Vil dine dager bli «som treets dager»?
I EN av de profetier som Esaias uttalte angående gjenopprettelsen, sies det: «Det skal ikke mer komme derfra noe diebarn som bare lever få dager, eller en gammel mann som ikke fyller sine dagers mål; . . . nei, som treets dager skal mitt folks dager være.» — Es. 65: 20, 22.
Her blir det gitt løfte om et langt liv. For å få en klar forståelse av dette skriftstedet og dets anvendelse på vårt liv vil det imidlertid være en hjelp å forstå uttrykket «som treets dager». Hvor lenge kan et tre leve? Hvor nøyaktig er den alder som mennesker har oppgitt på mange trær? Finnes det noen pålitelig metode hvorved en nøyaktig kan bestemme hvor gammelt et tre er? Finnes det levende trær i dag som har stått siden før vannflommen på Noahs tid?
En bør være klar over at trær og andre former for planteliv har vært til på jorden mye lenger enn mennesket. Mennesket opptrådte først på skueplassen like før den sjuende «dag» i «skapelsesuken» begynte, det vil si for nesten 6000 år siden. «Frukttrær som bærer frukt med deres frø i» ble imidlertid skapt i den tredje skapelsesperioden. — 1 Mos. 1: 9—13.
Ettersom hver av skapelsesdagene eller skapelsesperiodene tydeligvis var 7000 år lange, er hele skapelsesuken på 49 000 år. Hvis en sammenligner dette tidsrommet med en urskive som er inndelt i 12 timer framsto trær og andre former for planteliv mellom kl. 3.30 og 5.15. Mens mennesket først framsto mye senere — en elle» annen gang etter kl. 10. Ja, trærne overgår menneskene hva alder angår, ettersom de har eksistert på jorden i mellom 27 000 og 34 000 år, mens mennesket bare har vært her cirka 6000 år.
Fastsettelse av «treets dager»
Det er ikke bare det at trær i sin alminnelighet har eksistert i lang tid, men enkelte trær kan bli svært gamle. Nøyaktig hvor gammelt kan et tre bli?
Det finnes knudrete oljetrær som fortsatt bærer frukt, som sies å være mellom 1000 og 2000 år gamle, noe som sannsynligvis gjør dem til de eldste frukttrær som finnes. Noen furutrær med hvit bark (Pinus bungeana), som opprinnelig hører hjemme i den nordlige delen av China, sies å oppnå en like høy alder. Apebrød- eller «baobab»-treet som vokser i tropisk Afrika, kan også oppnå en høy alder.
Men ingen kan med sikkerhet si hvor gamle disse trærne i virkeligheten er, ettersom fastsettelsen av deres alder er basert på muntlige tradisjoner. Det finnes imidlertid skrevne beretninger som hevder å kunne dokumentere alderen på visse trær.
Bodhitreet eller det hellige fikentre i Anuradhapura på Sri Lanka (Ceylon) blir undertiden kalt «det eldste historiske tre i verden». Ifølge The Mahãvamsa (The Great Chronicle of Ceylon, samlet i det femte århundre etter Kristus) ble dette treet plantet i kong Devãnampiyatissas 18. år, et år noen har fastsatt til år 288 f. Kr. Selv om en går ut fra at det nåværende tre er det samme som det som opprinnelig ble plantet, er nøyaktigheten av tidsberegningen og beretningen i seg selv høyst tvilsom. Legg merke til hva som skal ha funnet sted da treet ble plantet:
«Neppe hadde han [kongen] latt det forlate sine hender, før det hevet seg 80 alen opp i luften, og svevende på denne måten sendte det ut herlige stråler i seks farger . . . Da det store bodhitreet ved solnedgang kom ned fra (sitt tilholdssted i luften) . . . Da rystet jorden. [Og omkring en uke senere:] Midt i denne store forsamling, som var grepet av forundring over dette mirakel, vokste det mens de så på, fram av greinen mot øst en feilfri frukt. . . . Og mens de alle ennå stirret, vokste det ut fra det åtte skudd; og de sto der, unge bodhitrær fire alen høye.»
Dette høres ikke ut til å være en autoritativ beretning som en kan bruke når en skal tidfeste «det eldste historiske tre i verden», gjør det vel?
Men finnes det ingen vitenskapelig måte å telle «treets dager» på? Hva med årringer?
Mange mener at alle trær føyer en ny ’ring’ til årringene i stammen hvert år, og at en kan bestemme treets alder bare ved å telle disse ringene. De vil kanskje derfor bli overrasket over å få vite at denne metoden er usikker, ofte unøyaktig og høyst sannsynlig ufullstendig. Hvorfor sier vi dette?
For det første er det ikke uvanlig at et tre får to ringer i løpet av ett år. En ekspert på studier av årringer, A. E. Douglass, sier således at på grunn av dette «har en måttet forkaste [i studiet av årringer] ti av 16 furuarter som vokser i den nedre delen av Santa Rita-fjellene sør for Tucson, og einebærtrærne i den nordlige delen av Arizona har så mange mistenkelige ringer at det er nesten umulig å arbeide med dem. Sypressene byr også på mange vanskeligheter».
Det er dessuten vanligvis bare på trær som vokser hurtig og på bestemte steder, at en tydelig kan se ringene. Bertram Husch, som er knyttet til De forente nasjoner og arbeider med skogbruk i Chile, sier: «I tropiske områder kan en ikke bruke dette trekk ved veksten til å bestemme et tres alder, ettersom vekstperiodene ikke følger en regelmessig tilbakevendende syklus.» Andre trær vokser så langsomt at ringene ikke er synlige.
Ved hjelp av denne metoden kan en imidlertid tilnærmelsesvis anslå alderen på visse trær. Mammuttreet General Sherman som fortsatt vokser i Sierra Nevada-fjellene i California, er et eksempel på dette. Treeksperten Douglass sier i Tree Ring Bulletin at dette treet bærer vitnesbyrd om at det «anslagsvis er 3500 år gammelt». Men han tilføyer: «Pluss eller minus 500 år.» — Juli 1946, side 5; uthevet av oss.
I White Mountains, som ligger omkring 160 kilometer lenger borte, bruker en den samme metoden når en skal bestemme alderen på revehalefuruen. Minst én av disse furuene sies å være 4600 år gammel. Selv om en går ut fra at en fullt ut forstår ringstrukturen (noe en ikke gjør), er det nødvendig å være svært nøye når en skal telle ringene. En art har over 1100 ringer på omkring 12 centimeter! En bør også være klar over at hver revehalefuru på en måte ikke bare er et enkelt tre, men en hel treklynge med ett rotsystem. Det har i virkeligheten vokst opp forskjellige stammer fra den opprinnelige rot til forskjellige tider.
Revehalefuruen og mammuttreet blir på nåværende tidspunkt betraktet som de eldste trær på jorden. Men hvem kan si at det ikke kan være andre trær som er like gamle? H. D. Tiemann skriver følgende i Selected Botanical Papers (1969) som gir rom for denne mulighet: «Noen av de store kauritrær (Agathis australis) på New Zealand er med sine tønnelignende stammer og kållignende kroner like gamle som mammuttreet.»
Overlevde hele trær vannflommen?
Som det framgår av det ovenstående, er det ikke mulig å si nøyaktig hvor gamle slike trær er, men alle vitnesbyrd viser tydelig at de er svært gamle. Det oppstår derfor følgende spørsmål: Ettersom vannflommen på Noahs tid inntraff for om lag 4300 år siden, skal vi da forstå det slik at noen av de trær som står nå, for eksempel revehalefuruen som sies å være 4600 år gammel, overlevde denne begivenheten uskadd?
En kan ikke se fullstendig bort fra denne muligheten. Men i betraktning av vannflommens enorme omfang og den ødeleggende virkning vann har, synes det å være nokså usannsynlig. (Se Salme 104: 6—8.) Dette er også noe som viser at det å fastsette et tres alder ved hjelp av dets årringer, er en høyst usikker metode.
Men sier ikke Bibelen at Noah kort tid etter vannflommen sendte ut en due som kom tilbake med «et friskt oljeblad i nebbet»? Hvor fikk den dette bladet fra hvis ikke treet hadde overlevd vannflommen? — 1 Mos. 8: 11.
Noen bibelkommentatorer hevder at både oljetrær og andre trær uten tvil overlevde vannflommen uskadd. For å bevise at slike trær kan overleve under vann, har de til og med sitert to gamle skribenter, Theofrastos og Plinius den eldre, som det sies skal ha sett levende oljetrær under vann i Rødehavet. Men er dette riktig?
Theoirastos, som undertiden blir kalt botanikkens far, var en gresk filosof og naturforsker som levde i det tredje og det fjerde århundre før Kristus. Et av hans mest fremtredende verk som ennå er bevart, er Enquiry into Plants. I beskrivelsen av Rødehavet sies det der: «Men det finnes planter i sjøen som kalles ’laurbær’ og ’oliven’.»
Den planten som kalles «oliven», og som han fortsetter å beskrive, er imidlertid slett ikke det virkelige olje- eller oliventre, men en mener det er den hvite mangrove. Denne planten vokser ganske riktig som han sier, «i vann» men altså ikke som kommentatorene med urette har antydet, under vann. Theofrastos beskrev plantene etter deres form på bladene. Han kan således ha brukt uttrykket «oliven» eller «olje» for å beskrive den planten han her siktet til, fordi dens blad lignet bladene på et riktig oljetre.
Flere århundrer senere gjentok romeren Plinius den eldre, som hentet sine opplysninger fra Theofrastos, det den tidligere skribenten hadde sagt. Det sies at Plinius «hadde hverken det temperament som skal til for å foreta selvstendige undersøkelser, eller den tid som er nødvendig for å kunne gjøre det». — The Encyclopædia Britannica, 11. utgave, under «Pliny».
Vi må derfor trekke den slutning at ingen av disse gamle skribentene snakket om virkelige oljetrær som vokste under vann i Rødehavet.
Hvis det etter alt å dømme er usannsynlig at hele trær kan ha overlevd vannflommen, hvordan kan da plantelivet i form av trær ha fortsatt? De erfaringer en har gjort i vår tid i forbindelse med oversvømmelser, viser oss hvordan det kan ha gått til.
Forskere har for eksempel funnet at frø fra visse planter og trær har overlevd etter at de har ligget i vann i opptil 30 måneder. En bør dessuten være oppmerksom på at en ikke fullt ut forstår hvilke katastrofale virkninger forskjellige påkjenninger i omgivelsene kan ha på frø og stiklinger. En autoritet på området, Jacob Levitt, som er knyttet til Missouri universitet, sier:
«Det må innrømmes at trass i den store mengde opplysninger som forskere har samlet om stress som skyldes kulde, trekk og varme, forstår en ikke fullt ut hvordan virkningen er av skader som skyldes stress, eller hvor stor motstanden er mot stress. I forbindelse med andre former for stress [deriblant det han kaller ’flomskade’] vet en enda mindre.»
Denne ukjente faktor blir også understreket i et russisk verk som heter Wintering of Plants, og som er skrevet av I. M. Vasil’yev (1956):
«Store mengder vann er ikke skadelig i seg selv. . . . oversvømmelser i løpet av vinteren eller tidlig på våren under mildvær, før veksten begynner, og når respirasjonen er forholdsvis svak — kan planter stå under vann i lang tid uten at det har noen synlige, skadelige ettervirkninger, fordi deres forbruk av oksygen er lite og kan bli fullstendig dekket av det oksygen som finnes i vannet omkring plantene, særlig hvis det er i bevegelse.»
Det skal innrømmes at slike vitnesbyrd har sin begrensning. Men viser ikke dette hvilke store muligheter frø fra trær og stiklinger har til å overleve en flom?
Så snart trær og andre planter begynte å vokse igjen etter vannflommen, var det naturligvis mange som vokste hurtig. Teaktrær kan bli over 18 meter høye i løpet av bare 15 år, og det finnes palmer som kan bli nesten 25 meter høye i løpet av 14 år. Den lille øya Krakatau, som ble lagt øde av et vulkanutbrudd i 1883, var mindre enn 50 år senere igjen dekket av skog i likhet med de andre øyene i det malayiske område. Med hensyn til det oljebladet som duen kom tilbake til Noah med, kan det ha stammet fra et helt nytt skudd som vokste opp etter vannflommen.
Hvordan en skal forstå Esaias’ illustrasjon
Denne korte undersøkelsen viser i alle tilfelle at treet ved sin lange levetid og sin hardførhet kan brukes for å illustrere det antall «dager» gudfryktige mennesker vil oppnå, slik det blir gjort i Esaias 65: 22.
Som sammenhengen viser, fikk disse profetiske ordene i en viss utstrekning sin oppfyllelse på de trofaste jøder som vendte tilbake fra fangenskapet i Babylon i år 537 f. Kr. Under den «nye himmel» (eller stattholderen Serubabels og ypperstepresten Josvas styre) hadde et gjenopprettet samfunn eller en «ny jord» grunn til å juble over alle de velsignelser som ble utøst. (Es. 65: 17—25) Blant disse var løftet om en lang levetid. Fordi folket fulgte Moselovens høye normer, ble Guds ord til dem oppfylt: «Dine dagers tall vil jeg gjøre fullt.» Ja, Gud forsikret dem om at deres ’dager skulle bli mange’. I deres tilfelle ble antallet av dager passende sammenlignet med noe som i menneskenes øyne har lang levetid, nemlig et tre. — 2 Mos. 23: 26; 20: 12; se også Salme 92: 14—16.
Men denne profetien om «treets dager, får også sin anvendelse i dag. Apostlene Peter og Johannes henviser begge til Esaias’ ord. Peter sier for eksempel at de kristne venter «nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor». Snart, etter at det onde er blitt utryddet, vil et renset menneskelig samfunn eller en «ny jord» ha framgang under Guds himmelske rike. «Døden skal ikke være mer.» — 2 Pet. 3: 13; Åpb. 21: 1—4;
Ønsker du å leve da? Hvis du gjør det, vil du være interessert i det Peter videre sier: «Legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred.» Ja, det kreves av deg nå at du gjør deg visse bestrebelser.
Når du anstrenger deg for å anvende Bibelens prinsipper i ditt liv, vil du oppnå Guds beskyttelse under den «store trengsel» og få komme inn i hans nye ordning. Men det vil også spare deg for mange lidelser og muligens redde deg fra en for tidlig død i den nåværende ordning.
Når du for eksempel unngår å ha noe å gjøre med falske religionsutøvere, vil du ikke bli ledet på avveier av deres urette oppfatninger. Når du skyr urett og umoralske omgangsfeller og avlegger dårlige vaner, er det lite sannsynlig at du skal pådra deg syfilis, gonoré eller visse andre sykdommer. Ja, den rette handlemåte som Guds Ord framholder, har allerede hjulpet mange til å legge flere år til sin levealder. — 2 Pet. 3: 14—18.
Foruten dette har vi de storslåtte muligheter til å få leve i Guds nye ordning. Når denne nye ordning blir til virkelighet, vil trær naturligvis fortsette å dø. Men de rettferdiges liv, som vil bli uten ende, vil bli målt på samme måte «som treets dager; det vil bli målt i tusener av år.
Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot eder: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen; velg da livet, så skal du få leve, du og din ætt! Elsk [Jehova] din Gud, hør på hans røst og hold fast ved ham! For dette er ditt liv. — 5 Mos. 30: 19, 20.
[Oversikt på side 282]
(Se den trykte publikasjonen)
7000 år
14 000 år
Tredje dag Trærne ble skapt
21 000 år
28 000 år
35 000 år
Sjette dag Mennesket ble skapt
42 000 år
49 000 år