Et bibelsk tema vi må lære

 1. Hva er et av Bibelens mest fremtredende temaer, og hvilken betydning har det?

INGEN av dem som leser Bibelen, kan overse det faktum at et av Bibelens mest fremtredende temaer er Babylons fall. De blir også gjort oppmerksom på at det er to byer som blir kalt Babylon, og at den ene er større enn den andre, og de leser om begge disse byenes fall. Den ene er et forbilde på den andre, og begge disse byenes eksistens og fall har stor innvirkning på den sanne tilbedelse av Gud, ja, på hele verden.

 2. a) Hva skjedde med den gamle byen Babylon, og av hvilken betydning var dens fall? b) Hvilket Babylon profeterte Jesus om, og hvordan er virkningene av dets fall sammenlignet med det gamle Babylons fall?

² I den historiske beretning kan en lese om at det første Babylon har falt og er blitt lagt fullstendig i ruiner uten noen innbyggere. Til og med for Jehova Gud, himmelens og jordens suverene hersker, var Babylons fall av meget stor betydning, for han fikk sin profet Esaias til å beskrive dets fall og ødeleggelse over 190 år før denne begivenheten inntraff. Men lang tid etter den gamle byen Babylons fall forutsa Gud gjennom sin største profet, Jesus Kristus, det større Babylons fall. Dets forbilde, Babylon ved Eufrat, var Guds fiende og undertrykte hans folk, Israel, og dets ødeleggelse ga Israel grunn til å glede seg, men det større Babylons fall og ødeleggelse er av universell betydning og er begivenheter som gir grunn til glede for både himmelen og dem som bor på jorden, og som tjener Gud ved å utøve sann tilbedelse. — Åpenbaringen, kapitlene 17 og 18.

Liv eller ødeleggelse

 3. a) Hva er Babylon den store? b) Hva lærer vi når vi studerer det bibelske tema om Babylon?

³ Dette bibelske tema, Babylons fall, er et tema vi må lære. I likhet med det gamle Babylon er Babylon den store et rike. Det gamle Babylon var sentret for falsk religion som var i opposisjon til Gud. Babylon den store har overgått sitt forbilde når det gjelder å vise fiendskap mot Gud, for det utgjør den falske religions verdensrike. Det har framstilt Gud på en feilaktig måte, ført mennesker i trelldom under frykt og overtro, påvirket regjeringer og satt dem opp mot hverandre og forårsaket det meste av blodsutgytelsen på jorden. (Åpb. 18: 24) Det er blitt forutsagt at Babylon den store i likhet med det gamle Babylon først skal lide et fall som bryter dets makt til å holde fast på sine fanger, og at det senere skal bli fullstendig ødelagt og gå til grunne. Det mest fremtredende trekk ved dette tema er at hvis vi befinner oss i Babylon, må vi skynde oss å dra ut derfra, og når vi så er blitt frie, må vi være ytterst forsiktig så vi ikke rører ved det eller har noe å gjøre med dets ondskap og åndelige utukt. — Åpb. 18: 4; Es. 52: 11.

 4. Hvordan setter Babylon den store menneskene i vår tid i den største fare?

⁴ I gammel tid satte Babylon menneskers liv i fare, men vår tids Babylon den store setter mennesker i større fare. Hvordan det? Jesus sa at mange skal bli oppreist fra døden: «Den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst, og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets oppstandelse, de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse.» (Joh. 5: 28, 29) Han sier at til og med de menneskene som bodde i slike onde byer som Sodoma og Gomorra, Tyrus og Sidon, Ninive og de jødiske byene som ikke likte Jesu forkynnelse, nemlig Korasin, Betsaida og Kapernaum, skal komme tilbake på den store dommens dag. (Matt. 10: 15; 11: 20—24; 12: 41) Men de som fortsetter å være i Babylon den store og nekter å gå ut av det før det blir ødelagt, kommer til å miste enhver anledning til å få en oppstandelse, for de kommer til å bli ødelagt for bestandig sammen med det. — Åpb. 18: 4, 21.

 5. Hvorfor bør vi forstå dette temaet om Babylon?

⁵ Dette bibelske tema er derfor av største betydning for oss, og vi må forstå hvilken forbindelse det har med Gud og hans rike som nå hersker, for å kunne bevare vårt eget liv og hjelpe våre kjære og andre til å oppnå evig liv på jorden.

Et profetisk syn av Babylons fall

 6. Hva ble Esaias begunstiget med i tilknytning til dette temaet?

⁶ Når vi får forståelse av dette temaet om Babylons fall, kan vi identifisere Babylon den store og bli klar over hva det betyr å komme ut av det før det blir fullstendig ødelagt. I et syn som Esaias fikk, hørte han ikke bare om Babylons fall, men han fikk i virkeligheten på forhånd se både det og Babylons beseirere. Han sa under guddommelig inspirasjon: «Utsagn om Havørkenen. Som stormvinder i ørkenen [i sør, NW] farer fram, kommer det fra ørkenen, fra det forferdelige land. Et hardt syn er meg kunngjort: Røveren røver og ødeleggeren ødelegger [forræderen handler forrædersk, og plyndreren plyndrer, NW]. Dra opp, Elam! Treng på, Media! Hvert sukk gjør jeg ende på.» — Es. 21: 1, 2.

 7. Hvorfor sier vi at «Havørkenen» sikter til det gamle Babylons område?

⁷ «Havørkenen» er et ord som sikter til det gamle Babylons landområde, for Babylon lå på begge sider av Eufrat, og den østlige halvdel av byen lå mellom Eufrat og Tigris. Når de to elvene gikk over sine bredder, ble det sørlige Mesopotamia til en havørken. For å forhindre disse oversvømmelsene som stadig gjentok seg, bygde babylonierne en lang rekke demninger, sluser, kanaler og oppsamlingsbassenger. I Bibelen sikter ordet «hav» undertiden til vest, og her kan det sikte til landet vest for landene Elam og Persia, nemlig Babylonia, som skulle komme i en ørkenlignende tilstand.

 8. a) Når begynte den stormen som Esaias’ så, å bli dannet? b) (Fotnote) Hva forteller The Encyclopædia Britannica om Kyros II’s forfedre? c) Hva hjelper oss til å forstå hvilken forbindelse det var mellom perserne og elamittene?

⁸ Esaias så deretter en fryktelig storm komme mot Babylon fra et forferdelig land som lå øst for Babylon. Stormen begynte å bli dannet da perseren Kyros IIa også gjorde seg til konge over Media. I sin kunngjøring til babylonierne omtaler Kyros sine forfedre, Teispes, Kyros I og Kambyses I, med tittelen, «konge av Ansan». Den samme tittel blir brukt om Kyros II i innskrifter med kileskrift og i Babylons konge Nabonids krønike før Kyros beseiret og avsatte Medias konge Astyages. Ansan var et område som tilhørte Elam eller Susiana og lå østenfor Tigris. I 617 f. Kr. forutsa Jeremias’ at elamittene skulle bli beseiret. (Jer. 49: 34—39) Det er mulig at Teispes erobret Ansan-området i 596 f. Kr., og det var sør for dette området perserne hadde holdt til tidligere. Teispes antok tittelen «Den store konge, konge av byen Ansan». Perserne hadde derfor nær forbindelse med elamittene og mederne.

 9. Hvilken fortjent straff skulle forræderen få?

⁹ For Babylon kom derfor den symbolske stormen som Esaias så, fra en dårlig kilde, som fra en forferdelig ørken i sør. (Se til sammenligning Job 1: 19.) Ifølge Esaias’ profeti skulle Babylon bli en forræder og en plyndrer, spesielt overfor Guds folk Israel. Det at Babylon ble omstyrtet, ville naturligvis gjøre slutt på de plyndredes sorg og gjøre dem glade.

Den forræderske plyndrer blir grepet av frykt

10. Hvilken virkning ville oppfyllelsen av Esaias’ syn ha på babylonierne?

¹⁰ Esaias skildrer de virkningene denne stormen har på Babylon, ved å si: «Derfor er mine lender fulle av smerte, veer har grepet meg, som den fødendes veer; jeg vrir meg så jeg ikke kan høre; jeg er forferdet så jeg ikke kan se. Mitt sinn er forvirret, redsel har forferdet meg; aftenen, som var min lyst, har han gjort til redsel for meg.» — Es. 21: 3, 4.

11. a) Hvordan ble aftenen gjort til redsel for babylonierne? b) Hvilken festing forutsa Esaias i kapittel 21, vers 5?

¹¹ Babylonierne som handlet som forrædere og plyndrere, kunne ikke se fram til aftenen for å få en god natts søvn uten frykt. Denne stormen ville få deres velvære til å forsvinne og ødelegge deres søvn. Esaias taler så til Babylons fornemme som om han forutså det gjestebudet som Belsasar senere arrangerte. Han sier: «De dekker bordet, vakten våker, de eter og drikker — opp, I høvdinger, smør skjoldene [salv skjoldet, NW]! For så sa [Jehova] til meg: Gå og still vaktmannen ut! Det han ser, skal han melde.» — Es. 21: 5, 6.

12. Hvilke begivenheter førte til at de babyloniske høvdinger måtte ’salve skjoldet’, og hva ville det bety for dem?

¹² Natten mellom den 5. og 6. oktober i år 539 f. Kr var det megen festing i Babylon, og babylonierne gledet seg over det plyndrede Jerusalem og besmittet på en blasfemisk måte de karene som Babylon hadde tatt fra Jehovas tempel i 607 f. Kr. Men den samme natten falt byen for mederne og perserne. Da måtte de babyloniske høvdingene salve kampskjoldet for å forsvare byen. Men det viste seg å være forgjeves. Erobrerne gikk inn i palasset og drepte kong Belsasar, noe som gjorde det nødvendig for høvdingene å salve et nytt skjold, å innsette en ny konge. Dette nye, symbolske skjoldet måtte være deres erobrer, for ellers ville det bli hardt for de babyloniske høvdingene.

13. Hva så den vaktmannen som Esaias stilte ut, i et syn?

¹³ Esaias forteller så hva vaktmannen som står på Jerusalems murer, melder: «Og han så en krigsvogn med et spann krigshester, en krigsvogn med asener, en krigsvogn med kameler. Og han ga nøye akt med stor oppmerksomhet. Og han fortsatte å rope ut som en løve: ’På vakttårnet, o Jehova, står jeg trofast om dagen, og på min vaktpost står jeg hele nettene. Og her kommer nå en krigsvogn med menn, med et spann av krigshester!’» — Es. 21: 7—9, NW.

14. Hvilket gagn gjorde den profetiske vaktmanns melding og hva forsto Daniel som følge av at han var årvåken?

¹⁴ Mange år før den kaldeiske vaktmannen som i virkeligheten ble stilt ut på Babylons murer i 539 f. Kr., så mederne og perserne komme mot byen, fikk således den profetiske vaktmannen på Jerusalems murer på mirakuløst vis se dette. Dette var til stor trøst for Guds folk da de senere var i fangenskap i Babylon og speidet etter oppfyllelsen av denne profetien og av Jeremias’ profeti. Daniel, som var i landflyktighet i over 70 år, var en av dem som speidet oppmerksomt etter oppfyllelsen. Han sier: «I Darius’, Ahasverus’ sønns første regjeringsår . . . la jeg, Daniel, i bøkene merke til tallet på de år som [Jehova] hadde talt om til profeten Jeremias — at han ville la fulle sytti år gå til ende mens Jerusalem lå i ruiner. Da vendte jeg mitt ansikt til Gud [Jehova].» — Dan. 9: 1—3.

15. Hva var krigsvognene og lastdyrene som vaktmannen så?

¹⁵ Herodotos (I,80) forteller at Kyros’ hær førte sin oppakning med seg på kameler, og at Kyros også satte ryttere på kameler og brukte dem i kampen mot hestene til Krøsus av Lydia. Han brukte også asener og kameler som lastdyr og kanskje også til å transportere menn til slagmarken. Ordet «krigsvogn» sikter tydeligvis til en rekke vogner som vaktmannen så, vogner som av krigshester ble trukket hurtig til slaget. Det kan også være at de to forskjellige dyrene er et bilde på de to folkene som beleiret Babylon, at asenene var et bilde på elamittene, og kamelene var et bilde på mederne.

Vi må være på vakt

16. Hvem satte vaktmannen et godt eksempel for?

¹⁶ Den vaktmannen som Esaias så i sitt syn, satte virkelig et godt eksempel for oss hva angår det å være våken for Babylon den stores fall og endelige ødeleggelse. Daniel, som var i fangenskap i Babylonia, viser oss også hvilken holdning som det er rett av oss å innta til dette viktige bibelske tema, nemlig å være på vakt og gi nøye akt på det både dag og natt.

17. a) Hvilken enestående kunngjøring kom vaktmannen med? b) Hvem kastet Babylons guder til jorden, og hvorfor var det Jehova og ikke elamittene eller mederne som hadde æren for Babylons fall?

¹⁷ Nå roper vaktmannen: «Falt, falt er Babel, og alle dets guders bilder har han knust og kastet til jorden.» (Es. 21: 9) Denne begivenheten ville bety befrielse og glede for Guds folk på den tiden, og det er en begivenhet som bringer stor glede til de mennesker på jorden som Gud viser god vilje overfor i denne tiden da Babylon den store får sin endelige dom. Hvem var det som knuste Babylons guders bilder og kastet dem til jorden? Det var ikke elamittene og mederne, for de gikk ikke omkring og gjorde dette, men det var Jehova som i virkeligheten kastet alle Babylons guder til jorden ved å befri sitt folk og knuse Babylon, for han viste derved at de i virkeligheten ikke var guder, men bare livløse, hjelpeløse bilder. Den allmektige Gud i himmelen brukte bare elamittene og mederne som sine våpen mot Babylon. Det er interessant å merke seg at seierherren Kyros gir Jehova Gud æren, slik det framgår av 2 Krønikebok 36: 22, 23 og Esras 1: 1—3.

18. a) Med hvilke blandede følelser skrev Esaias kapittel 21, vers 10? b) Hvem var «mine treskede», og hva var det redskap som ble brukt til å treske dem med?

¹⁸ Lenge før det hendte, viste så profeten Esaias at Israel på en grusom måte skulle bli tresket av Babylon: «Å mine treskede og mitt treskegulvs sønn. Det jeg har hørt av hærskarenes Jehova, Israels Gud, har jeg kunngjort for dere folk.» (Es. 21: 10, NW) Jehovas folk var blitt opprørsk og troløst, og det var på sitt treskegulv han ville la sitt redskap, Babylon, slå ned hans folk. Men dette skulle bare vare en tid, og deretter ville Gud føre hevn over treskeren, som hadde gjort dette i hat til Gud og hans folk. Dette ville også innebære det trøstende budskap at en trofast levning skulle få overleve Babylons fall og vende tilbake til Jerusalem.

19. a) Hvor langt har tingene utviklet seg i vår tid som en oppfyllelse av det profetiske tema om Babylon? b) Hva skal Jehovas folk få se ifølge denne forståelsen av Esaias’ syn i tilknytning til dette temaet?

¹⁹ Vi lever nå i en tid da Gud har samlet sitt folk og lar det gode budskap om Riket bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag i samsvar med Jesu profeti i Matteus 24: 14. Riket hersker nå. Babylons makt til å holde fast på sine fanger er blitt brutt, og det er blitt avslørt som Guds fiende.b Esaias’ profetiske syn viser at Babylon skulle tråkke ned Jehovas folk, Israel, men at en trofast levning skulle overleve denne «treskingen». Ifølge denne forståelsen av dette synet skal også Jehovas folk få se at Babylon den store blir ødelagt, noe de vil glede seg storlig over. I mellomtiden hjelper de andre mennesker til å oppnå frihet og til å få overleve ved å forkynne det gode budskap for dem nå. De vil også glede seg når Gud blir opphøyd over sin gamle fiende, og når den sanne tilbedelse blir utøvd over hele jorden uten noen rivaliserende religion. De vil ha kommet et godt stykke på veien til evig liv. De som fortsetter å holde seg til Babylon helt til det blir ødelagt, gjør det trass i at det gode budskap om Riket blir forkynt, og fordi de elsker Babylon og ønsker å følge dets ugudelige veier. De kommer til å forsvinne for bestandig.

20. Hvilken god avslutning har dette temaet om Babylon?

²⁰ Deretter skal mange av Babylons tidligere offer komme tilbake i en oppstandelse, og de vil glede seg over det faktum at det er borte, og over at Gud i sin store barmhjertighet har kalt dem tilbake til

[Fotnoter]