Betydningen av verdensbegivenhetene
Seier over kriminaliteten
● I 1972 ble det i De forente stater for første gang på 17 år rapportert en nedgang i antall forbrytelser. Nedgangen, som var på to prosent, fikk noen til å begynne å snakke om å ’vinne krigen mot kriminaliteten’. Men denne talen om seier døde bort da tallene fra i fjor ble kjent. Slike alvorlige forbrytelser som mord, voldtekt, overfall under skjerpende omstendigheter, innbrudd og biltyverier hadde økt med hele fem prosent i løpet av 1973. Det vil si at det ble begått over 6 100 000 forbrytelser, omkring 19 400 hver dag!
En undersøkelse som er blitt foretatt, og hvis resultater er blitt gjort kjent av et føderalt organ, viser at problemet er langt større enn politiets tall viser. Undersøkelsen viser at antall forbrytelser som blir anmeldt, og antall forbrytelser som virkelig blir begått, er to forskjellige ting. Det blir i virkeligheten begått dobbelt så mange alvorlige forbrytelser i New York, Los Angeles, Chicago og Detroit som det antall som blir anmeldt. I Philadelphia var antallet av de forbrytelser som var blitt begått, fem ganger større enn det politiets opptegnelser viste.
Kan nye lover, større politistyrker, nye metoder for å oppklare forbrytelser snu strømmen? Nei, for kriminaliteten er, som det ble sagt i en lederartikkel i «The Wall Street Journal», «et synlig uttrykk for et samfunns karakter, holdning og tro». Noe som understreker dette, er det faktum at verdien av de ting som såkalte «ærlige» arbeidstakere stjeler i året, er 70 ganger høyere enn verdien av det som blir stjålet av forbrytere. For å kunne overvinne kriminaliteten må det et helt nytt samfunn til — et samfunn som er basert på kjærlighet til Gud og kjærlighet til nesten. Det er dette løftet om en ’ny himmel og en ny jord [et nytt jordisk samfunn], hvor rettferdighet bor’, vil bety for den planeten vi bor på. — 2 Pet. 3: 13.
Den andre détente
● Ordet «détente» (et fransk ord som betyr avspenning, særlig i politiske spørsmål) bringer vanligvis tankene hen på De forente staters diplomatiske forbindelser med Sovjet og China. Men i tillegg til denne politiske avspenning mellom nasjonene har det også vært gjort forsøk på å få i stand en annen form for détente.
Den andre détente er den som har utviklet seg mellom Vatikanet og de kommunistiske land, særlig landene i Øst-Europa. Den begynte allerede i 1963, da pave Johannes XXIII kort tid før sin død mottok den sovjetiske statsminister Nikita Krusitsjovs datter og svigersønn i audiens. Siden da har slike kommunistiske ledere som Sovjetunionens president Nikolai Podgorny (i 1967) og Romanias president Nikolae Ceausescu vært på besøk i Vatikanet. Vatikanet har dessuten fått i stand avtaler med de kommunistiske landene Tsjekkoslovakia, Ungarn og Polen og utvekslet sendemenn med Jugoslavia. I Ungarn ble tre prester som var blitt lyst i bann fordi de hadde sluttet seg til den kommunistiske regjering, gjeninnsatt i 1971.
I februar i år ble det tatt enda et skritt da pave Paul avsatte den antikommunistiske kardinal Mindszenty fra hans stilling som erkebiskop i Ungarn. Den italienske avisen «Il Messaggero» rapporterte at det ble gjort for å fjerne den «største hindring for utviklingen av forholdet mellom pavestolen og . . . den [ungarske] kommunistiske regjering». Bilder i Vatikanet venter at den diplomatiske tilnærming til kommunistiske herskere skal fortsette.
Alt dette representerer litt av en helomvending fra den holdning som Vatikanet inntok for 25 år siden, da pave Pius XII kunngjorde at alle «ateistiske kommunister» skulle lyses i bann. I likhet med det frafalne Israel i gammel tid sender Vatikanet nå ut «følere» i mange retninger i håp om å oppnå trygghet. — Hos. 7: 11; Esek. 16: 26, 28, 29.
Vanskeligere å få endene til å møtes
● Ifølge en gallupundersøkelse i 1937 trengte en gjennomsnittsfamilie på fire medlemmer i De forente stater omkring 30 dollar i uken til dekning av sine leveomkostninger. Nå er tallet 152 dollar. Det er særlig matvareprisene som har steget. I Europa og i Japan, Canada og andre industriland har også leveomkostningene økt. Det blir stadig mer sjelden at det er kjøtt på bordet.
Men hvor mange av de omkring en milliard mennesker som bor i de rike land på jorden, er klar over at de bruker nesten like mye korn til dyrefôr, som de andre to milliarder mennesker på jorden spiser direkte som mat?
Den tid er kanskje nær da vi alle må være klar over at det vi med rette kan be om, ikke er ’vårt daglige stykke kjøtt’, men rett og slett «vårt daglige brød». (Matt. 6: 11) Hvis vi har det rette syn på tingene, vil vi imidlertid «når vi har føde og klær», være tilfreds med det. — 1 Tim. 6: 8.