Skulle han arbeide for krig eller for fred?

MENN og kvinner som i dag ønsker å bli kristne tjenere for Jehova, er undertiden nødt til å skifte arbeid for at deres liv på alle måter skal være i samsvar med kristendommen. Dette kan stille deres tro og besluttsomhet på en hard prøve, men Guds Ord sier: «Eders ferd være uten pengekjærhet.» Dessuten kommer Gud med følgende forsikring: «Jeg vil ingenlunde slippe deg og ingenlunde forlate deg.» (Heb. 13: 5) Et eksempel på dette har vi i noe en mann har opplevd i den senere tid.

I 1943 begynte han å arbeide for forsvarsdepartementet i det landet som han bodde i. Ikke lenge etter ble han tatt inn i hæren som soldat. Under den annen verdenskrig ble han alvorlig såret og mistet det ene beinet. Da han var blitt hjemsendt fra hæren, ble han igjen ansatt i forsvarsdepartementet.

I årenes løp ble han forfremmet mange ganger, inntil han ble tilbudt og tok imot en stilling som innebar at han ble ansvarlig for hærens program for å forsyne andre land med ammunisjon. Han måtte således føre oppsyn med leveringen av ammunisjon til mange land.

Omtrent på denne tiden kom det et Jehovas vitne til hans hjem og startet et gratis hjemmebibelstudium med hans hustru. Han satte seg ikke imot studiet, men var heller ikke med på det, for han var ofte på reise i forskjellige deler av verden og syntes at han hadde liten tid til å interessere seg for Bibelen. Hans hustru fortalte ham imidlertid om de interessante ting som hun lærte, og dette resulterte i at han begynte å overvære kristne møter sammen med henne. Han sluttet også å røyke og var til og med villig til å overvære bibelstudiet. En dag ble han oppmerksom på hvordan Bibelen beskriver dem som tilber Jehova: «Og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mer lære å føre krig.» (Es. 2: 4) Han ble også klar over at Jehovas tjenere har fått befaling om å vandre på fredens veier, for i Romerne 12: 18 står det: «Såfremt det er mulig, da hold I på eders side fred med alle mennesker!»

Hans hustru og hans to sønner innvigde sitt liv til Gud og ble døpt. Han forteller om seg selv: «Jeg visste at det ikke var riktig av meg å ha det arbeidet som jeg hadde, ettersom jeg sendte ammunisjon til land som utkjempet kriger rundt omkring i verden.» Det var imidlertid noe som bekymret ham. Han sier: «Jeg spurte meg selv: ’Hva kan en mann med ett bein gjøre for å tjene til livets opphold hvis han skal finne seg et nytt arbeid etter å ha vært ansatt hos samme arbeidsgiver de siste 25 år?’ Jeg tjente så godt at jeg ikke ville kunne finne et like godt betalt arbeid i det sivile liv. Og dessuten kunne jeg ikke utføre manuelt arbeid. Jeg lette og søkte og spurte folk, og jeg syntes absolutt synd på meg selv den gangen.»

Etter å ha utsatt avgjørelsen gang på gang bestemte han seg til slutt for å gjøre noe. Han ba oppriktig til Gud om at han måtte hjelpe ham med å løse problemet. Han forteller: «Jeg innså da hva jeg måtte gjøre. Jeg søkte avskjed fra min stilling. Jeg var ikke i pensjonsalderen, så jeg ville ikke lenger ha noen inntekt.» Staten sørget riktignok for at han fikk en liten pensjon fordi han hadde vært ansatt i departementet i så mange år, men pensjonen var ikke stor nok til at han kunne leve av den. Hva skulle han gjøre?

Han sier selv: «To uker før min siste dag på arbeidet svarte jeg på en avisannonse og ble ansatt som funksjonær i et firma. Min siste dag i departementet var en fredag, og den følgende mandag begynte jeg i mitt nye arbeid uten å miste en eneste arbeidsdag.»

Ikke lenge etter overvar han et stort stevne som Jehovas vitner holdt, og der symboliserte han sin innvielse til Jehova ved å bli døpt i vann.

Hvis ditt arbeid er uforenelig med det som du vet at Gud har behag i, og hvis det hindrer deg i å utøve den sanne tilbedelse, hva bør du da gjøre? Tror du at Gud virkelig vil sørge for deg hvis du stoler på ham?

Denne mannen avslutter sin beretning med å si: ’Jehova har rikelig velsignet oss. Min familie blir knyttet nærere sammen i den kjærlighet som bare Jehova kan fylle våre hjerter med. Vi har ikke manglet noe av det vi trenger til livets opphold, selv om jeg skiftet arbeid. Nå kan vi alle se fram til de store velsignelser som vi snart vil få del i, i den nye tingenes ordning.’

Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker seg dager til å se lykke? Hold din tunge fra ondt og dine lepper fra å tale svik! Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag etter den! — Sl. 34: 13—15.