Kapittel 6
«Gud» — kilden til det gode budskap
1. Hvilke forskjellige slags guder tilber folk i vår tid?
HVEM er egentlig Gud? Mange hundre millioner mennesker hevder at de tror på Bibelens Gud, men i stedet for å tilbe ham tilber de en mystisk treenighet. Mange hundre millioner hinduer tilber også en treenighet, den trehodete Trimurti, som består av Brahma, Vishnu og Shiva og hører med til deres 330 millioner guder og gudinner. Mange hundre millioner andre tilber forskjellige bilder av Buddha, og shintoismen har sitt panteon av åtte millioner guder, deriblant solgudinnen Amaterasu Omikami. Så finnes det mange hundre millioner som sier at de er ateister. Noen av disse hevder at religion er «opium for folket», men likevel legger de sine avdøde ledere i mausoléer og dyrker dem som guder.
2. Hva bør hver enkelt av oss ønske å finne ut med hensyn til Gud? (1 Korintierne 8: 5, 8)
2 Det finnes virkelig en forvirrende mengde av guder i den falske religions område, som i likhet med et verdensrike omfatter hele jorden. Det vil være til gagn for oss å undersøke denne situasjonen med et åpent sinn og se hvorvidt vi kan finne ut hva som er sannheten om Gud.
FAMILIEGUDER
3. a) Bør vi hedre våre foreldre? (5 Mosebok 5: 16) b) Hva ville fedredyrkelse føre til? (1 Mosebok 3: 1—6)
3 Det er mange som dyrker sine forfedre, og noen er svært oppriktige i sin fedredyrkelse. Det er naturligvis på sin plass å hedre foreldre og besteforeldre som er verdige til å bli hedret. Apostelen Paulus siterte det femte av De ti bud da han skrev: «Hedre din far og din mor . . . for at det må gå deg vel, og du må lenge leve i landet.» (Efeserne 6: 2, 3) Men betyr det at vi bør dyrke dem? Hvis vi skulle dyrke våre forfedre og førte denne fedredyrkelsen helt tilbake til historiens begynnelse, ville vi dyrke menneskenes første foreldre, Adam og Eva, som på grunn av sin ulydighet i Edens hage førte vanskeligheter og ulykke over hele menneskeheten. Vi ønsker naturligvis ikke å dyrke disse forfedrene!
4. a) Hva viser noen beretninger fra Orienten i denne forbindelse? b) Hvordan blir Gud beskrevet i Matteus 22: 32, og hvorfor? (1 Tessalonikerne 4: 13)
4 Fordelen ved å hedre eldre mennesker på rette måte mens de er i live, blir understreket ved disse beretningene fra Orienten:
I en japansk familie sørget datteren, som nøye fulgte Bibelens prinsipper, på en kjærlig måte for sine foreldre, som var buddhister, like til de døde. Hun ga dem virkelig trøst. Sønnen gjorde imidlertid ikke noe for å hjelpe foreldrene sine mens de var i live, men etter at de var døde, kjøpte han et butsudan (et buddhistisk familiealter) for over 1500 kroner for på den måten å kunne dyrke dem.
I Korea godtok en ung mann Bibelens lære, men da han vendte tilbake til den landsbyen han kom fra, møtte han sterk motstand fra sine foreldre og de eldste, som praktiserte fedredyrkelse. Da han forklarte at han ville hedre sine levende foreldre og ikke dyrke de døde, sa imidlertid en 81 år gammel eldste i landsbyen: «Vi burde gå på livets vei i stedet for å gå på de dødes vei.»
Det er nok så at mye av tilbedelsen både i kristenheten og i ikke-kristne land dreier seg om messer, salmer og seremonier som utføres for de døde. Men om Bibelens Gud blir det sagt at han er «ikke de dødes Gud, men de levendes». (Matteus 22: 32) Selv de døde lever i hans minne, og i sin tid vil han gjenreise dem til liv her på jorden. Han godkjenner derfor ikke kostbare, iøynefallende begravelsesseremonier. Hvem er så denne levende Gud?
«DEN LYKKELIGE GUD»
5. Nevn noen av de egenskaper den «lykkelige Gud» er i besittelse av. (Salme 146: 5, 6)
5 Bibelen beskriver ham som den «lykkelige Gud», og det er han som er Forfatteren av det «herlige gode budskap» til menneskeheten. (1 Timoteus 1: 11, NW) Han elsker menneskeverdenen, og han ønsker at vi mennesker også skal være lykkelige. Som hele universets Skaper har han makt til å gjøre oss lykkelige, og som den ’gamle av dager’, som lever i all evighet, er han i besittelse av den overlegne visdom som gjør det mulig for ham å skape lykkelige forhold her på jorden. (Daniel 7: 9) Som en som «elsker rettferdighet», vil han sørge for at de som er lojale mot ham og hans rettferdige prinsipper, får «ta jorden i eie, og . . . bo på den for evig». (Salme 37: 28, 29, NW) Bibelen sier om denne Skaper og Gud:
«Før fjellene ble til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.» «Den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, være ære og pris i all evighet!» — Salme 90: 2; 1 Timoteus 1: 17.
6. Hvorfor ville det være galt å sammenligne Gud med avguder? (Esaias 42: 5, 8)
6 Bibelens Gud er en levende Gud, en Gud som er opphav til høye moralnormer, en Gud som vil gjennomføre sin storslagne hensikt, som går ut på å gjøre menneskene lykkelige. En av salmistene sier om ham:
«Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.» (Salme 115: 3)
Han kan følgelig ikke sammenlignes med livløse guder, som ikke er i stand til å gjøre noe. Den samme salmisten sier videre om dem som setter sin lit til slike avguder:
«Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender. De har munn, men taler ikke; de har øyne, men ser ikke; de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke. Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe. Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.» (Salme 115: 4—8)
I stedet for å tilbe livløse avguder bør vi derfor tilbe den levende Gud.
7. Hvorfor bør vi søke Gud? (Salme 34: 9)
7 Vi vil oppnå sann lykke hvis vi oppriktig bestreber oss på å lære denne lykkelige Gud å kjenne, for, som apostelen Paulus sier: «Han lønner dem som søker ham.» (Hebreerne 11: 6) Denne Gud er ikke vanskelig å finne, og vi bør heller ikke frykte for ham. Da Paulus talte til en gruppe avgudsdyrkende grekere, forklarte han Gud på denne måten:
«Athenske menn! I alle måter ser jeg at I er ivrige i eders gudsfrykt. For da jeg gikk omkring og så på eders helligdommer, fant jeg også et alter som det var satt den innskrift på: For en ukjent Gud. Det som I altså dyrker uten å kjenne det, dette forkynner jeg eder. Gud, han som gjorde verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer gjort med hender; heller ikke tjenes han av menneskelige hender som om han trengte til noe, han som jo selv gir alle liv og ånde og alle ting; og han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og satte dem faste tider og grenseskjell mellom deres bosteder, for at de skulle lete etter Gud, om de dog kunne føle og finne ham, enda han ikke er langt borte fra noen eneste av oss. For i ham er det vi lever og rører oss og er til, som også noen av eders skalder har sagt: For vi er også hans ætt. Da vi nå altså er Guds ætt, bør vi ikke tro at guddommen er lik gull eller sølv eller stein, et billedverk av menneskelig kunst og tanke.» (Apostlenes gjerninger 17: 22—29)
Noen av Paulus’ tilhørere spottet, men andre ble overbevist og begynte å tro på den levende Gud.
GUD, SKAPEREN
8. Hva kan vi lære ved å betrakte skaperverket? (Salme 19: 2)
8 Enkelte i vår tid hevder at det ikke finnes noen Gud. Noen sier: «Gud er død.» Men er deres teori riktig? Da Paulus talte om slike mennesker i et av sine brev, sa han:
«[Guds] usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning.» (Romerne 1: 20)
Hele det veldige univers og alle de storslagne ting som finnes der, er virkelig et uttrykk for Guds «evige kraft».
9. Hvordan har fremtredende vitenskapsmenn reagert når de har betraktet universet?
9 Selv berømte vitenskapsmenn har til sine tider innrømmet hvor små de er når de tenker på den veldige makt og visdom som kommer til uttrykk i skaperverket. Albert Einstein sa for eksempel en gang:
«Det er nok for meg å . . . tenke på universets vidunderlige struktur, som vi bare kan få et svakt begrep om, og i ydmykhet prøve å forstå bare en uendelig liten del av den intelligens som åpenbarer seg i naturen.»
10. Hvordan overbeviste Newton en venn om at det finnes en Skaper?
10 Sir Isaac Newton, som formulerte «gravitasjonsloven», ble også fylt av ærefrykt på grunn av Guds usynlige egenskaper, som kommer til uttrykk i hans skaperverk. I følgende beretning blir det fortalt om hvordan Newton ga uttrykk for sin tro på en allmektig Gud:
Newton fikk en gang en dyktig mekaniker til å lage en modell av solsystemet. Kuler som representerte planetene, kunne ved hjelp av et utvekslingssystem bringes til å bevege seg på en realistisk måte i baner. En dag fikk Newton besøk av en venn som var ateist. Da vennen så modellen, dro han sveiven rundt og utbrøt full av beundring: «Hvem har laget den?» Newton svarte: «Ingen!» Ateisten svarte: «Du må jo tro at jeg er en tosk! Naturligvis har noen laget den, og han er et geni.» Newton sa da til ham: «Dette er bare en ørliten etterligning av et langt mer storslagent system, hvis lover du kjenner. Det er ikke mulig for meg å overbevise deg om at dette leketøyet er blitt til uten noen konstruktør eller skaper, men likevel erklærer du at du tror at den store original som denne modellen er laget etter, er blitt til uten noen konstruktør eller skaper!»
Newtons venn måtte nå erkjenne at det finnes en stor Konstruktør, en Skaper eller Gud. Når vi betrakter naturens undere omkring oss, både i himmelrommet og på jorden, må vi på lignende måte erkjenne at det finnes en allvis Skaper. Hvor takknemlig bør vi ikke være for at denne mektige Skaper i sin kjærlighet satte mennesket her på jorden, og for at han er så sterkt interessert i oss!
GUDS OPPHØYDE NAVN
11. a) Hvorfor er det rimelig at Gud har et navn? b) Hva er Guds navn? (Esaias 12: 2, 4) c) Hvor mange ganger forekommer det i Bibelens grunntekst? d) Hvordan gjorde Gud sitt navn kjent på en spesiell måte på Moses’ tid? (2 Mosebok 6: 3, 7, 8)
11 Vi mennesker har alle et navn. Gud, den største Personlighet i universet, har også et navn. Hvilket navn har han? Guds store navn forekommer omkring 7000 ganger i Bibelens grunntekst. I Salme 83: 19 sies det for eksempel: «Du alene har navnet [Jehova], den Høyeste over all jorden!» (Se opplysningen nederst på side 3.) Da Gud benyttet Moses til å utfri israelittene av Egypts grusomme Faraos hånd, gjorde han sitt navn kjent på en høyst spesiell måte. Farao sa utfordrende: «Hvem er [Jehova] som jeg skal lyde og la Israel fare?» (2 Mosebok 5: 2) Jehova viste på en meget ettertrykkelig måte hvem han var. Etter at han hadde ført ti ødeleggende plager over Egypt, førte han sitt folk ut av landet og sørget for at Rødehavets vannmasser på mirakuløs måte skiltes at, slik at folket kunne gå midt gjennom havet. Og Faraos elitetropper omkom i de samme vannmassene da vannet vendte tilbake.
12. Hvilken hensikt er Guds navn knyttet til? (2 Mosebok 3: 13—15)
12 Jehova viste således at hans opphøyde navn er knyttet til hans hensikt, som går ut på å utfri dem som elsker og adlyder ham, noe vi fylt av takknemlighet kan komme til å få erfare når Jehova om kort tid går til handling for å tilintetgjøre vår tids verden av ugudelige mennesker. Som Gud selv erklærer over 60 ganger gjennom profeten Esekiel: «De skal kjenne at jeg er [Jehova].» — Esekiel 38: 23.
13. a) Hva fortalte Jehova Moses om sine egenskaper? b) Hvilken egenskap er mest fremtredende hos Gud? (Romerne 8: 38, 39) c) Hvordan kan vi finne tilfredsstillende svar på våre spørsmål angående livet?
13 Mange mennesker i vår tid vil imidlertid komme til å lære Jehova å kjenne på en måte som vil være til velsignelse for dem. Denne store Gud er i besittelse av enestående egenskaper. Hans profet Moses viste det da han sa:
«[Jehova], [Jehova] er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet; han bevarer miskunnhet imot tusen ledd, han forlater misgjerning og overtredelse og synd; men han lar ikke den skyldige ustraffet.» (2 Mosebok 34: 6, 7)
Gjennom hele Bibelen kan vi lese om hvordan Jehova gir uttrykk for sin store kjærlighet og godhet overfor dem som tjener ham trofast. «Gud er kjærlighet.» (1 Johannes 4: 8) Han viser en enestående barmhjertighet overfor dem som vender seg fra verdens ondskap og søker hans rettferdighet. Han er rik på sannhet, og vi finner hans sannhet i Bibelen. Når vi søker hans sannhet, vil vi få tilfredsstillende svar på mange spørsmål som vi har om livet.
[Bilde på side 49]
Menneskene tilber mange guder. Men hvem er den levende Gud?
[Bilde på side 50]
Hva vil være til størst gagn — å dyrke avdøde forfedre eller å hedre sine levende foreldre og vise dem kjærlighet?
[Bilde på side 55]
Bare den levende Gud kunne frambringe solsystemet
[Bilde på side 56]
יהוה JEHOVA
Jehova opphøyer sitt navn ved å tilintetgjøre de onde og bevare sine trofaste tjenere