Forent i forkynnelsen av Jehovas Ord

«Ha den samme sinnsinnstilling overfor hverandre som Kristus Jesus hadde, slik at dere samstemmig, med én munn, kan herliggjøre vår Herre Jesu Kristi Gud og Far.» — ROMERNE 15: 5, 6, NW.

1. a) Hvilken ordning har Jehova truffet for å forene sitt folk? b) Hva viser Bibelen med hensyn til den rekkefølgen denne foreningen finner sted i?

JEHOVA har samlet sine vitner og forent dem. Dette er en dyrebar enhet som omfatter hele verden og er i samsvar med den ordning Gud har truffet i forbindelse med den husholdning som apostelen Paulus beskriver i Efeserne 1: 10 (NW): «En administrasjon ved den ytterste grense for de fastsatte tider, nemlig å samle alt sammen igjen i Kristus, det som er i himlene, og det som er på jorden.» De som skal samles inn først, er de som tilhører den «lille hjord» av salvede kristne, som har et himmelsk kall. Så blir de som tilhører den ’store skare av alle nasjoner’, samlet inn. Den ser fram til å overleve og komme inn på den rettferdige, ’nye jord’, som Gud har lovt. — Lukas 12: 32; Åpenbaringen 7: 3, 4, 9, 13—17; 21: 1, 5.

2. Hvordan er Jehovas vitner i stand til å tale «samstemmig»?

² «Samstemmig» — det er slik disse vitnene for Jehova forkynner hans budskap om Riket. Hvordan er de i stand til det? Jo, verden over viser de «den samme sinnsinnstilling . . . som Kristus Jesus hadde» da han var på jorden. Han var ingen del av denne stolte verden. Han ydmyket seg tvert imot for å gjøre Guds vilje og bygge opp en varm og kjærlig enhet blant sine disipler. Dette var begynnelsen til en verdensomfattende enhet som kjennetegnet de sanne kristne i de århundrene som fulgte. — Filipperne 2: 5—8; Johannes 13: 34, 35; 17: 14.

3. a) Hvilken skarp motsetning kan man se på jorden i dag? b) Hvordan hjelper Bibelen oss til å finne ut hvem som utgjør de sanne kristnes verdensomfattende samfunn?

³ Denne organisasjonsmessige enhet har på en vidunderlig måte kommet til uttrykk som aldri før nå i de «siste dager». Den står i skarp motsetning til den splid som gjør seg gjeldende i Satans tingenes ordning, hvor hat og lovløshet har tatt overhånd. (2. Timoteus 3: 1—5, 13; Matteus 24: 3, 12) Aldri før i menneskenes historie har det eksistert en organisasjon over hele jorden, i 203 land, hvor det er fullstendig enighet når det gjelder tro, hensikt og virksomhet. Dette verdensomfattende samfunn av Jesu disipler kan kjennes på de frukter de frembringer. — Johannes 15: 8; Hebreerne 13: 15; Galaterne 5: 22, 23.

En forent handlemåte

4. a) Hvilken diskusjon oppstod i menigheten i det første århundre? b) Hvilken teokratisk handlemåte ble fulgt, ifølge Apostlenes gjerninger 15: 1—6?

⁴ Den forente handlemåte som blir fulgt i Jehovas organisasjon, blir illustrert i Apostlenes gjerninger, kapittel 15. Se for deg en forsamling av modne vitner for Jehova — de 12 apostlene, andre eldste fra menigheten i Jerusalem og Paulus og Barnabas, eldste fra menigheten i Antiokia. I Antiokia og også i Jerusalem har noen jøder som har vendt om, hevdet at hedningene må omskjæres og holde Moseloven for å kunne bli frelst. Apostlene og de eldste har derfor ’kommet sammen for å drøfte saken’. — Apostlenes gjerninger 15: 1—6.

5—7. a) I hvilken forstand var det en «heftig diskusjon»? b) Hvilket vitnesbyrd ble avlagt? c) Hvordan ble Skriften tatt i betraktning i denne saken? d) Hvilken moden avgjørelse traff Jakob, og hvilken endelig bestemmelse førte det til? e) Hva ble deretter gjort?

⁵ Problemet blir drøftet med et åpent sinn, for disse gudfryktige mennene lufter alle argumenter for og imot. De har ikke bestemt seg på forhånd. De er villige til å undersøke saken fra alle synsvinkler. Det blir en «heftig diskusjon», men alt skjer tydeligvis på en ordnet måte, og de hører respektfullt på hverandres synspunkter. Apostelen Peter avlegger vitnesbyrd om at Gud har gitt uomskårne hedninger den hellige ånd — det er klart at det er et mektig bevis for at det ikke lenger er et krav å bli omskåret i bokstavelig forstand for å bli frelst. Barnabas og Paulus støtter dette og forteller om de mange vidunderlige ting som Gud har gjort gjennom den tjeneste de har utført blant hedningene. — Apostlenes gjerninger 15: 7—12.

⁶ Jakob siterer så fra Skriften for å støtte det argumentet som nettopp er blitt fremlagt. Han forklarer at Amos 9: 11, 12 peker fram mot den tiden da Guds gunst under den større David, Jesus Kristus, skulle bli gjenvunnet, og mot den tiden da Jehova også skulle vise ufortjent godhet overfor «alle de andre folkeslag som er nevnt med [hans] navn». Jakob synes ikke det er nødvendig å lage vanskeligheter for hedninger som vender om, ved å kreve at de skal omskjæres og holde alle budene i Moseloven. Men noen få ting er nødvendig: De må holde seg borte fra avgudsdyrkelse, fra å innta blod i en hvilken som helst form og fra kjønnslig umoral. — Apostlenes gjerninger 15: 13—21.

⁷ Det styrende råd i Jerusalem treffer en enstemmig avgjørelse og sender noen budbringere til menigheten i Antiokia med et brev som slutter med denne oppmuntringen: «Om dere passer dere for slikt, vil det gå dere godt. Lev vel.» — Apostlenes gjerninger 15: 22—29.

En teokratisk fremgangsmåte

8. a) Hvordan blir det styrende råd i dag hjulpet til å treffe avgjørelser? b) Nevn noen spørsmål som nylig er blitt klargjort.

⁸ I vår tid følger Jehovas vitners styrende råd, som representerer den ’tro og kloke tjener’ på jorden, det samme apostoliske mønster. (Matteus 24: 45—47) Kristen erfaring, rettledning fra Bibelen og Jehovas ånds ledelse hjelper denne gruppen salvede vitner til å treffe teokratiske avgjørelser i saker som er av stor betydning for menigheten. De siste årene har det styrende råd for eksempel fulgt den bibelske fremgangsmåten når det har klargjort spørsmål i forbindelse med hva det vil si å være en «Ordets tjener», det å bære dødbringende våpen og i hvilken grad trekkene ved Jesajas profeti gjelder det framtidige paradiset på jorden. — Jevnfør Johannes 14: 26; 1. Korinter 2: 10.

9. Hvilken fremgangsmåte må de eldste følge når de tar seg av problemer i dag?

⁹ Også de eldste i menigheten må følge fremgangsmåten i Apostlenes gjerninger, kapittel 15, når de tar seg av problemer i dag. Det betyr at de først må få nøyaktige opplysninger om problemet og forhold som har tilknytning til saken. Deretter må de la pålitelige vitner avgi en tydelig og objektiv forklaring i forbindelse med saken. De må vende seg til Bibelen for å finne ut hvordan Jehova ser på det, og også gjøre bruk av den hjelp som kan være tilgjengelig i Selskapet Vakttårnets publikasjoner. De må be om Guds veiledning og finne fram til en løsning som alle er enige om, og som er i samsvar med den lære som kommer fram i Jehovas Ord, til gagn for menigheten. — Jesaja 48: 17; 1. Korinter 14: 33.

Grunn til glede — den gangen og nå

10. a) Hvilken innvirkning bør teokratiske avgjørelser ha på oss i dag? b) Hvordan har den moderne utvikling styrket Guds folk og gitt dem økning?

¹⁰ Da medlemmene i menigheten i Antiokia fikk høre hva det styrende råd hadde bestemt, «gledet alle seg over den trøst det gav». Jehovas vitner i dag gleder seg også når de får vite om organisasjonsmessige avgjørelser og avklaringer i lærespørsmål som fremmer Jehovas arbeid og Guds folks åndelige sunnhet. (Jevnfør Titus 2: 1.) Men det er ikke lenger nødvendig for det styrende råd å skrive brev med rettledning for hånd og sende dem rundt ved hjelp av budbringere som reiser til fots. Moderne kommunikasjonsmidler og moderne trykkemetoder i over 30 av Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer rundt om på jorden har gjort det mulig å overbringe Jehovas ord til de millioner som tilhører Guds folk, på et minimum av tid. Dette gjøres hovedsakelig gjennom bladet Vakttårnet. Menighetene verden over fortsetter derfor å ’bli styrket i troen og vokse i tall for hver dag’. — Apostlenes gjerninger 15: 30 til 16: 5.

11. Hvordan har Jehova brukt Vakttårnet for å oppfylle Jesaja 30: 18—21?

¹¹ De som har lest Vakttårnet i mange år, har også gledet seg over å se at opplaget stadig er blitt større. I løpet av de 105 år bladet har kommet ut, har opplaget økt fra 6000 eksemplarer på engelsk én gang i måneden til 11 150 000 eksemplarer på 102 språk, og på alle de største språkene kommer det nå ut to ganger i måneden. Det er ikke tvil om at vår store Lærer, Jehova Gud, på en storslått måte har brukt Vakttårnet til å oppfylle løftet: «Salige er alle som venter på ham! . . . dine ører skal høre et ord som lyder bak deg når dere vil vike av til høyre eller venstre: ’Dette er veien, på den skal dere gå!’» — Jesaja 30: 18—21.

12. a) Hvorfor har vi nå enda en grunn til å glede oss? b) Hvordan bør vi kunne dra nytte av denne nye ordningen?

¹² Nå har vi enda en grunn til å glede oss. Helt fra begynnelsen av 1985 blir Vakttårnet utgitt samtidig på 23 språk!a Alle disse utgavene har samme forside. De inneholder samme serie innledende artikler og samme studieartikler. Dermed får Jehovas folk nyte godt av det samme program for åndelig føde samtidig, slik at vi vokser forent og «når fram til enheten i troen». Det bør stimulere oss enda mer, slik at vi ’enig og samstemmig kan prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far’. — Efeserne 4: 13; Romerne 15: 6.

13. a) Hvor mange omfatter dette programmet? b) Hvordan kan vi derfor anvende 1. Korinter 1: 10?

¹³ Når du holder dette bladet i hånden under menighetens ukentlige Vakttårn-studium, synes du ikke da det er fantastisk å tenke på at de fleste av dine brødre rundt om på jorden tar til seg den samme åndelige føde på samme dag? Ja, dette vil skje i hele Nord- og Sør-Amerika, i størstedelen av Europa, i Japan og mange steder i det sørlige Afrika! Det anslås at det allerede er over 90 prosent av dem som overværer Vakttårn-studiet rundt om på jorden — det vil si over to og en halv million hver uke — som nå har en andel i denne ordningen og tar til seg den samme åndelige føde samtidig. Sammen blir de forent i «samme syn og samme tanke». (1. Korinter 1: 10) Etter hvert som forholdene tillater det, vil dette skje på enda flere språk.

14. Hvordan kan familier dra nytte av dette?

¹⁴ I familier hvor medlemmene snakker forskjellige språk, har noen av familiemedlemmene fram til nå kanskje måttet ligge flere måneder etter de andre når det gjaldt studiet av bestemte Vakttårn-artikler. Men nå kan de bli forent i så henseende. I familier som har flyttet til et engelsktalende land, kan for eksempel foreldre som er mer fortrolig med sitt morsmål enn med engelsk, nå sette seg ned sammen med sine engelsktalende barn og forberede seg til samme ukes Vakttårn-studium på begge språk. I tospråklige familier vil foreldrene bli bedre i stand til å følge påbudet i Efeserne 6: 4 og 2. Timoteus 3: 14, 15.

15. a) Hva kan vi nå gjøre i vår offentlige forkynnelse, i samsvar med Jesaja 52: 8, 9? b) Hva er mulig i begynnelsen av 1985, og hva er mulig i framtiden?

¹⁵ Tenk også på den offentlige forkynnelse vi tar del i ved hjelp av bladene. Forkynnere av Riket rundt om på jorden kan nå ’bryte ut i samstemmig jubel’, ettersom de kommer med de samme opplysningene til offentligheten samtidig. (Jesaja 52: 8, 9) Når forkynnerne tar del i bladarbeidet på gaten på steder hvor det tales flere språk, kan de vise fram blad med samme forside på to eller flere språk. Tenk på det! I begynnelsen av 1985 vil forkynnere av Riket over hele jorden avlegge et forent vitnesbyrd om Harmageddon! Med tiden vil Jehova kanskje lede sitt folk til å komme med andre mektige, forente kunngjøringer over hele verden når de «med samme sinn kjemper for troen på evangeliet». (Filipperne 1: 27) Utgivelsen av Vakttårnet på mange språk samtidig vil gjøre det mulig å komme med slike kunngjøringer. — Jevnfør Daniel 11: 44.

Vi ser framover

16. a) Hva forteller dette nummer av Vakttårnet oss med hensyn til bladarbeidet, på sidene 8, 9 og 25? b) Hvorfor trenger folk bladene våre i dag?

¹⁶ I løpet av 1984 har Jehovas vitner distribuert bladet Vakttårnet og dets søsterorgan, Våkn opp!, vidt og bredt. Dette arbeidet er blitt rikt velsignet av Jehova. Det fremgår av statistikkene på sidene 8, 9 og 25 i dette bladet. På verdensbasis økte antall blad levert på feltet i 1984 med 11,1 prosent til et samlet antall av 287 358 064, mens antall nye abonnementer økte med 3,2 prosent til 1 812 221. Det er ikke tvil om at flere og flere vil vite hvorfor folkene blir «grepet av angst og fortvilelse». (Lukas 21: 25, 26) Foreldre vil at barna deres skal ha en lykkelig framtid — noe bedre enn en jord som er oppbrent etter en atomkrig. Bladene våre holder fram et levende håp! — Matteus 12: 18, 21; Romerne 15: 4.

17. Hvordan vil bladene hjelpe oss til å stå Djevelen imot?

¹⁷ Hva så med 1985? Budskapet i Vakttårnet og Våkn opp! blir stadig mer poengtert. Dette er noe vi kan vente nå som de siste dager for Satans verden nærmer seg sin slutt. (Åpenbaringen 12: 12) Ta ikke feil! Djevelen vil gjerne forsøke å hindre oss i å ta del i Jehovas tjeneste regelmessig. Ja, Satan vil gjerne få oss bort fra Guds folk og dets virksomhet og så sluke oss. (1. Peter 5: 8) Men vi kan stå ham imot ved regelmessig å komme sammen for å ta til oss nøyaktig kunnskap og ved å bruke denne økte kunnskapen i tjenesten for Jehova. — Efeserne 6: 11, 14—16; Kolosserne 1: 9—11.

18. a) Hvilket stort ansvar har du som en forkynner av Riket? b) Hvordan kan vi anvende veiledningen i Romerne 12: 10, 11 og 15: 5, 6?

¹⁸ Er du en forkynner av Riket? Du har i så fall en nøkkelstilling i vår tids teokratiske samfunn. Som en innviet kristen har du kanskje andre ansvarsfulle oppgaver i menigheten. Men for å leve opp til Jehovas navn må du også være ivrig i felttjenesten. La oss alle være forent og elske hverandre inderlig som søsken og fortsette å være brennende i ånden når vi tjener Jehova. (Romerne 12: 10, 11) Uansett hva slags press Satan og hans verden utsetter oss for, må vi fortsette som én gruppe, ja, ’samstemmig og med én munn’, å herliggjøre Jehova ved å gjøre kjent hans hensikter i forbindelse med Riket.

19. a) Hvordan kan vi greie å kjempe med forfølgelse og andre problemer? b) Hvilken veiledning får vi i Sefanja 3: 8, 9?

¹⁹ Mange av oss må kjempe med forfølgelse eller med distrikter hvor folk ikke reagerer på forkynnelsen. Men la oss fortsette å vise at vi har den samme sinnsinnstilling som Kristus Jesus hadde. (Johannes 16: 33; 1. Peter 4: 1, 2) La oss som en forent gruppe vise at vi virkelig har mot — den indre åndelige styrke som varer, og som ikke svekkes under press. (Salme 27: 14; Filipperne 1: 14) La oss aldri bli slappe med hensyn til å lete etter velvillige mennesker. La oss fortsette å ’vente’ på Jehova og hans regnskapets dag og tjene ham skulder ved skulder mens vi påkaller hans navn og taler sannhetens språk med «rene lepper». — Sefanja 3: 8, 9.

20. a) Hvordan kan vi finne sann lykke? b) Hvilken bemerkelsesverdig oppfyllelse har Jesaja 11: 6—9 fått?

²⁰ Måtte alle som herliggjør Gud, i forening «ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet». (Efeserne 4: 24, NW) Det fører til sann lykke. Dette blir illustrert i Jesaja 11: 6—9, hvor det fortelles om det åndelige paradis som nå eksisterer blant Jehovas gjenreiste folk. For en fred og harmoni! Her er det ingen som er grådige eller har andre skadelige karaktertrekk. I slutten av beskrivelsen av dette paradiset merker vi oss disse ordene: «Ingen skader og ødelegger noe på hele mitt hellige fjell. For landet er fylt av kjennskap til Herren [jorden skal visselig bli fylt med kunnskap om Jehova, NW], som vannet dekker havets bunn.» Den forente tilbedelse av Jehova, som er som et ’hellig fjell’, er i dag grunnfestet over hele jorden. Hvorfor? Fordi Jehova har ansporet sine vitner til å herliggjøre hans navn ’samstemmig og med én munn’. «Jorden» er dermed blitt fylt med «kunnskap om Jehova».

21. Hvorfor bør vi gi bladene våre så stor utbredelse som mulig?

²¹ Måtte vi ved hjelp av den styrke som Jehova gir, sørge for at Vakttårnet og dets søsterorgan, bladet Våkn opp!, får så stor utbredelse som mulig. Og måtte vi gjøre det i håp om at folk av alle nasjoner og ætter vil «minnes dette og vende om til [Jehova]». — Salme 22: 28; Åpenbaringen 15: 4.

[Fotnote]

Repetisjon av artikkelen

◻ Hvordan fungerte menigheten i det første århundre?

◻ Hvilke fordeler bør det medføre at Vakttårnet kommer ut samtidig på så mange språk?

◻ Hvilke fine resultater ble oppnådd i bladarbeidet i 1984?

◻ Hvordan kan vi gå framover i åndelig forstand, selv om vi blir utsatt for prøvelser?