Jehovas vitners historie i nyere tid

23. del — godt opplærte forkynnere bidrar til raskere vekst

I DEN historiske oversikten over opplæringen av Jehovas vitner til tjenestegjerningen, kan vi ikke unnlate å nevne undervisningen i forbindelse med deres tjeneste på feltet. Dette spesielle opplæringsarbeid har etter hvert fått en enorm betydning når det gjelder å øve åndelig innflytelse på store mengder av velvillige menneskers tenkemåte, slik at de omvender seg til Jehova Gud. I 1936 begynte Selskapet å foreslå at man bør gå tilbake til interesserte mennesker for å hjelpe dem og undervise dem.a I 1937 ble så den første modellstudiebrosjyren frigitt ved konventet i Columbus i Ohio i U. S. A., og den oppmuntret forkynnerne til å foreta gjenbesøk hos interesserte og opprette studier ved hjelp av brosjyren Avsløret, som skulle brukes i forbindelse med en serie grammofonforedrag som også het «Avsløret», og som dreide seg om grunnleggende bibelske lærespørsmål.b Ikke før i 1938 ba Selskapet forkynnerne om å holde regnskap med de gjenbesøkene de foretok når de deltok i denne vederlagsfrie bibelske opplæringstjenesten i hjemmene. I 1942 ble forkynnerne for første gang bedt om å rapportere hvor mange bibelstudier de hadde hver måned, i tillegg til at de rapporterte gjenbesøkene. I årenes løp kom det også ut andre småbøker med studiespørsmål. Den mest enestående studiehåndbok Selskapet har utarbeidet, er imidlertid «Gud er sanndru», som kom ut på engelsk i 1946 og på norsk i 1950. Det er nå blitt trykt over 12 000 000 eksemplarer av denne boken på 30 språk. Titusenvis av mennesker er blitt Jehovas vitner ved at noen har studert denne boken med dem i deres hjem.

Nedenstående oversikt over Jehovas vitners verdensomfattende virksomhet viser hvor stor framgang de har hatt i sin tjeneste for å undervise oppriktige mennesker i bibelske spørsmål i deres egne hjem.

1945e 8 443 050 104 142

1949f 15 897 544 167 571

1953g 22 990 305 281 219

1954h 25 337 026 293 341

Den kolossale framgang i arbeidet med å gi bibelsk undervisning, har ført til at kunnskapen om Bibelen nå begynner å fylle jorden liksom vannet dekker havets bunn. (Es. 11: 9) Den opplæring vitnene har fått ved den «teokratiske tjenesteskole» siden 1943, gjør dem kvalifisert til å fortsette i sin fremtredende stilling som instruktører i bibelske spørsmål for velvillige mennesker nå i endens tid for denne verden.

Den levende Gud, Jehova, er den som formår å forene menneskene. Han er den store magnet som i fellesskap med sin nære medarbeider, Kristus Jesus, er den forenende kraft som trekker alle rettenkende mennesker til seg og samler dem i sin organisasjon. (Joh. 6: 44) Jehova åpenbarte på Abrahams tid, for nesten fire tusen år siden, hvorledes og i hvilken rekkefølge han skal forene menneskene: «Jeg [vil] storlig velsigne deg [Abraham] og gjøre din ætt [det åndelige Israel som består av 144 001 salvede — Gal. 3: 29; 6: 16] såre tallrik, som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd [idet det ikke ble kunngjort noe bestemt tall på den før 96 e. Kr., da det ble kunngjort i Åpenbaringen 7: 4], og din ætt [først og fremst Kristus Jesus, hodet for hele organisasjonen på 144 000] skal ta sine fienders porter i eie [i Harmageddon]; og i din ætt [Rikets organisasjon, de 144 001] skal alle jordens folk [den store skare av mange nasjonaliteter som står omtalt i Åpenbaringen 7: 9] velsignes, fordi du lød mitt ord.» (1 Mos. 22: 17, 18) Da tiden var inne til det, ble Ætten og Kongen Kristus Jesus i 29—33 e. Kr. frambrakt som Jehovas hovedvitne. Deretter ble den «lille hjord» på 144 000 salvede, i løpet av et tidsrom på 1900 år fra pinsedagen i året 33 e. Kr. til 1931, kalt og tatt ut og forent i Jehovas organisasjon som Hans vitner. (Luk. 12: 32; Joh. 17: 21) Til slutt finner så kallelsen av de «andre får» sted, nemlig fra 1931 og fram til Harmageddon, slik at de også kan komme inn i Guds beskyttende organisasjon og bli vitner for Jehova. Disse menneskene har håp om å få leve på jorden, og ved at de slutter seg til den «lille hjord», blir alle forent som ’én hjord under én hyrde’. — Joh. 10: 16 og Ef. 1: 10, 11.

Etter 1931 begynte de salvede vitner på jorden å forstå at en jordisk gruppe alt var i ferd med å slutte seg til dem, og de kalte denne gruppen for «Jonadab». Men først under konventet i Washington den 31. mai 1935 fikk de full forståelse av at den «store skare» som er nevnt i Åpenbaringen 7: 9, er en jordisk klasse som er identisk med de «jordens folk» som skal velsignes med evig liv på jorden i samsvar med Abrahamspakten. Alt dette medførte store forandringer i tenkemåten, organisasjonsmåten og forkynnelsesvirksomheten. I nitten hundre år hadde menigheten av de salvede først og fremst vært opptatt av sin egen frelse og av å oppnå det høye kalls belønning. De betraktet sin organisasjon bare som en midlertidig ordning for å holde dem sammen til tiden var inne til at de skulle forvandles og komme til himmelen for å herske med Kristus Jesus i hans rike. Hva deres forkynnelse angår, så var den begrenset til en kunngjøring av det høye kall for den «lille hjord», bortsett fra at de i 1918 begynte å forkynne det budskap at «millioner av nålevende mennesker skal aldri dø».

Det ville ta sin tid før den modne, 1900 år gamle salvede menighet fikk gjort seg klar til den store innsamling av de «andre får», mulige ’millioner av nålevende mennesker som aldri behøver å dø’. Det viste seg at det tok om lag ti år, fra 1935 til 1945, før de rette tiltak var satt ut i livet. Det budskap som blir kunngjort gjennom Vakttårnet, dreide seg i løpet av denne tiden ikke bare om det åndelige kall, men bladet omtalte ofte profetiene om innsamlingen av den «store skare». Disse bibelstudiene gjorde sitt til at de salvede fikk en stadig videre forståelse, og de gledet seg over å bli brukt som redskaper til å dekke den nye jordiske klasse vitner en hjelpende hånd. Organisasjonen måtte bli ren for å kunne ta imot disse «flyktninger» som etter hvert slo seg ned i det land som kalles «ektehustru». Dessuten måtte organisasjonen gå over til den teokratiske styreform, og de nødvendige forandringer som måtte finne sted i denne forbindelse, ble fullført i 1938. Selve organisasjonen ble fastere. I tidens løp inntrådte det også en forandring i vitnearbeidet på feltet. Nå skulle det foretas gjenbesøk hos folk, holdes hjemmebibelstudier, arrangeres offentlige møter, opprettes teokratiske tjenesteskoler og utføres gatearbeid for å fange offentlighetens oppmerksomhet. Hele denne veldige omstillingen i arbeidet ble gjennomført innen 1945.

Jehovas vitners arbeid bredte seg til Europa i begynnelsen av 1880-årene, til Afrika, Australia og visse deler av Sør-Amerika like etter århundreskiftet og endelig til Asia etter 1910. Da gjenopprettelsen av den sanne tilbedelse hadde funnet sted i 1919, ble det gjort anstrengelser for å komme i gang på fremmede arbeidsmarker i så stor utstrekning som mulig. Selskapets litteratur kom snart ut på hele 78 språk. Det ble åpnet nye avdelingskontorer i land hvor vitnearbeidet vant godt fotfeste. I 1934 opprettholdt Selskapet 49 avdelingskontorer rundt omkring i de fem verdensdeler.i Rapportene for 1942 viste at det da var aktive vitner i 54 land. Over 50 000 av de 115 240 Ordets tjenere som rapporterte, arbeidet i distrikter utenfor De forente stater.j Nesten overalt på jorden er det funnet små, spredte grupper som tilhører den salvede levning. Dette bevitner at Jehova fra 1919 av har samlet sine «utvalgte fra de fire verdenshjørner». — Matt. 24: 31.

Hele denne utviklingen av arbeidet på fremmede steder var imidlertid bare opptakten til det store innhøstningsarbeidet i alle folkeslag, som skulle utføres av den levning som var blitt befridd i 1919. Har kanskje ikke profeten Esaias forutsagt hele denne verdensomspennende utvidelse? «Jeg vil . . . sende noen av de unnkomne [levningen etter 1919] blant dem til hedningefolkene, til Tarsis [i Europa], Ful og Lud [i Afrika], bueskytterne, til Tubal [i Asia] og Javan [i Europa], til de fjerne kyster som ikke har hørt tidenden om meg og ikke sett min herlighet; og de skal kunngjøre min herlighet blant hedningefolkene. Og fra alle hedningefolkene skal de komme med alle eders brødre . . . og føre dem opp på mitt hellige berg i Jerusalem [Guds organisasjon], sier Herren.» — Es. 66: 19, 20.

Jesus anviste sine vitner arbeidsfelt med disse ord: «Akeren er verden.» (Matt. 13: 38) Dette har man siden 1945 kunnet erkjenne på en mer bokstavelig måte enn noensinne før. På det arbeidsfelt som verden utgjør, må de kristne vitner føre en stadig kamp, ikke en kamp mot kjøtt og blod, men en kamp som gjelder menneskenes sinn. (2 Kor. 10: 4, 5) Satan har i tusenvis av år gjort seg store anstrengelser for å utvikle forskjellige sinnstilstander hos menneskene, og alle de tanker han inngir dem, er imot Jehova og hans nye verden. Verdslige menneskers tenkesett i våre dager er i bunn og grunn et produkt av hedenskap, løgnaktige tradisjoner, kjødelige lyster, demoniske lærdommer og moderne materialistiske teorier. Disse sterke og inngrodde tankebygninger har Jehovas vitner daglig måttet kjempe mot ved å tale fornuftig med millioner av mennesker som de kommer i berøring med og forkynner for. De anbefaler den nye verdens tenkemåte, den kristne tenkemåte, den tenkemåte Jesus Kristus ga uttrykk for da han for nitten hundre år siden kom for å vitne om Jehova Gud, universets store Overherre, og om hans sinn, vilje og hensikt. (1 Kor. 2: 16) Det må finne sted en forlikelse med Gud ved at menneskene forandrer sin tenkemåte og bringer den i overensstemmelse med den rette og herlige tenkemåte som kjennetegner deres Skaper, Jehova Gud. En slik forandring i tenkemåten fører til at de blir forent med den allmektige Gud og hans familielignende organisasjon. — Rom. 12: 2.

Dette har også ført til en verdensomfattende kamp om velvillige menneskers hjerte og sinn. De forskjellige tenkemåter som er framherskende i de forskjellige strøk i de fem verdensdeler, har alle måttet vike for Guds Ords, Bibelens, kraft, og det har ført til at tusener er blitt befridd fra babylonisk religiøs tenkemåte og er kommet fram i det strålende lys som omgir sannheten og den kristne frihet. Det er også ganske iøynefallende at hele verden med alle dens forskjellige religioner er styrtet ut i de siste dagers verdensomfattende krise. Hele verden med alle dens mange nasjoner er derfor blitt moden til en verdensomfattende åndelig innhøstning. Den innsamling av de «andre får» som nå pågår over hele verden, framskyndes stadig nå i de siste dager før det universelle Harmageddon-slag kommer.

(Fortsettes)

[Fotnoter]