Vær aktpågivende som lysets barn

«Se, mørke dekker jorden, og mulm folkene, men over deg skal [Jehova] oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg.» — Es. 60: 2.

 1, 2. Hvorfor er det åndelige mørke så utbredt på jorden?

VITENSKAPENS erobring av verdensrommet er i dag et spørsmål som i høy grad opptar menneskene. Nasjonene har fått øynene opp for de muligheter som åpner seg for den nasjon som gjør de raskeste tekniske framskritt i romalderen. Det blir brukt millioner på å få et menneske ut i verdensrommet og bringe det levende tilbake igjen. Og dette er bare begynnelsen, sier vitenskapsmennene.

² Men til tross for de perspektiver som således åpner seg for vitenskapen, er jorden dekket av mørke når det gjelder spørsmålet om Guds hensikter. Liksom skyggen av en solformørkelse har dette tykke mørke beveget seg over jordens overflate i den siste generasjon og hindret mange i å se hvilken framtid som virkelig venter universet. I kommunistiske land er det ikke tillatt å reparere kirkebygninger, religiøs opplæring frarådes, og det mørke som hviler over folkene, blir stadig tykkere, og i ikke-kommunistiske land forholder det seg slik at de religiøse systemer lar sine tilhengere famle omkring i den samme uklarhet angående lære og profetier som rådet i den mørke middelalder. Det er akkurat som om solen, månen og stjernene ikke lenger sendte noe lys til jorden.

 3. Hvilken forsikring har de fått som elsker lyset?

³ Som en motsetning til dette lar Jehova Gud sannhetens lys skinne klarere og klarere idet han åpenbarer sine hensikter for oppriktige menn og kvinner som søker opplysning i hans Ord. Han roper ut til sin organisasjon: «Stå opp, o kvinne, utstrål lys, for ditt lys er kommet, og over deg har Jehovas herlighet skint. For se, mørke skal dekke jorden, og tykt mulm folkegruppene; over deg skal Jehova skinne, og over deg skal hans herlighet bli sett.» Liksom solen fortoner seg mer strålende etter en formørkelse, så er sannheten strålende og klar for dem som kommer ut av det mørke som nå dekker jorden. — Es. 60: 1, 2, NW; 2 Kor. 4: 4.

Tegnet på Kristi nærvær

 4. På grunn av hvilket forhold er det så viktig å gjøre Jehovas vilje nå?

⁴ Ja, det er på høy tid å våkne og komme ut av det tykke mørke som omslutter den gamle verdensordning, dens religiøse organisasjoner innbefattet, og begynne å glede seg ved sannhetens forfriskende lys. Det er allerede over 40 år siden det sammensatte tegn på Jesu annet komme begynte å vise seg i og med at den første verdenskrig brøt ut i 1914. Oppfyllelsen av Bibelens profetier nærmer seg nå sitt høydepunkt. Dette er en dag som til og med englene har sett fram til å oppleve — Jehovas dag, da hans navn skal bli gjort kjent, da det skal slås fast at han er universets evige Gud, og da hans vilje skal skje på jorden like fullt som den skjer i himmelen. I denne tiden bør vi ikke lenger gjøre nasjonenes vilje, men heller lære om og gjøre Jehovas vilje. — 1 Pet. 4: 3.

 5. Hva er det som tydelig viser at vi lever i endens tid?

⁵ Dette er den viktigste tiden i menneskenes historie. Den begrensede tid Gud har avmålt til den nåværende verdensordning, er nå ved å løpe ut, ja, vi lever i endens tid. Når en mann som sover, hører at vekkerklokken ringer, vet han at det er på tide å våkne opp til en ny dag. Slik forholder det seg nå i åndelig forstand. Den vekkende advarsel Jesus ga i sine profetiske ord i Markus 13: 29, 30, lyder nå klart og tydelig for oss: «Således skal også I, når I ser dette skje, vite at han er nær for døren. Sannelig sier jeg eder: Denne slekt [dette slektledd, LB] skal ingenlunde forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.» Hva var det Jesus hadde gitt en så levende beskrivelse av? «For folk skal reise seg mot folk,» sa han — noe som har skjedd ikke bare en gang, men to ganger, for to verdenskriger har herjet jorden siden 1914. «Det skal være jordskjelv» — her har vi et annet trekk ved tegnet, noe som menneskene ikke har herredømme over, men som Jesus forutså — og vitenskapsmennene har konstatert at det i vår generasjon har vært en betydelig økning i antall jordskjelv, og at de også har hatt en mer ødeleggende virkning enn før. «Det skal være hunger.» Dette har allerede vært tilfelle, for det har vært en forferdelig hungersnød i asiatiske land i de senere tiår, og nå truer denne ulykke i stigende grad i forbindelse med den store befolkningstilveksten i enkelte land. Men dette er ikke alt. Som Jesus sa i sin advarsel: «Dette er begynnelsen til veene.» Til og med i familiekretsen skulle det bli splittelse, og «barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død», et uhyggelig forhold som gjør seg gjeldende i vår tid i og med at barn har angitt sine frihetselskende foreldre til myndighetene og vitnet imot dem. — Mark. 13: 8—13.

 6. I hvilken utstrekning blir det gode budskap forkynt?

⁶ Det er imidlertid også et godt trekk ved tegnet som vi ikke må overse: «Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.» Dette evangelium er det gode budskap i forbindelse med Jesu innsettelse på den himmelske trone i 1914 og med at enden på vanskelighetene nå i romfartens tidsalder nærmer seg raskt fordi de nye himler og den nye jord som Gud er opphavet til, skal overta. I 1960 brukte over 900 000 Jehovas vitner over 131 millioner timer i 179 land til å forkynne dette gode budskap og lede bibelstudier hos interesserte mennesker som en umiskjennelig oppfyllelse av Jesu ord.

 7. Hvordan kommer Jehovas dag?

⁷ I betraktning av den detaljerte profeti Bibelen inneholder angående disse tider, behøver intet oppriktig menneske å undre seg på hva Gud kommer til å gjøre, eller hva framtiden vil bringe. Som Paulus skrev: «Men om tidene og stundene, brødre, trenger I ikke til at noen skriver til eder; I vet jo selv grant at Herrens dag kommer som en tyv om natten. Når de sier: Fred og ingen fare! da kommer en brå undergang over dem, . . . La oss derfor ikke sove, som de andre, men la oss våke og være edrue!» (1 Tess. 5: 1—6) Ingen på hele jorden vet når Kristus kommer til å slå til med ødeleggende makt imot den nåværende tingenes ordning, men det kan ikke være noen tvil om at vi lever i den generasjon han talte om. Nasjonene driver en veldig fredskampanje. På den ene siden har sovjet-russerne foreslått nedrustning, og på den andre siden var det mange som hyllet Dwight Eisenhower som «Fredsfyrsten» mens han var president. Dette burde gjøre oss våkne for hvor truende nær den forestående ødeleggelse nå er, og vise oss hvor forstandig det er å tjene Kristus Jesus, den virkelige «Fredsfyrste». Ettersom ingen vet nøyaktig når Harmageddons storm bryter løs, er det nå man bør treffe sine forberedelser.

 8. Hvorfor er det nødvendig å være på vakt?

⁸ Som Jesus sa: «Ta eder i vare, våk! For I vet ikke når tiden er. Liksom en mann som dro utenlands og forlot sitt hus og overga sine tjenere styret, enhver sin gjerning, og bød dørvokteren at han skulle våke, således skal I våke — for I vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om aftenen eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgenen — for at han ikke skal finne eder sovende, når han kommer uforvarende. Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!» (Mark. 13: 33—37) På den tiden var det ikke tog eller fly og nøyaktige rutetabeller slik at en mann som reiste bort, kunne fortelle sine tjenere at han skulle komme tilbake med kveldstoget klokken 17.35. Hvis alt gikk bra, ville han kanskje komme hjem en gang i løpet av kvelden, eller han ville kanskje ikke komme før dagen etter eller en uke senere. Tjenerne måtte være på vakt. Slik bør det også være med Herrens tjenere nå i denne tiden. Nå bør vi være våkne og beredt med tanke på at Herren skal komme og foreta den endelige inspeksjon av denne gamle verden i Harmageddon.

Treff et valg for livet

 9. Hvilket valg må alle mennesker treffe?

⁹ Oppriktige bibelstudenter har i flere århundrer vært på utkikk etter denne tiden. Den oppfyllelse av Bibelens profetier som finner sted nå, er bedre enn noe skuespill på teater eller i fjernsyn, fordi hver og en kan spille en rolle i det. Og den rolle vi spiller, kan bety liv for oss selv, for vår familie og for mennesker av god vilje. Det står til den enkelte å bestemme hvilken kurs han skal følge i livet, hvilken rolle han skal spille, og om han nå vil holde seg våken og virksom i tjenesten for Kongen, Kristus Jesus. Vårt liv er ikke ved predestinasjon tvunget til å følge et bestemt opptrukket mønster eller til å ende på en dag som er fastsatt av skjebnen. Som Josva foreholdt israelittene, sto det til dem selv å bestemme hvem de skulle tjene, og bestemme seg for hvilken handlemåte de skulle følge. «Men jeg og mitt hus vi vil tjene [Jehova],» erklærte han. — Jos. 24: 15.

10. Hvilken profetisk gjerning blir utført?

¹⁰ Hvilken vei vil du velge å følge? Vil du velge den upopulære smale vei som troens mennesker har fulgt? Eller vil du velge den brede mørkets vei som de fleste i den gamle verden følger? Si ikke: «Jeg kan ikke gjøre noe fra eller til, så hvilken rolle spiller det da om vi lever i endens tid»? Det er noe som kan gjøres, og de som er lysets barn, blir ikke latt i uvitenhet om hva det er, for Amos 3: 7, 8 sier: «For Herren, [Jehova], gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene. . . . Når Herren, [Jehova], taler, hvem skulle ikke da profetere?» Å profetere er å tale om framtiden. Til og med når vi framsier Herrens bønn, «komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden», gjentar vi en profetisk bønn. Det er dette som er det gode budskap, og som Jesus sa at hans tjenere skulle profetere om over hele den bebodde jord i denne tiden.

11, 12. Bør vi overlate det til andre å lede oss når det gjelder religiøse spørsmål?

¹¹ Ønsker du å være med på det arbeid Jesus forutsa? Hver enkelt har ansvaret med å treffe et valg. Ingen kan unndra seg dette ved å si: «Jeg lar min prest ta seg av religiøse spørsmål.» På Jesu tid visste presteskapet mer om været enn de visste om de tegn som identifiserte ham som Messias. De nektet å tro på de mirakler han utførte. Jesus kunne med like stor rett si til den samme klasse mennesker i vår tid: «Himmelens utseende vet I å tyde, men tidenes tegn kan I ikke tyde.» (Matt. 16: 3) Det er derfor godt om hvert enkelt menneske er våkent for å følge den rette handlemåte i stedet for å stole på noen annen. Det er livet det gjelder. — Joh. 3: 9—15.

¹² Enkelte hevder at ettersom de ikke har noen utdannelse når det gjelder religiøse spørsmål, må de stole på dem som har studert for å kunne veilede dem, akkurat som de stoler på en lege når de trenger medisinsk veiledning. Dette gjelder imidlertid ikke i forbindelse med studiet av Guds Ord. Bibelen er skrevet slik at den kan bli lest og forstått av alle mennesker. Jesus sa: «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» (Joh. 17: 3, NW) Han sa ikke at du ville få liv ved at en annen tok til seg kunnskap for deg, men det står til hver enkelt selv å lære hva Gud krever av oss. Jehova underviser sitt folk gjennom sin organisasjon. Han sier: «Hør på meg! . . . Bøy eders øre hit og kom til meg! Hør! Så skal eders sjel leve.» (Es. 55: 2, 3) Den kjensgjerning at den begrensede tid som er tilmålt den gamle tingenes ordning, snart er i ferd med å utløpe, forbyr oss å utsette i det uendelige å tilegne oss denne livgivende kunnskap. Nå er den tid da vi bør lære om Guds hensikter med jorden og om hva han krever av oss.

13. Hvorfor er det så viktig å få den opplæring som har tilknytning til den nye verden?

¹³ Hvert enkelt menneske bør arbeide hardt for å tilegne seg kunnskap om Jehova Gud. Vi må treffe et valg med hensyn til hva slags opplæring vi vil sette først i vårt liv, enten opplæring som har tilknytning til den gamle verden, eller opplæring som har tilknytning til den nye verden. Men hvis vi setter Rikets interesser først, slik Jesus rådet oss til, da vil vi studere Bibelen og holde oss à jour med den fremadskridende kunnskap om sannheten etter hvert som dens lys blir klarere og klarere. Nasjonene legger i dag stor vekt på opplæring som har tilknytning til den gamle verden, i den hensikt å bevare de politiske systemer og den nåværende maktbalanse, men det er utelukkende opplæring som har tilknytning til den nye verden, som muliggjør at mennesker som har tro, kan bli bevart og få evig liv.

14. Hvordan kan et menneske vokse fram til kristen modenhet?

¹⁴ Til å begynne med er vi kanskje som små barn når det gjelder forståelsen av de dype ting i Guds Ord, selv om vi skulle høre med til de intellektuelle og vise etter denne gamle verdens normer. Liksom et barn trenger vi å komme sammen med dem som kan tale sannhetens rene språk til oss, som kan besvare våre bibelske spørsmål og vise oss hvordan vi kan studere og selv finne fram til svarene. Jehovas vitner yter denne tjeneste for mennesker av alle trosoppfatninger. I fjor holdt de gratis minst 646 108 hjemmebibelstudier over hele verden en time i uken. Men studiet av Bibelen er ikke noe mål i seg selv, ikke mer enn det å sende et barn på skole er dets mål i livet. Den tid kommer da barnet skal gjøre bruk av sin utdannelse og bli et produktivt medlem av samfunnet, som forsørger seg selv og sin familie. Slik er det også med en som studerer Bibelen og får tro på Gud — han tar opp tjenesten som et medlem av den nye verdens samfunn og lærer det han selv har lært, videre til andre. Han anerkjenner Jehova som sin far og Jehovas organisasjon som sin mor. Han blir våken for Guds lovs lys og befinner seg på livets vei. (Ordspr. 6: 20) Han vet at en elev ikke kan gjøre framskritt på skolen hvis han ikke møter opp regelmessig og leser sine lekser godt, og hvis han selv skal gjøre raske framskritt i bibelkunnskap, forstår han at han må studere det stoff som blir drøftet i Jehovas vitners bibelstudiegrupper, hvor han vil få gratis undervisning, og at han må være regelmessig til stede ved møtene. På denne måten viser han at han streber etter å oppnå kristen modenhet. Han ville ikke kunne makte dette på egen hånd, for det ville være som å famle seg fram gjennom den religiøse tradisjons og forvirrings mørke irrganger for å finne lyset, men Jehova viser oss vei og sørger for at de som ønsker å være lysets barn, sammen med den nye verdens samfunn får være med på de opplysende studier de trenger. Etter hvert som man vokser fram til kristen modenhet, blir man våken for å bruke de opplysninger man samler seg, til å hjelpe andre og til å gjøre framskritt i sin tjeneste for Gud. Med kunnskapen følger nemlig ansvar, og med ansvaret følger plikten å avlegge regnskap.

15. Hvilken handlemåte vil føre til at vi vinner Guds gunst?

¹⁵ Det er innfor Jehova hvert enkelt menneske står eller faller. Hvis vi er våkne for vårt ansvar og viser levende interesse for de instrukser han har gitt oss i sitt Ord, da vil vi bli stående i hans gunst. (Rom. 14: 4) Mange mennesker forstår sannheten når de får høre den, men de ønsker ikke å påta seg det ansvar som følger med den. De mener at de aldri vil kunne utføre det arbeid som består i å snakke med folk om Bibelen og undervise andre ved hjelp av et hjemmebibelstudium. I virkeligheten legger de for dagen at de mangler tro på Jehova som lærer, og de unnlater å gi seg selv en sjanse. Ifølge Ordspråkene er det slik at selv mauren, som ikke engang har noen herre, er travelt opptatt med å legge seg opp matforråd om sommeren. Ordspråkenes forfatter stiller derfor dette spørsmål: «Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå opp av din søvn?» (Ordspr. 6: 9) Sover du med hensyn til dine privilegier i stedet for å dele sannheten med andre, og ligger du når du skulle utføre ditt arbeid, i stedet for å sanke åndelig føde til bruk i tjenesten? Vi kan ikke bare vente i det uendelige for å se hvordan det går. Noen prøvde en slik handlemåte i tiden før vannflommen, men de mistet sitt liv fordi de unnlot å gi akt på advarselen, og fordi de ikke deltok i den gjerning Gud hadde gitt menneskene å gjøre på den tiden.

16. Hvordan kan man godtgjøre at man er et «lysets barn»?

¹⁶ Når vi har fått nøyaktig kunnskap om sannheten, forstår vi at vi har en gjerning å gjøre. Selvfølgelig kan vi ikke gjøre denne gjerning uten at vi er våkne for den aktuelle situasjon og vet hva som skal gjøres. «Men I; brødre, er ikke i mørket, . . . for I er alle lysets barn og dagens barn.» (1 Tess. 5: 4, 5) Paulus viste på denne måten at selv om menneskene i sin alminnelighet er i det mørke som innfinner seg ved slutten av denne gamle tingenes ordning, så skulle Guds tjenere reflektere det lys som skrev seg fra den nye dag da Kristi rike skulle herske. De skulle ikke være i mørke med hensyn til Guds hensikter eller med hensyn til forståelsen av hans Ord. De skulle være våkne og nøkterne og vise likevekt ved å la tjenesten komme i første rekke i sitt liv. Disse menneskene erkjenner at deres kunnskap om sannheten gir dem ansvar for å hjelpe andre. Den gjør dem ansvarlige innfor Gud, forpliktet til å stå til regnskap for ham for den kunnskap de har fått. Enhver må overfor Gud svare for hvordan han bruker sitt liv, om han bruker det til Guds pris og dermed fører velsignelse og lykke både over seg selv og dem han tjener, eller om han bruker det i dårskap uten ledelse, mål eller mening.