En universell rettssak

 1. Hvilket viktig spørsmål skal nå avgjøres, og hvem er interessert eller innblandet i denne saken?

VISSTE du at det nå blir holdt en universell rettssak, at det blir innkalt vitner, og at de forskjellige argumenter blir vurdert? Nesten alle mennesker er interessert i denne saken, selv om ikke alle fullt ut forstår de spørsmål saken dreier seg om. Alle mennesker er innblandet i denne saken, enten de vet det eller ikke. Alle er vitner i denne saken, enten for den ene eller for den andre parten. Det spørsmål saken dreier seg om, er dette: Finnes det en sann Gud som har makt til og er villig til å utfri menneskeheten fra de urettferdige forhold som nå rår, og innføre den rette slags regjering?

 2. Hvem er de forskjellige guder som har vitner i denne saken?

² Folk er vitner for sine guder og framholder dem som midler som vil frelse verden. Babylon den store, den verdslige religions rike, er spesielt interessert i dette stridsspørsmålet, og da i særdeleshet den delen av Babylon som kalles kristenheten, som tror på en treenig gud. Mange mennesker betrakter også kommunismen, vitenskapen og de nasjonale regjeringer som befriere. Så har vi Jehovas vitner, kristne mennesker som er meget aktive når det gjelder å avlegge vitnesbyrd, og som sier at Jehova er den sanne Guds navn, og at han vil utfri menneskene og skape fred på jorden. De påpeker at Bibelen forklarer denne Gud og hans hensikter, og at han ikke er en treenig gud, men at han alene er den høyeste og universets overherre.

 3. Hvilken presedens kan vi vende oss til i denne saken, og hvilket gagn har vi av å undersøke denne presedensen?

³ For å kunne treffe en avgjørelse i en sak undersøker alltid sakførere og dommere om det finnes noen presedenser, spesielt slike som er blitt fastsatt ved rettsavgjørelser av høyere domstoler. I denne universelle rettssaken, som til og med himlene er interessert i, ønsker vi derfor å finne en presedens. Vi finner en meget avgjørende presedens med en beretning om vitnenes vitnesbyrd, argumentene i saken og rettens avgjørelse eller kjennelse. Vi finner dessuten at det er en dom som er blitt avsagt av den høyeste domstol, universets Høyesterett. Hvis vi ønsker å stille oss på den rette siden i denne saken, kan vi foreta en undersøkelse. Vi trenger ikke å hengi oss til gjetninger eller være i tvil hva dette angår. Vi kan foreta en grundig undersøkelse av alle sakens parter, alle bevisene og alle argumentene i saken og vi vil finne at de svarer nøyaktig til de forskjellige faktorer som gjør seg gjeldende, og til de argumenter som blir framført i forbindelse med stridsspørsmålet i vår tid, og dette vil gjøre det mulig for oss å få forståelse av spørsmålet og vite hvilken holdning det er rett å innta til det. Vi finner denne presedensen ved å undersøke det som fant sted mellom det gamle Israel og Babylon.

 4. a) Hvem ble brukt til å skrive en rettsprotokoll om denne saken, og når gjorde han det? b) Hva hadde israelittene vært vitner om, men hva skulle de nå komme til å erfare?

⁴ Den som ble brukt til å skrive en rettsprotokoll om denne saken, var profeten Esaias, som profeterte og skrev i årene mellom 775 og 732 f. Kr. Israelittene hadde vært vitner om en stor utfrielse fra Egypt som Jehova iverksatte mange hundre år tidligere, men nå skulle de være vitner om noe større. Ettersom de var blitt blinde og ikke kunne se eller anerkjenne Gud og var blitt døve hva det å høre og adlyde hans bud angår, skulle de bli rammet av en ugunstig dom og bli atspredt, men han ville så samle dem igjen for sin egen æres skyld. (Es. 43: 1—7) I det rettsmøtet som Jehova ville innkalle til, skulle de være hans vitner. De verdslige nasjonene skulle stå på den andre siden og støtte de guder som de selv hadde laget. Det punkt som skulle bevises overfor alle i denne rettsavhøringen, var dette: Hvem er den sanne Gud?

 5. Hvem er det som står på de to opponerende sider?

⁵ La oss se inn i rettssalen. På den ene siden står Jehovas folk, Israel, og på den andre siden står verdens nasjoner. Vi skal nå høre på de vitneutsagnene og argumentene som framføres i saken.

Nasjonenes guder utfordres

 6. Hvilken utfordring kommer Jehova med, og hvem er den rettet til?

⁶ Jehova er den første som taler. Han taler til rettsbetjentene i den overfylte rettssalen: «Før fram et blindt folk som dog har øyne, og døve som dog har ører! La alle hedningefolk samle seg, alle folkeferd komme sammen! Hvem blant dem er det som kunngjør slikt? La dem si oss hva de tidligere har spådd! La dem stille sine vitner, så de kan få rett, la dem høre og si: Det er sannhet!» Jehova kommer her med en utfordring som ikke er rettet til nasjonene, men til deres guder. — Es. 43: 8, 9.

 7. a) Hva krever Jehovas utfordring at verdens nasjoner må svare på? b) Hvilken anledning har de til å bevise at deres guder er sanne guder?

⁷ Nasjonene i verden kommer i vitneboksen. De drøfter febrilsk spørsmålet med hverandre. Det er ikke et spørsmål om hva de kan gjøre, men et spørsmål om hva deres guder kan gjøre. De undersøker beretningene. Kan noen av deres guder fortelle ting som skal skje i framtiden? Hvis de kan finne et tilfelle da det er blitt gjort, da kan de finne et vitne eller kanskje flere vitner som kan fortelle hvordan og hvor deres guder forutsa framtiden på en korrekt måte, og kan så si: ’«Det er sannhet!» Våre guder har talt sannhet og vist at de er sanne guder.’

 8. a) Kan nasjonene framlegge det bevis de leter etter? b) Hvilket bevis er det som blir framlagt?

⁸ Men trass i alt det oppstyr og all den forvirring som oppstår blant tilbederne av verdens rivaliserende guder som Jehova utfordrer, hører ikke retten noe fra verdens nasjoner angående stridsspørsmålet. Ikke en av dem kan framlegge noe bevis for at hans gud er en levende, sann gud som er i stand til å profetere eller komme med en pålitelig, nøyaktig uttalelse om framtiden. På den annen side finnes det rikelig med beviser for at deres guder er kraftløse, for eksempel den prøven som Guds profet Elias mange år tidligere foretok i forbindelse med Ba’als-prestene. — 1 Kong. 18: 21—40.

 9. Hvilket ansvar legger Jehova på sitt folk, Israel?

⁹ Jehova taler på nytt. Han vender seg til sitt folk, Jakob eller Israel, som han hadde skapt eller dannet, og gjør klart for dem hvilket ansvar de har i forbindelse med den universelle striden angående spørsmålet: Hvem er Gud? Han sier: «I er mine vitner, sier [Jehova], og min tjener, som jeg har utvalgt, for at I kan kjenne og tro meg og forstå at jeg er Gud; før meg er ingen gud [El] blitt til, og etter meg skal det ingen komme. Jeg, jeg er [Jehova], og foruten meg er det ingen frelser. Jeg har forkynt det og frelst, jeg har kunngjort det, og der var ingen fremmed gud blant eder. I er mine vitner, sier [Jehova], og jeg er Gud [El].» — Es. 43: 10—12.

Jehova, den eneste evige Gud

10. Hva viser seg å være sant i spørsmålet om nasjonenes guders alder og Jehovas alder?

¹⁰ Men før Jehovas folk svarer, blir nasjonene ført inn i vitneboksen, og de må redegjøre for hvor gamle deres guder er. De har forkastet Jehova og har laget sine egne guder, men ingen av dem kan vise hvor de har dannet en gud som var før Jehova. Det kraftigste bevis disse nasjonene kan komme med, er deres egen eksistens, og den kan de bare føre tilbake til vannflommen på Noahs tid. Jehova har vitner fra tiden før dette tidspunktet og helt tilbake til Abel, Adams annen sønn. Og Jehova har ingen begynnelse. Han har alltid vært til. — Heb. 11: 1—7; 12: 1; Sl. 90: 1, 2.

11. a) Hvilket vitneutsagn kunne Israel komme med i spørsmålet om det fantes noen gud som var høyere enn Jehova? b) Hvilket vitnesbyrd kunne israelittene avlegge hva utfrielse angår?

¹¹ Jehovas folk, Israel, kan bevitne at han allerede hadde sagt gjennom Esaias: «Jeg er [Jehova], det er mitt navn, og jeg gir ikke noen annen min ære eller de utskårne bilder min pris.» (Es. 42: 8) Han hadde derfor slett ikke dannet noen gud [el] som var høyere eller likestilt med ham selv. Israelittene var også vitner om det faktum at det var Jehova som frelste dem ved tidligere anledninger da de ble utfridd, for han kom dem bare til unnsetning når de hadde fjernet alle andre guder, ’når det ikke var noen fremmed gud blant dem’. De visste derfor at Babylon ville få erfare sannheten i Guds uttalelse: «Endog fra dag ble til, er jeg det, og det er ingen som redder av min hånd; jeg gjør en gjerning, og hvem gjør den ugjort?» — Es. 43: 13.

Det er bare Jehova som kjenner framtiden

12. Hva sa Jehova at israelittene ville få se i forbindelse med Babylon hvor de skulle komme i fangenskap?

¹² Jehova forutsier så noe som kan bli nedtegnet, og som hans folk vil kunne avlegge vitnesbyrd om i framtiden: «Så sier [Jehova], eders gjenløser, Israels Hellige: For eders skyld sender jeg bud til Babel og lar dem alle sammen flykte nedover elven, jeg lar kaldeerne flykte på de skip som var deres lyst. Jeg er [Jehova], eders Hellige, Israels skaper, eders konge.» — Es. 43: 14, 15.

13. Forklar hvordan Esaias 43: 14, 15 skulle få sin oppfyllelse på kaldeernes skip.

¹³ Babylonierne var et industridrivende folk, og de drev en utstrakt handelsvirksomhet på land og hav. Ifølge Huets History of Commerce (Histoire du Commerce), kapittel 11, sies det at Babylon hadde 3000 galeier. Det ble sørget for båter eller prammer for de babyloniske guder som kunne brukes på Babylons vannveier. Disse skipene skulle bli omstyrtet når Gud løslot sitt folk. Han ville så føre sitt folk tilbake til deres hjemland i Palestina, og de ville da ha nye ting å avlegge vitnesbyrd om, og de ville ha beviser for at han hadde utslettet deres overtredelser og ikke lenger husket deres synder. — Es. 43: 16—28.

14. Hvilken innstilling ville befrielsen fra Babylon skape hos dem som ble gjenløst og befridd?

¹⁴ Jehova viser sitt folk at når denne befrielsen og tilbakevendingen finner sted, vil de være glad for å være kjent som hans folk. Han sier: «Men hør nå, Jakob, min tjener, . . . Så sier [Jehova], som skapte deg og dannet deg fra mors liv, som hjelper deg: Frykt ikke, min tjener Jakob, . . . jeg vil utgyte min Ånd over din sæd og min velsignelse over dine spirer, så de vokser opp som iblant gress, . . . En skal si: Jeg hører [Jehova] til, en annen skal kalle seg med Jakobs navn, en tredje skal skrive med sin hånd: Jeg hører [Jehova] til, og Israel skal han bruke som hedersnavn.» — Es. 44: 1—5.

15. Hvilken sterkere utfordring til nasjonene kommer Jehova med?

¹⁵ Hvorfor er det Jehova som taler mest i denne saken? Jo, grunnen til det er at når nasjonene blir spurt, har de ikke noe svar. Jehova kommer med en sterkere utfordring for å få et svar fra dem: «Så sier [Jehova], Israels konge og gjenløser, [Jehova], hærskarenes Gud: Jeg er den første, og jeg er den siste, og foruten meg er det ingen Gud [Elohím]. Hvem forkynner som jeg det som skal skje? La ham kunngjøre og legge fram for meg det han har forkynt, like siden jeg skapte oldtidens ætt! Og det som i framtiden skal komme — la dem kunngjøre det!»

16. Hvilket svar gir nasjonene på Jehovas utfordring?

¹⁶ Men det kommer ikke noe svar fra nasjonene.

17. Hvordan oppmuntrer så Jehova sitt folk?

¹⁷ Dette er noe som bør oppmuntre Jehovas folk til å bli enda modigere når de avlegger vitnesbyrd om ham og hans overherredømme. Han oppmuntrer dem ved å si: «Frykt ikke og forferdes ikke! Har jeg ikke for lenge siden latt deg høre det og forkynt deg det? I er mine vitner. Er det noen Gud [Eloah] foruten meg? Det er ingen klippe, jeg kjenner ingen.» — Es. 44: 6—8.

Verdens guders tilbedere blir gjort til skamme

18. Hvorfor kan ikke nasjonene forsvare eller rettferdiggjøre sine guder?

¹⁸ Vitnene for denne verdens nasjoners guder har forkastet Jehova og hans Ord, og de burde derfor ha noe å si for å rettferdiggjøre sine guder. Men vanskeligheten er den at de gudene de har, har de laget selv, og tilbederne er lik de gudene de har laget — de er intet og hører ingenting som bevis for at deres menneskelagde guddommer er guder, og de blir derfor gjort til skamme. Hvorfor er de kommet i forlegenhet? Jehova sier: «De som lager utskårne bilder, er alle sammen intet, . . . og de som gir dem vitnesbyrd, ser ikke og skjønner ikke, så de skal bli til skamme. Hvem har dannet en gud og støpt et bilde — til ingen nytte? Se, alle de som holder seg til det, skal bli til skamme, . . . la dem samle seg alle sammen, la dem tre fram! De skal reddes, de skal bli til skamme alle sammen.» — Es. 44: 9—11.

19. Hvilken tilstand befinner vitnene for verdens guder seg til slutt i, og hva sier Jehova så til sitt folk?

¹⁹ Vitnene fra verdens nasjoner står fullstendig lamslåtte og tause foran retten. Det tjener ingen hensikt å be dem flere ganger om å komme med beviser. Jehova oppfordrer derfor sine vitner til å tale og ber hele himmelen og jorden om å glede seg over det han har å si om den forestående befrielse fra Babylon som hans tilgitte folk skal få erfare. Han sier til dem: «Kom dette i hu, Jakob! Kom det i hu, Israel! For du er min tjener; jeg har dannet deg, du er min tjener; Israel, du skal ikke bli glemt av meg. Jeg utsletter dine overtredelser som en tåke og dine synder som en sky; vend om til meg, for jeg gjenløser deg!»

20. I hvilken utstrekning lover Jehova å tilgi sitt folk, og hva fordrer dette at det blir gjort i himmelen og på jorden?

²⁰ Når han tilgir sitt folk, skjuler han deres overtredelser, akkurat som om en sky hindret ham i å se. Og så sier han: «Juble, I himler! For [Jehova] utfører sitt verk. Rop med fryd, I jordens dybder! . . . For [Jehova] gjenløser Jakob, og på Israel vil han åpenbare sin herlighet.» — Es. 44: 21—23.

21. Med hvilken forutsigelse bringer Jehova prøven til en klimaks og i hvilken hensikt gjør han det?

²¹ Jehova kommer nå med en mektig forutsigelse som bringer prøven til en klimaks, i den hensikt å bevise at han er den eneste sanne Gud: «Så sier [Jehova], din gjenløser, han som dannet deg fra mors liv: Jeg er [Jehova], som gjør alle ting, som utspente himmelen alene, som bredte ut jorden uten hjelp fra noen, som gjør snakkernes tegn til intet og spåmennene til dårer, som driver de vise tilbake og gjør deres visdom til dårskap, som stadfester sin tjeners ord og fullbyrder sine sendebuds råd, som sier om Jerusalem: Der skal bo folk, og om Judas byer: De skal bygges opp igjen, deres ruiner vil jeg reise, som sier til dypet: Bli tørt, dine strømmer vil jeg tørke ut.» — Es. 44: 24—27.

Jehova og hans vitner er blitt rettferdiggjort

22. a) Hvilken stilling viser det seg at vitnene for de forskjellige parter i saken befinner seg i? b) Hvordan skulle Guds ord angående Jerusalem og Babylon i Esaias 44: 26, 27 bli oppfylt?

²² Jehova har bevist at spåmennene, astrologene og de politiske profetene (spesielt Babylons spåmenn) som kom med forutsigelser som var ugunstige for Jehovas folk, er forvirrede dårer som har et forkjært syn på tingene. Samtidig har han bevist at hans egne tjenere, hans budbærere, hans vitner i likhet med Esaias og Jeremias, er sanndrue, ved at han oppfyller de inspirerte råd som han ga gjennom disse profetene. Selv om Juda og Jerusalem var fullstendig øde uten menneskelige innbyggere i 70 år, skulle de bli gjenoppbygd på Jehovas befaling. Men hvordan kunne de bli det når elven Eufrat, «dypet», utgjorde det viktigste forsvar for den befestede byen Babylon? Det skulle bli som om den ble uttørket. Eufrats bielver ville forgjeves tømme sitt vann ut i den. Babylon skulle falle.

23. Hva viser kjensgjerningene i vår tid, og hva beviser dette angående stridsspørsmålet?

²³ Kjensgjerningene bekrefter profetien. Det gamle Babylon, den tredje verdensmakt, finnes ikke lenger. Hva gikk så universets Høyesteretts avgjørelse i dette gamle spørsmålet ut på? At Jehova alene er den levende og sanne Gud som oppfyller sitt profetiske ord. Vi kan undersøke beretningen enda grundigere, og vi vil da finne at historien beviser at Jehova Gud er sanndru.a

24. Hvilket spørsmål er det alle må ta standpunkt til, og hvilke følger kan vårt valg få?

²⁴ Når vi nå har undersøkt denne beretningen, blir spørsmålet: Hvilket standpunkt skal vi ta? Vi kan og må bli vitner for en av partene. Vår skjebne avhenger av hvilket valg vi treffer, for selv om Gud viste seg å være sanndru i forbindelse med Babylon og sitt folk, Israel, er spørsmålet nå åpent på et mer omfattende plan, og det må snart bli avgjort. Babylon den store står nå som den viktigste jordiske opponent mot Gud i denne saken. Ønsker vi så å være vitner for Babylon den stores guder og vise oss å være falske vitner, forvirrede dårer? Ifølge Guds lov til hans folk i fortiden, Israel, skulle et vitne som løy om Gud eller talte blasfemisk om ham, bli henrettet. Vil vi treffe det rette valg etter at vi har undersøkt kjensgjerningene, og bli sanne vitner for Jehova? Hvis vi gjør det, vil Gud være vår gjenløser. Han er både i stand til og villig til å hjelpe oss og gi oss liv. Høyesterett er satt. Jehova, dommeren, ber alle om å komme med sitt vitnesbyrd. Det finnes ingen mellomting. Vi er enten aktivt for Jehova Gud eller aktivt eller stilltiende for denne verdens guder. Treff ditt valg, og vær klar over at din avgjørelse betyr liv eller død for deg.

[Fotnote]