Hvordan man kan få bestå sammen med det nye

 1. Hva kan det forekomme at Jehovas vitner blir anklaget for på grunn av sin forkynnelse, og hvordan unngikk Jeremias å bli henrettet på grunnlag av en lignende anklage?

FORDI Jehovas vitner forkynner et slikt budskap for alle jordens folk, forekommer det at de blir anklaget for å drive en undergravende virksomhet. Jeremias ble også beskyldt for det. De religiøse lederne forsøkte å få de politiske lederne, høvdingene, til å drepe ham. «Da grep de ham, prestene og profetene og hele folket, og sa: Du skal dø. Hvorfor har du profetert i [Jehovas] navn og sagt: Det skal gå med dette hus [dette tempel] som med Silo, og denne by skal bli øde, uten innbyggere?» Deretter sa de til Jerusalems høvdinger: «Denne mann er skyldig til å dø; for han har profetert mot denne by, således som I har hørt med egne ører.» Jeremias forsvarte seg med disse ord: «[Jehova] har sendt meg for å profetere mot dette hus og mot denne by alt det I har hørt. . . . Og jeg, se, jeg er i eders hånd; gjør med meg således som godt og rett er i eders øyne! Men det skal I vite at dersom I dreper meg, da fører I uskyldig blod over eder selv og over denne by og dens innbyggere; for [Jehova] har i sannhet sendt meg til eder forat jeg skulle tale alle disse ord for eders ører.» Høvdingene viste ved den anledning at de var modige nok til å trosse de religiøse lederne og de falske profetene, og de nektet å drepe Jehovas vitne. (Jer. 26: 1—24) Dette skjedde 22 år før Jerusalem ble ødelagt.

 2, 3. a) Hvordan fortsatte Jeremias å rive ned Jerusalem til tross for egypternes hjelp? b) Hva ble Jeremias senere beskylt for, hvorfor ble han firt ned i en brønn som var full av dynn, men hvorledes unngikk han å dø der?

² Senere, i kong Sedekias’ niende år, kom de kaldéiske hærer under kong Nebukadnesar mot Jerusalem. Da de fikk høre at Egypts farao var på vei for å befri byen, hevet de beleiringen og trakk seg tilbake. Men Jeremias rykket opp og rev ned Jerusalem ved å forutsi at byen var dømt til undergang. Han sa: «Kaldeerne skal komme igjen og stride mot denne by, og de skal innta den og brenne den opp med ild. Så sier [Jehova]: I må ikke dåre eder selv.» Senere ble Jeremias beskyldt for å rømme over til kaldeerne. Da han var på vei ut gjennom en av Jerusalems porter, ble han grepet av en høvedsmann for vakten, som sa: «Du vil gå over til kaldeerne.»

³ Så ble Jeremias satt i fangehuset. Men selv derfra fortalte han kong Sedekias at hans fiender, kaldeerne, ville komme tilbake og ta kongen til fange og erobre byen. (Jer. 37: 1—19) Da Jeremias ble satt fri, forkynte han akkurat det samme. Han oppfordret folket til å overgi seg til kong Nebukadnesar hvis de ønsket å unngå å dø ved sverd eller ved hunger og pest inne i byen. De politiske høvdingene ville ikke tro på dette budskapet og rette seg etter det. De tolket det feilaktig, og sa til kongen: «La denne mann drepe, fordi han får de stridsmenn som er blitt tilbake i denne by, og alt folket til å la hendene synke ved at han taler slike ord til dem! For denne mann søker ikke folkets vel, han søker dets ulykke.» Jeremias ble nå grepet og firt ned i en brønn som det ikke var noe vann i, men som var full av dynn. Der lot de ham ligge og synke ned i dynnet. En etiopisk gilding hadde imidlertid mot nok til å få ham opp fra dette dødshullet, og Jeremias ble så holdt i forvaring i vaktgården til Jerusalem falt og han ble løslatt av kaldeerne. — Jer. 38: 1—13.

 4. Hva må vi i likhet med Jeremias fortsette å gjøre til tross for nasjonenes sikkerhetstiltak og presteskapets falske anklager?

⁴ Nå i denne tiden da det er slik at politiske regjeringer finner det tilrådelig å treffe spesielle sikkerhetstiltak, og da det er vanlig blant visse religiøse prester å skrike «Kommunister!» fordi Jehovas vitner forutsier at kristenheten kommer til å bli tilintetgjort i den universelle Harmageddon-krigen, kan vi likevel ikke forandre på vårt budskap. Om vi er under arrest eller i fengsel, må vi holde fast ved det budskap som Jehova har gitt oss befaling om å forkynne, for det er sant, og det kommer til å gå slik han har sagt. Vi må huske på Jeremias og fortsette å la advarselen lyde.

 5, 6. På hvilken måte vil kristenhetens prester og profeter motsi oss, men hva glemmer de at Jeremias sa om templet?

⁵ Kristenhetens prester og profeter vil motsi oss. De vil benekte at Jehova Gud kommer til å tilintetgjøre kristenheten og benytte Jesus Kristus som en større enn Nebukadnesar til å ødelegge hele den del av verden som kaller seg med Kristi navn. De vil hevde at deres religionssystem ble grunnlagt av Jesus Kristus, og at de kan stole på at han vil bevare det og ikke tilintetgjøre noe som er hans eget. «Dette er Guds hus!» sier de, «dette er Guds hus!» Men når de sier dette, glemmer de hva Jesus sa om templet i Jerusalem: «Se, eders hus skal lates eder øde. . . . Her skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.» (Matt. 23: 38; 24: 2) De glemmer at Jeremias uttalte følgende om templet:

⁶ «Sett ikke eders lit til løgnaktige ord, når folk sier: Her er [Jehovas] tempel, [Jehovas] tempel, [Jehovas] tempel! . . . Se, I setter eders lit til løgnaktige ord — til ingen nytte. Hvorledes? I stjeler, slår i hjel, driver hor, sverger falsk og brenner røkelse for Ba’al og følger andre guder, som I ikke kjenner, og så kommer I og står fram for mitt åsyn i dette hus som er kalt med mitt navn, og sier: Vi er frelst — og så tenker I at I fremdeles kan gjøre alle disse vederstyggelige ting? Er da dette hus som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i eders øyne? Se, også jeg har sett det, sier [Jehova]. Gå til min bolig som var i Silo, der jeg i førstningen lot mitt navn bo, og se hva jeg har gjort med det for mitt folk Israels ondskaps skyld! . . . så vil jeg gjøre med det hus som er kalt med mitt navn, og som I setter eders lit til, og med det sted jeg ga eder og eders fedre, således som jeg har gjort med Silo, og jeg vil kaste eder bort fra mitt åsyn, liksom jeg har bortkastet alle eders brødre.» — Jer. 7: 4—15; 1 Sam. 4: 3—22.

 7. Hvorfor kan vi altså ikke forandre på vårt budskap bare for å behage menneskene?

⁷ Disse Jehovas ord gjendriver det kristenhetens prester og profeter forteller folk for å prøve å vise at Jehovas vitner ikke taler sant. Derfor kan ikke vi forandre på vårt budskap bare for å behage menneskene eller de religiøse lederne de har valgt seg. Det vil ikke føre til frelse for noen om vi forandrer budskapet, nei, ikke engang for oss selv. I likhet med Jerusalem er kristenheten og hele resten av denne verdslige tingenes ordning dømt til utslettelse i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». Guds himmelske hærfører, Jesus Kristus, skal tilintetgjøre den ukristelige kristenhet fordi den på en hyklersk måte har utgitt seg for å representere Gud og har gitt alle ikke-kristne folk og nasjoner et feilaktig bilde av ham.

 8. Hvordan kommer det til å gå med dem som fortsetter å holde seg innenfor kristenheten, og hva oppfordrer og opplærer vi folk til å gå ut til?

⁸ De som forblir innenfor kristenheten ved å holde fast ved dens religiøse organisasjoner, kommer til å dø i den universelle Harmageddon-krig, akkurat som de som ble igjen i Jerusalem og ikke gikk ut til den beleirende Babylons konge, omkom inne i byen. Ved å forkynne vårt budskap imot kristenheten, råder eller oppmuntrer vi ikke folk til å gå over til noen form for gudløs kommunisme. I samsvar med det arbeid Jeremias utførte, oppfordrer vi innstendig frihetselskende mennesker som setter pris på livet, til å gå ut til den seierrike Konge Jesus Kristus. Ved hjelp av Bibelen lærer vi folk å ta på seg Kongen Jesu Kristi åk og tjene ham. Vi oppfordrer til og med politiske herskere til å gjøre dette, akkurat som Jeremias inntrengende oppfordret kong Sedekias til å gjøre noe tilsvarende. Det vil bety liv, evig liv, for dem å gjøre det. — Jer. 38: 17—20; 27: 12—17.

 9. Hva vil det bety for en at man tar på seg den regjerende Konge Jesu Kristi åk, og hva vil det føre til å bære det?

⁹ Å ta den regjerende Konge Jesu Kristi åk på seg, selv så sent som nå i endens tid for verden, betyr behagelig hvile for ens sjel. Hundretusenvis av får-lignende mennesker over hele verden har allerede fått erfare det. Selv om Jesus Kristus nå er kampkledd og klar til å utkjempe den universelle Harmageddon-krig, sier han fremdeles: «Kom til meg, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! Ta mitt åk på eder og lær av meg! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» (Matt. 11: 28—30) Hans åk er som et åk av tre. Han bruker det ikke til å knuge og knuse oss med, men han hjelper oss å bære det. Å bære hans åk nå vil føre til liv for oss i den nye verden!

10. Hvordan inntar kristenhetens prester og profeter samme holdning som profeten Hananja, og hvordan kommer det til å gå med dem som følger deres råd?

¹⁰ Kristenhetens prester og profeter inntar samme holdning som den falske profeten Hananja og andre religiøse ledere som motarbeidet Jeremias. De benekter at Jesus Kristus, som siden 1914 har hersket midt blant sine fiender, er imot kristenheten og kommer til å tilintetgjøre den, og de benekter at det nå er tvingende nødvendig å forlate kristenheten uten opphold og innvie seg til Jehova Gud og virkelig følge i Kristi fotspor ved å bære hans åk på en måte som er i overensstemmelse med den hellige skrift, og ikke slik som kristenhetens trosbekjennelser foreskriver. Hvis folk følger de råd som blir gitt av menn lik Hananja, og nekter å forlate kristenheten og bøye sin nakke under hans åk som er kongenes konge og herrenes herre, kommer det til å gå dem ille i Harmageddon.

11. Hvordan ble Hananja motsagt og dømt av Jehova, og hvilke åk er det folk nå må velge mellom?

¹¹ Profeten Hananja tok tre-åket av Jeremias’ nakke og brøt det i stykker. Han sa at Jeremias ga en feilaktig framstilling av profetien, og at liksom han (Hananja) hadde brutt i stykker åket av tre, ville Jehova to år senere bryte Nebukadnesars åk av alle folkeslags nakke. Jehova ba Jeremias si til Hananja at de nå skulle komme under et åk av jern i stedet for et av tre: «Et åk av jern har jeg lagt på alle disse folkeslags nakke, forat de skal tjene Babels konge Nebukadnesar, og de skal tjene ham; også markens dyr har jeg gitt ham.» Ikke nok med det, men Hananja, som hadde «preket frafall fra [Jehova]», måtte dø. Han døde samme år. (Jer. 27: 1 til 28: 17) Hva vil skje med de menneskene i vår tid som foretrekker å følge religiøse ledere som er lik Hananja? Jesus sa: «Når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.» (Matt. 15: 14) Det valg som alle mennesker nå må treffe, står mellom et symbolsk åk av tre, som vil bety liv for våre sjeler i den nye verden, og et åk av jern, som vil bety død på grunn av opprør mot Jehova og hans Konge.

Bygging og planting

12. Hvorfor ga Jeremias avløp for den sorg som er uttrykt i Klagesangene, men hvordan gjenspeiler likevel denne boken Jehovas rettferdighet?

¹² Jeremias er blitt kalt for en «ulykkesprofet». Og han har forkynt «ulykke» for de ugudelige, for dem som fortjener det. Fordi det som skjedde, angikk Jeremias’ Guds hellige navn, Jehova, ga Jeremias avløp for den store sorg som kommer til uttrykk i hans bok, Klagesangene. Men Klagesangene er likevel en bok full av skjønn poesi; den gjenspeiler Jehovas rettferdighet. Dens ord gir uttrykk for sorgfullhet på grunn av synd mot ham, og samtidig for et sterkt håp om at han i sin nåde vil sørge for gjenopprettelse og gjenoppbygging, og boken søker trøst i tanken på at Guds hevn kommer over dem som har vært med på og frydet seg ved å føre ødeleggelse over Jehovas folk. — Klages. 1: 18, 21, 22; 3: 26—41, 55—66; 4: 21, 22; 5: 19—21.

13. Hvorfor var det Jeremias ble full av sorg, men hva var det likevel alt dette kom som en oppfyllelse av?

¹³ Profeten Jeremias ble full av sorg fordi fiendene hoverte og skrøt, fordi de hånte og spottet Guds navn, fordi det som sto som et symbol på den forbilledlige tilbedelse av Jehova, ble ødelagt og omstyrtet, og fordi Jehovas folk ble så opprørsk, troløst og verdslig at det fortjente denne smertelige opplevelse. Men alt dette kom som en oppfyllelse av det Jeremias hadde forkynt da han i malende vendinger hadde rykket opp og revet ned, ødelagt og brutt ned.

14. Hva fikk Jeremias heldigvis også i oppdrag å gjøre, og hvilke enestående profetier fikk han i samsvar med dette det privilegium å uttale?

¹⁴ Heldigvis fikk Jeremias også i oppdrag å ’bygge og plante’! Det var han som forutsa en mirakuløs gjenopprettelse for Guds folk, og det førte til umåtelig stor glede. Det var Jeremias som uttalte følgende rørende ord fra Jehova til hans synlige organisasjon: «Med evig kjærlighet har jeg elsket deg; derfor har jeg latt min miskunnhet mot deg vare ved. Ennå en gang vil jeg bygge deg, og du skal bli bygget, du jomfru, Israel! Ennå en gang skal du pryde deg med dine trommer og gå ut i dansen med de glade. Ennå en gang skal du plante vingårder på Samarias fjell; de som planter dem, skal også ta dem i bruk. For det kommer en dag da vektere skal rope på Efra’ims fjell stå opp og la oss dra opp til Sion, til [Jehova] vår Gud!» Jeremias fjernet all bedrøvelse ved å forutsi at de av Jehovas folk som var tatt til fange, skulle «vende tilbake fra fiendens land». Jeremias forutsa også den ’nye pakt’, som Gud ved Jesus Kristus skulle opprette med hans legeme av etterfølgere, det åndelige Israels folk. I denne pakten sa Jehova: «Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk; . . . For de skal alle kjenne meg, både små og store, . . . for jeg vil forlate deres misgjerning og ikke mer komme deres synd i hu.» — Jer. 31: 3—6, 16, 31—34.

15. a) Hva opplevde Jeremias at det skjedde med Jerusalems konge og prester, men hvilke oppbyggende ord uttalte han likevel angående pakten med David og med det levittiske presteskap? b) Hva er det følgelig vi forkynner nå?

¹⁵ Jeremias opplevde at den siste kongen, Sedekias, ble fjernet fra «Jehovas trone». Han opplevde at Jehovas yppersteprest i templet, Seraja, og den nest øverste prest, Sefanja, ble drept av den babyloniske skarpretter. Likevel bygde og plantet Jeremias ved begeistret å forkynne at Jehovas pakt med kong David og med det levittiske presteskap angående et «kongerike av prester», et «hellig folk» av konger og prester, «et kongelig presteskap», ville bestå: «Så sier [Jehova]: Dersom I kan bryte min pakt med dagen og min pakt med natten, så det ikke blir dag og natt i sin tid, da skal også min pakt med min tjener David bli brutt, så han ikke får noen sønn som blir konge og sitter på hans trone, og min pakt med mine tjenere de levittiske prester. Liksom himmelens hær ikke kan telles og havets sand ikke måles, således vil jeg gjøre min tjener Davids ætt og levittene som tjener meg, tallrike.» (Jer. 33: 20—22; 2 Mos. 19: 6; 4 Mos. 25: 10—13; 1 Pet. 2: 9) Det er likedan i dag. Til et vitnesbyrd for alle folkeslag forkynner Jehovas vitner det gode budskap om at Jehova har plantet Jesu Kristi rike, hans rike som er Guds kongeprest lik Melkisedek, et rike som skal bestå. Jesus skal ha alle sine 144 000 salvede etterfølgere med seg i dette himmelske rike, og de «skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år». (Åpb. 20: 4—6) Ved dette rike vil menneskeheten oppnå evige velsignelser.

16. Hvordan var det Jeremias utførte et oppbyggende arbeid i forbindelse med Guds nye verdens rike, og også i forbindelse med dem som skulle få komme inn i den nye verden uten å dø?

¹⁶ «Se, dager kommer, sier [Jehova], da jeg vil la stå fram for David en rettferdig spire, og han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet. I hans dager skal Juda bli frelst, og Israel bo trygt; og dette er det navn som han skal kalles med: [Jehova], vår rettferdighet.» (Jer. 23: 5, 6) I sin profetiske gjerning gjorde Jeremias mer enn bare å bygge og plante den eneste regjering som det er verdt å sette sitt håp til, nemlig Guds nye verdens evige rike. Han bygde og plantet også en stor skare får-lignende tilbedere av Jehova, som skulle komme inn i den nye verden uten å dø, det vil si, Jehova benyttet Jeremias til å få en del mennesker til å tre fram som forbilder på disse «andre får». Hvem var de?

Forbilder på dem som får overleve

17. Hva gjorde Jeremias på Guds befaling med rekabittene, og hvordan reagerte de?

¹⁷ Jerusalem befant seg dengang i sin endens tid. Kong Jojakim, som skar i stykker en rulle med Jeremias’ profeti og kastet den på ilden, regjerte fremdeles, men han var under press av Babylons konge og hans hærer. Sammen med Jeremias var også rekabittenes slekt innesperret i byen. De var ikke israelitter, men de tilba likevel Jehova. Gud bød Jeremias å føre rekabittene til templet og gi dem vin å drikke. Rekabittene ville ikke på noen måte drikke vinen. De forklarte hva grunnen var, og sa: «Vi adlød vår far Jonadab, Rekabs sønn, i alt han bød oss — at vi aldri skulle drikke vin, hverken vi eller våre hustruer eller våre sønner eller våre døtre, og ikke bygge oss hus å bo i og ikke ha vingård eller aker og ikke så korn. Og vi bodde i telt og var lydige og gjorde alt som vår far Jonadab hadde pålagt oss.» — Jer. 35: 1—10.

18, 19. a) Hva gikk Jehovas budskap til rekabittene ut på, og hvorfor? b) For hvem i vår tid tjener Jehovas løfte til rekabittene som en forsikring, og hvorfor?

¹⁸ Når mennesker som rekabittene kunne holde så urokkelig fast ved sin forfaders påbud, hvorfor kunne ikke da israelittene holde de bud som deres himmelske Livgiver, deres Gud Jehova, hadde gitt dem? De gudfryktige rekabittenes trofaste handlemåte tjente til å fordømme de gudløse israelittene. Derfor måtte Jerusalem og dens ugudelige innbyggere gå ned i tilintetgjørelsen, mens rekabittene fikk fortsette å leve!

¹⁹ Jeremias sa til dem: «Så sier [Jehova], hærskarenes Gud, Israels Gud: Fordi I har lydt eders far Jonadabs ord og holdt alle hans bud og i alt gjort som han bød eder, derfor sier [Jehova], hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Det skal aldri fattes en mann av Jonadabs, Rekabs sønns ætt som skal stå for mitt åsyn.» (Jer. 35: 12—19) Og slik gikk det! Rekabittene overlevde den ødeleggelse som kom over Jehovas troløse folk ved Hans domsfullbyrder, akkurat slik som deres forfader Jonadab hadde overlevd det blodbad som ble anrettet på Ba’als-dyrkende israelitter i deres avgudstempel. I vår tid finnes det en stor skare «andre får» som har sluttet seg til den salvede Jeremias-klasse. De fordømmer kristenheten ved å nekte å gjøre felles sak med den i å forlate Jehova og gi etter for materialisme og selvisk avgudsdyrkelse. Guds løfte til rekabittene forsikrer disse andre får om at de vil få overleve kristenhetens tilintetgjørelse og fortsette å leve i Guds nye verden.

20. Hvordan ble Jeremias mishandlet under Jerusalems siste beleiring fordi han fortsatte å advare og hvilken ikke-israelitt kom ham til unnsetning?

²⁰ Kong Jojakim ble etterfulgt av sin sønn, men han hersket på Jehovas trone i bare tre måneder. Deretter ble Jojakims bror, Sedekias, gjort til konge. I det niende år av hans regjering ble Jerusalem igjen beleiret av Babylons konge og hans hærer. Fordi Jeremias fortsatte å advare om at Jerusalem ville bli brent ned og rasert, ble han arrestert, beskyldt for oppvigleri og firt ned i en dyp brønn hvor han sank ned i dynnet. En mann trosset høvdingene og kom ham til unnsetning. Det var ikke en omskåret israelitt, men det var en kastrert etioper, en gilding ved navn Ebed-Melek. Han fordømte det høvdingene hadde gjort mot Jehovas profet. På kong Sedekias’ befaling tok Ebed-Melek med seg tretti menn, som skulle hjelpe og eventuelt beskytte ham, og fikk Jeremias opp av det gjørmete dødshullet. Takket være Ebed-Melek fikk Jeremias deretter ’bli i vaktgården’.

21. Hvordan gikk det med mange av innbyggerne mens Jerusalem var beleiret, men hva fikk Jeremias befaling om å si til Ebed-Melek?

²¹ Mens Jerusalem var beleiret, kokte mødre sine egne barn og brukte dem til mat, forat de ikke skulle omkomme av sult, mange døde av pest, og mange døde for babyloniernes sverd. Men hvordan gikk det med Ebed-Melek, som tjente i kong Sedekias’ hus? Mens Jeremias satt i vaktgården, bød Jehova ham si følgende til sin redningsmann, Ehed-Melek: «Jeg vil redde deg på den dag, sier [Jehova], og du skal ikke bli overgitt i de menns hånd som du gruer for. For jeg vil la deg unnkomme, og du skal ikke falle for sverdet, men du skal få ditt liv til krigsbytte, fordi du satte din lit til meg, sier [Jehova].» — Jer. 39: 15—18.

22. Hvem i vår tid har i likhet med Ebed-Melek satt sin lit til Jehova, og hvordan har de bevist dette?

²² Nå da kristenhetens tilintetgjørelse i Harmageddon er nær, er det en gruppe fårlignende mennesker lik Ebed-Melek som har satt sin lit til Jeremias’ Gud. Det har de bevist ved at de har vært villige til å risikere å bli drept av kristenhetens mektige menn for å kunne komme vår tids motbilledlige Jeremias til unnsetning. «Hva I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot meg,» sa kongen Jesus Kristus til de «andre får» i sin lignelse om fårene og gjetene, den siste delen av hans profeti angående verdens ende. — Matt. 25: 40.

23. Hva vil det innebære for disse fårene at Kongen ber dem komme og arve det rike som er beredt dem, og hvilket løfte vil følgelig Jehova huske og oppfylle overfor dem?

²³ Nå på denne dommens dag for folkeslagene, da kongen Jesus Kristus sitter på sin himmelske trone for å dømme, vender han seg til sin høyre side og sier til disse fårene: «Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll ble lagt! . . . jeg var i fengsel, og I kom til meg.» Siden 1914 har dette himmelske rike vært til, og jorden hører inn under dets herredømme. De får-lignende menneskene som er lik Ebed-Melek, vil ikke være nødt til å dø og så bli oppreist igjen for å få komme inn i Guds nye verden og der leve under dette rikes herredømme. De lever allerede nå i Rikets jordiske område. Det er det som utgjør det rike de skal arve, og de kommer følgelig ikke til å bli fjernet fra denne sin jordiske arv. Kristenheten er forbannet, men disse fårene er velsignet av kongens Far, Jehova Gud. Kristenheten med alle dens gjeter kommer til å bli tilintetgjort, for den hører ikke hjemme noe sted under Rikets herredømme. Men kongens Far, Jehova, vil huske det løfte han ga Ebed-Melek da Jerusalem ble ødelagt. Derfor vil ikke disse velsignede får-lignende kristne falle for Domsfullbyrderens sverd i Harmageddon.

24. Hvordan vil det bli mulig for disse fårene aldri å dø bort fra jorden, som de har fått i arv?

²⁴ I den kampen vil de få sin sjel, sitt liv, til krigsbytte. Det er en garanti for at de vil få overleve kristenhetens og dens religiøse templers fall, og ta i eie sin jordiske arv, som de skal få glede seg over i den evige nye verden. Når de stadig legger for dagen en får-lignende lydighet overfor sin Hyrde og Konge, kommer de aldri til å dø bort fra jorden, som de har fått i arv. Gjetene «skal gå bort til evig avskjærelse, men de rettferdige til evig liv», sa Dommeren, Jesus. — Matt. 25: 31—46, NW.

25. På grunn av hvilket arbeid blir vi spottet, og bør vi forholde oss på samme måte som Jeremias da han ble hånt?

²⁵ Det er på samme måte med den salvede levning og deres medarbeidere, disse rettferdige, får-lignende menneskene, som det var med Jeremias. Stor er den spott de må bære fordi de rykker opp og river ned, ødelegger og bryter ned den gamle verden ved å forkynne Jehovas hevnens dag. Men burde vi av den grunn slutte å ta til oss av Jehovas Ord og holde opp med å forkynne hans harde budskap? Det kan vi ikke, like lite som Jeremias kunne det, han som sa: «Tenk på at jeg blir hånt for din skyld! Jeg fant dine ord, og jeg åt dem, og dine ord var til fryd for meg og til glede for mitt hjerte; for jeg er kalt med ditt navn, [Jehova], hærskarenes Gud!» — Jer. 15: 10, 15, 16.

26. Hvem er det som motstår oss og hindrer oss, selv på grunn av det konstruktive arbeid vi utfører, men hvordan ligner vi Jeremias hva det angår at vi skulle holde opp med å snakke?

²⁶ Endog fordi vi utfører et arbeid som består i å bygge og plante til fordel for Guds nye verden, motstår de som elsker og støtter den gamle verden, oss, og de forsøker å tvinge oss til å stanse. Men hvordan kunne vi holde opp med å snakke, oppildnet som vi er av Guds Ord? For å sitere Jeremias: «[Jehovas] ord er blitt meg til hån og til spott hele dagen. Og jeg tenkte: Jeg vil ikke komme ham i hu og ikke tale mer i hans navn. Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben, og jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke. . . . Syng for [Jehova], lov [Jehova]! For han har fridd den fattiges sjel ut av ugjerningsmenns hånd.» — Jer. 20: 8, 9, 13.

27. Hvordan styrker Jehova oss, slik at vi ikke behøver å være redde for våre fiender når vi forkynner i overensstemmelse med temaet for vår forkynnelse, og hva kommer Jehova til å gjøre, i samsvar med det han gjorde da fortidens Jerusalem gikk til grunne?

²⁷ Derfor, som temaet for vår forkynnelse uttrykker det: Ned med den gamle verden! Opp med den nye verden! Den nye verdens allmektige Gud befaler oss ikke å være redde for våre fiender: «De skal stride mot deg, men ikke få overhånd over deg; for jeg er med deg, sier [Jehova], og vil redde deg.» (Jer. 1: 19) Tro mot sitt løfte reddet han Jeremias og rekabittene og Ebed-Melek da Jerusalem gikk til grunne. I overensstemmelse med dette profetiske bilde kommer hærskarenes Jehova til å redde oss, levningen, og de andre får, når han i Harmageddon fullbyrder det vi har forkynt om, når han river ned den gamle verden og bygger opp sin rettferdige nye verden.