Den universelle rettssak som angår deg

«Legg saken fram! sier [Jehova]. Kom med bevisene!» — JESAJA 41: 21.

1, 2. a) Hvem angår den viktigste rettssaken som noensinne vil bli holdt? b) Hva dreier saken seg om?

OPP gjennom historien har det vært utallige rettssaker. I disse sakene er det blitt ført fram vitner og fremlagt beviser til støtte for den ene eller den andre part. Mange av sakene har dreid seg om enkeltpersoner, mens andre har berørt et større antall mennesker. Men alle slike saker blekner fullstendig når vi sammenligner dem med den universelle rettssak som pågår nå. Den er langt den viktigste rettssak i historien. Resultatene av den vil berøre alle mennesker på jorden, enten de velger å bli involvert i den eller ikke.

² Hovedpersonen i denne saken er den høyeste i universet, Jehova Gud, han «som skapte himmelen og spente den ut og bredte ut jorden med alt som gror der, han som gir livspust til menneskene på jorden». (Jesaja 42: 5) Hva dreier saken seg om? Hans stilling som Gud og hvorvidt han utøver sitt herredømme over hele universet, deriblant jorden og dens innbyggere, på en rettferdig måte. Dette kan vi kalle stridsspørsmålet om det universelle overherredømme.

3. Hvilke spørsmål er vesentlige i forbindelse med stridsspørsmålet om det universelle overherredømme?

³ Vesentlige spørsmål i denne forbindelse er: Hvem av alle de gudene som er blitt tilbedt, har vist seg å være så pålitelige at du kunne satse livet og framtiden på dem? Hvem av dem har virkelig eksistert, og hvem av dem har menneskene selv laget seg? Finnes det en sann, levende Gud, som står over alle andre og kan utfri menneskeheten av den fortvilte tilstand den befinner seg i, og tilveiebringe det rette slags styre, som kan garantere sann fred og sikkerhet, velstand og sunnhet?

4. Hva kan sies om dem som mener at det ikke eksisterer noe stridsspørsmål, siden de sier at de allerede tror på Gud?

⁴ Mange mener at det ikke eksisterer noe stridsspørsmål for dem, siden de sier at de allerede tror på Gud. Men kan de komme med beviser for at den guden de tilber, virkelig er den sanne Gud, at hans løfter er pålitelige, og at de lar seg lede av hans hensikter og lover? Hvis de svarer ja, bør de også kunne besvare disse spørsmålene: Hva er det som beviser at det finnes en sann Gud, som kommer med pålitelige løfter? Hva er Guds hensikt med menneskene og jorden? Hvor befinner vi oss på tidens strøm i forhold til Jehovas tidsskjema, og hva vil den nærmeste framtid bringe? Hva vil han at vi skal gjøre som enkeltpersoner hvis vi skal forsvare ham?

5. Hvem kan folk sammenlignes med når de ikke kommer med vektige beviser for sin tro på Gud?

⁵ De færreste av dem som sier at de tror på Gud, kan besvare disse spørsmålene på en tilfredsstillende måte. Slike mennesker kan sammenlignes med dem i det første århundre som påstod at de trodde på Gud, men som viste noe annet ved sine gjerninger. Guds Ord sier om dem: «De sier om seg selv at de kjenner Gud, men ved sine gjerninger fornekter de ham.» Ja, «troen [er] død uten gjerninger». (Titus 1: 16; Jakob 2: 26) De som sier at de tror på Gud, men som ikke kan komme med vektige beviser for det de sier, er altså på ingen måte annerledes enn dem som levde i tidligere århundrer og trodde på falske guder som folk har sluttet å tilbe for lenge siden.

Tidligere saker

6, 7. a) Beskriv den religion som egypterne hadde i gammel tid. b) Hvordan var israelittene innblandet i stridsspørsmålet mellom Jehova og Egypts guder?

⁶ Et eksempel på dette var den saken som ble ført mot det gamle Egypts guder rundt 1500 år før Kristus. Egypterne tilbad en mengde guder, deriblant slike dyr som falken, frosken, gribben, katten, krokodillen, kua, løven, oksen, sjakalen, slangen og ulven. Mange av disse dyrene ble ansett for å være inkarnasjoner av en gud eller gudinne, og hvis en med vilje drepte et av dem, ble en straffet med døden. Hellige dyr ble balsamert og fikk en storslått begravelse.

⁷ I opposisjon til alle disse gudene stod den Gud som det gamle Israel tilbad, nemlig Jehova. Hans representant, Moses, ble sendt for å be farao om å frigi Jehovas folk, som da var i trelldom, siden Jehova hadde lovt dem frihet. (2. Mosebok 3: 6—10) Men farao spurte: «Hvem er [Jehova], . . . siden jeg skal lyde ham og la folket fare? Jeg kjenner ikke [Jehova] og vil ikke la Israel fare.» (2. Mosebok 5: 2) Farao var sikker på at Egypts guder var større enn Jehova.

8, 9. a) Hvordan beviste Jehova at han var større enn Egypts guder? b) Hva må sies om Egypts guder, i betraktning av det som skjedde?

⁸ Hvem kom til å vise seg som den sanne Gud, som kunne oppfylle sine løfter og beskytte sitt folk? Svaret kom snart for dagen. Jehova forutsa: «Over alle gudene i Egypt vil jeg holde dom.» (2. Mosebok 12: 12) Oppfylte han den profetien? Ja! Jehova lot det komme ti store plager for å ydmyke Egypts guder. Ingen av disse gudene kunne beskytte egypterne. Og den tiende plagen var spesielt betydningsfull, for den drepte alle de førstefødte i Egypt, deriblant faraos førstefødte. Dette var et direkte slag mot deres største gud, Ra (Amon-Ra), siden herskerne i Egypt anså seg selv for å være guder, Ras sønner. I egypternes øyne betydde det at faraos førstefødte døde, at en gud døde.

⁹ Det var imidlertid ikke én av israelittenes førstefødte som ble drept, for de hadde Jehovas beskyttelse. Gud gav også sitt folk den frihet han hadde lovt dem. Og som et siste slag mot Egypts falske guder ble farao og hans hær — hele hans hær — utslettet i Rødehavet. Jehova viste seg altså å være den sanne Gud. Det var hans løfter som ble oppfylt, og det var hans tilbedere som ble beskyttet. (2. Mosebok 14: 21—31) Egypts guder derimot klarte ikke å hjelpe sine tilbedere. Disse gudene hadde i virkeligheten ikke eksistert i det hele tatt, men var guder som menneskene selv hadde laget seg.

10. Hvilket stridsspørsmål ble Jehovas tilbedere og Assyria stilt overfor?

¹⁰ En annen sak som dreide seg om hvem som er den sanne Gud, trådte i forgrunnen omkring 800 år senere, på kong Hiskias tid.a Jehovas tilbedere ble truet av den grusomme assyriske verdensmakt, som hadde erobret alle de nasjonene som lå i dens vei. Nå forlangte den at Jerusalem skulle overgi seg, den byen hvor ’Jehovas trone’, som representerte hans tilbedelse på jorden, stod. (1. Krønikebok 29: 23) Kongen i Juda, Hiskia, var klar over at assyrerne ’hadde lagt alle land og folkeslag øde og kastet gudene deres på ilden. De var jo ikke virkelige guder, bare verk av menneskehender’. — Jesaja 37: 18, 19.

11. Hvordan reddet Jehova sine tilbedere, og hva viste det?

¹¹ Den trofaste Hiskia bad da Jehova om hans beskyttelse. Jehova lovte at ikke ett av assyrernes våpen skulle treffe Jerusalem. (Jesaja 37: 33) Det var det heller ikke et eneste våpen som gjorde, akkurat som forutsagt. Isteden «gikk [Jehovas] engel ut og slo i hjel 185 000 mann i assyrernes leir». Etter dette knusende nederlaget trakk assyrerkongen, Sankerib, seg tilbake. Senere, mens han tilbad sin gud Nisrok, ble han myrdet av sønnene sine. (Jesaja 37: 36—38) Jehova beviste altså igjen at han er den Gud som kommer med sanne profetier, og som kan utfri sine tilbedere. De gudene som Assyria og de omkringliggende nasjonene dyrket, viste seg å være falske guder som ikke eksisterte, og som ikke kunne beskytte sine tilhengere.

12. På hvilken måte hånte Belsasar Jehova?

¹² Omkring 200 år senere tillot Gud at den neste verdensmakten, Babylon, førte hans folk, som hadde vært troløst, i fangenskap. Det mest karakteristiske ved denne verdensmakten var dens mangfoldighet av guder, gudinner og templer. Men i et anfall av egoisme hånte den skrytende babylonerkongen Belsasar Jehova. I et stort gjestebud gav han ordre om at de hellige karene som var blitt ført bort fra templet i Jerusalem, skulle hentes. «De drakk av dem, både kongen og hans stormenn, hans hustruer og medhustruer. Mens de drakk av vinen, priste de sine guder av gull og sølv, kobber og jern, tre og stein.» — Daniel 5: 1—4.

13. Hva fikk Jehova Daniel til å si til Belsasar?

¹³ Dette var en direkte hån mot Jehova, en utfordring som ble rettet mot ham i Babylons guders navn. Jehova fikk så sin profet Daniel til modig å avlegge vitnesbyrd for kong Belsasar og alle dem som var til stede i gjestebudet. Daniel forsvarte Jehovas stilling som Gud og sa til kong Belsasar: «Du . . . har ikke ydmyket deg . . . Du har opphøyet deg mot himmelens herre . . . Du priste dine guder av sølv og gull, kobber og jern, tre og stein, de som verken ser eller hører eller skjønner noe. Men den Gud som har ditt liv i sin hånd, og som rår for hele din lagnad, ham har du ikke æret.» — Daniel 5: 22, 23.

14. Hvordan viste Jehova at han er den sanne Gud?

¹⁴ Daniel kom så med Jehovas budskap: Den arrogante kong Belsasar og Babylon skulle omstyrtes av mederne og perserne den natten! (Daniel 5: 24—27) Gikk denne profetien i oppfyllelse? Ja. «Den samme natten ble Belsasar, kaldeerkongen, drept. Mederen Dareios overtok riket.» (Daniel 5: 30; 6: 1) Akkurat som da det gjaldt Egypt og Assyria, beviste Jehova igjen at han er den sanne Gud, den Gud som oppfyller sine løfter. Det var til gagn for Guds tjenere, for de ble utfridd av fangenskapet og kunne vende tilbake til sitt hjemland. Men det gikk ille med dem som fortsatte å holde seg til falske guder.

Profetier for vår tid

15. a) Hva kjennetegner mange av Bibelens profetier? b) Hva sikter vi også til når vi bruker ordet «gud»?

¹⁵ Profeten Jesaja skrev under inspirasjon profetier som fikk en oppfyllelse i gammel tid. Men mange av Bibelens profetier får en annen, større oppfyllelse, som har å gjøre med vår tid. Det var tilfellet med mye av det Jesaja skrev. En del av dette budskapet inneholdt profetier om den utfordring Jehova retter mot alle nasjonene og deres guder i dag. Og når vi bruker ordet «guder», sikter vi ikke bare til de gudene som blir direkte tilbedt i alle deler av verden, deriblant såkalte hedenske nasjoner, men også til de ting som kommer inn under definisjonen av det ordet. Én definisjon av ordet «gud» er: «En som råder over en bestemt side eller del av virkeligheten; en person eller ting av største verdi.»

16. Hva slags guder tilber folk i nasjonene, deriblant kristenheten, i dag?

¹⁶ De som blir betraktet som guder i dag, innbefatter de millioner av guder som blir tilbedt av hinduene, og de gudene som blir tilbedt av buddhistene, shintoistene, animistene og andre religionsutøvere. De innbefatter også den gud materialismen er, som er av største verdi for de fleste mennesker på jorden og den viktigste motivasjonen i deres liv. Gudene innbefatter dessuten de guder som militærmakten og vitenskapen er, og som nasjonene ser hen til for å oppnå sikkerhet og frelse. Og til og med de fleste i kristenheten som sier at de tror på Gud, stoler egentlig ikke på ham og er ikke lojale tjenere av ham. Isteden stoler de på mennesker eller ting, som de tjener og er mest lojale mot.

17. Hva blir den større oppfyllelsen av Jesajas budskap rettet mot?

¹⁷ Den større oppfyllelsen av Jesajas budskap er rettet mot alle slike guder i vår tid. Jehova sier til folkene at de skal samle seg og «tale sin sak». Han utfordrer dem ved å si: «Sammen vil vi tre fram for retten [dommen, NW].» (Jesaja 41: 1) Vi lever nå i en ’dommens’ tid for denne verden. Den befinner seg i sine «siste dager», som det ble forutsagt i 2. Timoteus 3: 1—5 og Matteus 24: 1—14. I denne tiden utfordrer Jehova nasjonenes guder ved å oppfordre dem til å forutsi framtiden nøyaktig og dermed bevise at de er guder. Han oppfordrer dem også til å beskytte sine tilhengere hvis de kan. «Legg saken fram!» sier han. «Kom med bevisene! . . . La dem komme og kunngjøre oss det som siden skal skje.» — Jesaja 41: 21, 22.

18. Hvem sier den allmektige Gud at han er, og hva lover han sine tilbedere?

¹⁸ Den allmektige Gud sier hvem han er: «Jeg er [Jehova], det er mitt navn. Jeg gir ikke min ære til andre og ikke min pris til gudebilder.» (Jesaja 42: 8) Og han sier til dem som forsvarer ham: «Vær ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg.» Han lover dem: «Se, alle som er harme på deg, blir til spott og skam. De som setter seg opp mot deg, går til grunne og blir borte.» «De våpen som blir smidd mot deg, skal mislykkes, alle sammen. . . . Det er den lodd [Jehovas] tjenere får.» — Jesaja 41: 10, 11; 54: 17.

19, 20. a) Hvordan viser Jesaja at Jehova har fastsatt en tid for når han skal avgjøre saker? b) Hvem frembringer Jehova nå i de «siste dager», og hvordan representerer de ham?

¹⁹ I lang tid, i mange hundre år, har Jehova latt nasjonene gå sine egne veier. Hans fastsatte tid for når han skulle avgjøre saker på jorden, er imidlertid kommet. Han erklærer derfor: «I lange tider har jeg vært rolig, har tidd og holdt meg tilbake.» Men nå «drar [Jehova] ut som en helt, som en kriger vekker han sin stridslyst; han lar hærropet runge og viser sin styrke for fiendene». (Jesaja 42: 13, 14) I de profetiene som Jesaja og andre bibelskribenter skrev, og i de profetiene som Jesus kom med, forutsa Jehova at han nå i de «siste dager» skulle oppreise et folk som nidkjært skulle avlegge vitnesbyrd om ham, som om de var vitner i en rettssak.

²⁰ Det folk som Jehova frembringer for at det skal tjene ham, fremlegger beviser for at han er den sanne Gud, den som frelser sine tilbedere og tilintetgjør falske guder og deres tilhengere. Jehovas folk i dag ’lovsynger ham fra jordens ender, fra fjerne kyster og fra fjelltoppene’. (Jesaja 42: 10—12) Dermed går enda en profeti som Jesaja kom med, i oppfyllelse: «I de siste dager [i vår tid] skal det skje at [Jehovas] tempelberg [den sanne tilbedelse av ham] skal stå grunnfestet høyt over alle fjell og løfte seg oppover høydene [over alle andre former for tilbedelse]. Dit skal [folk av] alle folkeslag strømme.» Og hva oppfordrer de andre til å gjøre? De sier inntrengende til oppriktige mennesker: «Kom, la oss gå opp til [Jehovas] fjell, . . . så han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på hans stier!» — Jesaja 2: 2—4.

21. Hvilke spørsmål blir stilt ved at Jehova utfordrer nasjonenes guder?

²¹ Jehova sier så, som om han taler i retten: «La alle folkeslag komme sammen og folkene samle seg! . . . La dem føre fram vitner, så de kan få rett! La dem høre det og si: ’Det er sant!’» (Jesaja 43: 9) Dette er en utfordring som blir rettet direkte mot nasjonenes guder. Kan noen av dem forutsi framtiden? Kunne de det i tidligere tider? Kan de finne noen som kan avlegge vitnesbyrd med vektige beviser for at de har vist seg å være sanne og fortjener vår lojalitet? Hvilke beviser har nasjonenes guder og deres tilhengere kommet med i vår tid? Har de vært bedre enn de bevisene som gudene til egypterne, assyrerne og babylonerne kom med i gammel tid? Har på den annen side de som avlegger vitnesbyrd om Jehova, framlagt vektige beviser for at Jehova er den sanne Gud, den eneste som fortjener vår tilbedelse? Den neste artikkelen vil drøfte disse spørsmålene.

[Fotnote]

Repetisjonsspørsmål

◻ Hva går stridsspørsmålet om det universelle overherredømme ut på?

◻ Hva slags guder som nasjonene tilber, er innblandet i dette stridsspørsmålet i dag?

◻ Hvilke tre tidligere saker viser at Jehova er større enn falske guder?

◻ Hvordan viser Jesaja at Jehova skal avgjøre saker i vår tid?

◻ Hvilke spørsmål trenger å bli besvart angående tilhengerne av alle religioner i dag?

[Bilde på side 11]

Egypts guder stod maktesløse overfor den sanne Gud, Jehova

[Bilde på side 12]

Den sanne Gud tilføyde Assyrias guder og deres tilhengere et knusende nederlag

[Bilde på side 13]

Daniel overbrakte Jehovas budskap til dem som tilbad Babylons falske guder