Vokt deg for å dyrke skapninger

«FOR mine tanker er ikke eders tanker, og eders veier er ikke mine veier,» sa Jehova Gud en gang gjennom en av sine profeter. En av de mange ting menneskene gjør som ikke er i harmoni med Guds veier, er å dyrke skapninger. Denne tendensen gjør seg gjeldende overalt hvor det bor mennesker, og den kan føres helt tilbake til det første menneskepar. Den fikk sin begynnelse da Adam viste at han foretrakk å ha sin hustrus gunst framfor å ha Jehova Guds, Skaperens, gunst. — Es. 55: 8; 1 Mos. 3: 6—19.

Det er ikke noe galt i å vise tilbørlig respekt for mennesker som har krav på det, og hedre dem. Bibelen gir barn denne formaningen: «Hedre din far og din mor.» Til de kristne sier den: «Ær alle», «ær kongen» og «gi alle det I er dem skyldige: . . . den ære som ære tilkommer»! Den sier til og med at noen «skal aktes dobbelt ære verd». Å gi en slik ære er fornuftig, for det er basert på sunn dømmekraft. Det er imidlertid noe helt annet når folk på en følelsesmessig måte dyrker skapninger slik at det grenser til avgudsdyrkelse. — Ef. 6: 2; 1 Pet. 2: 17; Rom. 13: 7; 1 Tim. 5: 17.

Fremtredende personligheter innen musikkens verden er ofte blitt dyrket, særlig av kvinner. Johann Strauss, «valsekongen», ble dyrket av mange ved slutten av det 19. århundre, akkurat som Frank Sinatra ble dyrket omkring 60 år senere. En tid senere var Elvis Presley tusenvis av unge kvinners avgud, og en tid etter det igjen var det The Beatles og alle de gruppene som har etterlignet dem, som ble slike idoler eller avguder.

De som oppnår spesielle resultater i en eller annen sportsgrein, blir også ofte dyrket av mange mennesker. Under verdensmesterskapet i baseball i 1967 ga de konkurrerende lags ivrigste tilhengere i mange tilfelle uttrykk for en begeistring som grenset til avgudsdyrkelse. En kvinne forandret navnet sitt fra fru St. Louis til fru Red Sox (navnene på lagene) i håp om at hun på den måten kunne hjelpe sine favoritter til å vinne. De vant imidlertid ikke. St. Louis-lagets tilhengere ble helt ville da laget kom tilbake til St. Louis etter å ha vunnet mesterskapet i Boston. Hele 15 000 beundrere troppet opp på flyplassen, blokkerte sentrumsgatene og lot sine følelser løpe av med seg i en slik grad at 11 personer ble skadd og åtte måtte arresteres på grunn av gateuorden.

Det er også mange mennesker på det politiske og religiøse område som blir dyrket. Hvor mange tyskere ble ikke Hitler dyrket av! Mange russere dyrker fremdeles Lenin, noe som ble tydelig vist da de reiste en kjempestatue av ham i Moskva i begynnelsen av november i fjor. En mengde kinesere dyrker sitt statsoverhode, Mao Tse-tung. Og ble ikke pave Paul VI nærmest tilbedt da han besøkte De forente stater og De forente nasjoner? Da han kjørte rundt på Yankee stadion i åpen bil, ble de 90 000 personene som var til stede, som vanvittige.

Hva er årsaken?

Hva er så årsaken til denne dyrkelse av skapninger? Den har mange årsaker, men én årsak kan være at noen mennesker føler at de selv ikke er noe. Dette får dem til å nære utilbørlig beundring for mennesker som på en eller annen måte har utmerket seg, for eksempel som musikkutøvere, sportsmenn, vitenskapsmenn eller soldater. Det er som om de føler at de selv blir opphøyd når de opphøyer et av sine medmennesker. — Rom. 1: 25.

En annen årsak er uten tvil den at folk har behov for å vise noen kjærlighet. Mennesker som er umodne følelsesmessig sett, klarer ikke å vise vanlige mennesker inderlig kjærlighet, og de velger derfor ut noen som har utmerket seg ved sine bragder eller på grunn av sine spesielle anlegg, og dyrker vedkommende. Da en sosiolog valgte ut noen piker av en hylende skare på flere tusen tenåringspiker og spurte dem om hvorfor The Beatles hadde en slik virkning på dem, svarte pikene at grunnen var at de simpelthen «elsket» disse fire guttene.

Mangel på innsikt, kunnskap og forståelse, både hos dem som dyrker andre, og hos dem som selv blir dyrket, kan også være en av årsakene. De som har utmerket seg på en eller annen måte, fortjener naturligvis en viss anerkjennelse. En dyktig mann «kan komme til å tjene konger», sier Bibelen. Men er det noen grunn til at han skal opphøye seg over andre, eller til at andre skal opphøye ham på en utilbørlig måte? Israels konger fikk befaling om å lese i Guds Ord hver dag for at de ikke skulle miste sin innsikt og opphøye seg over sine brødre. — Ordspr. 22: 29; 5 Mos. 17: 19, 20.

En kunne nevne mange andre årsaker til at folk har en tendens til å dyrke andre mennesker, og en av de viktigste årsakene er at de ikke forstår hvilket forhold de står i til Skaperen. De forstår ikke hvor uendelig stor han er, og at alle mennesker er som støv sammenlignet med ham. Som Jehovas profet skrev for lang tid siden: «Ja sannelig, folket er gress. Gresset blir tørt, blomsten visner; men vår Guds ord står fast til evig tid.» — Es. 40: 7, 8.

Skaperen nedla fra først av i menneskene en trang til å tilbe, og han gjorde det for å knytte sine skapninger til seg. Men som følge av våre første foreldres opprør har mange mennesker latt sin trang til å tilbe komme til uttrykk på en gal måte. Som den kristne apostelen Paulus sier: «Fordi de, enda de kjente Gud, dog ikke æret eller takket ham som Gud, men ble dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket. . . . [de ble] dårer, og . . . byttet Guds sannhet bort mot løgn og æret og dyrket skapningen framfor skaperen, han som er velsignet i evighet.» — Rom. 1: 21—25.

Guds vei er annerledes

Det å dyrke mennesker innbefatter vanligvis å vise den en dyrker, utilbørlig lojalitet, og å være følelsesmessig knyttet til denne personen i høyere grad enn det er på sin plass. Det betyr at en til en viss grad tilber en slik person, men Jehova Gud sier tydelig at han ikke tolererer noe slikt: «Jeg, Jehova din Gud, er en Gud som fordrer udelt hengivenhet.» Hvordan Jehova Gud ser på det at menneskene dyrker skapninger, framgår også av det som skjedde med kong Herodes Agrippa I, som levde på apostlenes tid. En gang kledde han seg i praktfulle klær og talte til folket og solte seg i deres overdrevne smiger. Hans utseende og hans tale gjorde tydeligvis stort inntrykk på folket, for de ropte: «Dette er Guds røst, og ikke et menneskes.» Beretningen sier videre: «Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud æren, og han ble fortært av ormer og oppga ånden.» Kan det på bakgrunn av dette være noen som helst tvil om at Jehova Gud ikke har behag i at hans skapninger blir tilbedt? — 2 Mos. 20: 5, NW; Ap. gj. 12: 21—23.

Jesus Kristus, Guds Sønn, gjorde seg ikke skyldig i en slik feil da han var her på jorden. Han nektet ikke bare å falle ned for Satan Djevelen, trass i at han ble tilbudt alle verdens riker og deres herlighet, men han nektet også andre å tilbe ham selv. Han ville ikke la folket gjøre ham til konge, og da noen tiltalte ham som «gode mester», svarte han: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.» Han understreket dessuten gang på gang at han ikke gjorde noe av seg selv, men at han i ett og alt fulgte sin Fars veiledning. — Mark. 10: 17, 18; Matt. 4: 8—10; Joh. 5: 19, 30; 7: 28.

Jesu apostler og disipler dyrket heller ikke skapninger. De advarte gjentatte ganger mot det. (1 Kor. 10: 14; 1 Joh. 5: 21) De passet også omhyggelig på at andre ikke dyrket dem. En gang ville noen innfødte i byen Lystra tilbe Paulus og Barnabas fordi Paulus hadde helbredet en mann som hadde vært vanfør fra fødselen av, men beretningen sier at Paulus og Barnabas da «sønderrev . . . sine klær og sprang ut til hopen og ropte: I menn! hva er det I gjør? Også vi er mennesker under samme vilkår som I». De forkynte deretter det gode budskap om Skaperen for dem og viste dem hvor nødvendig det er å tilbe ham. — Ap. gj. 14: 8—18.

Da Kornelius falt ned for apostelen Peters føtter, ønsket ikke Peter å bli opphøyd på en slik måte, men sa: «Stå opp! Også jeg er et menneske.» (Ap. gj. 10: 26) Ut fra apostelen Johannes’ beretning i Åpenbaringen 22: 8, 9 kan vi se at ikke engang en engel har krav på å bli tilbedt. Den måten Kornelius og apostelen Johannes reagerte på i disse situasjonene, viser hvor tilbøyelige menneskene er til å vise personer som de setter stor pris på, utilbørlig respekt.

Til skade for begge parter

Ettersom det er i strid med Guds vilje å dyrke skapninger, kan det bare være til skade, både for den som dyrker en annen, og for den som blir dyrket. Hvor skuffet og desillusjonert ble ikke de tyskere som dyrket Hitler, de italienere som dyrket Mussolini, og de russere som dyrket Stalin. De som dyrker mennesker og setter sin lit til dem, kommer til å bli skuffet, noe Guds Ord viser. — Sl. 146: 3, 4; Es. 31: 1—3.

De som tar imot utilbørlige hedersbevisninger fra andre, kommer likeledes til å angre på det, først og fremst fordi de derved pådrar seg Jehovas mishag. Det kommer en dag da «menneskets stolte øyne blir ydmyket, og menneskenes stolthet blir bøyd, og [Jehova] alene er høy på den dag». «Den dag» er den dag da Jehova skal reise seg for å utøse sin «brennende vrede» mot alle som har forsøkt å måle seg med ham, for at alle folk skal ’kjenne at han alene har navnet Jehova, den Høyeste over all jorden’. — Es. 2: 11, 17; Sef. 3: 8; Sl. 83: 19.

Allerede nå viser det seg at de som lar andre dyrke dem, tar skade av det, for det setter griller i hodet på dem. En av de populære og tilbedte Beatles sa for eksempel en gang: «Kristendommen kommer til å forsvinne. Den vil skrumpe inn og dø ut. Jeg behøver ikke å bevise det. Jeg har rett, og det vil vise seg at jeg har rett. Vi er mer populære enn Jesus Kristus nå. Jeg vet ikke hva som kommer til å forsvinne først, rock ’n’ roll eller kristendommen. Jesus var all right, men hans disipler var ordinære og dumme.» — Time for 12. august 1966.

Men hvor tilfredsstillende har så The Beatles’ egen filosofi vært? Den kan ikke ha hjulpet dem noe særlig, for de har innrømmet at de har tatt narkotiske midler, blant annet LSD, tydeligvis for å fylle det tomrommet som har oppstått i deres liv som følge av deres levemåte og den dyrkelse de er gjenstand for. For en tid siden vendte de seg til spiritisme under ledelse av en yogilærer, som sier at etter to 30-minutters møter med transcendental meditasjon vil en kunne «oppdage Gud inne i seg selv» og rydde alle sine problemer av veien.a Guds Ord advarer imidlertid mot alle former for hedensk religion og spiritisme. — 2 Kor. 6: 14—18; Gal. 5: 20, 21; Åpb. 22: 15.

Hvordan en kan vokte seg for å dyrke skapninger

Særlig kristne ungdommer må være på vakt mot å falle i den snare å dyrke skapninger. De må være fast besluttet på å gjøre det som er rett. De kan lett bli revet med når alle de andre, som tilber sine helter, blir opphisset, hysteriske og ville. En kristen ungdom vil kanskje kvie seg for å skille seg fullstendig ut fra mengden. Han er kanskje redd for at de andre skal si at han er gammeldags og dum fordi han ikke er villig til å være med på notene. Han bør imidlertid huske at Bibelen advarer mot å følge «den vanlige handlemåte». — Jer. 8: 6, NW.

Hvis kristne ungdommer ikke er på vakt, kan de lett falle i den snare å dyrke skapninger ved å se mer enn tilbørlig opp til en person på grunn av en eller annen bragd, for eksempel en slik bragd som å reise verden rundt alene i en liten båt. Hvis de unge ikke er påpasselige, kan de lett få en slags lojalitets- eller slektskapsfølelse overfor sin ’helt’. De kan bli raske til å forsvare ham og overse hans feil. De kan bli i fyr og flamme ved tanken på å få se sin ’helt’, og de bruker svært mye av sin tid til å snakke om ham og drømme om ham. De prøver kanskje til og med å etterligne ’heltens’ frisyre eller måte å kle seg på.

Kristne ungdommer bør imidlertid spørre seg selv: Er denne berømte personen en kristen? Elsker han Jehova Gud? Lever han i samsvar med Bibelen? Følger han de rettferdige prinsipper som Gud har latt nedskrive i sitt Ord? Hvis ikke, bør da innvigde kristne beundre ham og etterligne ham? Er ikke en slik person av verden, og har ikke de kristne fått befaling om ikke å elske verden? — Jak. 1: 27; 4: 4; 1 Joh. 2: 15—17.

Hvordan kan en så vokte seg for å dyrke skapninger? Jo, en kan gjøre det ved å sette seg inn i hvilket syn Jehova har på slike spørsmål, og det kan en igjen gjøre ved å studere Guds Ord, Bibelen, og slike hjelpemidler til studium av Bibelen som dette bladet, Vakttårnet. En må også unngå tendensen til å beundre eller bli altfor begeistret over menneskers bragder. Som en dikter en gang så treffende sa det:

«Den pralske våpenkunst, all krigersk prakt

og alt av skjønnhet, alt av gods og gull

skal uavvendelig bli ødelagt,

for ærens stier går mot gravens muld.»

Jesus sa ved en anledning: «Det som er høyt i menneskers øyne, er en vederstyggelighet for Gud.» (Luk. 16: 15) Hvorfor skulle en dyrke noe som er vederstyggelig for Gud? Sett deg inn i hans syn på tingene, et syn som er fullstendig annerledes enn menneskenes syn. Bestreb deg på å oppnå Guds gunst, for hvis Gud viser deg sin gunst og miskunnhet, vil du oppnå liv. — Sl. 103: 17, 18.

«Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» — Joh. 17: 3, NW.

[Fotnote]