«Nasjonene» samler seg for å føre krig mot de hellige og den elskede stad. Er dette en krig hvor det vil bli benyttet kjernefysiske våpen eller andre moderne ødeleggelsesmidler? Nei, for jordens innbyggere vil ikke ha lagret slike våpen og vil ikke ha lært å delta i den slags krigføring. (Es. 2: 2—4) Det vil bli en krig hvor det vil bli benyttet bedrag og villedende propaganda og bli appellert til menneskenes selviskhet for å få dem til å være illojale overfor universets Overherre.

Hvordan kan det være mulig at det blir vunnet tilhengere for noe slikt blant mennesker som har levd under det rettferdige, messianske rikes regjering i 1000 år, og som i lydighet har gjort framskritt helt til de har oppnådd fullkommenhet? Husk at Satan lyktes i sine bestrebelser overfor Adam og Eva. De var fullkomne, men de brukte sin moralske frihet til å treffe en gal avgjørelse. De bevarte ikke sin lojalitet overfor Guds overherredømme, men begynte å dvele ved et urett ønske, og dette bar frukt i form av synd og død. — Jak. 1: 13—15.

Da de som velger å ta standpunkt imot Guds overherredømme når Satan blir løslatt, ennå var under den messianske regjering, forsto de at de trengte å få nyte godt av Kristi prestedømmes tjeneste og anvendelsen av soningsofferet for å bli utfridd av synd og ufullkommenhet. Hvis de ikke hadde vært fullstendig villige og lydige, helt igjennom ekte, ville Kongen, Presten og Dommeren Jesus Kristus ha nølt med å la dem bli stilt på den endelige prøve. De er derfor fullkomne. Men Djevelen vil, akkurat som i tilfellet med Eva, få det til å se ut som de nå har en anledning til selv å avgjøre hva som er rett, og hva som er galt. De vil bli forledet til å tro at de som fullkomne mennesker som ikke lenger er underlagt det messianske rikes styre, bør få lov til å styre seg selv. De vil rive seg løs i et forsøk på å oppnå uavhengighet i likhet med Adam og Eva.

Mens de ’hellige’ står fast for Jehovas overherredømme og ønsker å være underlagt det for bestandig, vil Gud gjennom Kristus gå til handling mot opprørerne. Ild vil komme ned fra himmelen og fortære dem.

De som er trofaste og lojale og består den gjennomgripende prøven på deres helhjertete ulastelighet overfor Gud, vil bli belønnet med den dyrebare rett til å bli bevart i live, slik at de kan leve i lykke i all evighet. De vil vite at Gud fullt ut «kjenner» dem, slik som han kjente sin enbårne Sønn da han var på jorden — at han vet at de for evig vil være mennesker med en uforanderlig, ubrytelig tro og lojalitet. De kan være sikre på at de vil fortsette å følge en trofast handlemåte som behager Gud og støtter hans overherredømme, i alle de milliarder av år, ja, i hele evigheten, som ligger foran dem. — Rom. 8: 21.

Hva så med demonene, som kjemper mot Gud? Profetien i Åpenbaringen viser at Satan og hans demoner blir kastet i «ildsjøen». Hva dette innebærer, vil bli drøftet i neste nummer av Vakttårnet.

Spørsmål fra leserne

● Hvem kan med rette omtale Gud som sin «Fader»? — USA.

Jehova Gud er Skaperen og livets kilde, og alle mennesker er av den grunn i virkeligheten hans «ætt», hans barn, slik apostelen Paulus uttrykte det i Apostlenes gjerninger 17: 28, 29. Alle som i oppriktighet erkjenner dette, kan derfor med rette omtale ham som sin «Fader».

Bibelen viser tydelig at det ikke bare er åndssalvede kristne som kan bruke uttrykket «Fader» om Gud. Det var før Guds ånd ble utgytt på pinsedagen i år 33 e. Kr., at Jesus i sin bergpreken lærte en flokk jøder å omtale Gud i bønn som «Fader vår». (Matt. 6: 9) Flere hundre år tidligere uttalte profeten Esaias: «[Jehova]! Du er vår far; vi er leiret, og du den som former oss, og et verk av din hånd er vi alle sammen.» — Es. 64: 7.

Men selv om alle mennesker som erkjenner at Gud er deres «Fader», og lever i samsvar med det, med rette kan omtale ham som sin «Fader», står