Hvilken Gud er du et vitne for?

«I er mine vitner, sier [Jehova], og jeg er Gud.» — Es. 43: 12.

 1. a) Hva bør en virkelig Gud kunne gjøre? b) Hva er ateistenes syn på Gud, slik det framgår av en Associated Press-melding?

ENHVER Gud som er en virkelig Gud, bør kunne legge fram beviser for at han er en Gud. Han bør minst ha to eller tre vitner som kan bekrefte at han er en Gud, ja, at han er den eneste Gud som finnes. Vår tids ateister viker tilbake bare ved tanken på at det er en gud, og utbryter stolt: «Vi er vitner om at det ikke eksisterer noen gud!» I en Associated Press-melding fra Seattle, datert den 6. mai i fjor, het det: «Major German S. Titov, den sovjetiske astronaut, ga i dag uttrykk for at han ikke tror på Gud. Han sa at han så ’ingen Gud eller engler’ i løpet av de 17 gangene han kretset rundt jorden. ’I den tiden som gikk forut for vår første romferd, som ble gjennomført av Juri Gagarin, var det ikke noen Gud som hjalp oss med å bygge vårt romskip,’ sa han:. ’Romskipet ble laget av vårt folk. Jeg tror ikke på Gud. Jeg tror på menneskene, på deres styrke, muligheter og fornuft.’ Major Titov redegjorde for sin materialistiske innstilling etter at han og hans hustru hadde brukt nesten to timer til å bese seg på De forente staters vitenskapelige avdeling ved verdensutstillingen i Seattle.» — New York Times for 7. mai 1962.

 2, 3. a) Hva kan sies om troen på Gud i gammel tid? b) Hvilken opplysning får vi om gudene i den hinduiske filosofi?

² Enten vår tids ateister er kommunister eller har en annen politisk oppfatning, mener de at det er avlegs å tro på en usynlig gud nå i atom- og romalderen. I gammel tid var troen på en Gud eller på mange guder noe som hørte med til folkets daglige liv. Det kan til og med ha funnet sted et bytte av guder. En meget lest skribent fra det sjuende århundre før vår tidsregning skrev: «Har vel et hedningefolk byttet bort sine guder, enda de ikke er guder?» «Hvor er da dine guder som du gjorde deg? La dem reise seg, om de kan hjelpe deg i din ulykkes tid! For så mange som dine byer er, så mange er dine guder blitt, Juda!» (Jer. 2: 11, 28) Senere, nemlig i det første århundre av vår tidsregning, var det en fremtredende romer som het Petronius Arbiter, som var en av keiser Neros yndlinger og en absolutt autoritet i spørsmål om hva som var tidens smak når det gjaldt et luksuriøst levesett. I sitt verk som het «Satirer», kapittel 17, henviste Petronius til den romerske statsreligion og sa: «Vårt land har så mange guddommer at en kan lettere finne en gud enn et menneske.» Den romerske keiser ble naturligvis tiltalt som en guddom.

³ En annen skribent, som også levde i det første århundre, men som er meget lest i dag, hadde rett da han sa: «Det . . . er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden som det jo er mange guder og mange herrer.» (1 Kor. 8: 5) Siden denne skribents tid har folkeslagenes guder økt i antall. The Encyclopedia Americana, bind 14 (1929-utgaven), sier på side 196b angående utviklingen av den hinduiske filosofi i india:

Resultatet var at det ble skapt et helt panteon av guder. Fantasien ble gitt frie tøyler og fikk utfolde seg fritt. Himmelhvelvingen var full av guder og gudinner, men det var bare noen ganske få som ble forherliget i den forstand at de ble gjenstand for tilbedelse. Nye verdener ble skapt, og Indra ble gjort til hersker over 330 millioner guddommer. Brahma, skaperen, Vishnu, bevareren, og Siva, ødeleggeren, kom til å utgjøre hinduismens treenighet.

Ifølge The Americana Annual for 1963, side 321, har india nå en befolkning på 439 235 082, hvorav 84,99 prosent er hinduer. Dette vil si at det er en gud for hver halvannen hindu.

 4. Hva kan sies om dyrkelsen av guder i Japan, Sovjet og kristenheten?

⁴ Fram til 1946 ble den japanske keiser regnet for å være en gud, noe som skyldtes den religiøse lære at den keiserlige ættelinje var blitt bevart ubrutt fra 660 f. Kr., da Jimmu, sønnesønns sønn av solgudinnen Amatirasu, opprettet den japanske trone. Da keiser Hirohito den 31. desember 1945 kunngjorde at han ikke var en gud, var det både ærlig og fornuftig gjort av ham. Det er først siden 1953, det året da den russiske diktator Stalin døde, at Stalin-dyrkelsen delvis er blitt utryddet i den kommunistiske verden. Men hvordan stiller det seg med kristenheten? Den tilber naturligvis sin egen hellige treenighet som består av Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd. Men er det alt?

 5, 6. a) Hvordan blir ifølge Ecclesiastical Dictionary den romersk-katolske kirkes pave betraktet? b) Hva er ellers blitt sagt om denne kirkes leder?

⁵ I et romersk-katolsk standardverk, Ecclesiastical Dictionary,a av Lucius Ferraris, som levde i det 18. århundre, og som tilhørte fransiskanerordenen og var en autoritet når det gjaldt kanonisk rett, blir det sagt følgende under ordet papa:

«Paven er av en slik verdighet og høyhet at han er noe mer enn bare et menneske; han er så å si Gud, og han er Guds stedfortreder. . . . Paven bærer derfor på sitt hode en tredobbelt krone, for han er himmelens, jordens og helvetes konge. . . . Paven er så å si Gud på jorden, den eneste fyrste for Kristi trofaste, den største av alle konger, og han har maktens fylde, og det jordiske og det himmelske rikes styre er betrodd ham. . . . Paven har så stor myndighet og makt at han kan modifisere, kunngjøre eller fortolke den guddommelige lov. . . . Paven kan undertiden motvirke den guddommelige lov ved å begrense, forklare,» og så videre.

⁶ Nikolaus I, som var pave i tidsrommet 858—867, og som fikk tilnavnet «den store» på grunn av «det veldige arbeidet han utførte for å grunnfeste pavedømmet i Roma som en verdslig og suveren makt, som skulle stå over alle,»b sa følgende: «Keiser Konstantin brukte benevnelsen Gud om paven, som derfor i egenskap av Gud ikke kan bli dømt av mennesker.» Innocens III, som var pave i tidsrommet 1198—1216, sa: «Paven innehar stillingen som den sanne Gud.» Den romersk-katolske kirkes kanoniske rett kaller i sin forklaring paven for «vår Herre Gud». Det er derfor ikke så merkelig at i den delen av seremonien ved en ny paves innsettelse som kalles «Tilbedelsen», synges Te Deum (som betyr: Vi priser deg, o Gud).c

En utfordring til «gudene»

 7. Hvilken utfordring finner nå sted, og hvilke spørsmål blir forelagt alle gudsdyrkere?

⁷ Enhver som hevder at han tilber en gud, blir i dag utfordret til å tjene som et vitne for sin gud. Alle guder, det vil si alle de som blir kalt «guder», og som blir tilbedt som guder, blir i virkeligheten utfordret til å føre fram sine vitner for å bevise at de er guder eller er den eneste levende og sanne Gud. Enhver tilbeder blir derfor i dag stilt overfor følgende spørsmål: Hvilken Gud er du et vitne for? Hva har du å si som et vitne, og hvilke beviser kan du legge fram for at din gud, den som du omtaler som den du tilber, er en virkelig, sann, levende, historisk og virksom gud som fortjener å bli tilbedt? Hva vet du om din gud? Ja, kan du på en tilfredsstillende måte bevise overfor deg selv at han er Gud eller en gud? Eller skammer du deg over å være et vitne for din Gud?

 8. a) Hvorfor er det nytteløst å tilbe og tjene en falsk gud? b) Ved hvilke to midler skulle det være mulig å få bevist hvem som er den sanne Gud?

⁸ Ethvert fornuftig menneske vil være enig i at det ikke er til noen nytte å tilbe og tjene en falsk gud. En vil ikke oppnå noe varig gagn ved å tilbe en gud som ikke eksisterer, men en bedrar bare seg selv eller lar seg bedra av andre religionsutøvere, og det vil til sist bare føre til skuffelse. Vi bør ikke la oss lede av følelser og religiøs sentimentalitet. Vi bør handle som fornuftige mennesker i så vel religiøse som verdslige saker. Det vil ikke føre til noe godt for oss å la være å undersøke bevisene for at det finnes en Gud, en Gud som er sann, levende og mektig. Hvis de guder som vi selv eller andre tilber, er falske, skulle vi ønske å vite det. Hvis det blant de utallige guder som blir tilbedt i vår tid, finnes en levende og sann Gud, skulle vi være interessert i å få framlagt bevisene for det og i å ta dem under alvorlig overveielse. Ved de beviser som den sanne Gud selv framlegger, og ved de beviser som blir framlagt av hans vitner på jorden, bør han være i stand til å bevise overfor universets domstol at han er Guden, det guddommelige Vesen, som er verdig til å bli tilbedt av alle.

 9. Hvorfor har den sanne Gud nå en storslagen anledning til å bevise at han er Gud?

⁹ I vår tid har den sanne Gud den mest storslagne anledning til å bevise at han er Gud. Trass i de vitenskapelige framskritt som er blitt gjort, befinner menneskeverdenen seg i en meget sørgelig tilstand. Den er ikke bare hjemsøkt av legemlige og åndelige lidelser og av en stadig tiltagende matmangel på grunn av økningen av verdens befolkning, men også av stadig flere uroligheter, både politiske og religiøse, og av raseopptøyer, og på toppen av det hele er den truet av noe som synes uunngåelig nå i atom- og romalderen, nemlig av en tredje verdenskrig. Å skape orden i forholdene i verden er mer enn menneskene med sin makt og forstand kan klare; det krever at en intelligent overmenneskelig makt griper inn. Det er derfor nå mer enn noensinne om å gjøre for religiøse tilbedere å vende seg til sine guder. Hvis profeten Jeremias, som levde for 2600 år siden, hadde levd nå, ville han ha gjentatt sin utfordring til de hjemsøkte mennesker: «Hvor er da dine guder som du gjorde deg? La dem reise seg, om de kan hjelpe deg i din ulykkes tid! For så mange som dine byer er, så mange er dine guder blitt.» — Jer. 2: 28.

10. Hvilke spørsmål kan bli stilt til dem som gjør krav på å være guder?

¹⁰ Når en ser på alle de populære religionssamfunn under ett, så er det så visst ikke noen mangel på guder, men hva kan alle disse gudene, hver for seg eller i fellesskap, gjøre med hensyn til de stadig vanskeligere forhold i verden? Hvilken forklaring har de på at det rår slike forhold? Har de forutsagt eller profetert noe med hensyn til hvordan de vil komme til å utvikle seg? Hvilken profeti kommer de med angående menneskehetens framtid? Hva har de gjort i fortiden som kan legges fram som beviser for at deres profetier angående framtiden vil bli oppfylt, slik at vi derved kan tro at de er sannferdige og pålitelige og i stand til å holde sine løfter? La dem på forhånd si hva som kommer til å skje, og så bringe det til å skje, eller så bør de innrømme at de er falske guder, som det ikke fører til varig gagn for noen å tilbe.

11. a) Finnes det en Gud som har rett til å utfordre alle andre guder, og hvorfor har han en slik rett? b) Har han mange tilhengere på jorden?

¹¹ Det finnes i vår tid en Gud som kommer med en slik utfordring til alle andre som blir kalt guder, og som blir tilbedt som guder. Hvilken rett har han til å utfordre alle andre? Han har rett til det, for i det første århundre av vår tidsregning, ja, endog før den tiden, forutsa han nettopp de forhold som rår i verden i dag, og forklarte hvilken betydning de hadde, og hva som var årsaken til dem, og han forutsa også hva disse forholdene ville resultere i, og at det etterpå skulle bli en storslagen tid for menneskene. Av alle dem som i dag blir tilbedt som guder, er han den eneste som har kommet med en slik enestående forutsigelse. Det er bare å vente at tilbederne av alle de andre såkalte guder ville bli fulle av vrede og fiendskap overfor ham på grunn av hans utfordring. Det er grunnen til at han, slik han også var det i fortiden, er Guden for en forfulgt minoritetsgruppe, ja, en liten gruppe i forhold til hele det antall religionsutøvere som finnes. Denne minoritetsgruppen er imidlertid ikke de kjødelige jøder, som i dag finnes i et antall av 12 792 800 over hele jorden. Det er en langt mindre gruppe, en gruppe som nå lærer sin Guds navn. De har arvet den tro som Guds sanne og utvalgte folk for 1900 år siden hadde, nemlig troen til dem som levde i det første århundre. De er av den grunn kalt med de samme navn som ble brukt den gangen.

12, 13. Hvordan trøster denne Gud dem som tilber ham, og hvilket navn har han?

¹² Før deres Gud kommer med sin utfordring til gudene for alle de andre religiøse gruppene, kommer han med en profetisk uttalelse gjennom sin profet Esaias og trøster den forfulgte minoritetsgruppen, og samtidig åpenbarer deres Gud også sitt navn. I Esaias 43: 1—4 leser vi hans ord:

¹³ «Og nå, så sier [Jehova], som skapte,deg, Jakob, og som dannet deg, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst [gjenkjøpt, NW] deg, kalt deg ved navn, du er min. Når du går gjennom vann, så er jeg med deg, og gjennom elver, så skal de ikke overskylle deg; når du går gjennom ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne deg; for jeg er [Jehova] din Gud, Israels Hellige, din frelser; jeg gir Egypt til løsepenger for deg, Etiopia og Seba gir jeg i ditt sted. Fordi du er dyrebar i mine øyne, fordi du er aktet høyt og jeg elsker deg, så gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv.»

14. Hvem hadde ordene i Esaias 43: 1—4 først sin anvendelse på, og på hvilken måte?

¹⁴ Denne uttalelsen har ikke i dag sin anvendelse på republikken Israel som ble opprettet i det såkalte Hellige land i 1948, selv om israelerne er kjødelige etterkommere av den hebraiske patriarken Jakob, som levde for 3700 år siden. På profeten Esaias’ tid hadde disse ordene av Jehova Gud i bokstavelig forstand sin anvendelse på Jakobs kjødelige etterkommere, og ordene fikk sin oppfyllelse på dem i det etterfølgende århundre, nemlig i det sjette århundre før Kristus. På hvilken måte? Jo, de fikk sin oppfyllelse da en levning av disse Jakobs kjødelige etterkommere, israelittene, ble utfridd fra sitt langvarige fangenskap i Babylon. Jehova, deres Gud, hadde gjenkjøpt dem, og den måten han gjorde det på, resulterte i politiske omveltninger for Egypt, Etiopia og Seba, omveltninger som ble forårsaket av den nye, persiske verdensmakt, som ble opprettet av Kyros den store. I egenskap av Frelser for dem som tilhørte den trofaste levning av hans folk, førte Jehova dem da tilbake til deres hjemland, Palestina, enda han så å si måtte føre dem gjennom ild og vann, det vil si gjennom den glødende ørkenen og over elver.

15. a) Hvilken forandring viste Jesus fant sted på hans tid, og hvordan ble det på en kraftig måte vist at den hadde funnet sted? b) Hvem hadde Esaias’ profetiske ord fra da av sin anvendelse på, og hvorfor på dem?

¹⁵ I det første århundre av vår tidsregning påpekte imidlertid Jehovas store profet, Jesus Kristus, at Jehova, som fram til da hadde vært Jakobs kjødelige etterkommeres, israelittenes, Gud, ville forkaste dem på grunn av deres ulydighet mot ham og fordi de hadde forkastet hans profeter. Det at disse kjødelige israelitter var forkastet, ble på en kraftig måte tilkjennegitt da Jehova tillot at deres hellige by, Jerusalem, ble ødelagt i året 70, og at de overlevende ble spredt til jordens ender. På samme tid gjorde Jesus Kristus det klart at Esaias’ profetiske ord nå hadde sin anvendelse på hans egne trofaste etterfølgere for at de skulle få en større, fullstendigere og åndelig oppfyllelse. Han ga uttrykk for dette da han sa til de troløse, ulydige israelittene eller jødene: «Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.» (Matt. 21: 43) Det er Jesu Kristi trofaste, innvigde etterfølgere som utgjør det nye folket som Guds rike blir gitt til. De frambringer dets frukter ved sin kristne livsførsel og ved sin verdensomfattende forkynnelse av det gode budskap om Guds rike med dets velsignelser for alle jordens slekter.

16. Hvem var det som i forholdet mellom Gud og hans folk skapte hvem, og hva beviser det?

¹⁶ Det samme som var tilfelle med Jakobs eller Israels folk før Jehova Gud forkastet dem, er også tilfelle med dette nye folket som han gir Guds rike til for at de skal regjere med Jesus Kristus i himlene som de som skal velsigne alle de menneskene som er igjen på jorden, nemlig at det ikke var de som i sitt sinn skapte Jehova som sin Gud, men at det var han som skapte dem som et åndelig folk, et åndelig Israel eller Jakob. Det var ikke de som dannet ham, og de laget heller ikke statuer av ham slik de tenkte seg ham, men det var Jehova Gud som dannet dem som et åndelig folk sammen med Jesus Kristus som kongers Konge. Jehova er derfor ikke en falsk gud, ingen menneskelaget gud, men som Gud og Skaper dannet han dem.

Nødvendig med en gjeninnsamling

17. Hvorfor var det nødvendig med en gjeninnsamling av dem som trodde på den sanne Gud, men hva var det som for en tid hindret denne gjeninnsamlingen?

¹⁷ Etter at Jesus Kristus og hans 12 apostler var døde, ble hans trofaste etterfølgere atspredt på grunn av forfølgelse fra de religiøse undertrykkeres side. I den siste halvdelen av det 19. århundre var det en trofast levning av Kristi innvigde, døpte etterfølgere, som befant seg i alle deler av verden, som bestrebet seg på å bli forent. I 1914 kom imidlertid den første verdenskrig, og kristenhetens prester benyttet seg av folkets patriotiske og nasjonalistiske følelser og ærgjerrige innstilling og de krisetiltak som ble truffet under krigen, til å undertrykke og atspre disse kristne mennesker som tilba Jehova som den eneste levende og sanne Gud, men de klarte ikke å utrydde dem. Men Jehova hadde flere tusen år tidligere lovt å gjeninnsamle sine tilbedere og bruke dem på en spesiell måte til sin ære. I det samme kapitlet i Esaias’ profeti fortsatte han med å si:

18. Hadde den sanne Gud kommet med noen uttalelse om at han skulle gjeninnsamle sine atspredte tilbedere?

¹⁸ «Frykt ikke! Jeg er med deg. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle deg. Jeg vil si til Norden: Gi dem hit, og til Syden: Hold dem ikke tilbake, la mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende, hver den som nevnes med mitt navn, og som jeg har skapt til min ære, som jeg har dannet og gjort.» — Es. 43: 5—7.

19. Hvordan viste Jesus at han var klar over at denne gjeninnsamling skulle finne sted?

¹⁹ Jesus Kristus forutsa denne gjeninnsamlingen i sin profeti angående enden på denne verdslige tingenes ordning. Han anvendte profetien på den trofaste levning av sine innvigde etterfølgere, og den får derfor ikke sin oppfyllelse i og med gjeninnsamlingen av de sionistiske jøder og deres tilbakevending til Palestina og opprettelsen av republikken Israel. Han sa: «Himmelens krefter skal rokkes. Og da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og da skal alle jordens slekter jamre seg, og de skal se Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og megen herlighet. Og han skal sende ut sine engler med basunens veldige røst, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelbryn til himmelbryn.» — Matt. 24: 3, 29—31.

20. Hvordan viste Jehova seg å være en Gud som holder sine løfter, når det gjelder innsamlingen av dem som tilhører hans folk?

²⁰ I det åttende århundre før Kristus forutsa altså Jehova Gud ved sin profet Esaias at det skulle finne sted en gjeninnsamling av hans kristne tilbedere, og han understreket det på nytt ved den profeti som hans Sønn Jesus Kristus kom med for 1900 år siden. Oppfylte Jehova Gud denne profetien? Beviste han at han er de sanne profetiers Gud? Har han bevist at han er den trofaste, allmektige Gud som holder sine løfter, og som gjør det han har sagt? Ja! Stikk i strid med det som kristenhetens prester håpet på, og til deres store ergrelse og irritasjon utfridde Jehova sin trofaste levning av tilbedere fra deres babyloniske fangenskap og samlet dem sammen og førte dem inn i en verdensomfattende enhet, som var sterkere og mer omfattende enn noen gang før. Selv de mest fremtredende av levningen som var blitt fengslet under den første verdenskrig, ble løslatt og frifunnet for alle de falske anklager som var blitt rettet mot dem for å få dem kastet i fengsel.

21. Hva fikk de innsamlede en dypere verdsettelse av, og hva ble de klar over?

²¹ Ved hjelp av sitt skrevne Ord som de oppfylte profetier kastet stadig større lys over, lot Jehova levningens medlemmer få en klarere forståelse og dypere verdsettelse av hans navn. De fikk forståelse av at de var et folk, ikke for Jesu navn, men for Jehovas navn, i samsvar med det den kristne disippelen Jakob framholdt for lenge siden da han viste til Jehovas profeti i Amos 9: 11, 12. (Ap. gj. 15: 13—19)d Etter hvert som Guds ord i de hellige skrifter ble åpenbart for dem, ble de mer og mer klar over at de måtte tjene som Jehovas kristne vitner. Jehova hadde ved sin hellige ånd skapt dem til sin ære, for han hadde avlet dem som sine åndelige barn og salvet dem med sin ånd for at de skulle forkynne, og for at de skulle bli Jesu Kristi medarvinger i hans himmelske rike. Jehova hadde dannet dem som et åndelig folk ved å føre dem inn i sin nye pakt gjennom mellommannen Jesus Kristus. Jehova hadde gjort dem til sin synlige organisasjon på jorden, til en teokratisk organisasjon. Ved å utfri dem i 1919 og reorganisere dem med tanke på at de skulle utføre mer tjeneste for ham, hadde han nå bevist at han var en levende Gud for dem.

22, 23. a) Hva var det de hadde unnlatt å gjøre som Jehova gjorde dem oppmerksom på? b) Hva ble de anklaget for, og hva ville skje med dem?

²² Før den tiden hadde de ikke i så stor grad forstått og verdsatt at han var deres Gud. De hadde i denne henseende vært åndelig blinde og døve, lik kristenheten, som tilber det den kaller en «treenig Gud», en treenighet som består av tre personer som er like store og like evige, og som alle sies å utgjøre én Gud. Deres sendrektighet når det gjaldt å se og høre, skyldtes for en stor del det at de var påvirket av kristenheten, som de så lenge hadde vært knyttet til, og som hadde undertrykt dem og holdt dem i fangenskap. De hadde unnlatt å handle som «[Jehovas] tjener». I det foregående kapitlet i Esaias’ profeti (Es. 42: 18—25) hadde Jehova gjort oppmerksom på dette og de smertelige følger det ville få for dem, da han sa:

²³ «I døve, hør! Og I blinde, lukk øynene opp og se! Hvem er blind uten min tjener og døv som det bud som jeg sender? Hvem er blind som min fortrolige venn, blind som [Jehovas] tjener? Du har sett meget, men du tar ikke vare på det, han har åpne ører, men han hører ikke. Det er [Jehovas] vilje å gjøre loven stor og herlig for sin rettferdighets skyld. Men det er et røvet og plyndret folk; de ligger alle sammen bundet i huler og skjult i fangehus; de ble røvet, og ingen reddet dem, de ble plyndret, og ingen sa: Gi tilbake! Hvem blant eder vil heretter vende øret til dette, gi akt og høre på det? Hvem har overgitt Jakob til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke [Jehova], han som vi syndet mot, og på hvis veier de ikke ville vandre, og på hvis lov de ikke hørte? Så utøste han over dem [ham, NW; det vil si Jakob] sin brennende vrede og en veldig krig; den satte dem [ham, NW] i brann rundt omkring, men de forsto det ikke, den brente dem, men de la det ikke på hjerte.»

Vitner innkalles

24. a) Hva kunne noen tenke i betraktning av at Jehova tillot at hans folk ble plyndret? b) Hva var derfor nødvendig?

²⁴ I betraktning av at Jehova tillot at hans folk ble røvet og plyndret fordi de unnlot å se og høre og adlyde ham, sin Gud, lot han det se ut som om deres Gud ikke var noen Gud i det hele tatt, som om han var en svak Gud, og som om deres forfølgeres, røveres og plyndreres guder var sterkere enn Jehova. Nå var tiden inne til å fjerne det uriktige inntrykk som han hadde tillatt at de fikk av ham. Nå var tiden inne til å avgjøre striden om hvem som var den sanne Gud, og å bringe enhver falsk gud til taushet. La det bli holdt en rettssak! La det bli innkalt vitner, og la hele universet overvære forhøret, spesielt alle jordens nasjoner! Jehova oppfordrer ikke til en forening av alle gudene og av tilbedelsen av dem i en altomfattende religion, men han utfordrer alle disse som blir tilbedt som guder av nasjonene, til å bevise at de er guder.

25, 26. Hva gjorde Jehova så for sitt folk, og hvilken profetisk uttalelse kom han med angående dette?

²⁵ For at hans innvigde folk skulle kunne tjene som hans representanter i denne universelle rettssaken, åpnet Jehova i åndelig forstand deres øyne og ører ved at han lot dem bli ført ut av deres fangenskap i året 1919, i det året da det første epokegjørende stevne etter den første verdenskrig ble holdt for internasjonale kristne bibelstudenter. Ettersom Jehova Gud nå har sine egne frie representanter, oppfordrer han alle jordens nasjoner til å framstille seg i retten. Hans folk, som engang var blindt og døvt, må bli stilt overfor de verdslige nasjoner i forbindelse med striden om hvem som er den sanne Gud.

²⁶ Ved hjelp av sin profet Esaias, som levde for 2700 år siden, kom Jehova med en profetisk uttalelse angående innkallingen til denne rettssaken nå i vårt 20. århundre da han fortsatte med å si: «Før fram et blindt folk som dog har øyne, og døve som dog har ører! La alle hedningefolk [nasjoner, NW] samle seg, alle folkeferd komme sammen! Hvem blant dem er det som kunngjør slikt? La dem si oss hva de tidligere har spådd [eller kan de la oss få høre endog de første ting, NW]! La dem stille sine vitner, så de kan få rett, la dem høre og si: Det er sannhet!» — Es. 43: 8, 9

[Fotnoter]

[Bilde på side 297]

Indra, en av de «såkalte guder»