Hvilken beskyttelse kan Guds folk vente å få?
JEHOVA Gud kan beskytte sitt folk. Herom er det ingen tvil, tatt i betraktning alle de gangene han har gjort det i fortiden. Men undertiden tjener det kanskje hans hensikt å la dem dø i trofasthet overfor ham. Tre hebreere som var i landflyktighet, var klar over dette, og da de ble stilt overfor truselen om å måtte dø i en brennende ildovn, sa de til kong Nebukadnesar i Babylon: «Vår Gud, som vi dyrker, er mektig til å frelse oss; av den brennende ildovn og av din hånd, konge, vil han frelse. Men hvis ikke, da skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe det gullbilde du har stilt opp.» — Dan. 3: 17, 18.
Hva er grunnen til at Jehova Gud beskytter noen av sine tjenere, mens han tillater at andre får lide og til og med dø? Vil det være annerledes når den «store trengsel» bryter løs over denne ugudelige tingenes ordning? Vil enhver som står i en godkjent stilling innfor Jehova, bli bevart, om nødvendig på mirakuløs måte?
Den måten Gud handler på, har en hensikt
Alt Jehova Gud gjør, har en hensikt. Det er derfor ikke uten god grunn at Jehova har tillatt at hans tjenere er blitt utsatt for hard forfølgelse, og at noen til og med har måttet lide en voldsom død. Grunnen er blant annet et stridsspørsmål av universell betydning. Satan Djevelen påsto i virkeligheten at ingen av Guds fornuftutstyrte skapninger tjente ham av kjærlighet, men at det for alles vedkommende var selviske interesser som lå bak. Han hevdet dessuten at de ikke lenger ville være Guds lojale tjenere hvis deres selviske ønsker ikke ble oppfylt. Angående Job sa Satan til Gud: «Hud for hud, men alt det en mann har, gir han for sitt liv. Men rekk bare ut din hånd og rør ved hans bein og hans kjøtt! Da vil han visselig si deg farvel like i ditt ansikt.» — Job 2: 4, 5.
Det krevdes tid for å få avgjort det stridsspørsmålet som Satan hadde reist. Og Jehova Gud ga Satan tid til å prøve å bevise sin påstand og tillot ham også å føre vanskeligheter over alle fornuftutstyrte skapninger. Det finnes følgelig ikke den form for prøvelser eller lidelser som ikke Guds tjenere har måttet gjennomgå opp gjennom historien. Ofte har Jehova latt prøven få gå så langt at den har medført døden. Mange, som har forstått at Guds side i stridsspørsmålet er den rette, har vært villige til å dø for dette. De har sett det som et privilegium å ha en andel i opphøyelsen av Guds navn og derved bevise at Djevelens påstand er falsk. Apostelen Paulus, som lojalt tjente Gud som en Jesu Kristi disippel, sa: «Jeg er rede ikke bare til å bindes, men også til å dø i Jerusalem for den Herre Jesu navn.» — Ap. gj. 21: 13.
Motstanderen har imidlertid ikke på noe tidspunkt fått tillatelse til å utslette hele Guds folk. Forsøk som ble gjort på å tilintetgjøre Guds folk Israel i fortiden, ble forpurret. Da Egypts Farao prøvde å ødelegge israelittene som en nasjon ved å drepe alle guttebarna, mislyktes han i dette. (2 Mos. 1: 15—21) Da Haman, som levde på den tiden da det medopersiske verdensrike hadde makten, klarte å få vedtatt en kongelig befaling som gikk ut på at alle jøder skulle utryddes, grep Gud likeledes inn og kullkastet hele hans plan. — Ester 6: 1—9: 22.
Foruten at Jehova Gud har bevart sitt folk som et hele, har han også i enkelte tilfelle beskyttet sine tjenere som enkeltpersoner. Et eksempel på dette er den storslagne utfrielsen av de tre tidligere nevnte landflyktige hebreerne av en brennende ildovn. (Dan. 3: 24—27) Den prøven deres ulastelighet var blitt satt på, hadde i deres tilfelle vært stor nok til å bevise at de var trofaste selv når de ble stilt ansikt til ansikt med døden. Og deres trofasthet ga Jehova Gud en god anledning til å demonstrere sin makt til å frelse. Denne hans makt til å frelse var i virkeligheten blitt dratt i tvil, for kong Nebukadnesar hadde sagt til de tre mennene: «Hvem er den gud som kan frelse eder av min hånd?» (Dan. 3: 15) Ved å utfri dem gjorde derfor Jehova seg et stort navn, slik at Nebukadnesar ble tvunget til å erkjenne: «Det er ingen annen gud som makter å frelse således.» — Dan. 3: 29.
Den måten Jehova handlet på i fortiden, viser således at han kan beskytte sitt folk både kollektivt og som enkeltpersoner. Men bør vi vente at absolutt alle hans tjenere vil bli utfridd i forbindelse med den «store trengsel» som vil komme over den nåværende onde ordning?
Hva den «store trengsel» innebærer
For å kunne besvare dette spørsmålet må vi vite hva den «store trengsel» innebærer. Da apostelen Paulus skrev til de kristne i Tessalonika, omtalte han fullbyrdelsen av Guds dom over de ugudelige som en trengsel. Vi leser:
«Så sant det er rettferdig for Gud å gi dem som trenger eder, trengsel til vederlag, men eder som trenges, ro sammen med oss, når vår Herre Jesus åpenbares fra himmelen med sin makts engler, med luende ild, når han tar hevn over dem som ikke kjenner Gud, og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium.» — 2 Tess. 1: 6—8.
Det er ikke bare enkeltpersoner og grupper av personer som har ført trengsel over Guds innvigde folk, men også verdensomfattende organisasjoner. I Åpenbaringsboken er «dyret» (som symboliserer Satans synlige, politiske system for verdensherredømme) og «Babylon, den store» (det verdensrike som består av falsk religion) nevnt blant disse ondsinnete forfølgerne. Angående de onde gjerningene til «Babylon den store» blir det sagt: «Jeg så kvinnen drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod.» (Åpb. 17: 6) Og om den trengsel som «dyret» forårsaker, leser vi: «Det åpnet sin munn til spott mot Gud, til å spotte hans navn og hans bolig, dem som bor i himmelen. Og der ble gitt det å føre krig mot de hellige og seire over dem, og der ble gitt det makt over hver stamme og folk og tunge og ætt.» — Åpb. 13: 6, 7.
Den første av disse organisasjonene som skal bli ødelagt, er «Babylon den store». Den «store trengsel» må følgelig begynne så snart denne organisasjonen blir utsatt for det angrepet som fører til at den blir fullstendig ødelagt.
De som hater Guds folk, blir i live en tid
De redskaper som vil bli brukt til å iverksette denne ødeleggelsen, er politiske systemer og deres herskere. (Åpb. 17: 16, 17) Disse har ikke mer kjærlighet til Guds folk enn de har til de falske religiøse systemer de skal ødelegge. Allerede før ødeleggelsen av «Babylon den store» er disse politiske systemene med på å skrive en beretning som utelukkende består av aggressive handlinger mot Jehovas tjenere. Det at de går til handling mot «Babylon den store», forandrer ikke deres antireligiøse innstilling. Dette går klart fram av den kjensgjerning at Bibelen sier de står oppstilt for å kjempe mot Kongen Jesus Kristus. — Åpb. 19: 11—16, 19.
Videre vil noen av dem som overlever ødeleggelsen av «Babylon den store», beklage det materielle tapet som ødeleggelsen av henne påfører dem, for det sies at de sørger over henne. (Åpb. 18: 9—23) Disse menneskene profitterte på «Babylon den store» og godkjente hennes utøsing av rettferdig blod. De nærer bare hat til Guds folk, og ettersom de ikke ønsker å la noen form for religion få fortsette å eksistere, er det ikke da trolig at de vil la sin morderiske vrede komme til uttrykk overfor Guds trofaste tjenere? I likhet med Gog i Magogs land vil de harmes over den åndelige velstand Jehovas tilbedere er i besittelse av. Esek. 38: 1—18.
Vi kan være forvisset om at de overlevende kjøpmennene som har handlet med «Babylon den store», og også de elementene som direkte forårsaket hennes ødeleggelse, ikke vil ønske å underlegge seg Kristi herredømme. Fordi de er mennesker, kan de ikke kjempe direkte mot Jesus Kristus og hans englehærer, men de kan motstå Kristus ved å angripe hans disipler på jorden. Dette er i harmoni med det prinsipp som Jesus framsatte: «Hva I har gjort imot én av disse mine minste brødre, det har I gjort imot meg.» «Hva I ikke har gjort imot én av disse minste, det har I heller ikke gjort imot meg.» — Matt. 25: 40, 45.
Når vi tar i betraktning den handlemåte Satan og de ugudelige systemer som er underlagt hans kontroll, har fulgt tidligere, kan vi da tro at Kongen Jesu Kristi fiender vil legge bånd på seg når de kommer mot hans lojale undersåtter på jorden? Ganske visst ikke! Vi kan vente et altomfattende angrep, et angrep som vil kunne føre til døden for noen av Guds tjenere. Esekiels bok i Bibelen forutsier at det vil komme et slikt angrep under ledelse av den symbolske «Gog», Satan Djevelen:
«Da skal du [Gog] komme fra ditt land, fra det ytterste Norden, du og mange folkeslag med deg, alle sammen ridende på hester, en stor skare og en tallrik hær, og du skal dra opp imot mitt folk.» — Esek. 38: 15, 16.
Hvis noen blant Guds folk skulle komme til å dø under dette angrepet, vil de imidlertid ikke lide noe varig tap. De vil ikke dø med følelsen av å ha mistet Guds gunst, men i full forvissning om at Gud vil vekke dem opp igjen til liv i hans nye ordning fordi de har vært trofaste mot ham. Dette angrepet på Guds folk vil imidlertid ikke bli utført fullt ut. Det vil bli stoppet med makt. Jehovas ord gjennom Esekiel sier videre:
«Jeg vil kalle på sverdet imot ham på alle mine fjell, sier [Jehova], Israels Gud; den enes sverd skal vendes mot den andre. Og jeg vil gå i rette med ham med pest og med blod, og et skyllregn og haglsteiner, ild og svovel vil jeg la regne ned over ham og hans skarer og over de mange folkeslag som er med ham.» — Esek. 38: 21, 22.
I og med at naturkreftene vil bli tatt i bruk mot angriperne, kommer livsviktige offentlige tjenester til å stanse opp. Dette vil medføre fysiske vanskeligheter for alle, også for Guds tjenere. På grunn av sykdom eller andre fysiske begrensninger kan presset bli så stort at noen kanskje ikke klarer å utholde det, og noen av Guds folk kan følgelig komme til å dø. Samtidig vet vi at Jehova Gud kan styrke sitt folk og beskytte dem til tross for deres begrensninger. I hvor stor utstrekning han vil velge å gjøre det, vil framtiden vise. Ingen av Jehovas trofaste tilbedere kommer imidlertid til å bli direkte rammet av ham.
Selv om vi ikke kjenner til nøyaktig hvor lenge denne perioden vil vare, vet vi imidlertid at vanskelighetene ikke vil bli forlenget. Dette ble forbilledlig vist ved det som skjedde med byen Jerusalem i år 70 e. Kr. Trengselen som kom over innbyggerne i denne beleirede byen, ble «forkortet», og nådde sin avslutning i løpet av mindre enn seks måneder. — Matt. 24: 21, 22.
Det vil være overlevende takket være Guds beskyttelse
Det er ingen tvil om at det vil være overlevende etter at dette ugudelige system er blitt ødelagt i den «store trengsel». Bibelen omtaler faktisk en «stor skare» som «kommer ut av» eller overlever denne «store trengsel». (Åpb. 7: 9, 14) Jehova Gud vil ikke tillate dem som hater hans folk, å få gå så langt i sitt raseri at de utrydder dem. Ved hjelp av sin Sønn og de himmelske hærstyrker vil han dra ut for å forsvare sitt folk og redde dem fra å bli ødelagt. I betraktning av at de er hans «fromme [lojale, NW]», ville deres død som folk betraktet være for «kostelig» eller for dyr i hans øyne. (Sl. 116: 15) De vil også bli beskyttet når Guds dom blir fullbyrdet. Hverken Jesus Kristus eller hans englehærer vil begå noen feil. Ingen av Guds tjenere vil bli feid bort sammen med de ugudelige.
De dommer Gud har fullbyrdet i fortiden, bekrefter dette. Noah og hans familie overlevde den vannflommen som ødela de ugudelige. Fordi Lot og hans døtre benyttet seg av den muligheten de hadde til å flykte i samsvar med Guds ledelse, omkom de ikke sammen med innbyggerne i Sodoma og Gomorra.
Salmisten, sannsynligvis Moses, erkjente dessuten at Jehova var hans tilflukt og styrke. I tillit til Guds evne til å beskytte sitt folk som gruppe betraktet skrev han:
«Han sier til [Jehova]: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til! For han frir deg av fuglefangerens snare, fra ødeleggende pest. Med sine vingefjærer dekker han deg, og under hans vinger finner du ly; hans trofasthet er skjold og vern. Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyr om dagen, for pest som farer fram i mørket, for sott som ødelegger om middagen. Faller tusen ved din side og ti tusen ved din høyre hånd, til deg skal det ikke nå. Du skal bare skue det med dine øyne, og se hvorledes de ugudelige får sin lønn.» — Sl. 91: 2—8.
Vi trenger derfor ikke å frykte den kommende «store trengsel». Vi kan ha full tillit til at vi vil få Guds beskyttelse. Selv om noen skulle komme til å dø for fiendens hånd, vil deres død tjene til opphøyelse av Guds hellige navn. Er din kjærlighet til Gud så sterk at du, når du blir stilt ansikt til ansikt med døden, vil se på det som et privilegium å bevise din lojalitet overfor ham uansett hva det vil koste deg? Et slikt fast standpunkt vil herliggjøre Jehova og det vil bevise at Satans påstand om at du tjener Gud av selviske motiver, er falsk.
Én ting vet vi med sikkerhet: Jehova Gud vil aldri tillate at hans lojale tjenere blir utslettet fra jorden. Og ikke en eneste én av dem kommer til å bli ødelagt av Jesus Kristus eller hans ødeleggelsesstyrker. «[Jehova vet] hvordan han skal fri gudhengivne mennesker ut av prøve, men holde tilbake urettferdige mennesker til avskjærelse på dommens dag.» (2 Pet. 2: 9, NW) Han vet også hvordan han skal lønne dem som beviser sin trofasthet overfor ham, på en måte som langt overgår deres største forventninger. Måtte vi befinne oss blant dem som står på hans side, når den «store trengsel» bryter løs over denne onde verden, som står under Satan Djevelens kontroll.
Tenk etter og gå i deg selv, du folk som ikke blues, . . . før [Jehovas] vredes dag kommer over eder! Søk [Jehova], alle I saktmodige i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på [Jehovas] vredes dag. — Sef. 2: 1—3.