Jehovas Ord er pålitelig!

’Jeg, Jehova, stadfester mine tjeneres ord.’ — JESAJA 44: 24—26.

1. Hva ble forutsagt om framtiden i 1864?

HVA vil morgendagen bringe? Dette er et spørsmål mange er opptatt av. Men deres spådommer er lite å bygge på. For å nevne et eksempel: I 1864 kom naturhistorikeren Alfred R. Wallace med følgende forutsigelse om ’menneskeslektens framtid’ — en framtid som menneskene selv skulle skape seg: «Alle og enhver skal . . . bygge opp sin egen lykke i harmoni med sine medmenneskers lykke; . . . deres likevektige moralske kvaliteter vil aldri tillate at noen gjør inngrep i den tilsvarende frihet som andre har; . . . alle vil bli ledet av den beste lov: en dyptgripende respekt for de rettigheter og en fullkommen sympati for de følelser som alle i deres omgivelser har.» Ja, Wallace forutsa at menneskene skulle forvandle jorden til «et paradis så storartet at det er på høyde med hva som helst som seere eller diktere kan ha drømt om».

2. Hvilke spørsmål oppstår i forbindelse med at menneskelige spådommer slår feil?

² Han som sa dette, døde bare ni måneder før menneskeheten ble styrtet ut i den første verdenskrigs nattemørke. Hvor var da ’det storartede paradis’ som skulle være fullt av medfølende mennesker? Og hvordan er det i dag? Det er ikke tvil om at ’kjærligheten er blitt kald hos de fleste’ — uansett om noen har forutsagt det motsatte. (Matteus 24: 12) Men skulle dette få oss til å tvile på alle profetier? Jehova Gud sier om seg selv at han er den som ’gjendriver vismennene og gjør deres visdom til dårskap, men stadfester sine tjeneres ord’. (Jesaja 44: 24—26) Noen spør kanskje likevel: Kan vi stole på Bibelens profetier? Er Jehovas Ord virkelig pålitelig?

Ødeleggelse og gjenopprettelse

3. Hva skjedde med Juda og Jerusalem i det sjuende århundre før Kristus i overensstemmelse med 3. Mosebok 26: 27—35?

³ Det finnes rikelig med beviser for at vi kan stole på Bibelens profetier. Flere profetier om ødeleggelse og gjenopprettelse ble for eksempel oppfylt i forbindelse med Guds folk i fortiden, israelittene. Når de trofast tilbad Jehova, gikk det dem godt i deres gudgitte ’land med melk og honning’. (3. Mosebok 20: 24; 1. Kongebok 4: 1, 20) Men de ble gjort oppmerksom på at dette paradiset skulle bli til en øde ørken hvis de var ulydige. (3. Mosebok 26: 27—35) I året 607 f.Kr., omkring 900 år etter at Moses skrev 3. Mosebok, ble Juda og Jerusalem erobret av babylonerne. De jødene som ble tilbake i landet, flyktet like etter til Egypt, og den forutsagte øde tilstand var et faktum. — Jeremia 39: 8—10; 40: 5; 41: 2; 43: 1—7.

4. a) Hvilket løfte hadde Jehova gitt sitt folk lenge før Jerusalem ble ødelagt i 607 f.Kr.? b) Hvordan ble dette løftet oppfylt?

⁴ Over hundre år før Jerusalem ble ødelagt, hadde Jehova imidlertid lovt å føre sitt angrende folk tilbake til deres øde hjemland og gjenreise dets paradisiske prakt. (Jesaja 35: 1—4) Gud hadde også sagt: «Jeg er [Jehova], . . . jeg stadfester mine tjeneres ord og gjennomfører den plan som mine sendebud har forkynt. Om Jerusalem sier jeg: ’Der skal det bo folk,’ og om byene i Juda: ’De skal bygges opp igjen; jeg skal reise dem av ruiner.’» (Jesaja 44: 24—26) I 539 f.Kr. ble Babylon inntatt av mederne og perserne under ledelse av Kyros, akkurat som Jesaja hadde forutsagt. (Jesaja 44: 27 til 45: 6) Kyros’ vedtak om at jødene skulle få lov til å vende tilbake til sitt hjemland og gjenoppbygge templet, trådte i kraft i 537 f.Kr., og i sin tid gjennomgikk Juda land den forutsagte forvandling. (Esra 1: 1—4; Jesaja 35: 5—10; Esekiel 36: 35) Hvor pålitelig Jehovas Ord er!

Tyrus kunne ikke trosse profetien

5. Hva hadde Jehova forutsagt om Tyrus gjennom Esekiel?

⁵ En profeti som var inspirert av Gud, ble også oppfylt på oldtidsbyen Tyrus, som med rette ble kalt «Havets dronning». Jehova hadde kommet med følgende erklæring om denne fønikiske havnebyen: «Jeg kommer imot deg, Tyrus. Jeg fører mange folkeslag mot deg . . . Jeg lar Babels konge, Nebukadnesar, . . . dra mot Tyrus . . . [Han] bryter tårnene . . . Steiner, bjelker og grus kaster de på sjøen. . . . Jeg gjør deg til et nakent berg, du blir en tørkeplass for garn.» — Esekiel 26: 3—14.

6. Hva skjedde med det gamle Tyrus som en oppfyllelse av profetien?

⁶ Det virket helt usannsynlig at et slikt fall skulle inntreffe. Ifølge den jødiske historikeren Josefus opprettholdt babylonerne sin beleiring av Tyrus i 13 år. (Josefus: Against Apion, bok I, kapittel 21) Historien sier ikke noe om hvor effektive Nebukadnesars framstøt var, men Tyrus må ha lidd store tap på liv og eiendom. En senere profetisk kunngjøring ved Sakarja viste at Gud skulle tilintetgjøre byen fullstendig. (Sakarja 9: 3, 4) Denne profetien ble oppfylt nesten 200 år etter at den ble uttalt. Byen Tyrus lå da på en øy i nærheten, og de som bodde der, følte seg trygge bak byens veldige murer. Men i 332 f.Kr. kom Alexander den stores styrker og omstyrtet denne øybyen, og de brukte stein og murbrokker fra fastlandsbyen Tyrus til å bygge en veifylling ut til øya. Senere er denne kunstige halvøya blitt større ved at sjøen har avleiret sand der. I den lille småbyen som ligger der ved havet i vår tid, kan man dessuten se at fiskere legger ut sine garn til tørk — og det er også en oppfyllelse av profetien. Ja, Jehovas Ord er pålitelig.

«Den blodige byen» må gi tapt

7, 8. a) Hva hadde Jehova forutsagt om Ninive ved sine profeter? b) Hvorfor må det ha virket helt utrolig at Ninive skulle bli til en «ødemark»?

⁷ Guds profetiske ord viste seg også å være pålitelig i forbindelse med det gamle Ninive, hovedstaden i det assyriske rike som undertrykte Jehovas folk. (2. Kongebok 17: 1—6; 1. Krønikebok 5: 6, 26) Da Ninive stod på høyden av sin makt, kom Jehova med følgende erklæring gjennom sine profeter: «Røv sølv, røv gull! Her er rikdom uten ende . . . Tomt og øde og plyndret! . . . Ve den blodige byen!» (Nahum 2: 10, 11; 3: 1) «Han gjør Ninive til ødemark, . . . Midt i byen skal buskaper hvile.» — Sefanja 2: 13, 14.

⁸ Hvordan skulle dette kunne skje? Ninive var en ’storby’. (Jona 1: 2) Ifølge oldtidshistorikeren Diodoros hadde Ninive en 30 meter høy mur som var så bred at tre vogner i bredden kunne kjøre på den. På profeten Jonas tid (i det niende århundre før Kristus) hadde byen over 120 000 innbyggere. (Jona 4: 11) Skulle alt dette bli en «ødemark»?

9. Hvilke ytterligere beviser for at Jehovas Ord er pålitelig, har vi i forbindelse med Ninive?

⁹ I 632 f.Kr., minst 16 år etter at Sefanja profeterte, ble Ninive beleiret av babylonerne og mederne. Ifølge Diodoros (Bok II, kapittel 27) gikk Tigris over sine bredder på grunn av «kraftig og vedvarende regn». Elven «både oversvømte en del av byen og brøt ned murene over en strekning på 20 stadier». Ninive ble inntatt. «De fraktet bort en mengde bytte fra byen og tempelområdet og forvandlet byen til en ruinhaug og en avfallsdynge,» sier et gammelt verk (Babylonian Chronicle). Ninive ble en bortglemt by i flere hundre år. Meldingen om dens fall var så avgjort et «gledesbud» for Guds folk. De ble styrket i sin overbevisning om at «[Jehova] er god» og «tar seg av dem som tyr til ham». (Nahum 1: 7; 2: 1) De som besøker Ninives ruiner i Irak i våre dager, kan komme til å se sauer som beiter på haugene der, slik det er blitt forutsagt. Dette utgjør et ytterligere bevis for at Jehovas Ord er pålitelig.

«Et stort horn» blir brukket av

10. a) Hvilket profetisk syn er omtalt i Daniel 8: 1—8? b) Hvordan forklarte Gabriel denne profetien?

¹⁰ I et profetisk syn fikk Daniel se en vær med to horn som ble drept av en geitebukk med «et stort horn». Dette hornet ble brukket av, og det vokste opp fire andre horn i stedet. (Daniel 8: 1—8) Hva kunne dette bety? Engelen Gabriel forklarte: «Væren du så, den som hadde to horn, er kongene av Media og Persia. Den raggete bukken er kongen av Javan [Hellas, fotnoten]. Det store hornet den hadde i skallen, er den første kongen. Når dette hornet ble brukket av, og det vokste opp fire andre isteden, betyr det at det skal oppstå fire kongeriker av hans folk, men de skal ikke ha samme kraft som han.» — Daniel 8: 16, 20—22.

11, 12. Hvordan ble Daniel 8: 20—22 oppfylt?

¹¹ Det mektige Babylon var slått av Medo-Persia, den tohornete væren i synet. Men Guds engel hadde forutsagt at «den raggete bukken», Hellas, skulle drepe væren. Dette er nøyaktig det som skjedde i det fjerde århundre før Kristus da Alexander den stores gresktalende hær omstyrtet det medopersiske verdensrike. Men Alexander døde uventet i en alder av 32 år i 323 f.Kr., uten å etterlate seg noen kvalifisert etterfølger. I og med at Alexander døde, var det «store hornet» brukket av. Hva så med de forutsagte ’fire horn som skulle vokse opp i stedet for det’?

¹² Alexander hadde en rekke generaler, men det endte med at fire av dem fikk etablert seg som makthavere. Slik gikk det til at det «store hornet» ble brukket av og etter hvert erstattet av ’fire horn’ eller «fire kongeriker». Innen 301 f.Kr. hadde følgende generaler klart å sikre seg herskermakt: Ptolemaios Lagos (Egypt og Palestina); Selevkos Nikator (Mesopotamia og Syria); Kassander (Makedonia og Hellas) og Lysimachos (Trakia og Lilleasia).a Også av dette ser vi at Jehovas Ord er pålitelig.

Messias står fram!

13. Hva sier Daniel 9: 24, 25 om Messias’ fremtreden?

¹³ Daniels bok inneholder også en særlig bemerkelsesverdig bekreftelse på at Jehovas Ord er pålitelig. Flere hundre år før begivenhetene skjedde, ble Daniel inspirert til å angi tidspunktet for Messias’ fremtreden på jorden. I denne oppsiktsvekkende profetien ble det blant annet sagt: «Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre fram en evig rettferdighet og til å besegle syn og profet og til å salve et Aller-helligste. Og du skal vite og forstå: Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet [Messias, NW], en fyrste, står fram, skal det gå sju uker og sekstito uker.» — Daniel 9: 24, 25, EN.

14. a) På hvilket bibelsk grunnlag kan vi si at hver dag i de «ukene» som omtales i Daniel 9: 24, 25 svarer til ett år? b) I hvilket år utgikk ’ordet om å gjenreise Jerusalem’? c) Hvor lenge varte de 69 «uker», og når begynte og når endte de?

¹⁴ Var disse «uker» bokstavelige uker? Nei, for det som her ble forutsagt om Messias, inntraff ikke i løpet av 70 uker eller knapt halvannet år. Det viste seg at det dreide seg om «uker» hvor hver dag svarte til et år. (Jevnfør 4. Mosebok 14: 33, 34.) «Ordet . . . om å gjenreise og ombygge Jerusalem» utgikk i perserkongen Artaxerxes’ (Longimanus’) 20. år. (Nehemja 2: 1—18) Ettersom han begynte å herske i 474 f.Kr., var hans 20. år 455 f.Kr. De 69 årsuker som skulle løpe fra ’ordet utgikk om å gjenreise Jerusalem inntil Messias stod fram’, utgjorde derfor 483 år (7 x 69) og strakte seg et stykke inn i år 29 e.Kr.

15. Hvilken forventning hadde jødene i 29 e.Kr.?

¹⁵ I dette året var døperen Johannes opptatt med å forkynne «at folk skulle vende om og bli døpt for å få tilgivelse for sine synder». Og hvordan forholdt det seg med jødene? «Folket gikk nå i forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias.» (Lukas 3: 3—6, 15) Den jødiske vitenskapsmannen Abba Hillel Silver har sagt om denne forventningen: «Men i det første århundre, og spesielt i generasjonen forut for ødeleggelsen [av Jerusalem], kom det et bemerkelsesverdig utbrudd av Messias-føleri. Bakgrunnen for dette var . . . ikke at romernes forfølgelse ble mer intens, men den utbredte oppfatning som skyldtes den tids populære kronologi . . . Messias var ventet omkring den annen fjerdepart av det første århundre etter Kristus.» Denne «populære kronologi» var basert på Daniels bok.

16. a) Hvorfor var det 15. år av keiser Tiberius’ regjering et viktig årstall? b) Hva skjedde da Jesus ble døpt?

¹⁶ Daniels profeti tydet på at de 69 årsuker skulle strekke seg inn i år 29 e.Kr. Framstod så Messias da tiden var inne i det året? Ja, det gjorde han! Døperen Johannes hadde begynt å forkynne og døpe «i det femtende år av keiser Tiberius’ regjering». (Lukas 3: 1—3) Tiberius ble romersk keiser den 17. august i år 14 e.Kr. (ifølge den gregorianske kalender), og Johannes må derfor ha begynt sin gjerning i løpet av det 15. året etter denne dato, eller om våren 29 e.Kr. Om høsten samme år ble Jesus fra Nasaret døpt av Johannes, og den hellige ånd kom da ned fra himmelen for å salve Jesus som Kristus eller Messias. (Lukas 3: 21, 22) En Messias-profeti var blitt oppfylt.b Atter en gang var det blitt bevist at Jehovas Ord er pålitelig.

17. Nevn noen av de profetiene om Messias som ble oppfylt i forbindelse med Jesus Kristus.

¹⁷ Også mange andre profetier i de hebraiske skrifter ble oppfylt i forbindelse med Jesus Kristus. Jesus ble for eksempel født av en jomfru i Betlehem. (Jesaja 7: 14; Mika 5: 1; Matteus 1: 18—23; 2: 3—6) Små barn ble drept etter hans fødsel. (Jeremia 31: 15; Matteus 2: 16—18) Han hadde en forløper. (Jesaja 40: 3; Matteus 3: 1—3) Jesus tok på seg våre sykdommer. (Jesaja 53: 4; Matteus 8: 16, 17) Han red inn i Jerusalem på en eselfole. (Sakarja 9: 9; Johannes 12: 12—15) En apostel forrådte ham for 30 sølvstykker. (Salme 41: 10; Sakarja 11: 12; Matteus 26: 14—16, 46—56; Johannes 13: 18) Etter at Jesus var blitt pælfestet, delte soldatene klærne hans mellom seg og kastet lodd om kappen hans. (Salme 22: 19; Johannes 19: 23, 24) Hans ben ble ikke brutt, men han ble gjennomboret. (Salme 34: 21; Sakarja 12: 10; Johannes 19: 33—37) Han lå i graven i deler av tre dager og ble så oppreist. (Jona 2: 1, 11; Matteus 12: 39, 40; Markus 9: 31; Apostlenes gjerninger 10: 40) Dette er bare noen få eksempler på hvordan Jesus oppfylte profetiene om Messias. Også de beviser at Jehovas Ord er pålitelig.

Det er mulig å kjenne framtiden

18, 19. a) Hvorfor er det ikke fåfengt å spørre om hva morgendagen vil bringe? b) Hvilke andre spørsmål blir stilt?

¹⁸ Jesus, Messias, kom selv med profetier som vekker håp. Han forutsa for eksempel sitt framtidige «nærvær». (Matteus 24: 3—14, NW) Ja, forskjellige bibelskribenter har nedtegnet oppmuntrende profetier som angår det 20. århundre. Det er derfor ikke fåfengt å spørre: Hva vil morgendagen bringe? Vi kan finne det ut!

¹⁹ Hittil har vi sett på en del bibelske profetier som ble oppfylt i fortiden. Hva så med nåtiden? Har vi flere stimulerende bekreftelser på at Jehovas Ord er pålitelig?

[Fotnoter]

Husker du dette?

□ Hva skjedde med fortidens Tyrus, i overensstemmelse med profetiene?

□ Hvordan er Ninive en bekreftelse på at Jehovas Ord er pålitelig?

□ Hva har skjedd som en oppfyllelse av Daniel 8: 20—22?

□ Hvor lange var de 69 «uker», når begynte de, og når endte de?

□ Nevn noen av de Messias-profetier som ble oppfylt i forbindelse med Jesus.