betyr, nemlig: «Gud med oss», viser også at vekten skal legges på den oppgave Jesus får betrodd.

Det er i høy grad passende at Jesus Kristus som den fremste representant for Jehova Gud som noen gang har vært på jorden, har tittelen «Gud med oss». Dette blir særlig tydelig når vi tenker på hva Jesus svarte da Filip sa til ham: «Herre! vis oss Faderen, og det er oss nok!» Jesus sa da til Filip: «Så lang en tid har jeg vært hos eder, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen; hvorledes kan du da si: Vis oss Faderen? Tror du ikke at jeg er i [i forening med, NW] Faderen og Faderen i [i forening med, NW] meg?» — Joh. 14: 8—10.

I betraktning av dette forstår vi at det er med rette at Jesus i profetien ikke bare blir kalt «under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste», men også «Immanuel», som betyr «Gud med oss», selv om han ikke direkte ble kalt med disse navn da han var her på jorden.