Hvorfor må små barn lide og dø?
ET NYFØDT barn — for en gledelig belønning etter flere måneder med forventning og forberedelser og etter de smertefulle veene! En klok lærer i gammel tid uttrykte det på denne måten: «Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes tid er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene, i sin glede over at et menneske er kommet til verden.»a
Foreldrene er stolt av sin lille gledesspreder, men for mange blir gleden kortvarig. Barnet blir sykt eller dør. De stakkars foreldrene blir sønderknust. Selv i land med en høy levestandard er det millioner av barn som er funksjonshemmet på en eller annen måte. I mindre utviklede land er det enda flere millioner barn som dør hvert år. I noen land dør halvparten av dem som blir født, før de blir fem år.
Dette har fått folk til å spørre: Hvorfor tillater Gud at uskyldige barn lider? Hvorfor er det så mange av dem som dør?
Et verdensomfattende problem
Fordi foreldrenes kjønnsceller er ufullkomne, blir noen barn født vanskapt eller mentalt tilbakestående. Genetiske svakheter fører til mange sykdommer, blant annet spina bifida, som forekommer når fosterets virvelsøyle ikke utvikler seg riktig, og anencefali, der det meste av hjernen ikke blir utviklet. Disse misdannelsene har fått betegnelsen «kelternes forbannelse» på grunn av hyppigheten av dem i Skottland og Nord-Irland, hvor ett av 100 barn blir født med en slik defekt.
Et annet vanlig problem er cerebral parese, som forårsakes av hjerneskade før, under eller etter fødselen. Det anslås at ett av hvert 170. levendefødte barn har eller får denne lidelsen.
I mindre utviklede land dør millioner av små barn av sykdommer som kwashiorkor (mangelsykdom), marasme (avkrefting), meslinger, lungebetennelse og tuberkulose. Boken The Competent Infant sier angående en av hovedårsakene til dødelige sykdommer: «De fleste steder i verden er underernæring tidlig i livet direkte eller indirekte ansvarlig for flere dødsfall blant barn enn alle andre årsaker til sammen.»
Hvem har skylden?
Bibelen viser at da Gud skapte den første mann og den første kvinne, velsignet han dem og befalte dem å ’fylle jorden’ med sitt avkom. Det var Guds hensikt at hvis de og deres avkom viste seg å være lydige mot ham, skulle de få leve evig. Men det første menneskepar brøt Guds lov med overlegg og førte dermed sykdom og død inn i verden. — 1. Mosebok 1: 28; 2: 16, 17; 3: 6, 19.
De kunne ikke overføre fullkommenhet til barna sine, for de var ikke fullkomne selv lenger. Ifølge arveloven ville barna bli født ufullkomne. Som Bibelen sier: «Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» Gud kan derfor ikke klandres hvis noen barn blir født med defekter som fører til en tidlig død. Årsaken er, som Bibelen viser, «ett menneske», det første menneske, Adam, som førte døden over seg selv og sitt framtidige avkom. — Romerne 5: 12.
Denne situasjonen er blitt forverret på grunn av mange menneskers grådighet, uvitenhet og tankeløshet. De fleste vet nå at det er større sannsynlighet for at gravide kvinner som tar acetylsalisylsyrepreparater eller beroligende midler, skal få barn med misdannelser. Mange kvinner skader også fosteret ved å røke fordi det da får mindre oksygen. Noen ganger fører det til døden, som oftest krybbedøden, for den nyfødte. Det er også større sannsynlighet for at den som drikker for mye alkohol eller kaffe, skal få vanskapte eller mentalt tilbakestående barn. Når barna til slike mødre lider, eller til og med dør, kan en da ærlig talt klandre Gud for det? Er det ikke heller slik at «det et menneske sår, skal det også høste»? — Galaterne 6: 7.
I de senere år har industrien i de mindre utviklede landene fremmet det 20. århundres bruk av flaskemelk der hvor de fleste kvinner før gav barna bryst. Meldinger viser at millioner flere barn dør hvert år på grunn av dette. Morsmelken medfører naturlig immunitet overfor sykdommer som diaré, en vanlig årsak til lidelser og død blant spedbarn. Noen mødre som bruker tørrmelk, blander den med forurenset vann eller fortynner den for å spare penger. Resultatet blir et underernært og sykt barn. En avis som kommer ut i den sørlige delen av Afrika, sa for eksempel for ikke så lenge siden om et afrikansk sykehus at den «pediatriske avdeling var full av barn som fikk flaskemelk, og som hadde diaré».
Kwashiorkor er en sykdom som oppstår på grunn av proteinmangel, og som rammer mange små barn. Mange små barn i den sørlige delen av Afrika pådrar seg denne sykdommen fordi de etter å ha blitt avvent lever av maisgrøt, som bare inneholder cirka ni prosent mindre viktige proteiner. Marasme er på den annen side en sykdom som rammer små barn som er blitt avvent tidlig og blir matet med utilstrekkelige erstatninger. På grunn av dårlig fordøyelse får de ikke i seg de kaloriene og de proteinene de trenger.
De barna som overlever disse alvorlige formene for underernæring, må lide resten av livet. Boken The Competent Infant sier i denne forbindelse: «Det intellektuelle nivå er alltid lavere hos barn som har kommet seg etter . . . proteinmangel og mangel på kalorier, enn hos dem som har fått tilstrekkelig næring som spedbarn.» Angående mindre alvorlige former for underernæring sier forfatterne at disse «kan ha forbindelse med at den mentale utvikling blir hemmet».
Skaperen kan ikke klandres for at menneskene lider av underernæring. Jorden er i stand til å gi alle mer enn nok av næringsrik mat. Kommersiell grådighet og fattigdom er de viktigste årsakene til underernæring hos småbarn. Kjensgjerningene viser at det er menneskene som må bære ansvaret for at små barn lider og dør.
Skaperen vil at alle skal glede seg over livet
Jehova Gud kunne ha tilintetgjort Adam og Eva like etter at de hadde syndet. Hvorfor tillot han så at de fikk barn før de døde? Det var fordi han ville at vi ved å være lydige skulle få anledning til å vise at vi verdsetter det han i sin kjærlighet har gjort for oss, og at vi har utsikter til å leve evig. Hvis Gud hadde tilintetgjort de to første menneskene like etter at de hadde syndet, ville vi aldri ha blitt født.
Hvordan føler Skaperen det når små barn lider på grunn av nedarvet synd? For å få svar på det kan du tenke over det barmhjertige synet han til og med har på onde mennesker. «Det er vel ikke min vilje at den ugudelige skal dø? sier Herren Gud. Nei, jeg vil at han skal vende om fra sin ferd og leve.» (Esekiel 18: 23) Hvis Skaperen ikke finner noen som helst glede i å se at en ugudelig dør, er det klart at det ikke er hans vilje at millioner av små barn skal lide og dø.
Sann trøst fra Guds Ord
Når et lite barn dør, hender det at presten «trøster» foreldrene ved å si: «Gud valgte ditt barn fordi han ville ha enda en vakker blomst i himmelen.» Slike uttalelser er i virkeligheten løgner. Ved å si noe slikt blir folk forledet til å tro at Gud er ansvarlig for at barna lider og dør, mens sannheten er at menneskene selv har vært årsak til dette ved å gjøre opprør mot Gud og hans styre.
Jehova har i sin store kjærlighet sørget for å fjerne alle de skadelige virkningene av nedarvet synd og død. Han har gitt sin himmelske Sønn, Jesus Kristus, et rike som vil styre jorden i 1000 år. Ifølge Bibelens profetier er dette tusenårige styre like om hjørnet. Under dette styre vil de døde, deriblant barna, få en oppstandelse. Bibelen gir en profetisk beskrivelse av dette når den sier: «Havet gav nå sine døde tilbake, og døden og dødsriket gav tilbake de døde som var der . . . Han [Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.» — Åpenbaringen 20: 6, 13; 21: 3, 4.
At oppstandelsen vil omfatte barn, viste Jesus da han var på jorden. Han oppreiste en 12 år gammel pike som var blitt syk og hadde dødd. Foreldrene ble forståelig nok «ute av seg selv av begeistring». (Markus 5: 42, NW) Og i den nærmeste framtid vil mange flere millioner foreldre bli overlykkelige når Jesus fra sin himmelske trone bringer alle dem som er i dødsriket, menneskehetens felles grav, tilbake til livet. Tenk på den glede gudfryktige foreldre vil vise når de får tilbake sunne barn — med utsikter til å leve evig i fullkomne omgivelser!
Så takknemlige vi kan være mot vår omsorgsfulle Skaper for at hans hensikt innbefatter en slik kjærlig foranstaltning!
[Fotnote]