Den hellige skrift dekker våre åndelige behov

«[Jehova] styrer mannens skritt.» — Ordspr. 20: 24

 1. Hvordan har Jehova vist seg å være den store Forsørger?

MAT, hus og klær er ting vi trenger til livets opphold. Menneskets Skaper, Jehova Gud, er klar over dette og har sørget for at vi kan få dekket vårt behov hva disse ting angår. Han ga den første mann og kvinne, Adam og Eva, urter og frukt til føde. (1 Mos. 1: 29) Senere, etter den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid, ga Gud menneskene lov til også å spise dyrekjøtt, men han forbød dem å spise blod. (1 Mos. 9: 3, 4) Inntil denne dag har Jehova ’latt sin sol gå opp over onde og gode, og latt det regne over rettferdige og urettferdige’. (Matt. 5: 45) Kretsløpene på jorden består, plante- og dyrelivet er rikt, og Jehova blir opphøyd som den store Forsørger.

 2. Hvilken betydning har atmosfæren for menneskenes fortsatte eksistens, og hvordan kan menneskene få ly mot vær og vind?

² Gud har skapt jorden som et hjem for menneskene, et beskyttet og velegnet sted i det veldige univers. Forskjellige trekk ved jorden gjør den til den eneste planet hvor det kan bo mennesker, som menneskene kjenner i dag. I forbindelse med ett av disse trekkene er det blitt sagt: «En av de mange ting atmosfæren bevirker, er at temperaturen holder seg innenfor de grenser hvor livet kan bestå. Luftstrømmene i atmosfæren fører vanndamp fra havet og langt innover land, slik at jorden kan bli vannet. Hvis det ikke ble det, ville landjorden bli en livløs ørken.»a Vi kan være glade for at «himmelens og jordens skaper» har gitt denne planeten til «menneskenes barn». (Sl. 115: 15, 16) Jehova har dessuten utstyrt menneskene med intelligens. Ved hjelp av den og de råmaterialer som finnes i slike rikelige mengder på jorden, kan menneskene bygge passende boliger og på den måten få ly mot vær og vind.

 3. Hvordan har Jehova dekket menneskenes behov for klær?

³ Menneskene har også behov for klær. Da Adam og Eva hadde syndet, ble de skamfulle og forsøkte å dekke seg. Beretningen viser at Jehova Gud i sin barmhjertighet «gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem med». (1 Mos. 3: 6, 7, 21) Gud har også sørget for at jorden selv tilveiebringer de materialer som menneskene, som av sin Skaper er blitt utstyrt med intelligens, trenger for å kunne lage de klær de har behov for.

 4. Hvem kan vi derfor takke for at vi har mat, hus, klær og alle gode gaver?

⁴ Vi kan derfor takke Jehova for at vi har mat, hus og klær. Det er i virkeligheten slik at «all god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader». (Jak. 1: 17) Den gamle kong David og hans medisraelitter ga en gave til det tempel som Salomo skulle bygge, men David måtte innrømme: «[Jehova] vår Gud! Alle disse rikdommer som vi har samlet sammen for å bygge deg et hus for ditt hellige navn, de kommer fra din hånd, og ditt er det alt sammen.» (1 Krøn. 29: 16) Hvor takknemlige bør vi ikke være for at Jehova, som «dyrene på fjellene i tusentall» og «jorderike . . . og alt det som fyller det», tilhører, i sin nåde har sørget for at menneskene kan få sine fysiske behov dekket! — Sl. 50: 10—12.

Jehova sørger for at et større behov blir dekket

 5. Hvilket behov ble mennesket skapt med når det gjelder tilbedelse? Kan dette behovet bli dekket?

⁵ Menneskene har imidlertid et større behov, som de også trenger å få dekket. Mennesket ble skapt med en trang til å tilbe Gud. I sin bok Man, God and Magic sier Ivar Lissner: «En må forundre seg over hvor utholdende menneskene gjennom alle tider har vært i sine bestrebelser for å nå utenfor seg selv. De har aldri brukt sine krefter bare til å skaffe seg de nødvendige ting til livets opphold. De har alltid søkt, famlet, higet etter det uoppnåelige. Denne merkelige og medfødte trang er menneskets åndelighet. Den leder menneskene mot et mål som det er umulig for dem å nå. Dette målet er Gud.» (Sidene 11, 12) Mange mennesker har i sannhet lett etter Gud, og mange har også funnet ham. Da apostelen Paulus en gang talte på Mars-høyden i det gamle Aten, sa han til sine tilhørere: «Gud, han som gjorde verden og alt som i den er, han . . . gir alle liv og ånde og alle ting; og han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og satte dem faste tider og grenseskjell mellom deres bosteder, for at de skulle lete etter Gud, om de dog kunne føle og finne ham, enda han ikke er langt borte fra noen eneste av oss.» (Ap. gj. 17: 24—27) Den allmektige Gud, som er over alle og uten like, «nedlater seg til å se på himmel og jord», og om ham er det blitt sagt: «[Jehova] er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet.» (Sl. 113: 5, 6, NW; 145: 18) Men hvordan kan de som oppriktig leter etter Gud, finne ham?

 6. Hvordan har Jehova vist seg å være den store Forsørger foruten ved å tilveiebringe materielle ting til gagn for menneskene?

⁶ Jehova har ikke bare tilveiebrakt materielle ting til gagn for menneskene. Han er også sitt eget Ords, Bibelens, Forfatter og Bevarer. Menneskene trenger denne enestående åndelige foranstaltning, for som Jesus Kristus sa idet han siterte Moses: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» (Matt. 4: 4; 5 Mos. 8: 3; 2 Tim. 3: 16, 17) Ufullkomne mennesker kan ikke med hell styre sine skritt bare ved hjelp av menneskelig visdom. Hvor sanne er ikke de ordene som står i Ordspråkene 20: 24: «[Jehova] styrer mannens skritt; hvorledes skulle et menneske skjønne sin vei?»! Guds gunst hviler over dem som erkjenner at de er avhengig av Gud, og han leder slike mennesker og dekker deres åndelige behov. Som salmisten David uttrykte det: «[Jehova] gjør en manns gang fast, og han har velbehag i hans vei.» — Sl. 37: 23.

 7. Vis ved hjelp av eksempler at mange forskjellige slags mennesker har betraktet Bibelen med respekt.

⁷ Mennesker av alle samfunnslag har betraktet Bibelen med dyp respekt. Legg merke til hva som er blitt sagt om den: «Bibelen er Guds meddelelse, Guds brev, til menneskene.» (Merlin Grant Smith, matematiker og astronom) «Det finnes en spesiell guddommelig Åpenbaring. Et annet navn på den er Bibelen.» (Oscar Leo Brauer, fysiker og kjemiker) «Jeg tror at Bibelen er den beste gave Gud noen gang har gitt menneskene.» (Abraham Lincoln, president i De forente stater) «Bibelen bærer preg av å ha en meget spesiell opprinnelse, og avstanden mellom den og alle dens konkurrenter er uendelig stor.» (W. E. Gladstone, engelsk statsmann) b Disse uttalelsene er typiske for mange tenkende mennesker.

 8, 9. Hvilken innstilling hadde de første kristne til Bibelen? Begrunn svaret.

⁸ Jehovas tjenere har verdsatt Bibelen høyt. De første kristne ønsket for eksempel å ha dens bøker i den mest praktiske form. Over emnet «De første kristne bøker» skrev C. C. McCown: «Den første kristendoms enkle, praktiske, ulitterære karakter er blitt understreket ved det som de seneste funn har vist angående de første kristnes bruk av kodekser. De kristnes religiøse bøker — Det gamle testamentes bøker og de nye skrifter som etter hvert ble hellige — var ikke egnet for slik makelig lesning som de velhavende foretrakk. Flittige forretningsfolk ønsket at det skulle stå så mye som mulig i en bok. Både de og iherdige, kristne misjonærer hadde et ønske om raskt å kunne henvise til et avsnitt for å bevise noe, uten å måtte rulle ut flere meter med papyrus. De var på ingen måte snobbete når det gjaldt litterære fordringer. Den form disse bøkene hadde, var i likhet med deres innhold et produkt av den livskraftige moral og religiøse ånd som i løpet av omkring 200 år spredte seg til hele det romerske rike.» — The Biblical Archaeologist Reader, side 261.

⁹ De første kristne var i likhet med Jehovas vitner i vår tid takknemlige for at de hadde Guds Ord. Fordi de kristne i Tessalonika på Paulus’ tid viste en slik takknemlighet, skrev Paulus til dem: «Derfor takker også vi Gud uavlatelig for at da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser seg virksomt i eder som tror.» — 1 Tess. 2: 13.

En gudgitt veileder i tilbedelsen

10, 11. a) Hvordan dekker Bibelen et viktig åndelig behov i forbindelse med Guds navn? b) Ved hjelp av hva vil Jehovas navn bli helliget, og hvilket menneskelig behov vil dermed bli dekket?

¹⁰ Det materielle skaperverk er i seg selv et vitnesbyrd om Guds eksistens. Himlene forteller for eksempel Guds ære. (Sl. 19: 2) Slike livløse ting kan imidlertid ikke åpenbare hvilket navn universets Hersker har, eller fortelle om hans hensikter. Bibelen, som er Guds Ord, er på den annen side lik en lykt som lyser opp ens omgivelser og fordriver mørket. (Sl. 119: 105, 130) Den åpenbarer det største av alle navn og identifiserer den Høyeste som han som «har navnet [Jehova]». (Sl. 83: 19) Bibelen viser også at Jehova Gud vil hellige det navn han er kjent under, for han sier i den: «Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blant folkene, det som I har vanhelliget blant dem, og folkene skal kjenne at jeg er [Jehova].» (Esek. 36: 22, 23) Jesus Kristus lærte sine etterfølgere å be: «Helliget vorde ditt navn.» (Luk. 11: 2) Hvis et menneske skal kunne oppnå Guds gunst og evig liv, må det kjenne Guds navn, ønske at det skal bli helliget, og påkalle det, for «hver den som påkaller Herrens [Jehovas, NW] navn, skal bli frelst». (Rom. 10: 13; Joel 3: 5) Den hellige skrift dekker derfor et viktig åndelig behov i og med at den inneholder opplysninger om Guds navn.

¹¹ Bibelen viser også at Jehovas navn vil bli helliget og opphøyd ved hjelp av Guds rike under Jesus Kristus. (Sl. 45: 2—8; 110: 1, 2; Es. 9: 6, 7; Dan. 2: 44; 7: 13, 14; Åpb. 11: 15—17; 12: 5, 10; 19: 11—16) Under Guds rikes styre vil menneskene få alle sine åndelige og materielle behov dekket. (Es. 11: 9; 65: 20—25; Sl. 67: 7; 72: 16) Menneskene vil da bli spart for krigens redsler, for sverd og spyd vil bli gjort om til redskaper som kan brukes til fredelige og gode formål. (Mika 4: 3, 4) Om Jehovas fredsskapende virksomhet i nær framtid sier Salme 46: 10: «Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hogger spydet av; vognene brenner han opp med ild.» På denne måten vil menneskenes naturlige ønske om og behov for å leve i trygghet og fred uten tvil fullt ut bli dekket. Vi har i sannhet grunn til å takke Gud for at han har gitt oss Bibelen, som gir oss den veiledning vi trenger for å oppnå evig liv under slike velsignelsesrike forhold. — Joh. 17: 3.

12. Hva viser Bibelen i forbindelse med Guds kjærlighet til menneskene som gir oss grunn til å ha virkelig håp?

¹² Bibelen viser også at Jehova er kjærlighetens Gud, og at «Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart» gjennom Jesus Kristus. Ut fra Bibelen har de kristne fått forståelse av at Gud sendte Jesus «til soning for våre synder». (Tit. 3: 4—7; 1 Joh. 4: 8—10) Ja, Guds Ord viser tydelig hva som er Jehovas hensikt i forbindelse med Kristi gjenløsningsoffer, og på den måten gir det oss et grunnlag for å ha et virkelig håp. — Joh. 3: 16, 36; 1 Tim. 2: 5, 6.

13, 14. a) Nevn eksempler på religiøse skikker som ble fulgt av hedenske folkeslag som bodde omkring Israel. b) På hvilken måte har Jehova gitt oss den veiledning vi trenger for at vi skal kunne unngå falsk tilbedelse?

¹³ La oss nå rette vår oppmerksomhet mot fortidens israelitter. De var omgitt av hedenske folkeslag, som tilba mange falske guder. Fønikerne og kana’anittene, som var israelittenes nabofolk, tilba for eksempel gudinnen Ashtoreth eller Astarte, som det er blitt sagt følgende om: «I Babylonia ble Istar, hvis navn er beslektet med navnet Astarte (Ashtart), identifisert med Venus. Hun var den seksuelle kjærlighets, moderskapets og fruktbarhetens gudinne. Det finnes en mengde vitnesbyrd om at prostitusjon inngikk som et ledd i tilbedelsen av denne gudinnen under hennes forskjellige navn.» (The Westminster Dictionary of the Bible, side 46) Ammonittene tilba Molok, og tilbedelsen av denne guden innbefattet ofring av barn. — 1 Kong. 11: 7; 2 Kong. 23: 10.

¹⁴ Jehova hadde imidlertid gitt israelittene den hjelp de trengte i åndelig henseende for ikke å begynne å følge slike urette religiøse skikker. Han hadde gitt dem sitt Ord, som sa at de ikke måtte inngå ekteskap med hedninger, fordi det ville få dem til å vende seg bort fra den sanne religion. (5 Mos. 7: 3, 4) Han ga også følgende påbud: «Du skal ikke ha andre guder foruten meg.» (2 Mos. 20: 3) I De ti bud fikk israelittene dessuten befaling om å vise Jehova udelt hengivenhet og også om å sky umoral, noe som selvfølgelig innbefattet «prostitusjon . . . som et ledd i tilbedelsen». (2 Mos. 20: 4—6, 14) Gjennom profeten Jeremias fordømte Jehova også den urene tilbedelse som besto i å brenne barn som et offer til falske guder, for eksempel Molok. Jehova ga aldri befaling om at de skulle gjøre noe slikt, og han ønsket heller ikke at de skulle gjøre det. (Jer. 32: 35) Israelittene handlet riktignok ikke alltid i samsvar med Guds vilje. Det fantes imidlertid trofaste tilbedere av Jehova blant folket, og Guds Ord bidro til å beskytte dem mot uren religion. Bibelen har samme betydning for mennesker med en rett innstilling i vår tid, ettersom den hjelper dem til å tilbe Jehova Gud «i ånd og sannhet». — Joh. 4: 23, 24.

En hjelp til å leve rett

15. Nevn eksempler på hvordan Bibelen dekker åndelige behov ved å vise hva som er en rett livsførsel.

¹⁵ Den hellige skrift dekker også våre åndelige behov ved å vise hva som er en rett livsførsel. Den påpeker for eksempel hva som er kjødets gjerninger, advarer mot å gjøre dem og holder dem fram som en kontrast til åndens frukt og viser at «de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer». (Gal. 5: 19—24) Hvis et menneske gir akt på det Bibelen sier, vil det ikke gi rom for slike skadelige følelser som vrede eller misunnelse, for Bibelen sier: «Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede opptennes! Det fører bare til det som ondt er.» «Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet [misunnelse, KJ] er råttenhet i beinene.» (Sl. 37: 8; Ordspr. 14: 30) Hvis en hele tiden er på vakt og anvender det Guds Ord sier, i sitt liv, vil en heller ikke begå umoralske handlinger. (Sl. 119: 9—16) En vil forstå at de som ønsker å behage Jehova og oppnå evig liv, ikke kan ha en umoralsk oppførsel. (1 Kor. 6: 9, 10) Ved å lese Ordspråkene, kapittel 7, kan en lære hvordan en kan vokte seg for å bli forledet av en prostituert. Dette kapitlet slutter med følgende formaning: «Så hør nå på meg, barn, og akt på min munns ord! La ikke ditt hjerte vende seg til hennes veier, forvill deg ikke inn på hennes stier! For mange som har fått ulivssår, har hun felt, og mangfoldige er de hun har slått i hjel; fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammer. — Ordspr. 7: 24—27.

16. Hva er grunnen til at Jehovas tjenere gir akt på det Bibelen sier?

¹⁶ For mange hundre år siden ble følgende oppfordring gitt til israelittene: «Søk det gode og ikke det onde, så I får leve. Da skal [Jehova], hærskarenes Gud, være med eder, således som I har sagt. Hat det onde og elsk det gode og la retten stå fast på tinge! Kanskje [Jehova], hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs levning.» (Amos 5: 14, 15) Grunnen til at Jehovas tjenere gir akt på det Bibelen sier, er ikke bare at de vil unngå vanskeligheter eller bekymringer. De har i virkeligheten begynt å ’hate det onde og elske det gode’. De ønsker også å behage Jehova og glede hans hjerte. — Ordspr. 27: 11.

Behovet for å kjenne framtiden blir dekket

17, 18. Hvordan oppfyller Bibelen menneskenes ønske om å kjenne til hva framtiden vil bringe? Nevn et eksempel.

¹⁷ Mange mennesker i vår tid lever i frykt på grunn av det de tror kommer til å skje i framtiden. Noen forsøker derfor i likhet med kong Saul å få kjennskap til hva som skal skje i framtiden, ved å rådføre seg med spiritistiske medier, noe Gud fordømmer. (1 Sam., kap. 28; 5 Mos. 18: 10—12) Det er sant at det vil gi en tilfredsstillelse å vite hva morgendagen vil bringe. Også på dette område dekker Bibelen et viktig behov hos menneskene. Den inneholder pålitelige profetier, noe som er blitt bevist mange ganger. Vi skal i korthet trekke fram noen få eksempler som er meget trosstyrkende.

¹⁸ Jehova fikk profeten Hoseas til å skrive: «Samaria skal bøte fordi det har vært gjenstridig mot sin Gud; for sverdet skal de falle, deres små barn skal knuses, og deres fruktsommelige kvinner oppskjæres.» (Hos. 14: 1) Trass i at Samaria hadde kraftige murer, som tilsynelatende må ha vært uinntagelige, falt byen for assyrerne i 740 f. Kr. som en oppfyllelse av denne profetien.

19, 20. a) Hva gikk Daniels syn angående væren og geitebukken ut på? b) Hvordan forklarte Gabriel dette synet, og var hans forklaring riktig?

¹⁹ I et syn fikk profeten Daniel se en tohornet vær og deretter en geitebukk med et veldig horn mellom øynene. Geitebukken fór løs på væren og støtte til den og brøt av begge dens horn. Senere ble geitebukkens store horn brutt av, og i stedet for det vokste det opp fire horn. (Dan. 8: 1—8) Hva betydde alt dette? Engelen Gabriel forklarte: «Væren du så, den med de to horn, det er kongene av Media och Persia. Og den raggete bukk er kongen av Grekenland, og det store horn mellom dens øyne er den første konge. Og at dette horn ble avbrutt, og at det kom fire andre i dets sted, det betyr at fire kongeriker skal oppstå av hans folk, men ikke med hans kraft.» — Dan. 8: 20—22.

²⁰ Viste Gabriels ord seg å være sanne? Naturligvis gjorde de det, noe historien også viser. Det medo-persiske rike, «væren med de to horn», ble omstyrtet. Hvordan gikk det til? «Kongen av Grekenland», som geitebukken med det veldige horn representerte, nemlig Alexander den store, omstyrtet den medo-persiske verdensmakt. Etter sin død ble Alexander, det ’veldige horn’ i samsvar med profetien etterfulgt av sine fire generaler, de ’fire horn’, som opprettet sine egne riker.c

21. Trekk fram eksempler på hvordan de som nedskrev de kristne greske skrifter, anvendte profetier om Messias i de hebraiske skrifter på Jesus Kristus.

²¹ Bibelen viser også hvem Messias er. Det har vært mange falske messias’er. M’Clintock og Strongs Cyclopædia sier angående dem: «Ikke mindre enn 24 slike bedragere har stått fram på forskjellige steder og til forskjellige tider. Kanskje har det vært enda flere.» (Bind VI, side 141) Det kunne siteres en mengde profetier om Messias som er nedskrevet i de hebraiske skrifter, og som er blitt oppfylt i tilknytning til Jesus Kristus. De som nedskrev de kristne greske skrifter, anvendte under inspirasjon noen av dem direkte på ham. La oss trekke fram noen eksempler. Matteus viste under Jehova Guds ledelse at Jesus ble født av en jomfru, slik det var blitt forutsagt i Esaias 7: 14 (Matt. 1: 18—23), at små barn ble drept etter hans fødsel som en oppfyllelse av Jeremias 31: 15 (Matt. 2: 16—18), at han i samsvar med Hoseas 11: 1 ble kalt fra Egypt (Matt. 2: 14, 15), at han i samsvar med Esaias 40: 3 hadde en forløper (Matt. 3: 1—3), og at han bar våre sykdommer, slik det var blitt forutsagt i Esaias 53: 4. (Matt. 8: 16, 17) Under inspirasjon viste apostelen Johannes at Sakarias 9: 9 ble oppfylt da Jesus red inn i Jerusalem på en eselfole (Joh. 12: 12—15), at profetien i Salme 22: 19 ble oppfylt da noen soldater etter at Jesus var blitt pelfestet, delte hans klær mellom seg og kastet lodd om hans kjortel (Joh. 19: 23, 24), og at det at Jesu bein ikke ble brutt, og at han ble gjennomstunget, også var en oppfyllelse av profetier. (Sammenlign Salme 34: 21 og Sakarias 12: 10 med Johannes 19: 33—37.) Dette er bare noen eksempler på profetier om Messias i de hebraiske skrifter som de som nedskrev Bibelen, under inspirasjon anvendte på Jesus. For dem som godtar hele Bibelen som Guds Ord, utgjør imidlertid disse få eksemplene et fullgodt bevis for at Jesus Kristus er Messias. Vi har grunn til å takke Jehova for at Bibelen gir oss slike opplysninger.

22. Hvorfor kan det sies at Bibelen ikke har kommet til kort som profetisk bok?

²² Profetier som ble nedskrevet av Hoseas, Daniel og andre av Guds profeter, har i sannhet gått i oppfyllelse. Vi kan derfor ha full tillit til de profetier Guds egen Sønn, Jesus Kristus, kom med. Kristus kom med profetier om vår tid og den siste generasjon som skulle leve i denne tingenes ordning, og forutsa at det skulle bli større og flere kriger og jordskjelv og stadig større matmangel. Disse profetiene går nå i oppfyllelse og viser at Kristi annet nærvær i Rikets makt er en realitet. (Matt., kap. 24) I vår tid hersker også de forhold som apostelen Paulus sa tydelig skulle kjennetegne de «siste dager». (2 Tim. 3: 1—5) Disse profetiene, som nå går i oppfyllelse, er like pålitelige som de bibelske profetier som gikk i oppfyllelse i fortiden. Bibelen har derfor ikke kommet til kort. Den har dekket det behov vår tids mennesker har for å få pålitelige opplysninger om hva som kommer til å skje i framtiden. Den viser hva Jehova Gud har til hensikt å gjøre i vår tid, og gjør oss kjent med de vidunderlige ting han i sin kjærlighet har i beredskap for menneskene.

23. a) På hvilke måter dekker altså Den hellige skrift våre åndelige behov? b) Hvilke velsignelser kan et menneske som tror på Guds Ord, få nyte godt av i denne verden, hvor menneskene er så ulykkelige?

²³ Den hellige skrift dekker i sannhet våre åndelige behov. Den er en gudgitt veileder i tilbedelsen. Den lærer oss hvordan vi bør leve, og den dekker vårt behov for å vite hva framtiden vil bringe. Akkurat som Jehova har vist seg å være den store Forsørger når det gjelder slike materielle ting som mat, hus og klær, har han også vist seg å være den som gir oss de åndelige ting som vi trenger. Hvor takknemlig bør ikke alle som elsker Gud, være for den ubeskrivelige godhet han har vist menneskene ved å gi dem Den hellige skrift! Hvis du tror på Guds Ord, kan du også få del i det velsignelsesrike arbeid som går ut på å fortelle andre om Jehovas hensikter. Hvis du gjør det, vil du bli lykkelig, for i en verden hvor menneskene har så mange sorger og bekymringer, vil du forkynne «det herlige gode budskap om den lykkelige Gud». (1 Tim. 1: 11, NW) Men hvis du skal kunne gjøre dette med glede, vil du kanskje måtte løse visse personlige problemer som du har. Dette kan du gjøre ved å søke veiledning og trøst i Bibelen.

[Fotnoter]

[Bilde på side 537]

Geitebukken angrep væren og brøt av dens to horn