Når det blir harmoni overalt i naturen
TRASS i at naturens orden vitner om at det finnes en Skaper, er det mange som ikke tror at det finnes en Gud. De mener at en kjærlig Skaper ikke ville ha forårsaket den vold og ondskap som er så utbredt på jorden.
Men sett nå at Gud IKKE står bak all volden og alle myrderiene. Sett at han IKKE er ansvarlig for den store ondskapen som gjør seg gjeldende blant menneskene. Sett at han i stedet avskyr alt dette og lover at han skal gjøre fullstendig slutt på det i sin tid.
Hvem er ansvarlig?
Tenk på en fabrikk som lager kniver som skal brukes til å skjære grønnsaker med. Hvis en eller annen bruker en av disse knivene til å myrde et annet menneske med, hvem er det da som er ansvarlig for det? Blir produsenten av kniven dømt for det? Nei, det er den som misbrukte kniven, som er skyldig.
Menneskehånden blir brukt på en vidunderlig måte til svært mange skapende oppgaver. Den brukes når en bygger hus, planter trær, plukker opp nåler og varsomt holder spedbarn. Men hvis et menneske bruker hendene sine til å kvele et annet menneske med, kan vi da hevde at hendene ikke er riktig konstruert? Nei, det er ikke konstruktøren som kan anklages, men eieren.
Hvis noen bygger et vakkert hus og leier det ut til folk som øver hærverk mot det, hvem er det da som har skylden for det? Ville du anklage dem som har bygd huset? Nei, du ville holde leieboerne ansvarlig. Og du ville helt sikkert ikke hevde at huset ikke var blitt bygd av noen, bare fordi leieboerne hadde øvd hærverk mot huset.
Det strider mot fornuften og det er dessuten urettferdig å fordømme de uskyldige. Det strider mot fornuften å dømme kroppsdeler eller organer som Gud har konstruert for at de skulle brukes i en god hensikt, bare fordi de nå brukes på en annen måte.
Bibelen forklarer tydelig for oss hva som var Guds hensikt med menneskene og dyrene her på jorden, og hvorfor det er kaotiske tilstander blant dem i dag. Dessuten forteller Bibelen oss hvordan det snart kommer til å bli innført fredelige og harmoniske forhold overalt.
Ikke skapt slik
Har mennesker og dyr alltid oppført seg slik som de gjør i dag? Har de alltid skadd og drept hverandre? Var det meningen at de skulle gjøre det?
Svarene på disse spørsmålene er: NEI, slett ikke!
Er Gud herskeren i denne tingenes ordning? Leder han nasjonene og deres samkvem med hverandre? Svarene på disse spørsmålene er også: NEI, slett ikke!
Da må vi spørre: Hvordan var det opprinnelig? Hvorfor er forholdene slik som de er nå? Hvem er det som styrer denne verden? Og hvordan kommer Gud til å innføre fullstendig fred og harmoni overalt?
Sånn var det
Da Gud skapte mennesker og dyr for at de skulle leve her på jorden, var det ikke hans hensikt at de skulle drepe hverandre. De ble skapt til å leve fredelig sammen. Forholdene var altså helt annerledes enn de er i dag. Bibelen forteller oss at «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt». — 1. Mosebok 1: 31.
Menneskene skulle i kjærlighet «råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden». (Vers 28) Ingen av dyrene i Edens hage var rovdyr. De utgjorde ingen trusel for menneskene, og menneskene utgjorde heller ingen trusel for noe dyr.
Guds Ord sier klart og tydelig at Gud sa til de første menneskene: «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, så mange som det finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere.» (1. Mosebok 1: 29) Menneskene brukte følgelig ikke dyr til mat.
Hva var det dyrene spiste? Den inspirerte beretningen sier: «Og til alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde.» Eller som Michelet, Mowinckel og Messels bibeloversettelse gjengir det: «Men til alle jordens dyr og alle himlens fugler og alt levende som le’er seg på jorden gir jeg gresset og det grønne til føde.» — 1. Mosebok 1: 30.
Da Gud skapte menneskene, satte han dem i et fredelig paradis som het Eden. Han skapte dem for at de skulle leve i fred med dyrene. Verken dyr eller mennesker skulle bruke vold eller drepe for å skaffe seg mat. Og menneskene skulle sørge for at det fortsatte å være sånn, ved å dra omsorg for seg selv, dyrene og den paradisiske hagen som de og etterkommerne deres skulle utvide, slik at den til slutt omfattet hele jorden. — 1. Mosebok 1: 27, 28.
En forandring inntreffer
Hvordan kunne menneskene bevare dette fredelige paradiset og fortsette å leve for alltid på jorden, som de hadde fått utsikter til? Ved å adlyde Guds lover. Det var nøkkelen. Hvorfor var det så viktig? Fordi Gud ikke skapte menneskene slik at de ikke kunne være uavhengige av sin Skaper og samtidig klare seg bra. Bibelen sier klart og tydelig: «Herre, jeg vet at mennesket ikke selv kan rå for sin vei, og at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt.» — Jeremia 10: 23.
Menneskehetens problemer begynte da våre første foreldre misbrukte sin frie vilje. En opprørsk åndeskapning forledet dem til å tro at de selv kunne avgjøre hva som var rett, og hva som var galt, uten Guds hjelp. De valgte å opptre uavhengig av Gud. Men det var ikke Skaperens feil. «Fullkomment er hans verk, rettferdige er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han,» sier Bibelen. Det er opprørerne som er ansvarlige for konsekvensene av opprøret: «De har selv handlet fordervelig; de er ikke hans barn; feilen er deres egen.» — 5. Mosebok 32: 4, 5, vers 5 fra NW; 1. Mosebok 2: 15 til 3: 24.
Siden menneskene ønsket uavhengighet, gav Gud dem det. Men han ville ikke lenger bevare deres fullkommenhet. Derved kom ufullkommenhet og død inn i bildet. (Romerne 5: 12) Og Gud tillot dette — i en viss tid — for å la alle få se hva uavhengighet ville koste menneskeheten, dyrene og jorden. Gud har nå tillatt dette i noen tusen år, slik at de sørgelige konsekvensene av å gjøre opprør er blitt åpenbare.
Følgelig er det menneskenes uavhengighet av Gud som har ført til ufullkommenhet, vold og død. Og etter hvert som menneskene begynte å bli lovløse, ble det også kaotiske forhold i det jordiske skaperverk. Menneskene sluttet å utøve et kjærlig herredømme over dyrene. Siden menneskene ikke klarte å styre seg selv og leve i fred med hverandre, er det ikke overraskende at lignende forhold rår blant dyrene.
Dyrene — som i likhet med menneskene spiste vegetabilsk føde i Eden — begynte å leve av å spise hverandre. Noen spiste også mennesker når det var mulig. (1. Mosebok 1: 30) Og for å gjøre det lettere for menneskene å overleve fikk menneskene lov til å spise dyrekjøtt etter flommen. — 1. Mosebok 9: 2—4.
Ikke skapt til å drepe
Men hva kan vi si om de trekk ved dyr og mennesker som blir brukt til å skade og drepe. Siden Gud skapte dyr med svært mange forskjellige trekk, kunne mange av dem tilpasses den nye situasjon, slik at det ble lettere for dem å overleve.
De fleste dyrene ville for eksempel fortsette å spise planteføde, noe som har vært tilfelle helt fram til i dag. Et eksempel på dette er den svære gorillaen. Den har noen kjempemessige hoggtenner — hoggtenner som den fortsatt bruker til å rive opp og få i seg kraftige plantevekster med. Men andre dyr er blitt kjøttetere. Likevel er det bare en svært liten del av dyrene som er rovdyr.
Menneskene har også tilpasset seg. Ufullkomne og egensindige som de er, bruker de ofte hjernen og hendene til å skade og drepe. De er til og med blitt kannibaler. Og menneskenes tenner kan tilpasses en kjøttdiett, selv om kjøtt ikke var en del av det de spiste i Eden.
Men hva med «likevekten i naturen»? Hvis ingen av dyrene ble drept, hvordan skulle da likevekten bli opprettholdt? For det første var det menneskene som skulle leve evig på jorden. Dyrene ble ikke lovt evig liv. De skulle dø når deres levetid var omme.
Dessuten har mange dyr innebygde mekanismer som nedsetter fruktbarheten når det inntreffer overbefolkning. Og dette er ikke noe Gud direkte regulerer nå. Når Guds tid er inne til at det skal bli fredelige, paradisiske forhold over hele jorden, vil det helt sikkert ikke være vanskelig for Skaperen av dyr og mennesker å holde dyrebestanden under kontroll uten at det blir gjort bruk av vold.
Et eksempel på hvordan Gud kan undertrykke dyrenes bruk av vold, har vi i det som fant sted da dyr og mennesker levde sammen i fred omkring et år i Noahs ark.
Husk at de forholdene vi har i dag, ikke er lik de forholdene som rådde i Eden. Miljøet var helt annerledes den gang. Mange former for mat var sannsynligvis også annerledes. Muligens spiste de dyrene som hadde de sterkeste tennene, grovere mat. Tennene deres var skapt med tanke på det.
Visst finnes det spørsmål om forholdene i Eden som vi i dag ikke kan gi nøyaktige svar på. Men dette er ikke noe argument for at det ikke finnes noen Skaper.
Hvem er denne verdens hersker?
Og hva kan vi si til Bertrand Russells påstand om at en som er allvis og allmektig, ikke ville ha skapt slike kaotiske forhold i verden? Han påstod som så mange andre at hvis det finnes en Gud, er han ansvarlig for den verden vi lever i.
Men Skaperen, Jehova Gud, er ikke denne verdens hersker. Den nåværende tingenes ordning styres av mennesker som er uavhengige av ham. De blir manøvrert av den usynlige, opprørske åndeskapningen Satan Djevelen. Bibelen omtaler Satan som «denne verdens gud». (2. Korinter 4: 4) Jesus kalte Satan «denne verdens fyrste». (Johannes 12: 31; 14: 30; 16: 11) Det var herredømmet over nasjonene Satan tilbød Jesus i et forsøk på å få ham til å gjøre opprør mot Gud. — Lukas 4: 5—8.
Derfor kan vi si at det er opprørske mennesker og onde åndemakter som er ansvarlig for de kaotiske forholdene i dag og menneskenes bruk av vold. Gud er ikke ansvarlig for dette.
Alt skal gjenopprettes
Bibelen snakker om at alt skal «gjenopprettes». (Apostlenes gjerninger 3: 21) Den viser helt klart at det tragiske forsøket på å handle uavhengig av Gud om kort tid vil være slutt. Både de onde åndemaktene i himmelen og de opprørske menneskene på jorden vil bli fjernet. Derved vil det bli bant vei for «en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor». — 2. Peter 3: 13; se også Ordspråkene 2: 21, 22; Åpenbaringen 19: 11—21.
Da vil gjenopprettelsen av paradisiske forhold begynne. (Lukas 23: 43, NW) Det vil bety at fred og harmoni mellom mennesker og dyr blir gjenopprettet. De vil ikke lenger spise hverandre. Bibelen sier i Jesaja 11: 6—9: «Da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet. Kalv og ungløve beiter sammen, mens en smågutt gjeter dem. Ku og bjørn går og beiter, deres unger roer seg i lag, og løven eter halm som oksen. Spebarnet leker ved hoggormens hule, og veslebarnet rekker hånden ut mot hulen der giftslangen holder til. Ingen skader og ødelegger noe på hele mitt hellige fjell.»
Og det vil bli fullstendig fred blant menneskene: «Han [Gud] gjør ende på krig over hele jorden, han bryter buene, splintrer spydene og setter fyr på [krigs]vognene.» — Salme 46: 10.
Det er derfor med god grunn at den inspirerte bibelske profetien sier om Skaperens nye ordning, som snart skal innføres: «De ydmyke skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.» — Salme 37: 11, NW; Matteus 5: 5.
På den måten vil altså følgene av opprøret bli fjernet. Men noen mennesker setter spørsmålstegn ved den tanken at våre første foreldre, Adam og Eva, skal ha gjort opprør mot Gud. De har lært å se på Adam og Eva som mytiske figurer. Derfor spør vi: Kan vi vite med sikkerhet at de har levd?
[Uthevet tekst på side 10]
Hvis noen bruker hånden sin til å skade en annen, hvem er det da som er skyldig — håndens konstruktør eller dens eier?
[Uthevet tekst på side 11]
Da menneskene ble lovløse, ble det kaotiske tilstander i det jordiske skaperverk også
[Bilde på side 11]
Gorillaen bruker de kjempemessige hoggtennene sine til å spise planteføde, ikke kjøtt
[Bilder på side 12]
Adam og Eva levde i fred med dyrene i Eden — alle var tilfreds med å spise planteføde
Gud kommer snart til å gjenopprette slike forhold — hele jorden skal bli et paradis