«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 26. bok — Esekiel

Skribent: Esekiel

Sted skrevet: Babylon

Fullført: 591 f. Kr.

Omspenner: 613—591 f. Kr.

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

 1. Hvordan var forholdene blant de landflyktige i Babylon, og hvilke nye prøver ble de stilt overfor?

I ÅRET 617 f. Kr. overga Judas konge Jojakin Jerusalem til Nebukadnesar, som førte landets fremste personer og skattene i Jehovas hus og i kongens hus til Babylon. Blant fangene var kongens familie og alle de fornemste og rikmennene og alle tømmermennene, steinhoggerne og smedene og Esekiel, presten Busis sønn. (2 Kong. 24: 11—17; Esek. 1: 1—3, NW) Disse bortførte israelittene hadde med tungt hjerte fullført sin møysommelige vandring fra et land med åser, kilder og daler til et land med store, åpne sletter, en strekning på om lag 1600 kilometer. Nå bodde de ved elven Kebar midt i et stort rike og var omgitt av et folk som hadde fremmede skikker og utøvde en hedensk tilbedelse. Nebukadnesar lot dem få ha sine egne hus, holde tjenere og ha et yrke. (Esek. 8: 1; Jer. 29: 5—7; Esras 2: 65) Hvis de var flittige, kunne de bli velstående. Ville de bli et offer for babylonisk religion eller falle i materialismens snare? Ville de fortsette å gjøre opprør mot Jehova? Ville de betrakte sin landflyktighet som tukt fra ham? De ville bli stilt overfor nye prøver i landflyktighetens land.

 2. a) Hvilke tre profeter gjorde seg bemerket i disse kritiske årene? b) Hva blir Esekiel omtalt som, hvorfor er det bemerkelsesverdig, og hva betyr hans navn? c) I hvilket tidsrom profeterte Esekiel, og hva kjenner en til angående hans liv og død?

² I de kritiske årene som gikk forut for ødeleggelsen av Jerusalem, berøvet ikke Jehova seg selv eller israelittene en profets tjenester. Jeremias oppholdt seg i Jerusalem, Daniel befant seg i selve palasset til kongen i Babylon, og Esekiel var profet blant de landflyktige jøder ved elven Kebar. Esekiel var både prest og profet, noe han hadde gleden av å være først sammen med Jeremias og senere sammen med Sakarias. (Esek. 1: 3) Han blir 92 ganger i sin bok omtalt som «menneskesønn», og det er verdt å merke seg dette når en studerer hans profeti, for i de greske skrifter blir Jesus også omtalt som «Menneskesønnen», og det over 80 ganger. Hans navn, Esekiel (på hebraisk J^ehhez·qel’), betyr «Gud styrker». Det var i det femte år etter at Jojakin var blitt bortført, i 613 f. Kr., at Jehova ga Esekiel i oppdrag å være profet. Og vi leser at han fremdeles var opptatt i sin gjerning i det 27. år etter bortførelsen, altså 22 år senere. (1: 1, 2; 29: 17) Han var gift, men hans hustru døde den dagen da Nebukadnesar innledet sin endelige beleiring av Jerusalem. (24: 2, 18) En kjenner ikke til når eller hvordan han selv døde.

 3. Hva kan sies med hensyn til bokens skribent og hvorvidt boken er kanonisk og autentisk?

³ At Esekiel har skrevet den boken som bærer hans navn, og at den med rette inntar en plass i den bibelske kanon, er noe som ikke bestrides. Den ble tatt med i den bibelske kanon på Esras’ tid, og den forekommer i alle fortegnelser fra den første tid av den kristne tidsalder, særlig tydelig i Origenes’ fortegnelse. At den er autentisk, blir også bekreftet ved den slående likheten mellom de symbolske uttrykk som finnes i den, og de som finnes i Jeremias’ bok og i Åpenbaringen. — Esek. 24: 2—12 — Jer. 1: 13—15; Esek. 23: 1—49 — Jer. 3: 6 — 11; Esek. 18: 2—4 — Jer. 31: 29, 30; Esek. 1: 5, 10 — Åpb. 4: 6, 7; Esek. 5: 17 — Åpb. 6: 8; Esek. 9: 4 — Åpb. 7: 3; Esek. 2: 9; 3: 1 — Åpb. 10: 2, 8—10; Esek. 23: 22, 25, 26 — Åpb. 17: 16; 18: 8; Esek. 27: 30, 36 — Åpb. 18: 9, 17—19; Esek. 37: 27 — Åpb. 21: 3; Esek. 48: 30—34 — Åpb. 21: 12, 13; Esek. 47: 1, 7, 12 — Åpb. 22: 1, 2.

 4. Hvordan har Esekiels profetier fått en dramatisk oppfyllelse?

⁴ Den dramatiske oppfyllelsen av Esekiels profetier angående Tyrus, Egypt og Edom er også beviser for at boken er autentisk. Esekiel profeterte for eksempel at Tyrus skulle bli ødelagt, og dette ble delvis oppfylt da Nebukadnesar inntok byen etter å ha beleiret den i 13 år. (Esek. 26: 2—21) På dette tidspunkt flyttet Tyrus’ innbyggere med størsteparten av sine skatter til en liten øy som lå om lag 800 meter fra fastlandet. Jehovas dom var imidlertid at Tyrus skulle bli fullstendig ødelagt. Han hadde forutsagt gjennom Esekiel: «Jeg vil feie bort dets grus av det og gjøre det til nakent berg; De skal . . . kaste dine steiner og ditt treverk og ditt støv ut i vannet.» (26: 4, 12) Dette ble alt sammen oppfylt over 250 år senere da Alexander den store dro opp mot Tyrus. Historieskriveren Arrianos forteller at Alexanders soldater feide bort alle ruinene av den ødelagte byen på fastlandet og kastet dem ut i havet og laget en om lag 60 meter bred fylling som nådde ut til øybyen. Ved hjelp av kompliserte beleiringsmaskiner klatret de opp på de over 45 meter høye murene og inntok byen i 332 f. Kr. Flere tusen ble drept, og mange flere ble solgt som slaver. Som Esekiel også hadde forutsagt, ble Tyrus ’til nakent berg og til en tørkeplass for fiskegarn’. (26: 14)a De forræderske edomittene på den andre siden av grensen til det lovte land ble også utryddet som en oppfyllelse av Esekiels profeti. (25: 12, 13; 35: 2—9)b Esekiels profetier angående ødeleggelsen av Jerusalem og Israels gjenopprettelse fikk naturligvis også en nøyaktig oppfyllelse. — 17: 12—21; 36: 7—14.

 5. Hvordan reagerte jødene på de profetiene Esekiel kom med i de første årene av sin virksomhet?

⁵ I de første årene av sin virksomhet som profet kunngjorde Esekiel Guds ugjenkallelige dommer over det troløse Jerusalem og advarte de bortførte mot avgudsdyrkelse. (14: 1—8; 17: 12—21) De fangne jødene viste ikke tegn på virkelig anger. Deres ansvarlige menn gjorde det til en vane å søke råd hos Esekiel, men de ga ikke akt på de budskaper fra Jehova som han overbrakte dem. De fortsatte bare med sin avgudsdyrkelse og sine materialistisk pregede skikker. Tapet av deres tempel, deres hellige by og deres dynasti av konger var et fryktelig sjokk for dem, men det fikk bare noen få av dem til å våkne og vise ydmykhet og anger. — Salme 137.

 6. Hva blir understreket i Esekiels senere profetier, og hvordan blir helligelsen av Jehovas navn framhevet?

⁶ Esekiels profetier i de senere årene av hans virksomhet understreket håpet om en gjenopprettelse. I disse profetiene ble også Judas naboland kraftig irettesatt fordi de hadde gledet seg over Judas fall. Deres egen ydmykelse sammen med Israels gjenopprettelse ville føre til at Jehova ble helliget for deres øyne. Kort fortalt var hensikten med fangenskapet og gjenopprettelsen denne: Dere mennesker, både dere jøder og dere som tilhører de andre folkeslagene, skal få kjenne at jeg er Jehova. Denne helligelse av Jehovas navn blir framhevet gjennom hele boken, og følgende uttrykk forekommer minst 60 ganger: «I [eller: de] skal kjenne at jeg er [Jehova].»

INNHOLDET AV ESEKIELS BOK

 7. Hvilke tre deler er det naturlig å inndele boken i?

⁷ Det er naturlig å inndele boken i tre deler. Den første delen, kapitlene 1 til 24, inneholder advarsler om den ødeleggelse som helt sikkert skal komme over Jerusalem. Den andre delen, kapitlene 25 til 32, inneholder profetier om den ødeleggelse som skal komme over flere hedenske folk. Den siste delen, kapitlene 33 til 48, består av en rekke profetier om en gjenopprettelse som når sitt høydepunkt i synet av et nytt tempel og en ny hellig by. Profetiene er tidfestet og gjengitt i kronologisk orden, bortsett fra dem som angår de hedenske folkene.

 8. Hva ser Esekiel i sitt første syn?

⁸ Jehova gir Esekiel i oppdrag å være vekter (1: 1—3: 27). I 613 f. Kr. får Esekiel sitt første syn, og i det ser han en stormvind fra nord sammen med en stor sky og luende ild. I den viser det seg fire vingede livsvesener som alle har et menneskeansikt, et løveansikt, et okseansikt og et ørneansikt. De har et utseende som er likt glør, og hvert av dem blir ledsaget av et hjul som er inne i et annet hjul som er meget høyt, og som har hjulringer som er fulle av øyne. De beveger seg i alle retninger, og det er til enhver tid full overensstemmelse mellom dem. Over livsvesenenes hoder er det noe som ligner en hvelving, og over hvelvingen er det en trone hvor ’Jehovas herlighet er, slik som den viser seg’. — 1: 28.

 9. Hva er innbefattet i Esekiels oppdrag?

⁹ Jehova sier til Esekiel, som har kastet seg ned på jorden: «Menneskesønn! Stå opp!» Han gir ham så i oppdrag å være profet for Israel og de opprørske folkene rundt omkring. Hvorvidt de gir akt på hans ord, har ikke noe å si. De vil i hvert fall bli klar over at en profet for Herren Jehova har vært iblant dem. Jehova får Esekiel til å spise en bokrull, som er søt som honning i hans munn. Han sier til ham: «Menneskesønn! Jeg har satt deg til vekter for Israels hus.» (2: 1; 3: 17) Esekiel må trofast advare folket. Hvis han ikke gjør det, vil han måtte dø.

10. Hva gjør Esekiel som et tegn for Israel?

¹⁰ En billedlig framstilling av beleiringen av Jerusalem (4: 1—7: 27). Jehova sier til Esekiel at han skal lage et riss av Jerusalem på en murstein. Han skal så på en billedlig måte beleire den, og dette skal være et tegn for Israel. For å understreke det hele skal han ligge foran mursteinen 390 dager på sin venstre side og 40 dager på sin høyre side, og i løpet av denne tiden skal han leve på meget mager kost. At Esekiel virkelig foretar denne billedlige handling, framgår av at han ber Jehova om å få benytte et annet brensel når han skal steke sitt brød. — 4: 9—15.

11. a) Hvilken billedlig handling foretar Esekiel for å framstille beleiringens fryktelige følger? b) Hvorfor vil folket ikke kunne berge seg?

¹¹ Jehova lar Esekiel foreta en billedlig handling som består i at han raker av seg sitt hår og skjegg, noe som skal framstille beleiringens fryktelige følger. En tredjedel av dette skal han brenne opp, en tredjedel skal han hakke i stykker med et sverd, og en tredjedel skal han spre for vinden. Ved slutten av beleiringen skal således Jerusalems innbyggere dø av hunger og pest og ved sverd, og resten skal bli atspredt blant folkeslagene. Jehova skal gjøre byen til en ørken. Hvorfor? Jo, på grunn av innbyggernes motbydelige, vederstyggelige avgudsdyrkelse. Deres rikdom vil ikke kunne berge dem. På Jehovas vredes dag skal de kaste sitt sølv på gatene, «og de skal kjenne at jeg er [Jehova]». — 7: 27.

12. Hvilke vederstyggelige ting ser Esekiel i sitt syn foregå i det frafalne Jerusalem?

¹² Esekiels syn av det frafalne Jerusalem (8: 1—11: 25). Vi befinner oss nå i året 612 f. Kr. Esekiel blir i et syn ført til det fjerntliggende Jerusalem, hvor han ser vederstyggelige ting foregå i Jehovas tempel. I forgården er det et motbydelig symbol som vekker Jehovas nidkjærhet. Ved å bryte seg igjennom veggen finner Esekiel 70 av de eldste som tilber foran vederstyggelige kryp og motbydelige avguder som er inngravd på veggene. De unnskylder seg ved å si: «[Jehova] ser oss ikke, [Jehova] har forlatt landet.» (8: 12) Ved den nordre port gråter kvinnene over den hedenske guden Tammuz. Men dette er ikke alt! Ved inngangen til selve templet står 25 menn med ryggen vendt mot templet og tilber solen. De vanhelliger Jehova like i hans ansikt, og i sin vrede vil han sannelig straffe dem!

13. Hvilke befalinger utfører mannen i linklærne og de seks mennene med ødeleggelsesredskaper?

¹³ Se! Seks menn med ødeleggelsesredskaper i sine hender viser seg. Midt iblant dem er det en sjuende mann, som er kledd i linklær, og som har et skrivetøy. Jehova sier til denne mannen i linklærne at han skal gå midt igjennom staden og sette et tegn i pannen på dem som sukker og jamrer over de vederstyggelige ting som skjer der. Deretter sier han til de seks menn at de skal dra inn i staden og slå ned alle som det ikke er noe tegn på, «gamle folk, unge menn og jomfruer, spebarn og kvinner». De gjør dette og begynner med de gamle mennene foran huset. Mannen i linklærne avlegger denne rapport: «Jeg har gjort som du bød meg.» — 9: 6, 11.

14. Hva blir til sist vist i synet med hensyn til Jehovas herlighet og hans dommer?

¹⁴ Esekiel ser igjen Jehovas herlighet heve seg opp fra kjerubene. En kjerub lar mannen i linklærne få glør fra ilden mellom hjulene, og mannen i linklærne tar imot dem og strør dem utover byen. Esekiel får et siste syn av de 25 soltilbederne, som er dåraktige nok til å innbille seg at de er i sikkerhet. Hva Israels atspredte angår, lover Jehova å samle dem og gi dem en ny ånd. Men hva med de ugudelige utøvere av falsk religion i Jerusalem? «Deres gjerninger vil jeg la komme over deres eget hode,» sier Jehova. (11: 21) Esekiel ser hvordan Jehovas herlighet stiger opp fra staden, og han forteller om synet til de bortførte.

15. Ved hvilken ny billedlig handling viser Esekiel hvor sikkert det er at Jerusalems innbyggere skal gå i fangenskap?

¹⁵ Flere profetier i Babylon angående Jerusalem (12: 1—19: 14). Esekiel skal utføre en ny billedlig handling. Om dagen bærer han ut fra sitt hus de ting han trenger for å kunne leve i landflyktighet, og om aftenen drar han så med tildekket ansikt ut gjennom et hull i bymuren. Han sier at dette er et varselstegn: «I landflyktighet, i fangenskap skal de gå.» (12: 11) Hvor dåraktige de profeter er som følger sin egen ånd! De roper: «Fred!» når det ikke er noen fred. (13: 10) Selv om Noah, Daniel og Job var i Jerusalem, ville de bare kunne berge sitt eget liv.

16. Hvordan blir Jerusalems verdiløshet framstilt, og hvorfor vil det finne sted en gjenopprettelse?

¹⁶ Byen er som et verdiløst vintre. Treet er ikke godt nok til å bli brukt til noe arbeid, nei, ikke engang til å lage nagler av! Begge endene blir fortært, og midten blir forbrent — det er ubrukelig. Hvor troløst og verdiløst er ikke Jerusalem blitt! Det ble født i kana’anittenes land, hvor det ble tatt opp av Jehova som et forlatt spebarn. Han fostret det opp og inngikk en ekteskapspakt med det. Han gjorde det fagert, «skikket til kongedømme». (16: 13) Men det har drevet hor og vendt seg til folkeslagene når de har dratt forbi. Det har tilbedt deres avguder og oppbrent sine barn i ilden. Det skal bli ødelagt av de selvsamme folkeslag, av sine elskere. Det er verre enn dets søstre Sodoma og Samaria. Likevel vil Jehova, den barmhjertige Gud, gjenløse det og gjenopprette det i samsvar med sin pakt.

17. Hva viser Jehova ved hjelp av gåten om ørnen og vintreet?

¹⁷ Jehova gir profeten en gåte og kommer deretter med forklaringen. Den illustrerer hvor nytteløst det er for Jerusalem å vende seg til Egypt for å få hjelp. En stor ørn (Nebukadnesar) kommer og bryter av den øverste kvist (Jojakin) av et høyt sedertre og fører den til Babylon og planter i dens sted et vintre (Sedekias). Vintreet strekker sine greiner ut mot en annen ørn, Egypt, men vil det trives? Dets røtter blir rykt opp! Jehova selv vil ta et lite skudd av det høye sedertreets topp og sette det på et meget høyt fjell. Der skal det vokse og bli et herlig sedertre hvor «alle slags fugler, alt som har vinger», vil holde til. Alle skal kjenne at det er Jehova som har gjort det. — 17: 23, 24.

18.a) Hvilke prinsipper framholder Jehova i forbindelse med sin refselse av de landflyktige jøder? b) Hvilken dom skal bli fullbyrdet over Judas konger?

¹⁸ Jehova refser de landflyktige jøder for det ordspråk de har laget seg: «Fedrene eter sure druer, og barnas tenner blir såre.» Nei, «den sjel, som synder, den skal dø». (18: 2, 4, vers 4 fra eldre norsk overs.) Den rettferdige skal leve. Jehova har ikke behag i den ugudeliges død. Han har behag i at den ugudelige vender om fra sin onde vei og lever. Judas konger er i likhet med unge løver blitt fanget i snare av Egypt og Babylon. Deres røst skal ikke mer «høres på Israels fjell». — 19: 9.

19. a) Hvilket håp framholder Esekiel trass i at det skal bli vendt opp ned på Jerusalem? b) Hvordan illustrerer han Israels og Judas troløshet og resultatet av den?

¹⁹ Dommer mot Jerusalem (20: 1—23: 49). Det er nå år 611 f. Kr. Igjen kommer noen av de eldste blant de bortførte til Esekiel for å rådspørre Jehova. Det de får høre, er en beretning om Israels lange historie med opprør og avgudsdyrkelse og en advarsel om at Jehova skal la sitt sverd fullbyrde dommen over Israel. Han vil vende «opp ned, opp ned, opp ned» på Jerusalem. Men det blir også gitt et strålende håp! Jehova vil gi kongeverdigheten («kronen») til ham som kommer, ham hvem «retten tilhører». (21: 27) Esekiel kaster et tilbakeblikk på de vederstyggeligheter som er blitt gjort i Jerusalem, «blodstaden». Israels hus er blitt som «slagg», og det skal bli samlet i Jerusalem og smeltet der som i en ovn. (22: 2, 18) Samarias (Israels) og Judas troløshet blir illustrert ved to søstre. Samaria, som blir framstilt ved Ohola, driver hor med assyrerne og blir ødelagt av sine elskere. Juda, som blir framstilt ved Oholiba, tar ikke lærdom av dette, men gjør noe enda verre ved først å drive hor med Assyria og deretter med Babylon. Det skal bli fullstendig ødelagt, «og I skal kjenne at jeg er Herren, [Jehova]». — 23: 49.

20. Hva blir det beleirede Jerusalem sammenlignet med, og hvilket varselstegn tilveiebringer Jehova med hensyn til sin dom over det?

²⁰ Den endelige beleiring av Jerusalem begynner (24: 1—27). Det er år 609 f. Kr. Jehova kunngjør for Esekiel at Babylons konge har beleiret Jerusalem på den tiende dag i den tiende måned. Han sammenligner byen med dens murer med en gryte og dens «beste» innbyggere med kjøttet i den. Gjør den varm! Kok ut all den urenhet som knytter seg til Jerusalems avskyelige avgudsdyrkelse! På den samme dag dør Esekiels hustru, men i lydighet mot Jehova holder ikke profeten sørgefest. Dette er et tegn på at folket ikke må sørge over Jerusalems ødeleggelse, for det er en dom fra Jehova, for at de skal kjenne hvem han er. Jehova vil sende en flyktning som skal fortelle om ødeleggelsen av «deres herlige fryd», og Esekiel skal ikke si noe mer til de landflyktige før han kommer. — 24: 25, NW.

21. Hvordan skal folkene få kjenne Jehova og hans hevn?

²¹ Profetier mot folkene (25: 1—32: 32). Jehova forutser at folkene vil fryde seg over Jerusalems fall og benytte det som en anledning til å vanære Judas Gud. De skal ikke bli ustraffet. Ammon skal bli gitt til Østens sønner, og det samme skal Moab. Edom skal bli gjort til en ørken, og det skal bli tatt hevn over filistrene. De skal alle «kjenne at jeg er [Jehova], når jeg fullbyrder min hevn på dem». — 25: 17.

22. Hvilken spesiell omtale får Tyrus, og hvordan skal Jehova bli helliget i forbindelse med det han vil gjøre med Sidon?

²² Tyrus blir spesielt omtalt. Det er stolt av sin blomstrende handel og er som et vakkert skip midt ute på havet, men snart skal det ligge ødelagt i havets dyp. «Jeg er en gud,» skryter dets leder. (28: 9) Jehova lar sin profet komme med en klagesang over Tyrus’ konge: Som en vakker, salvet kjerub har han vært i Eden, Guds hage, men Jehova vil vanhellige ham og drive ham bort fra sitt fjell, og han skal bli fortært av en ild som går ut fra ham selv. Jehova skal også bli helliget ved at han fører ødeleggelse over det spottende Sidon.

23. Hva skal Egypt få kjenne, og hvordan?

²³ Jehova befaler nå Esekiel å vende sitt åsyn mot Egypt og dets Farao og spå mot dem. «Meg tilhører min strøm, jeg har selv gjort den,» skryter Farao. (29: 3) Han og de egyptere som stoler på ham, skal også kjenne at Jehova er Gud, og det skal bli gitt dem en lærepenge ved at deres land skal ligge øde i 40 år. Esekiel fletter her inn noen opplysninger som i virkeligheten ble åpenbart for ham senere, nemlig i 591 f. Kr. Jehova vil gi Egypt til Nebukadnesar som lønn for det arbeid han utførte ved å knuse Tyrus. (Nebukadnesar fikk meget lite i krigsbytte i Tyrus ettersom Tyrus’ innbyggere unnslapp med det meste av sine rikdommer til sin øyby.) I en klagesang kunngjør Esekiel at Nebukadnesar skal ødelegge Egypts stolthet, «og de skal kjenne at jeg er [Jehova]». — 32: 15.

24. a) Hvilket ansvar har Esekiel som vekter? b) Hvilket budskap forkynner Esekiel for de landflyktige da han får høre at Jerusalem har falt? c) Hvilket løfte om velsignelse blir understreket i kapittel 34?

²⁴ Vekter for de bortførte; forutsigelse om en gjenopprettelse (33: 1—37: 28). Jehova minner Esekiel om det ansvar han har som vekter. Folket sier: «[Jehovas] vei er ikke rett.» Han må derfor gjøre det klart for dem hvor feil de tar. (33: 17) Men nå er det år 607 f. Kr., den femte dag i den tiende måned.c En flyktning kommer fra Jerusalem og sier til profeten: «Byen er blitt inntatt!» (33: 21, NW) Esekiel, som nå igjen er fri til å tale til de bortførte, sier til dem at de tanker de kan ha om å redde Juda, er til ingen nytte. De kommer riktignok til Esekiel for å høre Jehovas ord, men han er for dem som en sanger som synger kjærlighetssanger, og som en som har en vakker røst og spiller fagert. De gir ikke akt på det han sier. Men når det som er blitt forutsagt, skjer, skal de kjenne at en profet har vært iblant dem. Esekiel irettesetter de falske hyrder som har sviktet hjorden for å røkte seg selv. Jehova, den fullkomne Hyrde, skal samle de atspredte fårene og føre dem til en god beitemark på Israels fjell. Der skal han oppreise én hyrde over dem, ’sin tjener David’. (34: 23) Jehova skal være deres Gud. Han skal gjøre en fredspakt med dem og utøse velsignelsens regnstrømmer over dem.

25. a) Hvorfor og hvordan vil Jehova gjøre landet som Eden? b) Hva blir framstilt ved synet av de tørre bein og ved synet av de to stavene?

²⁵ Esekiel profeterer igjen at Se’ir-fjellet (Edom) skal bli gjort til en ødemark. Ruinene i Israel skal imidlertid bygges opp igjen, for Jehova skal ynkes over sitt hellige navn for å hellige det for folkene. Han vil gi sitt folk et nytt hjerte og en ny ånd, og deres land skal igjen bli «som Edens hage». (36: 35) Esekiel får nå et syn hvor han ser Israel framstilt som en dal med tørre bein. Esekiel spår om disse beinene. På mirakuløst vis begynner det å komme kjøtt på dem, det kommer livsånde i dem, og de blir levende. Således skal også Jehova åpne de graver som fangenskapet i Babylon representerer, og føre Israel tilbake til sitt land. Esekiel tar to staver som representerer Israels to hus, Juda og Efra’im. De blir til én stav i hans hånd. Når Jehova gjenreiser Israel, skal de således bli forent i en fredspakt under hans tjener «David».

26. Hvorfor foretar Gog av Magog sitt angrep, og hva vil det føre til for ham?

²⁶ Gog av Magogs angrep på det gjenopprettede Israel (38: 1—39: 29). Så skal det komme et angrep fra en annen kant! Irritert på grunn av den fred og velstand som Jehovas gjenopprettede folk nyter, blir Gog av Magog drevet til å foreta sitt rasende angrep. Han vil dra opp imot dem for å oppsluke dem. Jehova vil på grunn av dette reise seg i sin brennende vrede. Han vil la den enes sverd vendes mot den andre og føre pest og blod og et skyllregn og haglsteiner og ild og svovel over dem. De skal bli ødelagt idet de får kjenne at Jehova er «hellig i Israel». (39: 7) Hans folk skal så gjøre opp ild og holde den ved like med fiendenes ødelagte krigsutstyr og begrave beinene i «Gog-hopens dal». (39: 11) Åtselfugler skal ete deres kjøtt og drikke deres blod. Fra nå av skal Israel bo trygt, og ingen skal forferde dem, og Jehova vil utgyte sin ånd over dem.

27. Hva får Esekiel se i et syn hvor han blir ført til Israels land, og hvordan gir Guds herlighet seg til kjenne?

²⁷ Esekiels syn av templet (40: 1—48: 35). Vi har nå kommet fram til år 593 f. Kr. Det er det 14. år etter ødeleggelsen av Salomos tempel, og de av de bortførte som angrer, trenger å bli oppmuntret og få et håp. Jehova fører i et syn Esekiel til Israels land og setter ham ned på et meget høyt fjell. Der får han i synet se et tempel og «en bygd stad i sør». En engel befaler ham å ’forkynne Israels hus alt det han ser’. (40: 2, 4) Deretter viser han Esekiel alle detaljene i templet og dets forgårder og måler murene, portene, vaktstuene, kammerne og selve templet med dets Hellige og Aller-helligste. Han fører Esekiel til den østre port. «Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst, og lyden av den var som lyden av store vann, og jorden lyste av hans herlighet.» (43: 2) Engelen gir Esekiel detaljerte opplysninger angående huset (eller templet), alteret og de offer som skal frambæres på det, prestenes rettigheter og plikter, levittene og fyrsten og utdelingen av landområdene.

28. Hva blir vist i synet angående den bekk som renner ut fra huset, og hva blir åpenbart angående byen og dens navn?

²⁸ Engelen fører Esekiel tilbake til husets inngang, hvor profeten ser at det kommer vann ut under husets dørterskel mot øst, sønnenfor alteret. Til å begynne med pipler vannet bare fram, men etter hvert blir det mer av det, inntil det blir til en bekk. Så strømmer det ut i Dødehavet, hvor fiskene blir levende og det blir satt i gang et stort fiske. På begge sider av bekken er det trær som gir folket mat og legedom. Deretter blir de 12 stammers arvelodder vist i synet, og det blir tatt tilbørlig hensyn til den fremmede og fyrsten, og etterpå kommer en beskrivelse av den hellige by i sør med dens 12 porter, som er oppkalt etter stammene. Byen skal kalles med et herlig navn, nemlig «[Jehova] er der». — 48: 35.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

29. I hvilken henseende høstet de landflyktige jøder gagn av Esekiels profetier?

²⁹ Esekiel gjorde trofast de landflyktige jødene kjent med Jehovas uttalelser og de synene og løftene han ga ham. Mange hånte og spottet profeten, men det var også noen som trodde på ham, og som høstet stort gagn av det. De ble styrket av løftene om en gjenopprettelse. I motsetning til det som skjedde med andre folkeslag som ble ført i fangenskap, bevarte de sin nasjonale identitet, og i 537 f. Kr. lot Jehova en levning få vende tilbake til dens land, slik han hadde gitt løfte om. (Esek. 28: 25, 26; 39: 21—28; Esras 2: 1; 3: 1) Jehovas hus ble gjenoppbygd, og den sanne tilbedelse ble gjenopptatt der.

30. Hvilke prinsipper som blir framholdt i Esekiels bok, er av uvurderlig verdi for oss i dag?

³⁰ De prinsipper som blir framholdt i Esekiels bok, er også av uvurderlig verdi for oss i dag. Frafall, avgudsdyrkelse og opprør kan bare føre til Jehovas mishag. (Esek. 6: 1—7; 12: 2—4, 11—16) Enhver vil måtte svare for sin egen synd, men Jehova vil tilgi den som vender seg bort fra sin onde handlemåte. Det vil bli vist ham barmhjertighet, og han skal få leve. (18: 20—22) Enhver av Guds tjenere må være en like trofast vekter som Esekiel, selv når han arbeider under vanskelige forhold og blir utsatt for hån og spott. Vi må ikke la den ugudelige dø uten at vi har advart ham, for da vil hans blod kommer over vårt hode. (3: 17; 33: 1—9) Hyrdene over Guds folk har det store ansvar å vokte hjorden. — 34: 2—10.

31. Hvilke profetier forutsier Messias’ komme?

³¹ Noe som er særlig fremtredende i Esekiels bok, er profetiene angående Messias. Han blir omtalt som den «hvem retten tilhører», det vil si retten til å sitte på Davids trone, og som den som skal få den. To steder blir han omtalt som «min tjener David», og han blir også kalt «hyrde», «konge» og «fyrste». (21: 27; 34: 23, 24; 37: 24, 25) Ettersom David hadde vært død i lang tid da Esekiel sa dette, talte Esekiel om den som skulle være både Davids Sønn og Herre. (Sl. 110: 1; Matt. 22: 42—45) I likhet med Esaias taler Esekiel om et lite skudd som skal bli opphøyd av Jehova. — Esek. 17: 22—24; Es. 11: 1—3.

32. Hva viser en sammenligning mellom Esekiels syn av templet og synet i Åpenbaringen av «den hellige stad»?

³² Det er interessant å sammenligne Esekiels syn av templet med synet i Åpenbaringen av «den hellige stad Jerusalem». Det er forskjellige ulikheter å merke seg. Templet i Esekiels bok ligger for eksempel for seg selv nord for byen, mens det i Åpenbaringen er Jehova selv som er byens tempel. I begge tilfellene tales det imidlertid om livsens elv, om trær som hver måned gir frukt og blad til legedom, og om at Jehova er nærværende ved sin herlighet. Begge synene bidrar til å øke vår verdsettelse av Jehovas kongeverdighet og hans foranstaltning for frelse for dem som tjener ham. — Esek. 43: 4, 5 — Åpb. 21: 11; Esek. 47: 1, 8, 9, 12 — Åpb. 22: 1—3.

33. Hva blir understreket i Esekiels bok, og hvordan vil det gå med dem som nå helliger Jehova i sitt liv?

³³ Esekiels bok understreker at Jehova er hellig. Den kunngjør at helligelsen av Jehovas navn er viktigere enn noe annet. «Jeg vil hellige mitt store navn, . . . og folkene skal kjenne at jeg er [Jehova], sier Herren, [Jehova].» Som profetiene viser, skal han hellige sitt navn ved å ødelegge alle som vanærer dette navnet, innbefattet Gog av Magog. Forstandige er derfor de som nå helliger Jehova i sitt liv ved å oppfylle de krav han stiller til dem som vil utøve en antagelig tilbedelse. Disse vil oppnå legedom og evig liv ved den elv som renner fra hans tempel. Enestående i sin herlighet og utsøkt i sin skjønnhet er den by som kalles «[Jehova] er der»! — Esek. 36: 23; 38: 16; 48: 35.

[Fotnoter]