Framover, dere tjenere for Riket!
«Gjør din gjerning som evangelist og fullfør din tjeneste.» — 2. Tim. 4: 5.
1. Hvilken kontrast er det mellom den åndelige tilstand i Babylon den store og blant Jehovas vitner?
I DAG er den falske religions åndelige beitemarker blitt avsvidd i mange land, og de vannene som Babylon den store troner over, er i ferd med å tørke inn. Dette får oss til å tenke på en profeti som Jesaja skrev ned, og som blir oppfylt i vår tid, nemlig den vi finner i Jesaja 65: 13: «Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste. Se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal skamme dere.» Grunnen til dette er at Jehovas folk søker først Guds rike og gjør seg store anstrengelser for at det gode budskap om Guds rike ved hans Sønn og Konge, Kristus Jesus, skal bli forkynt over hele jorden. — Åp. 14: 6—8; 16: 12; 17: 5, 15.
2. Hvem er forpliktet til å gå framover som tjenere for Riket?
2 I dag lyder oppfordringen: ’Framover dere tjenere for Riket.’ Som etterfølgere av Jesus Kristus må alle Jehovas vitner, både de som fører tilsyn, så vel som alle andre, menn, kvinner, gutter og piker, følge denne oppfordringen, ja, alle er forpliktet til å forsvare Guds rike. (Sal. 145: 10—12; 148: 12, 13; 2. Tim. 4: 2, 5) Dette gjelder også dem som på grunn av omstendighetene ikke er i stand til å gjøre så mye som andre. Deres virksomhet bringer imidlertid tanken hen på enken som gav alt, selv om dette bare var to småmynter. — Luk. 21: 1—4.
3. Hvorfor trenger menneskene det gode budskap om Riket i denne tiden, og hva innbefatter dette budskapet?
3 Trenger menneskene i dag det gode budskap om Guds rike? Ja, det gjør de i høy grad! De trenger det ikke bare fordi det skal gjøre slutt på smerte, sykdom, sorg og død, men også fordi det skal gjøre slutt på all urettferdighet, ondskap, kriminalitet, vold og krig, ja, fordi det skal gjøre slutt på all urett og diskriminering. (Jes. 9: 7) Når vi går framover som tjenere for Riket, gir vi folk noe å håpe på, noe som kan holde dem oppe inntil Harmageddon gjør slutt på Satans tingenes ordning. Fordi lovløsheten tiltar, må vi gå framover, ikke bare med et budskap om kjærlighet og håp, men også med et advarende budskap om «en dag med gjengjeld og straff fra vår Gud». — Jes. 61: 2.
4. Hva bør i første rekke tilskynde oss til å være aktive tjenere for Guds rike?
4 Hvordan kan vi i en verden hvor menneskene er fylt med urette motiver, og hvor det rår en utpreget selvisk ånd, legge en selvoppofrende ånd for dagen som Guds tjenere? For det første bør vi i betraktning av Jehovas kjærlige godhet mot oss ønske å gå framover av kjærlighet til ham og av verdsettelse av alt det han har gjort, det han gjør, og det han ennå skal gjøre for oss. Som apostelen Johannes minner oss om, betyr det å elske Gud å holde hans bud, og et av hans bud er at vi skal forkynne det gode budskap om hans rike. (Matt. 24: 14, NW; 1. Joh. 5: 3) Jehova Gud får dessuten skylden for menneskenes vanskeligheter og blir baktalt som en Gud som straffer med evig pine. Kjærlighet til Jehova, vår kjærlige, himmelske Far, vil tilskynde oss til å gå framover som hans tjenere og være med på å rense hans navn for slike onde beskyldninger.
5. Hva vil også tilskynde oss til å gå framover som Guds tjenere?
5 Kjærlighet til våre medmennesker vil også tilskynde oss til å gå framover som tjenere for Guds rike. Kjærlighet til vår neste vil få oss til å sette hans åndelige interesser, hans evige skjebne, foran våre egne bekvemmeligheter. Kjærlighet vil tilskynde oss til å gjennomarbeide vårt distrikt om og om igjen og å gjøre det grundig. Kjærlighet vil tilskynde oss til å foreta gjenbesøk og påta oss den forpliktelsen å lede ukentlige hjemmebibelstudier med dem som elsker sannheten. Dette betyr at vi må være vennlige, langmodige, milde og taktfulle og vise medfølelse og empati.
6. Hvilken glede vil vi miste hvis vi forsømmer vår tjeneste?
6 Tror vi virkelig på Guds Ord? Det forteller oss at «det er en større lykke å gi enn å få». (Apg. 20: 35) Hvis vi forsømmer felttjenesten, viser vi ved våre handlinger at vi egentlig ikke tror på disse ordene, som Jesus uttalte. Vi blir også forsikret om at «den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse», at «den som sprer velsignelse, trives godt», og at «den som kvikker opp andre, blir oppkvikket selv». Dette er ikke bare vakre ord, men uomtvistelige sannheter og prinsipper som setter vår kjærlighet til Jehova Gud og til vår neste og vår lojalitet mot Guds rike på prøve. — 2. Kor. 9: 6; Ordspr. 11: 25.
7. Hvordan kan en person være ren for alles blod?
7 Det er imidlertid ikke bare andres liv det gjelder. Vi må gå framover som tjenere for Guds rike for å kunne fri oss fra blodskyld. Husk ordene i Esekiel 33: 2—4: «Menneske, tal til dine landsmenn og si: Når jeg sender sverd mot et land, vil folket der velge ut en av sine egne og gjøre ham til sin vaktmann. Når så mannen ser sverdet komme mot landet, blåser han i horn og advarer folket. Hvis noen som hører hornsignalet, ikke bryr seg om advarselen, slik at sverdet kommer og river ham bort, da er han selv skyld i sin død [da skal hans blod komme over hans eget hode, EN].» Vi ønsker å kunne si som apostelen Paulus: «Jeg er ren for alles blod.» — Apg. 20: 26, 27, EN.
Hvordan tjenesten blir utført
8. Hvilke spørsmål kan stilles om hvordan tjenesten blir utført?
8 Hvordan går vi framover? Er det i vår egen kraft og styrke? Er det med en stolt og selvbevisst holdning? Stoler vi på menneskelig makt? Eller går vi til den andre ytterligheten og er engstelige, halvhjertete og legger menneskefrykt for dagen? Skal vi gå framover på en uavhengig måte og ignorere den veiledning som kommer fra dem som tar ledelsen blant oss? Nei, absolutt ikke! Det er tre ting vi spesielt bør ha i tankene:
9. a) Hvordan går en framover i tjenesten i Jehovas styrke? b) Hvilken veiledning får vi i 1. Peter 3: 15?
9 For det første: Vi går framover som tjenere for Guds rike i Jehova Guds styrke og i tillit til at hans ånd skal motivere oss og opplyse og styrke oss. Når vi går framover i Jehovas styrke, kan vi legge for dagen den samme frimodighet til å tale som Peter og Johannes gjorde da de stod overfor de religiøse lederne på sin tid. (Apg. 4: 13) Samtidig vil vi passe på at vi holder fram vårt budskap med mildhet og dyp respekt. — 1. Pet. 3: 15, NW.
10. a) Hvorfor er det viktig å være rene forkynnere av Jehovas budskap? b) Hvilken formaning kommer Paulus med i Filipperne 1: 10, 11 hva dette angår?
10 For det annet: Vi ønsker å gå framover som rene forkynnere av Jehovas budskap i samsvar med det vi leser i Jesaja 52: 11: «Gjør dere rene, dere som bærer [Jehovas] kar!» Jehovas kar i dag, de dyrebare sannhetene i hans Ord, er rene, vakre og rettferdige. Alle som bringer dem ut til folk, bør derfor holde seg moralsk rene og åndelig vakre. Oppfordrer vi ikke folk til å rense seg i moralsk henseende, til å avlegge kjødets gjerninger, en oppfordring som også Jesus kom med da han ’kalte syndere til omvendelse’? (Luk. 5: 32) Bør vi ikke da selv sette et godt eksempel hva dette angår? Husk Paulus’ formaning til de kristne i Filippi: «[Døm] om hva som er rett. Så skal dere stå rene og uten feil på Kristi dag, fylt av rettferds frukt, som skapes ved Jesus Kristus, Gud til pris og ære.» — Fil. 1: 10, 11.
11. a) Hvorfor er det viktig at Guds tjenere er velstelt og presentable? b) Hvilket godt eksempel bør vi kunne etterligne hva dette angår?
11 For det tredje: Når vi går framover i tjenesten, bør vi alltid være velstelt og presentable. Det er vanskelig å forstå hvorfor en tjener for Jehova kan ha noe ønske om å etterligne de moter som kjennetegner umoralske og opprørske elementer i Djevelens verden. Hvorfor forsøke å være lik den verden som du forteller folk skal ende ved Guds rettferdige inngripen? Hvorfor skulle vi forsøke å være lik verden og derved skille oss ut fra Jehovas folk? Bør vi ikke heller se ut som Jehovas folk og derved skille oss ut fra verdslige mennesker? Hvem er det vi forsøker å behage? Hvis gunst er det vi forsøker å oppnå? Hvorfor ikke legge merke til hvordan modne brødre og søstre i menigheten kler seg, og hvilken hårfasong de har? Kan ikke det gi oss et vink og få oss til å etterligne deres gode eksempel? — 1. Tim. 2: 9; 1. Pet. 3: 3, 4, 16, 17.
12. Hvorfor er det viktig å forkynne fra hus til hus, selv om det kan være vanskelig?
12 Det skal innrømmes at for noen er det ikke lett å gå fra hus til hus og forkynne det gode budskap om Guds rike. Men at det er verdifullt og effektivt å gjøre det, er blitt bekreftet gang på gang. (Matt. 10: 7, 11—13; Apg. 20: 20, 21) Hus-til-hus-forkynnelsesmetoden er blitt Jehovas sanne tjeneres «varemerke». Virksomheten fra hus til hus er ikke bare en effektiv måte å avlegge et vitnesbyrd for andre på, men den er også gagnlig for alle som tar del i den. Selve det faktum at det er noe kjødet kvier seg for, gjør det til en seier for en kristen forkynner hver gang han tar del i den. — 1. Kor. 9: 16, 27.
Omsorg for familien og tilsyn med den
13. Hvilket ansvar har mange i tillegg til sine forpliktelser som tjenere for Gud, og hvordan må de vise likevekt?
13 I tillegg til den forpliktelse å være en tjener for Riket kommer noe som faller på dem som har familie. Tjenere for Riket som har familie, må i samsvar med sin gudgitte oppgave som foreldre undervise barna sine. Hvert år er mange av dem som blir døpt, unge mennesker hvis foreldre har gitt dem «den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje». (Ef. 6: 4) Dessverre er det noen foreldre som har vært forsømmelige hva dette angår, og det har ført til stor sorg for dem. Det er ingen tvil om at det krever likevekt å være en tjener som går framover. Vi ønsker ikke å forsømme hus-til-hus-arbeidet med den unnskyldning at vi utfører uformell forkynnelse, og vi ønsker heller ikke å unnlate å benytte de anledninger vi har til å utføre uformell forkynnelse, fordi vi går fra hus til hus. Foreldre bør heller ikke la felttjenesten, sine forpliktelser overfor menigheten og andre plikter legge så stort beslag på sin tid at de forsømmer sin familie. Når alt kommer til alt, er de først og fremst forpliktet til å dekke sin families åndelige og materielle behov. — 1. Tim. 5: 8.
14. a) Hvordan kan foreldre miste sin investering i form av tid, omsorg og penger? b) Hva trenger barna helt fra de er små og til de blir voksne?
14 Ja, barn krever tid, oppmerksomhet og penger. Det koster tusener av kroner å forsørge og oppdra et barn fra fødselen til det blir voksent. En sikker måte å miste denne investeringen i tid og penger på er å unnlate å gi de barn vi setter til verden, den rette åndelige veiledning. Det høye antall unge lovovertredere i dag viser at mange foreldre overlater barna til seg selv. (Ordsp. 29: 15) Foreldre, slektninger og andre gjør ofte stor stas på spedbarn og smårollinger. ’Så gløgge de er! Så nydelige de er! Mammas lille pike, og pappas lille gutt!’ Alt dette kan være vel og bra, men foreldre bør huske at etter hvert som barna vokser opp og blir tenåringer og unge menn og kvinner, trenger de fortsatt omsorg og oppmerksomhet, kjærlighet og tukt, åndelig opplæring og undervisning. (5. Mos. 11: 18—21) Dette er foreldrenes kristne ansvar. Tjenere for Gud vil ikke glemme denne forpliktelsen, som hviler på deres skuldre.
Guds tjenere forent over hele jorden
15, 16. a) Hvordan kan vi være sikker på at det budskap om Riket som vi forkynner, blir forstått av dem som hører det? b) Hvem hjelper oss til å forkynne i enhet over hele jorden?
15 Kristne tjenere har imidlertid også et annet ansvar. «Gir trompeten et utydelig signal, hvem gjør seg da klar til kamp?» (1. Kor. 14: 8) Med disse ordene oppfordret apostelen Paulus Kristi etterfølgere til å bruke sin tunge på en slik måte at andre kunne forstå det som ble sagt. Hvis budskapet om Riket som vi forkynner i vår tid, skal være tydelig og lyde som en fanfare for menneskeheten, må vi nødvendigvis forkynne i enhet. Jesaja 52: 8 (NW) sier: «Hør! Dine vektere har oppløftet sin røst. I forening fortsetter de å rope av glede.» Det krever ydmykhet og broderkjærlighet å ta del i en slik forent kunngjøring. Vi vet at hvis vårt vitnearbeid skal være effektivt, må vi alle forkynne det samme budskap og fremheve Jehovas navn, hans visdom og kjærlighet og hans rike som menneskenes eneste håp. I 1. Korinter 1: 10 formaner Paulus oss til å tale i enhet.
16 Vi må ikke svekke vårt budskap ved å gjøre det utydelig. Som Guds tjenere har vi fått et oppdrag. Jesaja 61: 1, 2 viser tydelig hva vårt budskap dreier seg om. Jehovas tro og kloke tjener gjør seg store anstrengelser for å hjelpe oss til å tale i enhet ved å utgi bibler og bibelske hjelpemidler på mange språk, slik at folk kan få høre et budskap som de kan forstå. Vi kan gjøre vår del ved å forkynne det gode budskap som en forent gruppe tilbedere av Jehova. — Sal. 66: 1, 2; 68: 12.
Vil vi bruke den tiden det krever?
17. Hvilke selvransakende spørsmål bør vi stille oss angående vår andel i tjenesten?
17 Er det mulig at vi som enkeltpersoner kan gjøre større fremskritt med hensyn til det antall timer vi bruker i tjenesten? Hver enkelt menighetsforkynner som har god helse, og som ikke har barn eller eldre slektninger å ta seg av, gjør vel i å spørre seg selv: Hva hindrer meg i å ta del i heltidstjenesten? Kan det være at jeg ikke fullt ut forstår betydningen av tjenesten for Riket? Kan det være det at jeg ikke har en selvoppofrende ånd? Hvis du ikke ser noen mulighet for å kunne tjene som alminnelig pioner, har du da anledning til å være hjelpepioner fra tid til annen? Hvis du har det, vil det virkelig være å gå framover som en kristen tjener å ta del i denne tjenesten. En oppriktig selvransakelse kan vise deg hva du kan gjøre for å øke den tiden du bruker hver måned til å tjene Rikets interesser og vår himmelske Far og hans Sønn. — Sal. 26: 1, 2, 11, 12; Mark. 12: 28—34.
18. Hva vil hjelpe oss til å bevare et godt forhold til Jehova og Kristus Jesus?
18 Ved å se framover og gå framover har Jehova Gud og Jesus Kristus satt det eksempel vi bør følge. For at vi som enkeltpersoner skal kunne gjøre det, må vi først og fremst ha et godt forhold til Jehova Gud. Bestreber vi oss på å bevare en god samvittighet og aldri være uforsiktige med noe som kan besmitte vår samvittighet? Gjør vi god bruk av det dyrebare privilegium som bønn er, og er vi utholdende i bønnen? (Rom. 12: 12) Bruker vi tid til personlig studium og til ettertanke? Kanskje tiden er inne til å foreta visse endringer i vårt levesett, slik at vi kan vie disse viktigere ting den oppmerksomhet de har krav på, og tjenesten kan få innta førsteplassen i vårt liv både i ord og i gjerning. — Ef. 4: 22—24.
19, 20. a) Hva er det «Guds ord» som blir omtalt i Hebreerne, kapittel 4? b) Hvordan har dette «ord» vist seg å være levende og skarpere enn noe tveegget sverd og hvorfor skal vi se litt på det arbeid som er blitt utført i tjenesteåret 1981?
19 Det er en glede å kunne meddele at Jehovas tjenere over hele verden har vært travelt opptatt med å kunngjøre det gode budskap om Riket i det forløpne tjenesteår. Budskapet har gjort et dypt og varig inntrykk på titusener av mennesker. Mange har foretatt store forandringer i sitt liv som følge av Guds Ords innflytelse. Det er ingen tvil om at det gode budskap er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. (Hebr. 4: 2, 12, 13) Og når Guds ord utretter sin gode gjerning ved at det blir forkynt av kvalifiserte Ordets tjenere, blir Jehovas navn herliggjort og hans rike blir fremhevet som menneskehetens eneste håp. — Ef. 6: 17.
20 For å gi deg et innblikk i hva Jehovas vitner har utrettet i løpet av 12 måneder i tjenesteåret 1981, vil den neste artikkelen komme inn på de forente anstrengelser som denne lille gruppen kristne har gjort seg i 206 land og øysamfunn. (Ordsp. 25: 25) Vi er sikker på at du vil glede deg over dette raske overblikk over Guds tjeneres arbeid nå i det 20. århundre.
[Bilde på side 12]
Vi ser hen til Jehova og ber ham om å styrke oss i tjenesten
[Bilde på side 13]
Det sømmer seg for kristne tjenere å være pent kledd og velstelt
[Bilde på side 14]
Tjenere som går framover, gir sine barn ’den oppdragelse som er etter Herrens vilje’
[Bilde på side 15]
Eldre forkynnere av Riket fortsetter å gå framover