En sterk tilflukt i dag
1, 2. Hvorfor må vi ha samme tillit til Jehovas navn i dag som hans tjenere hadde i tidligere tider? Og hvilke forhold vil vi sannsynligvis komme opp i?
DE KRAFTIGE og talende hendelser som vi er blitt gjort oppmerksom på i foregående artikkel, viser tydelig hvordan trofaste Guds tjenere i tidligere tider søkte tilflukt i Jehovas navn som «et sterkt tårn». Vi gjør nøyaktig det samme i dag. Den Jehova som de hadde tillit til, er den samme som vi tror på og stoler på i dag. Vi må ha en sterk tillit til Jehova, både individuelt og kollektivt, og enten det er enkeltindivider, lokale grupper eller internasjonale organisasjoner som prøver å skade oss, så er den vei vi må ta klart merket opp for oss.
2 Nå i disse siste dager truer stortalende bøller og skrythalser Jehovas folk med legemlig overlast, og vi vet at vi i oss selv ikke kan motstå deres angrep. Vi kan bli nødt til å følge en bestemt handlemåte i troskap mot sannheten og i lydighet mot Herrens bud, men når vi gjør det, blir vi truet med onde ting. Eller det kan være at ens posisjon i forretningsverdenen er kommet i fare på grunn av ens forbindelse med Herrens folk. Eller kanskje forholdene i hjemmet er blitt meget vanskelige på grunn av ens troskap mot sannheten og det trues med brutalitet og andre former for motstand hvis ikke man forlater den rette vei. Eller kanskje det har samlet seg en mobb for å banke opp noen trofaste vitner eller jage dem ut av byen, og det ikke finnes noen måte å komme unna på. Hva skal vi gjøre under slike forhold?
3. Hva må vi gjøre i vanskelige situasjoner, så vi kan ta tilflukt i Hans navn?
3 Husk først og fremst hvem du er, at du er et Guds barn, en trofast Kristi etterfølger, og at disse tingene ikke ville kommet over deg hvis det ikke var for at du har gjort ditt beste for å tjene Jehova. De kommer ikke over deg fordi du selv har handlet dumt eller galt. Husk at din Gud er den allmektige Skaper av universet; han er den Høyeste og hans Sønn er den nye verdens konge og er nå satt på tronen. Husk også at Jehova har gitt mange løfter om at han skal ta seg av sine trofaste, og at du bør påkalle ham for å få hjelp når det er nød og vanskeligheter. Han kommer til å holde sitt ord. Under visse forhold kommer du til å finne det vanskelig å være overbevist om dette med det samme, men sett din lit til Ham og finn ut at det er sant. Når du skal stole på ham, så må du ha full tillit, og ikke bare håpe på at Gud kanskje kan gjøre noe for å hjelpe deg, men være absolutt sikker på at han vil det. Og hvordan kan vi være så sikre på det? Jo, ganske enkelt fordi han har lovt det. Hans navn innebærer så mye. Det innebærer alt, og er tilstrekkelig i all vår nød. Kan vi huske det? Er vi forvisset om det? Kan vi stole på det?
4. Hvordan oppmuntrer vi oss i Jehova, og hvorfor er dette nødvendig?
4 Du bør oppmuntre deg selv i hans navn ved å gjenkalle i erindringen hva det betyr og hva som er innbefattet i det. Det er meget nødvendig at vi oppmuntrer og styrker oss. Om kong David er det skrevet: «Og selv kom David i stor nød, for folket sa at de ville stene ham; . . . Men David søkte styrke hos [Jehova] sin Gud.» (1 Sam. 30: 6) Han ville huske at han hadde spurt Jehova om han skulle dra ut og slå filistrene, og at han hadde fått bud om å gå, og nå hadde amalekittene foretatt sitt streiftog og voldt store ødeleggelser; og derfor styrket David seg. (Se Salme 42: 7—9.) Vi må gjøre det samme. Det er så nødvendig å huske hvordan vi etter beste evne prøvde den vei vi har slått inn på, for å forvisse oss om at den var i harmoni med Guds vilje, og fordi vi nå er forvisset om det, står vi fast. Vær så tillitsfull, tvil ikke, innse fullt ut at vi kan ha tillit til navnet Jehova som til et sterkt tårn og at vi er trygge i det.
5. Nevn noen av de løfter Jehova har gitt, og som vi må ha tillit til. Hvorfor må vår tillit være fullstendig?
5 Husk hvordan navnet representerer den Evige — han som gjør alt det som behager ham, som er den allmektige, all-vise, alltid kjærlige Overherre. Denne Gud er vår Gud, vår beskytter til enhver tid. Hans øye sover aldri, hans øre er alltid åpent og han kan aldri bli overrumplet. Husk noen av hans løfter, som for eksempel: «Den som sitter i den Høyestes skjul, som bor i den Allmektiges skygge, han sier til [Jehova]: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til! For du, [Jehova], er min tilflukt. Den Høyeste har du gjort til din bolig; intet ondt skal vederfares deg, . . . Han skal påkalle meg, og jeg vil svare ham; jeg er med ham i nøden, jeg vil utfri ham og føre ham til ære.» (Sl. 91: 1, 2, 9, 10, 15) Disse sanne løfter har Jehova gitt for å oppmuntre sitt folk i all nød, under press, i vanskeligheter, angrep og farer. De kan derfor trygt vise ham tillit. Navnet er en usynlig borg, og ved fullstendig å stole på det som navnet betyr, stiller vi oss i det sterke tårn. Men vår tillit må være hel og udelt. Vi vil få nyte godt av hans barmhjertighet og trofasthet hvis vi ber om det.
6. Nevn noen skriftsteder som viser hvordan Guds folk skal få motstand fra folkeslagene, og hvordan er dette i en viss grad blitt oppfylt?
6 Vi møter motstand både på et nasjonalt og internasjonalt plan, for denne verden hater Jehova og hans folk. Dette er beskrevet i salmene: «Hvorfor larmer hedningene [folkeslagene, AS] og grunner folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrstene rådslår sammen mot [Jehova] og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!» «Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger opp all tid!» «For se, dine fiender larmer, og de som hater deg, løfter hodet. Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner. De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mer er et folk, og Israels navn skal ikke mer kommes i hu.» (Sl. 2: 1—3; 74: 23; 83: 3—5) Jehovas fiender har mer enn én gang prøvd å gjøre det av med Guds folk. I nyere tid ble det gjort et forsøk i 1917—1918. Det slo feil, for Jehova hørte ropet fra dem som satte sin lit til ham, og reddet dem fra dødens avgrunn. Og da sadistiske, demoniske storskrytere i 1933 igjen gjorde innhogg i Jehovas folks rekker, med den beryktede, avskyelige naziorganisasjonen i ryggen, gjorde de sitt ytterste for å ødelegge dem. Det mislyktes totalt for dem, for de som var i Jehovas organisasjon, satte sin lit til navnet, og det var fiendene som ble utryddet. I 1939 og under den annen verdenskrig prøvde så igjen Guds rikes fiender å utrydde dem ved å anvende umenneskelig forfølgelse, fengsler, forbud, tortur og henrettelser. Heller ikke denne gang greide de å utrydde det hellige folk, som holdt seg strengt til sannheten. Dette folk hadde lært å kjenne navnet og hva det betydde, og de stolte på det.
7. Hva innbefatter det å gjøre Jehovas hensikter til våre hensikter?
7 Noen som tilhørte Jehovas folk, led forferdelig, og enkelte ble drept av sine fiender, men det har ikke kunnet hindre Jehovas hensikt; og de trofastes framtid er sikker — likså sikker som Abrahams, Davids, Daniels og mange andres. De døde alle i tro og kjente hans navn. I likhet med dem må vi alle sammen forstå at våre interesser må falle helt sammen med Jehovas hensikter. Så lenge hans hensikter har framgang, er vi lykkelige, enten vi lever eller dør, for vårt evige liv er garantert oss hvis vi er trofaste. Det er ikke gitt noe løfte om at vi aldri under noen omstendighet skal bli forfulgt eller skadet mentalt eller fysisk. Nei, alle de trofaste forut for oss har fått lidelser over seg, og Paulus gir følgende advarsel: «I virkeligheten skal alle de som ønsker å leve med gudhengivenhet i forening med Kristus Jesus, også bli forfulgt.» (2 Tim. 3: 12, NW) Men vi har fått et sikkert løfte om beskyttelse hvis vi stoler på Jehova av hele vårt hjerte.
8. Viser Jehova sin makt til gagn for sitt folk i dag? Hva leder dette våre fiender til å tro?
8 Nå ved enden på denne nåværende onde tingenes ordning skal Jehova utføre en vidunderlig gjerning, for han skal legge sin veldige styrke for dagen til gagn for sine trofaste. De kommer til å bli overveldet av takknemlighet når de blir vitner til hvordan hans makt utfoldes for å forsvare dem og ødelegge motstanderne. De som står utenfor, kommer til å bli slått med skrekk når de ser Jehovas forferdelige gjerninger. I dag blir vi utsatt for spott og all slags skade, og derfor må vi vise lydighet og trofasthet. Ja, vi er faktisk et lett bytte for fiendene. Våre fiender sier: «De kan ikke forsvare seg. Deres Gud greier ikke å frelse dem. Hvis han kunne det, hvorfor har han da ikke gjort det allerede?» Og det er sant nok at Jehova ikke utkjemper våre slag for oss nå: Til sine tider kan det se ut som om vi er blitt overlatt til fiendens angrep uten noen særlig beskyttelse — bare akkurat så pass at arbeidet kan fortsette. Men av og til får vi se et tegn på at han bruker sin makt til gagn for oss.
9. Kommer Jehova til å reise seg og kjempe for sitt folk? Når og hva kommer da til å skje?
9 Jehova har lovt at det ikke alltid skal være slik. Rollene skal byttes om. Da er det våre fiender som skal bli skyteskiver for Jehovas mishag. I dag lar Jehova dem gå langt når det gjelder å skade oss, men når han reiser seg for å kjempe, kommer det til å bli satt en stopper for deres hatske forfølgelse, og deres døde kropper kommer til å ligge strødd ut over jorden. Hvor lite verd kommer ikke Satans mektige organisasjon da til å være, for Jehova behøver bare å blåse på den, og den skal forsvinne! Vi har bare å vente til Jehova virkelig kjemper for oss. Da kommer det til å være fullstendig og absolutt trygghet på alle måter. Jehova skal forsvare sitt folk fra all fysisk skade, for å vise at hans ord er sant. De mange hendelser som viser hvordan Jehova har holdt sin hånd over sitt folk og ødelagt deres fiender, kommer da til å bli oppfylt i mye større målestokk enn noensinne før. Det kommer ikke til å være tvil om hvem vår Gud er, for de kommer til å kjenne det ved det de ser og erfarer. Han er Jehova, og han kommer til å gjøre hva han vil. «Derfor, bi på meg, sier [Jehova], på den dag jeg reiser meg for å ta hærfang! For min dom er at jeg samler hedningefolk, sanker riker sammen, utøser min harme over dem, all min brennende vrede; for ved min nidkjærhetsild skal hele jorden bli fortært.» «For [Jehova] skal dra ut og stride mot disse hedningefolk, som han før har stridt på kampens dag. På den dag skal [Jehova] sende en stor redsel over dem.» — Sef. 3: 8; Sak. 14: 3, 13.
Hat mot Jehovas fiender
10. Forklar forskjellen mellom å elske våre fiender og hate Guds fiender.
10 Herren Jesus sa: «Fortsett å elske deres fiender.» (Matt. 5: 44, NW) Og han sa også: «All slags synd og bespottelse skal bli menneskene tilgitt, men bespottelsen imot ånden skal ikke bli tilgitt. Hvis noen for eksempel sier et ord imot Menneskesønnen, skal det bli ham tilgitt; men hvis noen taler imot den hellige ånd, skal det ikke bli ham tilgitt, nei, hverken i den nåværende tingenes ordning eller i den som skal komme.» (Matt. 12: 31, 32, NW) Mennesker kan fordømme oss og kan likevel bli tilgitt. Vi elsker dem ikke for alt det de gjør for å skade oss, men vi kan heller ikke hate dem av den grunn. Det er tvert imot blitt påbudt at vi skal be for slike mennesker. Men situasjonen blir en helt annen når motstanderne får en fiendtlig innstilling til Gud og ånden, slik at de ikke tar hensyn til de kjensgjerninger som viser Jehovas verk og makt, men forvrenger dem og anklager Gud for ondskap. Når de synker så dypt i fordervelse, viser de at de står på den store motstander Satans side, og hans ende er ødeleggelse. Satan er vår fiende, og han er også Guds fiende. Herren Jesus oppfordret oss ikke til å elske dem som hatet Gud. Hans egen handlemåte er en rettledning for oss. Da han ble fristet av Djevelen, sa han: ’Gå bort, Satan, for det er skrevet: Det er Jehova din Gud du skal tilbe.’ Og han sa også: «Han var en manndraper da han begynte, og han sto ikke fast i sannheten, for sannhet er ikke i ham. . . . han er en løgner og løgnens far.» Gud har satt fiendskap mellom kvinnens ætt og slangens ætt, og fiendskap er ensbetydende med hat. Vi kan derfor ikke elske denne verden, Satan eller hans ætt. — Luk. 4: 8; Joh. 8: 44, NW; 1 Mos. 3: 15; Jak. 4: 4; 1 Joh. 2: 15—17.
11. Hva betyr det å hate Guds fiender, og hva betyr det ikke?
11 De som hater Gud og hans folk, skal hates, men det betyr ikke at vi i en ånd av ondskap eller nag skal benytte enhver anledning til å føre fysisk skade over dem, for både ondskap og nag hører Djevelen til, mens dette ikke er tilfelle med rent hat. Vi må hate i ordets rette betydning, og det vil si å betrakte noe med stor og intens motvilje, å synes noe er motbydelig, avskyelig, urent. Det er klart at ingen som hater Gud, passer til å leve her på denne vakre jorden. Jorden skal bli befridd for de onde, og vi skal ikke behøve å løfte en finger for å påføre dem fysisk skade, for Gud vil sørge for det. Det vi må gjøre, er å betrakte disse fiender i det rette perspektiv. Hans navn betyr gjengjeldelse mot fiendene.
12. Hvordan sier Guds Ord at vi skal behandle dem som hater Jehova? Hva vil vi bestemme oss for, og hvilken holdning vil vi innta?
12 Hva gjør du med noe motbydelig eller avskyelig som du forakter og avskyr? Svaret er enkelt. Du kommer deg vekk fra det, eller fjerner det fra deg. Du vil ikke ha noe som helst å gjøre med det. Nøyaktig slik må vår holdning være overfor dem som hater Jehova. Det er skrevet profetisk: «Gud, gid du ville drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra meg de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender! Skulle jeg ikke hate dem som hater deg, [Jehova], og avsky dem som reiser seg imot deg? Jeg hater dem med et fullkomment hat.» (Sl. 139: 19—22) Blodtørstige menn er slike som utøser blod, og er derfor skyldige menn. Vi har bare avsky til overs for deres oppførsel. Tenk på den forferdelige behandling som er blitt våre brødre til del i Tyskland, Hellas og Polen under den annen verdenskrig og etterpå, på grunn av den totalitære organisasjons rovlyst og dyriskhet! Tusener ble drept av disse blodtørstige skapningene! Vi har fullkommen avsky for deres motiver, deres motstand mot Jehova og hans folk, deres troløshet og deres onde, avguderiske hensikter. Vi har ingen del med dem, ingen interesse av dem og ingen hengivenhet for dem.
13. Vis hvordan skriftstedet i Salme 74: 10, 11 får sin oppfyllelse i dag. Kan vi vente at Gud vil besvare denne bønnen?
13 Jehovas fiender utmerker seg ved sin intense motvilje mot hans folk og det arbeid de er opptatt med. Kunne de gjøre det, ville de stoppe arbeidet og få sendt alle Jehovas vitner i fengsel eller i konsentrasjonsleirer. Det er ikke fordi de har noe imot vitnene personlig, men det er på grunn av deres arbeid. De offentliggjør blasfemiske løgner og håner det hellige navn Jehova. Hater vi ikke disse menneskene som hater Gud? Vi kan ikke elske disse hatske fiendene, for de fortjener bare ødeleggelse. Vi ber salmistens bønn: «Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig? Hvorfor drar du din hånd, din høyre hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!» (Sl. 74: 10, 11) Vi ber med styrke og roper til Jehova om at han ikke må vente lenger, vi bønnfaller om at han må vise sin vrede. Ta fram din arm og la fiendene se den, og bruk den til å skade og ødelegge dem med. Tiden er sannelig moden, Jehovas fienders ondskap har nådd sitt fulle mål. Sier vi ikke alle: «Jehova, hold ikke din straff over de onde tilbake. Ta fram din hånd og bruk den, så fiendene får kjenne ditt navn! Legg atter din makt for dagen, for med ett slag av din arm ville fiendene forsvinne!»
14. Hvordan kan andre uttrykk i salmene om Jehovas fiender hjelpe oss til å tilegne oss det rette syn på tingene nå?
14 Jehovas folk gjør også andre profetiske ord til sine: «Våkn opp for å møte meg, og se til! Ja du, [Jehova], hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn opp for å hjemsøke alle hedninger, vær ikke nådig imot noen, av de troløse nidinger! De kommer igjen om aftenen, tuter som hunder.» Her blir Jehovas fiender betraktet som skabbete rennesteinsbikkjer som er befengt med utøy. «La dem drive ustadig omkring ved din makt og styrt dem ned, . . . la dem så fanges i sitt overmot og for den forbannelses og løgns skyld som de fører i sin munn! Gjør ende på dem i vrede, gjør ende på dem, så de ikke mer er til, og la dem vite at Gud er den som hersker i Jakob inntil jordens ender!» (Sl. 59: 5—7, 12—14) Dette er de virkelige følelser, ønsker og bønner som våre dagers rettferdige har. Er det slik med deg? Du kan være sikker på at det vil være det i samme grad som du kjenner og elsker navnet Jehova. Hvis du ikke kjenner ham, er det innlysende at det som skjer vil være deg likegyldig. Men hvis du elsker Jehova, vil du ha den største interesse for hva som skjer med hans hellige navn, og hva som skjer med dem som drar det ned i gjørmen, smusset og urenheten i denne degenererte, avskyelige gamle tingenes ordning.
15, 16. Hvorfor ber vi slik som Salme 83 anviser? Og hvilke ord med trøst og forsikring ga Paulus oss?
15 De som virkelig elsker Jehova, løfter det herlige navn høyt opp og prøver å fjerne alt det smuss menneskene har kastet på det, og Jehova elsker dem på grunn av denne dyrebare tjenesten. Han kan selv opphøye sitt navn, og om meget kort tid skal han gjøre det, men nå i tiden finner han behag i dem som viser sin kjærlighet til ham på denne måten. Å elske hans navn betyr å verdsette, vokte, forsvare og kjempe for det. De som gjør det, blir æret av Jehova. Hvor smertelig føler vi det ikke når hans hellige navn blir krenket! Hvilken forakt har vi ikke for dem som gjør misgjerning, og for dem som vil rive ned Guds organisasjon! Derfor ber vi: «Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison! De ble ødelagt ved Endor, de ble til gjødsel for jorden. . . . gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden. Som en ild som tenner en skog, og som en lue som setter fjell i brann, således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær! Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, [Jehova]! La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under! Og la dem kjenne at du alene har navnet [Jehova], den Høyeste over all jorden!» — Sl. 83: 10—19.
16 Det finnes ikke tvil om at de onde skapninger som håner og vanærer Jehova, som spotter den rene og sanne religion, som prøver å ødelegge de trofaste tilbedere, som bryter seg inn i Guds hellige by, Sion, og prøver å skremme og mishandle og drepe Herrens barn, som på alle måter er Jehovas virkelige fiender, at de bare fortjener å bli tatt og ødelagt. Men det er Jehovas sak å henrette dem, for det er han som skal avgjøre hvem som er uforbederlige. Slike mennesker avgjør sannelig nå sin egen skjebne, og så kommer den tid da synderen ikke kan og aldri skal bli skilt fra sin synd. Apostelen Paulus sa: «Dette innbefatter også at det er rettferdig av Gud å gi trengsel som lønn til dem som fører trengsel over dere, men til dere som lider trengsel, befrielse sammen med oss når Herren Jesus åpenbares fra himmelen med sine mektige engler i en flammende ild, og fører fortjent straff over dem som ikke kjenner Gud og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus. Disse skal bli straffet med evig ødeleggelse borte fra Herren og fra hans styrkes herlighet.» — 2 Tess. 1: 6—9, NW.
17. Hva må vi vokte inne i oss selv?
17 I vår hellige nidkjærhet for Jehovas navn må vi alltid være på vakt og forvisse oss om at vi også selv er rene i vår tilbedelse av Jehova. Vi må ha den samme hjertetilstand som salmisten hadde da han ba: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangehånde tanker, og se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!» «Men jeg vil synge om din styrke, og jeg vil juble om morgenen over din miskunnhet; for du er min borg [mitt høye tårn, AS] og min tilflukt den dag jeg er i nød. Min styrke! For deg vil jeg synge; for Gud er min borg [mitt høye tårn, AS], min miskunnhets Gud.» (Sl. 59: 17, 18; 139: 23, 24) Vi løper alltid til vårt sterke tårn, for vi vet at navnet Jehova betyr at han er barmhjertig, nådig, sen til vrede og rik på miskunnhet.
Sang og tillit
18. Hvorfor må vi synge? Hva er sangen? Og hvordan kommer Moab inn i bildet?
18 Vår tillit må være ledsaget av sang. Hva skal vi synge om? Det profetiske ord gir oss opplysning og veiledning. «På den dag skal denne sang synges i Juda land: En sterk by har vi, frelse setter han til mur og vern. Lat opp portene, så et rettferdig folk kan gå inn, et folk som holder fast ved sin troskap. Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit. Sett eders lit til [Jehova] til alle tider! For i [Jehova], Israels Gud, har vi en evig klippe.» (Es. 26: 1—4) Vi skal i korthet se på den sammenheng dette skriftsted står i. Kapitel 25 handler om Moab, som var Judas nære naboer og etterkommere av Lots eldste datter. De hadde vært motstandere av israelittene helt fra den tid da de nektet å gi israelittene forsyninger da de var på vei mot det lovte land. Moab leide Bileam til å forbanne Israel. (Se også 4 Mosebok 22; 23; 24; 25: 1—5 og 5 Mosebok 23: 3.) De hadde stor forakt for Jehovas folk, og skrøt av sin egen «knisende stad», som i vår tid har funnet sitt motstykke i den rike, kneisende stad, den mektige religiøse organisasjon som representerer hele Satans organisasjon. Våre dagers moabitter er de bekjennende kristne, hvis ord og gjerninger er like langt borte fra kristendommen og den rene tilbedelse av Jehova som Moab var fra den sanne tilbedelse og Jehovas pakt. Jehova hadde advart Moab om den straff han hadde til hensikt å gi dem for deres misgjerninger og motstand.
19. Hvem er vår tids moabitter, og hvordan er deres holdning til Jehovas folk?
19 Vår tids moabitter har motstått Jehovas vitner med et hat som ikke har sitt utspring i rettferdighet, men som er fra Djevelen og er i strid med all rettferdighet. Deres hat til Guds sanne folk tiltar etter hvert som de ser de tydelige beviser for at Jehovas gunst hviler over oss og hvor innlysende det er at han har mishag i dem. De gjør alt de kan for å hindre velvillige mennesker i å komme inn i den nye verden. De er rikere enn Jehovas vitner på materielle ting, og derfor opptrer de med stor stolthet og arroganse. De er på den ene siden av det store «Døde hav», og vi er på den andre. Avgrunnen er lagt der, og den er likså urokkelig som Jehovas dom, noe som meget kraftig minner oss om den store avgrunn mellom «den rike mann»-klassen og «Lasarus»-klassen, som omtales i lignelsen i Lukas 16: 19—31 (NW): «Og foruten alt dette, så er det lagt en stor avgrunn mellom oss og dere, så de som ønsker å gå over herfra og til dere, kan det ikke.»
20. Hvor lavt vil de bli støtt ned når Jehova gjør det av med deres stolthet?
20 Vår tids moabitter skal bli slått ned, for Jehova er helt ferdig med dem. Hør hva bare en del av straffen vil være: «For [Jehovas] hånd skal hvile på dette fjell; men Moab skal tredes ned i sitt eget land liksom halm tredes ned i gjødselvann. Og Moab skal brede ut sine hender der, liksom svømmeren breder ut sine hender for å svømme; men [Jehova] skal kue dets stolthet til tross for dets henders kunstgrep.» Sikkert er det at man kan ikke ha mye stolthet igjen når man blir presset ned i en gjødselbinge, og det viser hvilken fullkommen forakt Jehova har for nåtidens Moab og at han vil la dem velte seg i deres egen skjensels søle. «For du har gjort en by til en stenhaug, en fast by til en grusdynge, du har ødelagt de fremmedes plasser, så det ikke mer er noen by; de skal aldri mer bygges opp igjen.» «For han har nedbøyd dem som bodde i det høye, den kneisende stad; han støtte den ned, ja støtte den ned til jorden, slo den ned i støvet. Den ble trådt under føtter, under de elendiges føtter, de ringes steg.» — Es. 25: 10, 11, 2; 26: 5, 6.
21. Hvorfor står Moab uten vern mot dommens dag? Hvordan gir dette oss en oppmuntring til å synge?
21 For en veldig forandring som vil finne sted når dette skjer! Rollene vil bli byttet om! De kneisende høymodige, som bodde i det høye, de som var de store, velstående og innflytelsesrike i denne verden kommer til å bli støtt ned til den laveste plass som tenkes kan, til en stilling som er så lav og fornedret at den bare kan sammenlignes med noe de fattige tråkker under føtter, lik halm på en gjødselhaug. Kristenhetens stolte mine, pralende ord, skrytende tunge, dens overlegne innstilling overfor Guds Ord, dens tillit til gudebilder og mennesker og rikdommer av det slag som hører denne verden til, kommer ikke til å gi sikkerhet eller trygghet for Jehovas storm og voldsomme vind. De har intet vern, og de blir vanæret. På den tid «skal denne sang synges». Dette er en befaling fra Jehova, og den må adlydes; sangen må synges. Den lyder slik: «En sterk by har vi, frelse setter han til mur og vern. Lat opp portene, så et rettferdig folk kan gå inn, et folk som holder fast ved sin troskap.» (Es. 26: 1, 2) Dette er temaet, og sangen kan forstås enda bedre hvis man undersøker mange av de andre profetiske uttalelser, som for eksempel Esaias 12, Esaias 4: 2—6 og Salmene 145, 146 og 150. Legg hele ditt hjerte i denne sangen. Syng høyt: «Stor er [Jehova] og høylovet i vår Guds stad, på hans hellige berg. Fagert hever det seg, en glede for all jorden er Sions berg, det ytterste Norden, den store konges stad.» (Sl. 48: 2, 3) Guds organisasjon er vidunderlig og fager, og Herren Jesu Kristi rike er alle folkenes håp. — Sl. 48: 13, 14.
22. Hva kan Jehovas ’sterke by’ tilby «fange»-klassen, og hvor vidt omkring skal denne sangen synges og høres?
22 Kristenhetens forsvarsverker er uten verdi, men Jehovas vitner har «en sterk by», og det er noe å synge om. Det er millioner som ønsker seg et trygt sted og som har behov for sikkerhet. La dem vite at vi har «en sterk by»! «Du skal kalle dine murer Frelse, og dine porter Lovsang.» (Es. 60: 18, AS) Det er bare Guds rike som kan tilby en slik beskyttelse og frelse, for når man først er innenfor byens murer, er man trygg. De som ønsker frelse, må sette kursen mot Guds organisasjon, finne veien inn i den og så bli der for bestandig. Det er en virkelig tilfluktsby. Menneskemassene må komme inn gjennom portene, så syng derfor høyt, klart og harmonisk, forat alle kan vite at det finnes en sterk by som kan gi frelse, og at det er vår by. Den hører Jehova til! Sangen må gå ut til alle land: «Ær derfor [Jehova], I som bor i Østens land; ær [Jehovas], Israels Guds navn, I som bor på havets øyer! Fra jordens ytterste kant hører vi lovsanger: Ære være den Rettferdige!» (Es. 24: 15, 16) Denne sang kommer aldri til å opphøre, men vil fortsette inntil alle som lever, synger den. Alt som har ånde, lovsyng Jehova!
Porten, folket og hensikten
23. Når blir Sion oppbygd? Hvilket folk marsjerer inn når Gud lukker portene opp, og hvem følger etter dem?
23 «Lukk opp portene, forat et rettferdig folk som bevarer sin troskap, kan gå inn. En opprettholdt hensikt vil du verne, og si: Ha framgang! Ha framgang! for han er blitt ledet til å sette sin lit til deg. Stol I på Jahve inn i framtiden — for i Jah Jahve er en tidsaldrenes klippe.» (Ro) Portene må lukkes opp forat folket kan marsjere inn. I 1919 ventet den trofaste salvede levning på å få komme inn i den nyopprettede byen, Sion. «Du vil reise deg, du vil forbarme deg over Sion; . . . timen er Kommet. . . . For [Jehova] har bygd Sion, han har åpenbart seg i sin herlighet.» (Sl. 102: 14—17) De sa: «Hårdt tuktet [Jehova] meg, men til døden overga han meg ikke. Lukk opp rettferdighets porter for meg! Jeg vil gå inn gjennom dem, jeg vil prise [Jehova]. Dette er [Jehovas] port; de rettferdige skal gå inn gjennom den.» (Sl. 118: 18—20) Som følge av dette fikk Sion mange flere barn. Dette var nøyaktig hva som var forutsagt. «Før hun var i barnsnød, har hun født; før veene kom over henne, har hun født et guttebarn til verden. Hvem har hørt slikt? Hvem har sett sådanne ting? Kommer et land til verden på en dag, eller fødes et folk på én gang? For Sion har vært i barnsnød og med det samme født sine sønner.» (Es. 66: 7, 8) Kongen blir i 1914 frambrakt som den nye Hersker av moderorganisasjonen, Sion, og etter store prøvelser og trengsler (1917—1918) frambringer Sion resten av sine kongelige sønner, levningen av Rikets arvinger. Siden den gang er også hundretusener av mennesker med en god vilje blitt ført i forbindelse med medlemmene av denne klasse som kalles levningen. Vi vet ikke hvor mange tusener som ennå vil bli ført inn i rekkene før Harmageddon-slaget. Denne klasse skal bli ført gjennom Harmageddon sammen med den trofaste levning når Jehova reiser seg og kjemper for sitt folk som han gjorde i fordums tid. Portene står nå på vidt gap, så fangene kan vende tilbake. I Sion vil de bli fødd, næret og undervist i Jehovas befalinger, og vil lære å kjenne ham i sannhet.
24. Hva er den ’opprettholdte hensikt’?
24 I 3. vers i Esaias 26 står det: «En opprettholdt hensikt vil du verne.» (Ro) Dette er ikke en tom innbilning, men det er en hensikt som er inspirert av Guds Ord, og som man er kommet fram til ut fra en klar forståelse av hans hensikter. De er også våre hensikter, og han vil gjøre dem alle sammen til virkelighet. Han skal opprettholde dem. Vi behøver ikke tvile eller være urolige og spekulere på om visse løfter kommer til å bli oppfylt, for det blir de. Jehova svarer til sitt navn. Vi må derfor ha full tillit til ham. De som har det, vil bli næret og opprettholdt av Jehova, for de utgjør en del av hans hensikt. Han har lovt å verne dem, og da vil han gjøre det.
25. Hvordan får Sions innbyggere fred og framgang? Og hvordan forvisser vi oss om at Jehovas navn er et «sterkt tårn»?
25 Disse tillitsfulle menneskene har en klar tankegang og et rolig sinn. De prøver å være gudlignende, uforanderlige, kompromissløse, bestemte og pålitelige, med en fast hensikt og med en beslutning om å se den gjennomført. Jehova er alltid på høyde med en hvilken som helst vanskelig situasjon. Når de kjenner og prøver å etterligne Jehova, får de stor velsignelse og kan glede seg over å ha fred. De hviler i det sterke tårn Jehova, selv om vanskelighetene tiltar og all slags motstand blir reist for å bryte ned Guds folks tro eller angripe Hans by. Sions lojale og lydige barn vil holde på sannheten, bevare troskapen og forbli i organisasjonen. Snart kommer alle tiders største trengsel over denne nåværende tingenes ordning, men vi vet at Jehova er med oss. Vi behøver derfor ikke frykte. Han er vår tilflukt. Intet i universet kan forstyrre Jehovas ro og fred, for han er tidsaldrenes klippe, og vi vil derfor stole på ham og være trygge, ikke bare nå, men for evig. Stol derfor på Jehova, og ha alltid Jehovas navn i tankene. Det er ’et sterkt tårn, og den rettferdige løper inn i det og er trygg’. Ha full tillit til Jehova og lev i fred!