«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»
Bibelens 23. bok — Esaias
Skribent: Esaias
Sted skrevet: Jerusalem
Fullført: ca. 732 f. Kr.
Omspenner: ca. 775—732 f. Kr.
Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.
1. Hvordan var forholdene i Midt-Østen i sin alminnelighet og i Israel og Juda i særdeleshet i det åttende århundre før Kristus?
DEN grusomme assyriske herskers truende skygge hvilte tungt over de andre større og mindre rikene i Midt-Østen. Overalt i dette området taltes det om sammensvergelse og forbund. (Es. 8: 9—13) Det frafalne Israel i nord skulle snart komme til å bli et bytte for denne internasjonale sammensvergelse, og Judas konger i sør regjerte under usikre forhold. (2 Kongebok, kapitlene 15 til 21) Nye krigsvåpen ble utviklet og tatt i bruk og bidro derved til å øke frykten. (2 Krøn. 26: 14, 15) Hvor kunne en vende seg for å oppnå beskyttelse og frelse? Jehovas navn var riktignok på leppene til folket og prestene i det lille Juda rike, men deres hjerte var langt borte fra ham og vendt i helt andre retninger, først mot Assyria og deretter mot Egypt. (2 Kong. 16: 7; 18: 21) Det ble stadig færre som trodde på Jehovas makt. Der hvor det ikke ble praktisert direkte avgudsdyrkelse, ble det utøvd en hyklersk form for tilbedelse som var basert på formalisme og ikke på den sanne frykt for Gud.
2. a) Hvem tok imot oppfordringen til å tale for Jehova, og når? b) Hvilken betydning har denne profetens navn?
2 Hvem ville så tale for Jehova? Hvem ville forkynne om hans makt til å frelse? «Se, her er jeg, send meg!» lød det villige svaret. Den som sa dette, var Esaias, som allerede hadde profetert en tid. Han sa dette i 775—774 f. Kr., i det året da den spedalske kong Ussias døde. (Es. 6: 1, 8) Navnet Esaias betyr «Jehovas frelse», og det har den samme betydning som navnet Jesus («Jehova er frelse»), selv om det blir skrevet på en annen måte. Den kjensgjerning at Jehova er frelse, blir fra begynnelse til slutt understreket i Esaias’ profeti.
3. a) Hva vet en om Esaias? b) I løpet av hvilken tidsperiode profeterte han, og hvilke andre profeter virket på hans tid?
3 Esaias var sønn av Amos (som ikke må forveksles med profeten Amos fra Juda). (Es. 1: 1) Skriften sier ikke noe om hans fødsel og død, skjønt det ifølge tradisjonen heter at han ble gjennomsaget av den onde kong Manasse. (Se til sammenligning Hebreerne 11: 37.) Hans skrifter viser at han bodde i Jerusalem sammen med sin hustru, en profetinne og minst to sønner, som hadde profetiske navn. (Es. 7: 3; 8: 1, 3) Han tjente i regjeringstiden til minst fire konger i Juda, nemlig Ussias, Jotam, Akas og Esekias; han begynte tydeligvis senest i 775 f. Kr. (før Ussias’ død) og fortsatte i det minste fram til 732 f. Kr. (Esekias’ 14. regjeringsår), det vil si i minst 43 år. I løpet av dette tidsrom skrev han uten tvil også ned sin profeti. (Es. 1: 1; 6: 1; 36: 1) Andre profeter på hans tid var Mika i Juda og profetene Hoseas og Oded i nord. — Mika 1: 1; Hos. 1: 1; 2 Krøn. 28: 6—9.
4. Hva er det som viser at det er Esaias som har skrevet boken?
4 At Jehova befalte Esaias å skrive ned profetiske dommer, framgår av Esaias 30: 8: «Gå nå inn, skriv det på en tavle i deres påsyn og tegn det opp i en bok, så det kan være for kommende dager, for alltid, til evig tid.» Jødene betraktet Esaias som skribenten og tok boken med som den første boken til de store profeter (Esaias, Jeremias og Esekiel).
5. Hva er det som vitner om at boken utgjør en enhet?
5 Noen har riktignok hevdet at bokens endrede stil fra og med det 40. kapittel viser at de siste kapitler må være skrevet av en annen, «den andre Esaias», men forandringen av emne skulle være tilstrekkelig til å forklare hvorfor de er skrevet i en annen stil. Det er mange beviser for at Esaias skrev hele den boken som bærer hans navn. At boken utgjør en enhet, blir for eksempel vist av uttrykket «Israels Hellige», som forekommer 12 ganger i kapitlene 1 til 39 og 13 ganger i kapitlene 40 til 66, i alt 25 ganger, mens det derimot forekommer bare seks ganger i de øvrige hebraiske skrifter. Apostelen Paulus viser også at boken utgjør en enhet, ved å sitere fra alle deler av profetien og tilskrive én skribent, nemlig Esaias, hele verket. — Sammenlign Romerne 10: 16, 20; 15: 12 med Esaias 53: 1; 65: 1; 11: 1.
6. Hvordan er den av Dødehavsrullene som inneholder Esaias’ profeti, et avgjørende bevis for a) at våre bibler i dag inneholder det samme inspirerte budskap som opprinnelig ble nedskrevet, og b) at hele boken ble skrevet av den samme Esaias?
6 Noe som er av stor interesse i denne forbindelse, er at i 1947 ble noen gamle dokumenter funnet i en hule i ørkenen i Det hashmittiske rike, Jordan. Det var Dødehavsrullene, som innbefattet Esaias’ profeti. Den er vakkert skrevet på godt bevart hebraisk og er om lag 2000 år gammel, for den daterer seg fra det første eller annet århundre før Kristus. Dens tekst er således 1000 år eldre enn den massoretiske tekst som nyere tids oversettelser av de hebraiske skrifter er basert på, og likevel er den identisk med den massoretiske tekst bortsett fra noen små variasjoner i stavemåten. Dette er et avgjørende bevis for at våre bibler i dag inneholder Esaias’ opprinnelige inspirerte budskap. Disse gamle bokrullene gjendriver dessuten bibelkritikernes påstand om at det var to «Esaias’er», for kapittel 40 begynner på den siste linjen i den spalten som inneholder kapittel 39, og den første setningen i kapittel 40 blir avsluttet i neste spalte. Avskriveren var tydeligvis ikke av den oppfatning at siste del av boken var skrevet av en annen skribent, eller at boken skulle deles.
7. Nevn noen av de mange beviser som foreligger for at boken er autentisk.
7 Det foreligger rikelig med beviser for at Esaias’ bok er autentisk. Bortsett fra Moses er ingen profet sitert så ofte av de kristne bibelskribenter som Esaias. Det foreligger også et vell av historiske og arkeologiske beviser for at boken er ekte, for eksempel de historiske beretninger om de assyriske herskere, innbefattet Sankeribs sekskantede prisme, hvor han gjengir sin egen beretning om beleiringen av Jerusalem.a (Esaias, kapitlene 36 og 37) Den forlatte ruinhaugen som en gang var Babylon, er den dag i dag et taust vitne om oppfyllelsen av Esaias 13: 17—22. Og hver enkelt av de tusenvis av jøder som dro ut fra Babylon, og som ble befridd av en konge hvis navn, Kyros, var blitt nedskrevet av Esaias om lag 150 år før kongen ble født, var et levende vitnesbyrd om at boken var autentisk. Uansett om den jødiske historieskriveren Josephus’ påstand om at Kyros fikk se denne profetiske uttalelsen, er sann eller ikke, er det i hvert fall betydningsfullt å merke seg at da Kyros ga den jødiske levning friheten tilbake, talte han om at det var Jehova som hadde gitt ham i oppdrag å gjøre det. — Es. 44: 28; 45: 1; Esras 1: 1—3.
8. Hvordan er det at boken er inspirert, blitt bevist ved oppfyllelsen av profetiene om Messias?
8 Noe som er særlig fremtredende i Esaias’ bok, er profetiene om Messias. Så tallrike er de forutsigelser som er blitt oppfylt ved begivenheter som inntraff i Jesu liv, at Esaias er blitt kalt «evangelistprofeten». Kapittel 53, som i lang tid ble betraktet som et «hemmelighetsfullt kapittel», ikke bare for den etiopiske hoffmannen som blir omtalt i Apostlenes gjerninger, kapittel 8, men også for det jødiske folk som et hele, forutsier den behandling Jesus skulle få, på en så levende måte at det er som et øyenvitnes beretning. Her følger noen sitater fra de greske skrifter som i tur og orden viser bare en av de profetiske oppfyllelsene av hvert vers i Esaias 53: Johannes 12: 37, 38; Johannes 18: 40; Markus 9: 12; Matteus 8: 16, 17; 1 Peter 2: 24; 1 Peter 2: 25; Apostlenes gjerninger 8: 32; Apostlenes gjerninger 8: 33; Matteus 27: 57—60; Hebreerne 7: 27; Romerne 5: 18; Lukas 22: 37. Hvem andre enn Gud kunne være kilden til en slik nøyaktig forutsigelse?
Innholdet av Esaias’ bok
9. Hvordan kan innholdet i Esaias’ bok inndeles?
9 De første seks kapitlene forteller om forholdene i Juda og Jerusalem, om Judas skyld overfor Jehova og om hvordan Esaias får sitt oppdrag. Kapitlene 7 til 12 omhandler de truende angrepene fra fiendene og løftet om befrielse ved den «fredsfyrste» som Jehova har utnevnt. Kapitlene 13 til 35 inneholder en rekke uttalelser om mange nasjoner og forutsigelser om frelse ved Jehova. Kapitlene 36 til 39 beskriver historiske begivenheter som fant sted innenfor Esekias’ regjeringstid. De resterende kapitler, 40 til 66, har som sitt tema utfrielsen fra Babylon, den jødiske levnings tilbakekomst og gjenreisningen av Sion.
10. a) Hvorfor oppfordrer Esaias folket til å komme i et rett forhold til Jehova? b) Hva profeterer han angående de siste dager?
10 Esaias’ budskap «om Juda og Jerusalem» (1: 1—6: 13). Vi kan se ham for oss der han står i Jerusalem kledd i sekk og med sandaler og roper ut: Sodoma-fyrster! Gomorra-folk! Hør! Dere er som folk betraktet syke fra fotsåle til hode, og Jehova er blitt trett av deres blodbesudlede hender som er utbredt i bønn. Kom i et rett forhold til ham, for at synder som er som purpur, kan bli hvite som snø. I de siste dager skal fjellet der Jehovas hus står, være høyt hevet over alle høyder, og alle folkeslag skal strømme til det for å bli undervist. De skal ikke mer lære å føre krig. Jehova skal vise at han er den Høye, og han skal bli helliget. Trass i at Israel og Juda er blitt plantet som et edelt vintre, frambringer de lovløshetens druer. De gjør godt til ondt og ondt til godt, for de er vise i sine egne øyne.
11. Sammen med hvilket syn mottar Esaias sitt oppdrag?
11 ’Jeg så Jehova sitte på en høy, høy trone,’ sier Esaias. Sammen med dette synet gir Jehova ham følgende oppdrag: «Gå av sted og si til dette folk: Hør og hør!» Hvor lenge? «Inntil byene er ødelagt.» — 6: 1, 9, 11
12. a) Hvordan blir Esaias og hans sønner brukt som ’profetiske tegn’? b) Hvilket storslagent løfte blir gitt i Esaias, kapittel 9?
12 Truende angrep av fiender og løfte om befrielse (7: 1—12: 6). Jehova bruker Esaias og hans sønner som profetiske ’tegn og forbilder’ for å vise at Syrias og Israels forente felttog mot Juda ikke vil føre fram, men i tidens løp vil Juda måtte gå i fangenskap, og bare en levning vil vende tilbake til sitt land igjen. En jomfru skal bli fruktsommelig og føde en sønn. Hva er hans navn? Det er Immanuel (som betyr «Med oss er Gud»). De forente fiender bør ta seg i vare! «Rust eder! I skal dog forferdes.» Det skal komme vanskelige tider, men så vil et stort lys skinne over Guds folk. For det er blitt født oss et barn, «og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste». — 7: 14; 8: 9, 18; 9: 6.
13. a) Hva vil skje med den overmodige Assurs konge? b) Hva vil resultatet bli av styret til Isais «kvist»?
13 «Ve Assur,» roper Jehova, «min vredes ris!» Etter å ha brukt dette riset mot «et gudløst folk» vil Jehova selv hogge ned den overmodige Assurs konge. Senere ’skal en levning omvende seg’. (10: 5, 6, 21) Et skudd, en kvist skal skyte fram av Isais (Davids fars) stubb. Denne «kvist» skal styre med rettferdighet, og ved ham vil hele skapningen glede seg. Ingen skal gjøre noe ondt eller ødelegge noe, «for jorden er full av [Jehovas] kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn». (11: 9) Denne kvist skal være et banner for folkeslagene, og det skal være en ryddet vei fra Assyria for levningen som vender tilbake. Med glede skal det bli øst vann av frelsens kilder og sunget til Jehovas pris.
14. Hvilket fall blir forutsagt for Babylon?
14 Dommen over Babylon forkynnes (13: 1—14: 27). Esaias ser nå forbi Assyrias tid og fram til den tiden da Babylon står på høyden av sin makt. Hør! Bulderet av tallrike folk, brak av kongeriker, av sammenstrømmende folkeslag! Jehova mønstrer sin krigshær! Det er en mørk dag for Babylon. Redselsfylte ansikter blusser som ildsluer, og hvert menneskehjerte smelter. De ubarmhjertige mederne skal omstyrte Babylon, «rikenes smykke». Det skal bli en ubebodd ørken og et tilholdssted for ville dyr, «fra slekt til slekt». (13: 19, 20) De døde i sheol kommer i uro når de skal ta imot kongen av Babylon. Ormer blir hans leie og makk hans dekke. For et fall for denne ’strålende stjerne, morgenrødens sønn’! (14: 12) Han traktet etter Guds trone, men han blir som et bortkastet åtsel når Jehova feier bort Babylon med ødeleggelsens feiekost. Både navn, levning, barn og barnebarn skal bli utryddet!
15. Hvilke lands ødeleggelse profeterer Esaias om?
15 Ødeleggelse over flere land (14: 28—23: 18). Esaias vender nå blikket mot Filisterland ved Middelhavet og deretter mot Moab, sørøst for Dødehavet. Han retter sitt blikk mot nord, forbi Israels nordlige grense og mot den syriske byen Damaskus, deretter langt mot sør, mot Etiopia og så langs Nilen og inn i Egypt, og han forkynner hvordan Gud skal fullbyrde sin dom over alle disse stedene og ødelegge dem. Han beretter om assyrerkongen Sargon, Sankeribs forgjenger, som sender hærføreren Tartan mot filistrenes by Asdod, vest for Jerusalem. På den tid blir det sagt til Esaias at han skal kle av seg og gå naken og barføtt i tre år. På denne måten beskriver han på en levende måte hvor nytteløst det er å sette sin lit til egypterne og etioperne, som «med bar bak» skal bli ført av sted som fanger av assyrerne.
16. Hvilken ulykke skal ramme Babylon, Edom, Jerusalems larmende innbyggere, Sidon og Tyrus?
16 Ved å skue utover fra sitt vakttårn ser han Babylons og dets guders fall og at det skal bli vanskeligheter for Edom. Jehova selv henvender seg til Jerusalems larmende innbyggere, som sier: «La oss ete og drikke, for i morgen dør vi!» ’Og dø skal dere,’ sier Jehova. (22: 13, 14) Tarsis-skipene skal også jamre seg og Sidon skamme seg, for Jehova har besluttet å gå i rette med Tyrus og «vanære alle jordens store». — 23: 9.
17. Hvilken dom og gjenreisning blir forutsagt angående Juda?
17 Jehovas dom og frelse (24: 1—27: 13). Men se nå på Juda! Jehova tømmer landet. Både presten og folket, herren og trellen, selgeren og kjøperen — de må alle dra bort, for de har krenket Guds lover og brutt den evige pakt. Men til fastsatt tid vil han vende sin oppmerksomhet mot fangene og samle dem. Han er et vern og et ly. Han vil gjøre et gjestebud på sitt fjell, oppsluke døden for evig og tørke gråten av alle ansikter. «Der er vår Gud,» synger Esaias. «Dette er [Jehova].» (25: 9) Juda har en by med frelse til mur. Den som setter sin lit til Jehova, skal alltid ha fred, for han er en evig klippe. Men den ugudelige lærer ikke rettferdighet. (26: 4, 10, NW) Jehova skal drepe sine fiender, men han skal gjenreise Jakob.
18, 19. a) Hvilke veer over Efra’im og gleder for Sion blir stilt opp som motsetninger til hverandre? b) Hvilke stillinger innehar Jehova som gjør at han kan frelse og styre sitt folk?
18 Guds harme og hans velsignelser (28: 1—35: 10). Ve Efra’ims drukne menn hvis «fagre pryd» må falme! Men Jehova skal «være en fager krone og en herlig krans» for levningen av sitt folk. (28: 5) Jerusalems spottere har imidlertid gjort løgn til sin tilflukt i stedet for å se hen til den prøvde og kostelige hjørnesteinen i Sion. En susende svepe skal rive dem alle bort. Jerusalems profeter sover og Guds bok er forseglet for dem. Folket holder seg nær til Gud med sine lepper, men deres hjerte er langt borte fra ham. Den dag skal imidlertid komme da de døve skal høre bokens ord. De blinde skal se og de saktmodige glede seg.
19 Ve dem som drar ned til Egypt for å søke hjelp der! Dette hårdnakkete folket ønsker å få høre smigrende ord og se bedragerske syner. De skal bli utryddet, men Jehova skal utfri en levning. Denne levnings medlemmer skal se sin store Lærer, og de skal kaste sine avgudsbilder og si om dem: ’Ut med dere!’ (30: 22) Jehova er Jerusalems sanne Forsvarer. En konge skal herske med rettferdighet sammen med sine fyrster. Han skal innføre fred, ro og trygghet til evig tid. Troløshet vil få fredsbudene til å gråte sårt, men den Veldige, Jehova, er Dommer, Lovgiver og Konge for sitt folk, og han skal frelse dem. Ingen innbygger skal da si: «Jeg er syk.» — 33: 24.
20. Hvilken vrede må bli utøst over folkeslagene, men hvilken velsignelse er i beredskap for den gjenreiste levning?
20 Jehovas vrede må bli utøst over folkeslagene. Stanken av døde kropper skal stige opp, og fjellene skal flyte av blod. Edom må bli lagt øde. Men for Jehovas gjenløste skal den øde mark blomstre, og de skal få se «[Jehovas] herlighet, vår Guds prakt». (35: 2) Den blinde, den døve og den stumme skal bli helbredet, og den hellige vei skal bli åpnet for Jehovas forløste når de med glede vender tilbake til Sion.
21. Hvilke spotterop slynger assyrerne ut mot Jerusalems innbyggere?
21 Jehova driver assyrerne tilbake på Esekias’ tid (36: 1—39: 8). Er Esaias’ formaning om å stole på Jehova praktisk? Kan den bestå prøven? I Esekias’ 14. regjeringsår feier assyrerkongen Sankerib inn over Palestina og sender noen av sine styrker mot Jerusalem for å skremme byen. Hans hebraisktalende representant Rabsake stiller hånende spørsmål til folket som står oppstilt på bymurene: ’Hva setter dere deres lit til? Egypt? En knekt rørstav! Jehova? Det finnes ingen gud som kan redde sitt land av kongen i Assyrias hånd!’ (36: 4, 6, 18) I lydighet mot kongen gir ikke folket noe svar.
22. Hvordan besvarer Jehova Esekias’ bønn og oppfyller Esaias’ profeti?
22 Esekias ber Jehova frelse dem for sitt navns skyld, og Esaias svarer at Jehova vil legge sin ring i assyrerens nese og føre ham tilbake den vei han kom. En engel slår i hjel 185 000 assyrere, og Sankerib vender i hast tilbake og blir myrdet av sine sønner i sitt hedenske tempel.
23. a) Hva er det som får Esekias til å komponere en salme til Jehova? b) Hvilken uforstandig handlemåte gjør han seg skyldig i, og hvilken profeti kommer Esaias derfor med?
23 Esekias blir dødssyk. Jehova lar skyggen som solen forårsaker, på mirakuløst vis gå tilbake som et tegn på at Esekias skal bli helbredet, og det blir lagt 15 år til Esekias’ alder. I takknemlighet komponerer han en vakker lovprisningssalme til Jehova. Da det kommer hyklerske lykkønskninger fra Babylon, handler Esekias uforstandig ved å vise sendebudene sine skatter. Som følge av det profeterer Esaias at alt i hans hus en dag skal bli ført bort til Babylon.
24. a) Hvilke trøsterike ord kunngjør Jehova? b) Kan folkeslagenes guder måle seg med Jehova hva storhet angår, og hva oppfordrer han folkeslagene til å vitne om?
24 Jehova trøster sine vitner (40: 1—44: 28). Innledningsordet «Trøst» er en god beskrivelse av resten av Esaias’ bok. En røst i ørkenen roper: «Rydd i ørkenen vei for [Jehova]!» (40: 3) Det er gledesbud til Sion. Jehova vokter sin hjord og bærer de små lam ved sin barm. Fra de høye himler ser han ned på den vide jord eller jordens krets (UGT). Hvem kan han sammenlignes med hva storhet angår? Han gir stor styrke og veldig kraft til den trette og mødige som håper på ham. Han erklærer at folkeslagenes utskårne bilder er vind og tomhet. Hans utvalgte skal være som en pakt for folkene og et lys for folkeslagene, for at han skal åpne blinde øyne. Jehova sier til Jakob: «Jeg elsker deg», og han byder Østen, Vesten, Norden og Syden: ’Gi dem hit! Hold ikke tilbake mine sønner og døtre.’ (43: 4, 6) Som i en rettssal oppfordrer han folkeslagene til å stille sine vitner som kan renvaske deres guder. Israels folk er Jehovas vitner, hans tjener, som vitner om at han er Gud og Befrier. Han lover å gi Jesurun («Den rettskafne») av sin ånd, og han gjør deretter til skamme dem som lager bilder, som hverken ser eller vet noe. Jehova er sitt folks Gjenløser. Det skal igjen bo folk i Jerusalem, og templet skal bli gjenoppbygd.
25. Hva skal menneskene få kjenne ved Jehovas dommer over Babylon og dets falske guder?
25 Hevn over Babylon (45: 1—48: 22). For Israels skyld sier Jehova at en som heter Kyros (hebraisk: Khóresh), skal beseire Babylon. Menneskene skal få kjenne at Jehova alene er Gud, Skaperen av himlene og jorden og menneskene på den. Han spotter Babylons guder, Bel og Nebo, for det er bare han som fra begynnelsen kan forkynne enden. Babels datter, jomfruen, skal sette seg i støvet, avsatt og naken, og hennes mange rådgivere skal bli oppbrent som halm. Jehova sier til dem hvis ’nakke er en jernsene og panne er av kobber’, at de kan oppnå fred, rettferdighet og velstand ved å lytte til ham, men ’det er ingen fred for de ugudelige’. — 48: 22.
26. Hvordan skal Sion bli trøstet?
26 Sion blir trøstet (49: 1—59: 21). Jehova gjør sin tjener til folkeslagenes lys og roper til dem som er i mørket: «Gå ut!» (49: 9) Sion skal bli trøstet, og dets ørken skal bli lik Eden, Jehovas hage, fylt av fryd, glede, takksigelse og lovsang. Jehova vil la himmelen gå opp i røyk, jorden eldes som et kledebon og dem som bor på den, dø som mygg. Hvorfor da frykte menneskers hån? Det bitre beger som Jerusalem har drukket, må nå gis videre til de folkeslag som har trampet på Jerusalem.
27. Hvilket godt budskap blir forkynt for Sion, og hva blir profetert angående ’Jehovas tjener’?
27 ’Våkn opp, Sion, og reis deg opp fra støvet!’ Se sendebudet som farer over fjellene med et godt budskap, og som roper til Sion: «Din Gud er blitt konge!» (52: 1, 7) Dra ut fra det urene sted og hold dere rene, dere som er i Jehovas tjeneste! Profeten beskriver nå ’Jehovas tjener’. Han er en mann som er foraktet, som en unngår, som bærer våre piner, men som likevel er aktet som en som er slått av Gud. Han ble såret for våre overtredelser, men ved sine sår har han helbredet oss. Lik et får som blir ført bort for å slaktes, gjorde han ingen urett, og det var ikke svik i hans munn. Han ga sin sjel som et syndoffer for å bære mange menneskers misgjerninger.
28. Hvordan blir Sions kommende velsignelse beskrevet, og i forbindelse med hvilken pakt omtales den?
28 I egenskap av ektemann sier Jehova til Sion at det skal bryte ut i fryderop på grunn av sin kommende fruktbarhet. Selv om det er armt og bortrevet av storm, skal det bli en by som har en grunnmur med safirer, murtinder av rubiner og porter av karfunkelsteiner. Dets barn, som er lært av Jehova, vil glede seg over å ha stor fred, og ikke noe våpen som blir smidd mot det, skal ha framgang. «Nå vel, alle I som tørster!» roper Jehova. Hvis de kommer, vil han opprette sin «pakt angående den kjærlige godhet overfor David». (NW) Han vil sette en fyrste og en hersker til et vitne for folkeslag. (55: 1—4) Guds tanker er uendelig mye høyere enn menneskers tanker, og hans ord skal bli utført. Gildinger som holder hans lov, uansett hvilket folkeslag de tilhører, vil få et bedre navn enn sønner og døtre. Hans hus skal kalles et bedehus for alle folk.
29. Hva sier Jehova til avgudsdyrkerne, men hva gir han sitt folk en forsikring om?
29 Som den Høye og Opphøyde, hvis navn er hellig, sier Jehova til de sex-gale avgudsdyrkerne at han ikke vil gå i rette med Israel til evig tid. Deres fromme faster er skalkeskjul for ugudelighet. Jehovas hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er heller ikke for tunghørt til å høre, men det er ’eders misgjerninger som har gjort skilsmisse mellom eder og eders Gud’, sier Esaias. (59: 2) Det er grunnen til at de venter på lys, og famler omkring i mørke. Jehovas ånd som er over hans trofaste paktsfolk, er derimot en forsikring om at hans ord skal fortsette å være i deres munn i alle kommende slekter.
30. Hvordan forskjønner Jehova Sion, og ved hvilke nye navn blir dette illustrert?
30 Jehova forskjønner Sion (60: 1—64: 11). «Stå opp, bli lys! For . . . [Jehovas] herlighet går opp over deg.» I motsetning til dette er jorden omgitt av et tykt mørke. (60: 1, 2) På den tid skal Sion løfte sine øyne og stråle av glede, og dets hjerte skal banke når det ser folkenes gods komme til det på et mylder av kameler. Lik skyer av flygende duer skal de samles til det. Fremmede skal bygge dets murer, konger skal tjene det, og dets porter skal aldri lukkes. Dets Gud skal være dets herlighet, og han skal hastig la den minste bli til tusen og den ringeste til et veldig folk. Guds tjener utbryter at Jehovas ånd er over ham og salver ham til å forkynne dette gode budskap. Sion får et nytt navn, min lyst (Hephzibah), og dets land blir kalt ektehustru (Beulah). (62: 4, NW, fotnoter, 1958-utgaven) Det utgår befaling om å bygge veien fra Babylon og løfte et banner i Sion.
31. Hvem kommer fra Edom, og hvilken bønn ber Guds folk?
31 Det kommer en i blodrøde klær fra Edom. I sin vrede har han trådt ned folkene i et persekar så deres blod sprøyter på ham. Jehovas folk er fullstendig klar over den urene tilstand de befinner seg i, og ber en gripende bønn: ’Men nå, Jehova! Du er vår far; vi er leiret, og du den som former oss. Jehova, vær ikke så over all måte vred! Vi er alle sammen ditt folk.’ — 64: 7, 8.
32. Hva kan Jehovas eget folk fryde seg over i motsetning til dem som forlater Jehova?
32 «En ny himmel og en ny jord!» (65: 1—66: 24). De folk som har forlatt Jehova for å tilbe lykkeguden og skjebneguden, skal sulte og bli til skamme. Guds tjenere skal glede seg og ha overflod. Men se! Jehova skaper en ny himmel og en ny jord. For en jubel og fryd det er i Jerusalem og blant dets innbyggere! Det skal bygges hus og plantes vingårder, og ulven og lammet skal beite sammen. Ingen skal gjøre noe ondt eller ødelegge noe.
33. Hvilken evig glede og herlighet blir forutsagt for dem som elsker Jerusalem?
33 Himmelen er Jehovas trone og jorden hans føtters skammel, så hvilket hus kan menneskene bygge ham? Et folk blir født på én dag, og alle de som elsker Jerusalem, blir oppfordret til å glede seg når Jehova lar fred komme over det som en elv. Han skal komme mot sine fiender i ild, og hans vogner skal lik en stormvind gjengjelde hans vrede i glødende brann og i ildsluer mot alle ulydige mennesker. Sendebud skal dra ut blant alle folkeslag og til fjerne kyster for å kunngjøre hans herlighet. Hans nye himmel og jord skal bli til evig tid, og både de som tjener ham, og deres etterkommere skal bli til evig tid. Hvis de ikke tjener ham, vil det bety evig død for dem.
Hvorfor den er nyttig
34. Nevn noen av de illustrasjoner som bidrar til å gjøre Esaias’ budskap så vektig.
34 Uansett fra hvilket synspunkt vi betrakter Esaias’ profetiske bok, er den en meget nyttig gave fra Jehova Gud. Den reflekterer Guds opphøyde tanker. (Es. 55: 8—11) De som holder offentlige foredrag om bibelske sannheter, kan gå til Esaias’ bok som til et skattkammer og hente fra den illustrasjoner og eksempler som de kan bruke til å slå fast forskjellige punkter på en kraftfull måte, akkurat som Jesus gjorde i sine lignelser. Esaias understreker på en kraftig måte hvor uforstandig den mann er som bruker det samme treet både til brensel og til å lage en avgud av som han skal tilbe. Han lar oss føle ubehaget til den mannen som ligger på en seng som er for kort, og hvis teppe er for smalt, og han lar oss høre den tunge søvnen til de profeter som er som stumme hunder, som er altfor late til å gjø. Måtte vi derfor ’se etter i Jehovas bok og lese’! (Es. 44: 14—20; 28: 20; 56: 10—12; 34: 16) På denne måten kan vi bli klar over det kraftige budskap Esaias har for vår tid.
35. Hvordan retter boken i særlig grad oppmerksomheten mot Riket ved Messias og mot forløperen, døperen Johannes?
35 Profetiene dreier seg i særlig grad om Guds rike ved Messias. Jehova selv er den høyeste Konge, og det er han som frelser oss. Apostelen Johannes viser til Esaias’ syn av Jehovas kongelige herlighet. (Es. 33: 22; 6: 1—4; Joh. 12: 41) Men hva så med Messias selv? Engelens kunngjøring til Maria angående barnet som skulle bli født, viste at Esaias 9: 6, 7 skulle bli oppfylt ved at Messias fikk Davids trone, «og han skal være konge over Jakobs hus evinnelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme». (Luk. 1: 32, 33) Matteus 1: 22, 23 viser at det at Jesus ble født av en jomfru, var en oppfyllelse av Esaias 7: 14, og at han er den som kalles «Immanuel». Om lag 30 år senere begynte døperen Johannes å forkynne at «himlenes rike er kommet nær». Alle fire evangelistene siterer Esaias 40: 3 for å vise at denne Johannes var den som ’ropte i ørkenen’. (Matt. 3: 1—3; Mark. 1: 2—4; Luk. 3: 3—6; Joh. 1: 23) Ved sin dåp ble Jesus Messias eller Jehovas Salvede, og Isais kvist eller rotskudd som skal herske over folkeslagene. Ifølge Esaias 11: 1, 10 er det ham de må håpe på. — Rom. 15: 8, 12.
36. Hvilke andre oppfyllelser av profetiene identifiserer klart og tydelig Messias, Kongen?
36 La oss se hvordan Esaias fortsetter å identifisere Messias, Kongen. Jesus leste om sitt oppdrag fra en bokrull med Esaias’ profeti (uten tvil en som lignet den som tilhører de nylig oppdagede Dødehavsrullene) for å vise at han var Jehovas Salvede, og deretter gikk han i gang med å «forkynne evangeliet om Guds rike», for, som han sa, «dertil er jeg utsendt». (Luk. 4: 17—19, 43; Es. 61: 1, 2) De fire evangelieberetningene er fulle av detaljer angående Jesu jordiske tjeneste og hans død, som ble forutsagt i Esaias, kapittel 53. Enda jødene hørte evangeliet om riket og så Jesu undergjerninger, forsto de ikke betydningen av dette på grunn av sitt vantro hjerte, akkurat som det var blitt forutsagt i Esaias 6: 9, 10; 29: 13 og 53: 1. (Matt. 13: 14, 15; Joh. 12: 38—40; Ap. gj. 28: 24—27; Rom. 10: 16; Matt. 15: 7—9; Mark. 7: 6, 7) Han var en snublestein for dem, men ble den hjørnestein som Jehova la i Sion, og som han bygger sitt åndelige hus på, og alt dette er en oppfyllelse av Esaias 8: 14 og 28: 16. — Luk. 20: 17; Rom. 9: 32, 33; 10: 11; 1 Pet. 2: 4—10.
37. Hvordan siterte Jesu apostler fra Esaias’ profetier og anvendte dem i sin tjeneste?
37 Jesu Kristi apostler fortsatte å gjøre god bruk av Esaias’ profetier idet de anvendte dem i sin tjeneste. For å vise at det er nødvendig med forkynnere som kan bygge opp troen, siterer for eksempel Paulus fra Esaias når han sier: «Hvor fagre deres føtter er som forkynner fred, som bærer godt budskap!» (Rom. 10: 15; Es. 52: 7; se også Romerne 10: 11, 16, 20, 21.) Peter siterer også Esaias når han taler om varigheten av evangeliet: «For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomst på gress: gresset visnet, og blomsten på det falt av, men Herrens ord blir evinnelig; og dette er det ord som er forkynt eder ved evangeliet.» — 1 Pet. 1: 24, 25; Es. 40: 6—8.
38. Hvilket herlig tema om Riket blir framhevet i Esaias’ bok og senere omtalt av andre bibelskribenter?
38 Esaias skildrer på en storslagen måte det framtidshåp som er knyttet til Riket. Se! Det er «en ny himmel og en ny jord», hvor ’kongen skal regjere med rettferdighet og fyrstene styre etter rett’. Dette gir virkelig grunn til jubel og fryd! (Es. 65: 17, 18; 32: 1, 2) Peter henviser senere til Esaias’ glade budskap: «Men vi venter etter [Guds] løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (2 Pet. 3: 13) Dette herlige temaet om Riket blir så på en vidunderlig måte understreket i de siste kapitlene i Åpenbaringen. — Es. 66: 22, 23; 25: 8; Åpb. 21: 1—5.
39. Hvilket storslagent håp viser Esaias’ bok til?
39 Samtidig som Esaias’ bok inneholder sviende fordømmelser av Jehovas fiender og av dem som hyklersk gir seg ut for å være hans tjenere, viser den således også i opphøyde ordelag til det strålende håpet om Messias’ rike hvorved Jehovas store navn skal bli helliget. Den gir oss større forståelse av de vidunderlige sannheter angående Jehovas rike og hjelper oss til å se fram til «hans frelse» med glede og forventning. — Es. 25: 9; 40: 28—31.
[Fotnote]
a Se All Scripture Is Inspired of God and Beneficial, side 334, avsnittene 13, 14.