«Mye mer enn en profet, herr Rahman!»

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Liberia

«BIBELEN — nei takk! Jeg ønsker ikke å drøfte den. Som muhammedaner har jeg min egen hellige bok, Koranen. De kristne er dessuten de mest krigerske mennesker på jorden.»

Misjonæren svarte vennlig: «Det er sant, herr Rahman,a kristenheten er krigersk og selvrådig, helt forskjellig fra de første kristne. Det er lett å forstå at De føler Dem frastøtt av den.»

«Jeg ønsker virkelig ikke å høre noe fra Bibelen. De kan aldri overbevise meg om at Jesus er Gud.»

«De vil kanskje bli overrasket over å få vite, herr Rahman, at Bibelen ikke lærer at Jesus er den allmektige Gud. Den sier tvert imot, i Johannes 17: 3, at Jesus i en bønn til Gud kalte ham ’den eneste sanne Gud’. Bibelen sier også at Jesus var ’sendt’ av Gud, og at han er mellommann mellom Gud og mennesker.» — Joh. 5: 30; 1 Tim. 2: 5, 6.

«Det er akkurat det Koranen også lærer. Jesus var en god mann. Vi kaller ham ’Nabi’, det vil si en profet.»

«Det er sant, herr Rahman, Jesus var i sannhet en profet. Han var i virkeligheten den profet som Moses, som dere muhammedanere kaller ’Nabi Musa’, forutsa skulle komme. La meg lese for Dem hva Moses sa i 5 Mosebok 18: 15: ’En profet av din midte, av dine brødre, liksom meg, skal Herren din Gud oppreise deg.’»

Hvorfor større enn Moses

«Jesus var lik Moses på mange måter. Både Moses og Jesus ble salvet med Guds ånd eller virksomme kraft. De utførte begge mirakler og var begge mellommenn for en pakt mellom Gud og hans folk. Vet De hva som var hensikten med den pakten Gud gjorde med Israel gjennom Moses, herr Rahman?»

«Jeg tror hensikten var at de skulle adlyde Gud og være hans folk.»

«Det er riktig, og det var også noe mer. Hvis de adlød Gud, ville de bli ’et kongerike av prester og et hellig folk’. (2 Mos. 19: 5, 6) Gud ville gi dem det privilegium å få tjene som prester til gagn for den menneskelige familie.»

«Men israelittene var troløse, var de ikke? Er det ikke derfor Gud har forkastet dem?»

«Jo, og da han gjorde det, ble den pakt som Moses hadde vært mellommann for, brakt til opphør. Men Gud ønsket fortsatt å ha ’et kongerike av prester’. For å frambringe et slikt ’folk’ opprettet Gud en ny pakt gjennom en ny mellommann.»

«Og De sier at Jesus var denne nye mellommannen. Men hvorfor Jesus? Hvorfor ikke en annen profet, for eksempel Muhammed?»

«Fordi døden, den straff som ble følgen av det første menneskes synd, ikke kunne bli fjernet gjennom en syndig mellommann, ikke engang en som var så stor som ’Nabi Musa’. Som mellommann kunne Moses i virkeligheten bare i liten målestokk på forhånd vise hva den som var større enn han, skulle oppfylle.»

«Hva mener De med det?»

«Da Moses handlet som mellommann, frambar han bare offer av sunne dyr for å illustrere det rettferdige prinsippet om like for like som er nevnt i Guds lov i 5 Mosebok 19: 21, det vil si: ’Liv for liv.’»

«Jeg forstår ikke riktig hva De mener.»

«La oss si det på en annen måte. Hva krever rettferdigheten når en mann slår i hjel en annen mann?»

«Morderens liv, skulle jeg tro.»

«Det er riktig, herr Rahman. Morderens liv vil bli tatt på grunn av det liv han har tatt. La oss nå anvende dette prinsippet på menneskeslekten, som har arvet døden fra Adam. Da Adam var ulydig mot Gud, forspilte han ikke bare retten til sitt eget liv, men også livet til alle sine framtidige etterkommere. Han førte derved dødens fordømmelse over dem alle.

«Gud kan ikke se bort fra sitt prinsipp om rettferdighet, et prinsipp som krever at vi må dø på grunn av nedarvet synd. Men i samsvar med sin rettferdighet kan han godta at et fullkomment menneske gir sitt liv, fordi dette menneskeliv vil tilsvare det den opprinnelig fullkomne mann hadde.»

«Og De sier at dette fullkomne menneske var profeten Jesus?»

«Ja, herr Rahman. Jesus var noe mer enn en profet; han ble unnfanget ved en handling som var i samsvar med Guds vilje, slik som Koranen Deres erkjenner, og han var derfor et fullkomment menneske.»

«Men dødsstraffen omfatter millioner av mennesker. Hvordan kan ett liv i samsvar med rettferdigheten gjenløse så mange?»

«Tenk over dette: Hele menneskeslekten befant seg ennå ufødt i Adams lender da han syndet. Og derfor har vi som hans etterkommere arvet synden og dens straff døden fra ham. Da det fullkomne menneske, Jesus Kristus, døde, hadde han også en potensiell slekt av mennesker ufødt i sine lender. Men Jesus ga avkall på sin rett til å bli far til en menneskelig familie på en naturlig måte, ved hjelp av en jordisk kvinne. Gud har derfor godtatt hans ufødte menneskelige etterkommere som en erstatning for alle de mennesker som Adam har frambrakt inntil nå. På den måten var ett fullkomment menneske, Jesus Kristus, i stand til å dø for hele menneskeslekten.»

«Hm! Meget interessant.»

«Dette forklarer, som De sikkert forstår, herr Rahman, hvorfor Moses, som var ufullkommen, bare kunne være en forbilledlig mellommann. Han hadde ikke i sine lender en fullkommen menneskeslekt, ettersom han hadde arvet ufullkommenhet fra Adam. Men da den større mellommann, Jesus, døde, tilveiebrakte han en gjenløsning for oss alle som oppfylte rettferdighetens krav, fordi han var uten synd.

«Dessuten kunne Guds rettferdige krav i dette tilfelle ikke bli oppfylt bare gjennom bønn, ikke engang gjennom alle Guds profeters inderligste bønner til sammen. Vi må derfor nærme oss Gud i den sanne mellommanns, Jesu Kristi, navn og på grunnlag av hans gjenløsningsoffer.»

Hvorfor en «menneskesønn»?

«Det er vanskelig for meg å tro at Jesus var en mann uten synd. Hvis han virkelig kom fra himmelen, hvorfor kaller Bibelen ham da ’menneskesønnen’?»

«Denne tittelen blir brukt i Bibelen for å understreke at han ikke bare var den som profeten Daniel (7: 13, 14) hadde forutsagt skulle komme, men at han også var i slekt med menneskene. La meg illustrere det på denne måten, herr Rahman: Abraham fikk en gang besøk av og snakket med engler som hadde materialisert seg i kjødelige legemer. Kan en si at disse englene var blitt mennesker, at de tilhørte menneskeslekten?»

«Nei, det var engler.»

«Det er riktig. Og en engel, som er en høyere skapning med et åndelig legeme, tilsvarer ikke et menneske. For å gjenløse oss krevde Guds rettferdighet en ’tilsvarende løsepenge’ som en erstatning for det fullkomne menneskeliv som Adam hadde forspilt. Det var også bare et fullkomment menneske som i sine lender ville ha de etterkommere som kunne svare til de fullkomne mennesker Adam opprinnelig hadde vært i stand til å bli far til.

«For å kunne oppfylle disse kravene, herr Rahman, tilveiebrakte Gud et fullkomment menneske, som var av kjøtt og blod, og som derfor også var en virkelig menneskesønn. Jesus hadde vært en mektig engel i himmelen, men Gud overførte hans livskraft til en jomfrus morsliv, og han ble derfor født som et menneske, men fri for synd. På denne måten svarte han i ordets fulle betydning til Adam, da denne var fullkommen. Som en som virkelig tilhørte menneskeslekten, var Jesus i stand til å gjenløse oss, og det er dette som ligger i tittelen ’menneskesønnen’.»

Var det mulig for Jesus å dø så hurtig?

«Deres forklaring gjør inntrykk på meg. Men jeg kan ikke annet enn betrakte det hele som nokså uvirkelig. Jeg mistenker for eksempel de kristne for å ha forsøkt å få omstendighetene ved Jesu død til å passe med deres teori om frelsen.»

«Hva mener De, herr Rahman?»

«Jo, en sterk og sunn mann som Jesus kan umulig ha dødd etter å ha hengt bare seks timer på et tre. Det tar minst 24 timer før døden inntrer, med mindre den er blitt framskyndt ved at beinene er blitt brutt. Og jeg tror Bibelen sier at Jesu bein ble ikke brutt.»

«De har rett, herr Rahman. Og dette var passende, for hans fullkomne offer var derved likt det gamle påskelam, hvis bein ikke ble brutt.»

«Men hvordan kan De være så sikker på at Jesus døde samme dag? Seks timer er altfor kort tid til at en sterk mann dør under slike omstendigheter, er De ikke enig i det?»

«Men det var Guds vilje at det skulle være slik, herr Rahman. Ifølge Bibelens profeti ’behaget det Herren å knuse ham’. (Es. 53: 10) Det var derfor i virkeligheten Gud som ikke tillot at Jesus led så lenge på pelen, men lot ham dø før soldatene fikk anledning til å bryte hans bein.

«Soldatene ville dessuten ikke være så likegyldige at de lot en dømt mann unnslippe døden, herr Rahman. Bibelen sier at de til og med stakk Jesus i siden med et spyd, og at det kom ut ’blod og vann’. Dette hjelper oss dessuten til å forstå hvilken måte han døde på.»

«Jaså! Hvordan det?»

«Jo, Jesus hadde vært utsatt for et hardt press. Kvelden før hadde han vært i en slik dødsangst at hans svette var som blodsdråper. Han var også blitt brutalt slått. Noen mener at hans hjerte eller en av de store pulsårer brast under det sterke mentale og fysiske press han var under, og at dette forårsaket at det strømmet blod inn i hjerteposen, den hinnen som omgir hjertet og som inneholder væske. Da han ble stukket i siden med et spyd, strømmet det ut blod og væske fra hjerteposen, og dette så ut som ’blod og vann’. Uansett hvordan det forholdt seg, var Jesus virkelig død.»

Var «Yus Asaf» Jesus?

«Men det er noen som mener at Jesus senere levde opp igjen og reiste til India. En har funnet en grav i Kashmir med innskriften ’Yus Asaf’, som betyr ’Jesus Samleren’. Hvem kan si at dette ikke var Jesus, som på en eller annen måte overlevde og reiste til India?»

«Jeg kjenner de kashmirske legender og påstanden om at Jesus reiste til India for å lete etter de såkalte ’Israels tapte stammer’. Men den oppfatning at Yus Asaf var Jesus, er ren og skjær spekulasjon. Det finnes overhodet ingen beretninger av øyenvitner og intet vitnesbyrd fra Yus (eller Jus) selv med hensyn til hans herkomst. Det finnes ikke noe grunnlag for å tro at Yus Asaf var Jesus, særlig ikke i betraktning av den store mengde vitnesbyrd som bekrefter at Jesus døde i Jerusalem.»

«Det vet jeg ikke noe om. En hører forskjellige oppfatninger og meninger. Finnes det virkelig bevis for at Jesus døde i Jerusalem?»

«Ja, herr Rahman, det finnes et overveldende vitnesbyrd som bekrefter at han døde der.»

Vitnesbyrd angående Jesu død

«For det første forutsa de hebraiske profeter forskjellige ting i forbindelse med Jesu død. Esaias sa for eksempel at Jesus skulle ’uttømme sin sjel til døden’, idet han ’bar manges synd’. (Es. 53: 12) Profeten Daniel viste at Messias’ død skulle inntre i det fjerde år av hans kristne tjeneste. (Dan. 9: 26, 27) Og Jesus fortalte selv på forhånd sine disipler at han skulle dø i Jerusalem. — Luk. 13: 33.

«Den bibelske beretning viser også at Romerne passet på at Jesus ikke ble tatt levende ned av henrettelsespelen. Da Josef av Arimatea ifølge Markus 15: 44, 45 henvendte seg til Pilatus, ’undret [Pilatus] seg om han alt skulle være død, og han kalte høvedsmannen for seg og spurte ham om det var lenge siden han døde; og da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, ga han liket til Josef’. Dette er hva den bibelske beretning sier.»

«Men kanskje beretningene er blitt endret i århundrenes løp.»

«Vi har beviser for at beretningene ikke er blitt forandret. De gamle bibelmanuskripter og fragmenter av slike manuskripter som er blitt funnet og nøye studert, slår dette fast uten skygge av tvil. Og selv om det skulle være tvil om påliteligheten av de bibelske beretninger, har vi de ikkekristne historikeres vitnesbyrd, for eksempel vitnesbyrdet til historikeren Tacitus, som levde i det første århundre, og som i sitt verk Annales skrev at Jesus ’led den strengeste straff’ for Pontius Pilatus’ hånd.

«En annen ting en bør ta i betraktning, herr Rahman, er at Jesu etterfølgere ble forfulgt av offentligheten fordi de viste tro på og forkynte om Jesu oppstandelse. Tror De at de ville utholde å bli brutalt slått og drept for å utbre en løgn?»

«Jeg vet ikke riktig. Jeg må innrømme at dette ser ut til å være et nokså sterkt vitnesbyrd.»

«Saken er den at Jesu død gjorde så sterkt inntrykk på Jesu disipler, som så ham dø, at Jesus senere måtte vise seg for dem flere ganger for å overbevise dem om at han virkelig var blitt oppreist fra de døde. Historien er full av beretninger om disiplenes nidkjærhet og kristendommens hurtige vekst, noe som var et resultat av den overbevisning de hadde i forbindelse med Jesu død og oppstandelse. Ja, som en lærd sa, må Jesu Kristi død og oppstandelse ’regnes for å høre med til historiens best fastslåtte kjensgjerninger’.»

«Ja, De har sannelig gitt meg noe å tenke på. Men for en muhammedaner som jeg, vil det ta tid fullt ut å kunne forstå det De har sagt om Jesus Kristus.»

«De tror at Jesus var Guds profet, ikke sant, herr Rahman?»

«Jo, det gjør jeg. Han var, som De sa, en profet lik Nabi Musa.»

«Hvorfor ikke da selv lese beretningen i Bibelen om hans liv og lære?»

«Jo, jeg tror jeg må gjøre det.»

«Hvis De gjør det, herr Rahman, vil De kanskje også bli overbevist om at Jesus er mye mer enn en profet.»

[Fotnote]