Den beste regjering
UTEN et styre blir det anarki. Dette har vist seg gang på gang når etater som har ansvar for lov og orden, har gått til streik eller har vært avskåret fra å utøve sin virksomhet. Hva har da skjedd? En tøylesløs minoritet har benyttet seg av situasjonen og plyndret og herjet. Dette understreker at menneskene ikke kan leve i et ordnet samfunn hvis de ikke har en regjering over seg som kan opprettholde lov og orden til alles beste.
Men andre vil si at der hvor det finnes en regjering, finnes det også ofte en annen slags utplyndring — politikere og finansfyrster fyller sine egne lommer ved hjelp av sin innflytelse. Bestikkelser, griskhet og korrupsjon forekommer ofte i politikken. Myndighetspersoner tilgodeser spesielle «venner» i forretningslivet med innbringende kontrakter. Slike forhold har ført til at mange mennesker har mistet tilliten til politikk og politikere, slik at de ikke engang gidder å stemme. En medvirkende årsak er at de styrende ofte ikke har sørget for at alle kan nyte godt av rettferdighet og likhet.
Hvorfor har politikken ført med seg så mye splid og ødelagt så mange liv til tross for de mange vakre idealer og menneskevennlige programerklæringer?
En skjult innflytelse bak politikken
Hvis vi ønsker å få besvart dette spørsmålet, må vi gå litt over 1950 år bakover i historien, til noe som skjedde på et fjell i Palestina. Der fant det nemlig sted en usedvanlig samtale som er nøkkelen til forståelsen av menneskenes herskermakt. Jesus Kristus skulle nettopp til å innlede sin offentlige tjeneste. Satan, Guds viktigste utfordrer til stillingen som universets overherre, benyttet anledningen til å sette Jesus på prøve i den hensikt å få ham til å bryte sin ulastelighet. Beretningen sier at Satan viste Jesus «alle verdens riker og deres herlighet og sa: ’Alt dette vil jeg gi deg, dersom du faller ned og tilber meg.’» — Matteus 4: 8, 9.
Til evig velsignelse for hele menneskeheten avviste Jesus dette tilbudet. Men hva kan denne viktige konfrontasjonen fortelle oss om Satan og verdensordningen, om «alle verdens riker»? Jo, at Satan er «denne verdens fyrste», en usynlig fyrste. (Johannes 12: 31; 14: 30; 16: 11) Derfor kunne også apostelen Johannes uttrykke seg slik: «Vi vet at vi er av Gud, mens hele verden ligger i den Ondes makt.» — 1. Johannes 5: 19, Erik Gunnes’ overs.
Det er derfor Satans fordervede ånd som gjennomsyrer verdens politiske system. Han er den egentlige kilden til de prinsipper som Machiavelli fant fram til. Satan er «den ånd som nå er virksom i de ulydige», for han er «herskeren i luftens rike». — Efeserne 2: 2.
Noen kan ha vanskelig for å godta at det finnes en ond, usynlig åndemakt som står bak verdens politiske herskere. Men dette er nøkkelen til å forstå de opplysninger Bibelen gir angående kampen om det universelle herredømme. (Åpenbaringen 12: 7—9) Satan har benyttet politikken til å splitte menneskene og avlede deres oppmerksomhet fra det sanne håp om en gjenopprettelse av et rettferdig styre som skal utøves av Guds rike, en regjering under Kristi ledelse. — Matteus 4: 23; 9: 35.
Satan har oppnådd temmelig mye. I forbindelse med splittende politikk og nasjonalisme har han benyttet seg av mennesker som har «opphøyet staten til noe guddommelig . . . eller hevdet at den representerer Guds engasjement i historien». For noen er det slik at «det å tilbe staten som en manifestasjon av nasjonens ånd var av vesentlig betydning for utformingen av nasjonens skjebne». (Ideas in Conflict av Edward Burns) Nazi-Tyskland er et klassisk eksempel på dette. Professor Palmer sier: «Det var ikke noe det ble lagt så stor vekt på som tilbedelsen av nazismen og dens Fører.» Også i vår tid finnes det politikere som benytter seg av denne fremgangsmåten for å fremme sine ambisjoner, men til skade for menneskene. På grunn av politiske egeninteresser står vi overfor faren for å bli utslettet.
Hva kan redde menneskene fra atomkatastrofen? Finnes det noen styreform som kan forene menneskene? Hva må til for at alle mennesker lojalt skal underordne seg én rettferdig regjering?
Fred og enhet — hvordan?
Historikeren Edward Burns har skrevet: «Et av de mest kritiske problemer i vår tid er utvilsomt kampen for å få kontroll over og oppheve nasjonalismen og i stedet opprette en effektiv verdensorganisasjon.» (Uthevet av oss) Andre skarpe hjerner har forsøkt å finne løsningen på menneskenes behov for enhet. Den spansk-amerikanske filosofen George Santayana «kunne ikke se noen annen mulighet til å få avskaffet krigen enn å skape en universell regjering med makt til å gjennomtvinge sin vilje i alle jordens stater. En organisasjon som Folkeforbundet eller De forente nasjoner er ikke tilstrekkelig». — Uthevet av oss.
Hvorfor har ikke politikerne klart å få i stand en slik ideell, universell regjering? En av grunnene er at patriotisme og nasjonalisme står hindrende i veien. En historiker hevder: «Så lenge vi lever i en verden som mer og mer preges av hat og frykt, er det vanskelig å beherske eller bekjempe slike krefter på noen annen måte enn ved oppdragelse til brorskap mellom menneskene.» (Uthevet av oss) Forfatteren H. G. Wells er av denne oppfatning: «Det er påkrevd at menneskehetens mentalitet i sin alminnelighet blir behersket av denne forestillingen om enhet mellom menneskene, og at tanken på menneskeheten som én familie blir dosert overalt og akseptert av alle.» — Uthevet av oss.
Er et slikt undervisningsprogram gjennomførlig? Ja, det er ikke bare gjennomførlig, det er i full gang. Hvor foregår det? Det foregår blant flere millioner Jehovas vitner i 203 land og nasjoner. De har allerede gjennomgått en forandring i hjerte og sinn. Dessuten er Jehovas vitner i ferd med å undervise over fire millioner mennesker som kommer sammen med dem. Hvilke forandringer har de gjennomgått? En ånd som er hevet over nasjonalisme, er blitt utviklet blant dem på grunnlag av kristen kjærlighet. De har forlatt en nasjonalisme som «er forbundet med rasisme, patriotisme, bigotteri, intoleranse, forfølgelse og fanatisme». — Ideas in Conflict, side 502.
Bibelen har forutsagt dette store undervisningsarbeidet som skulle foregå i vår generasjon. Jehova har gjennom sin profet Jesaja gitt oss en forsikring om at alle hans barn «skal bli opplært av Herren, og stor blir freden for dine sønner». (Jesaja 54: 13) Dette arbeidet kommer til å fortsette inntil hele jorden er «fylt av kjennskap til Herren, som vannet dekker havets bunn». — Jesaja 11: 9.
Jesus nevnte også noe annet som skulle være en del av tegnet på de siste dager for det nåværende politiske, kommersielle og religiøse system: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14) Dette er bakgrunnen for det omfattende undervisningsarbeidet som Jehovas vitner utfører fra hus til hus nå i det 20. århundre. De bekjentgjør Riket, den himmelske regjering, som snart skal gå til handling for å «knuse og gjøre ende på alle de andre rikene [de nåværende politiske rikene], men selv skal det bestå i evighet». — Daniel 2: 44.
Hvilke begivenheter kan vi vente i nær framtid?
Men ifølge Bibelens profetier må visse begivenheter finne sted før dette teokratiske rike, Kristi regjering, kan ta makten over hele jorden. Åpenbaringsboken forteller om hvilke parter som er implisert i disse begivenheter, nemlig:
«En kvinne . . . Babylon den store, mor til skjøgene.» (Åpenbaringen 17: 3—5) Hun er et bilde på det verdensrike av falsk religion som påvirker «folk og folkemasser og nasjoner og mennesker med ulike tungemål». — Åpenbaringen 17: 15.
«Et skarlagenrødt dyr» som denne kvinnen sitter på. Dette dyret, et bilde av det større «dyr» som er nevnt tidligere i den åpenbaring som ble gitt til Johannes, er et symbol på den internasjonale organisasjon som omslutter representanter for nesten alle de politiske systemer som finnes her i verden. Dette var opprinnelig Folkeforbundet, men nå er det De forente nasjoner. Denne organisasjonen utgjør i realiteten en sammensvergelse mot Guds rike. Den har som mål å utrette noe som bare Guds rike er i stand til — nemlig å opprette varig fred. — Åpenbaringen 13: 1, 2, 15; 17: 3, 8; 20: 4.
Hvilke begivenheter må da finne sted om kort tid? Åpenbaringen forsikrer oss om at det ’skarlagenrøde dyr’ og de politiske makthavere som er knyttet til det, skal «komme til å hate skjøgen, legge henne øde og gjøre henne naken . . . og brenne henne opp med ild». (Åpenbaringen 17: 16) Hva innebærer denne malende beskrivelsen? Jo, at politiske elementer innen De forente nasjoner skal gå til angrep på den falske religions verdensrike og ødelegge det. Men de vil også til slutt rette sitt angrep mot dem som virkelig representerer Guds rike ved Kristus, nemlig Jehovas vitner.a Hva blir utfallet av dette?
Dette kommer til å utløse en reaksjon fra himmelen, fra ’ham som red på en hvit hest, og som dømmer og kjemper rettferdig’, nemlig «Guds Ord», Kristus Jesus. (Åpenbaringen 19: 11—16) Dermed vil nasjonene stå overfor Guds krig, Harmageddon. (Åpenbaringen 16: 16) Denne rettferdige krig mot Satan og hans «verden» vil avmerke slutten på alle politiske systemer. Den kommer til å bli etterfulgt av en gjenopprettelse av det teokratiske styre over hele jorden. Det kommer da til å bli paradisiske tilstander på jorden, og den kommer til å bli befolket av ydmyke mennesker som gjør Guds vilje. Jorden skal ikke mer være et åsted for destruktiv politikk. — Salme 2: 2, 9; 37: 29.
I betraktning av at alle de politiske systemer åpenbart er kommet til kort når det gjelder å dekke menneskenes grunnleggende behov, er du kanskje enig i at du bør se fram til den regjering som virkelig er fullt ut tilfredsstillende for menneskeheten. I betraktning av tidens alvor oppfordrer vi deg til å ta kontakt med Jehovas vitner på ditt hjemsted og foreta en nærmere undersøkelse av bevisene for at Guds rike er nær. — Lukas 21: 25—33.
[Fotnote]
a En nærmere redegjørelse for hva Åpenbaringen har å fortelle om vår tid, finnes i boken «Babylon den store har falt!» Guds rike hersker!, som er utgitt av Selskapet Vakttårnet.
[Uthevet tekst på side 12]
På grunn av politiske egeninteresser står vi overfor faren for å bli utslettet
[Uthevet tekst på side 13]
«Det er påkrevd . . . at tanken på menneskeheten som én familie blir dosert overalt og akseptert av alle.» — H. G. Wells