21. del — ’Skje din vilje på jorden’

Som det ble forklart i foregående kapitel, som het «Det ’lille horn’ i opposisjon», ble Babylon en verdensmakt i siste halvdel av det sjuende århundre før Kristus. I 618 f. Kr. beleiret den babyloniske kongen Nebukadnesar jødenes hovedstad, Jerusalem, og førte jødenes konge som fange til Babylon. Blant de mange fangene som ble ført til Babylon, var det en ung jøde som het Daniel. Han ble Jehovas profet og skrev den boken i Bibelen som bærer hans navn. Den nye kongen som Nebukadnesar satte på tronen i Jerusalem, gjorde opprør, og Nebukadnesar beleiret igjen den hellige stad. Sommeren 607 f. Kr. inntok og ødela han den og la dens tempel for Jehova i ruiner. Mange hundre jøder som overlevde byens fall, ble ført i landflyktighet til Babylon, hvor Daniel var, og andre flyktet av redsel, slik at Juda land ble liggende øde. Om lag 69 år senere, eller i 539 f. Kr., ble den babyloniske verdensmakt selv omstyrtet som sådan av mederne og perserne, hvis forente rike nå ble den dominerende verdensmakt, den fjerde i Bibelens historiske beretning. Daniel fikk oppleve dette.

HELLIGDOMMEN KOMMER TIL SIN RETT IGJEN

KAPITEL 9

 1. Hvilken tilstand var Jehovas jordiske helligdom i mens Babylon var en verdensmakt, og hva var det som forsterket Daniels interesse for den?

I LØPET av de 69 årene da Babylon hadde stillingen som den tredje verdensmakt i Bibelens historiske beretning, lå Jehova Guds helligdom i Jerusalem øde. Profeten Daniel var dypt interessert i tilbedelsen av den høyeste Gud på det stedet som Han hadde uttatt seg for lenge, lenge siden, og han ba i sin landflyktighet: «La ditt åsyn lyse over din ødelagte helligdom — for din egen skyld, Herre!» (Dan. 9: 17) Hans interesse for Jehovas helligdom ble ytterligere forsterket ved det synet som Herren Gud ga ham i den babyloniske verdensmakts siste konges regjeringstid, det vil si, «i kong Belsasars tredje regjeringsår».

 2. Hva så Daniel først i dette synet i Belsasars tredje regjeringsår?

² Det kan ikke sies med bestemthet om Daniel fremdeles oppholdt seg i byen Babylon og bare så seg selv på et annet sted i synet, eller om han virkelig befant seg på det andre stedet som blir nevnt. Daniel slår over fra arameisk til hebraisk igjen, og skriver: «Da jeg hadde dette syn, forekom det meg som jeg var i borgen Susan i landskapet Elam, og videre forekom det meg i synet som jeg var ved elven Ulai [nå var det slik at da jeg så, var jeg i borgen Susan . . .; og jeg så i synet, og jeg var ved elven Ulai, JP]. Og da jeg så opp, fikk jeg se en vær som sto foran elven; den hadde to horn, og begge hornene var høye, men det ene høyere enn det andre, og det høyeste vokste sist fram. Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot sør, og intet dyr kunne stå seg for den, og det var ingen som kunne frelse av dens vold; den gjorde som den ville, og tedde seg overmodig.» — Dan. 8: 1—4.

 3. Hvem fikk beskjed om å forklare synet for Daniel, og hvordan kan vi vite at det har å gjøre med vår egen kritiske tid?

³ Vi som lever i denne tiden, i den siste halvdel av det 20. århundre, kan ta for oss denne spennende profetien og undersøke den med den forvissning at den har å gjøre med vår egen kritiske tid, «endens tid», for ingen ringere enn en framstående Jehova Guds engel har sagt at den gjør det. Dengang for lenge siden da Daniel hadde dette synet, kunne han ikke forstå det, men han skriver: «Og jeg hørte et menneskes røst mellom Ulais bredder; han ropte: Gabriel! Forklar synet for ham! Så kom han dit jeg sto, og da han kom, ble jeg forferdet og falt på mitt ansikt; og han sa til meg: Gi akt på mine ord, menneskebarn! For synet sikter til endens tid. Mens han talte til meg, sank jeg sanseløs på mitt ansikt til jorden; da rørte han ved meg og reiste meg opp igjen. Og han sa: Nå vil jeg kunngjøre deg hva som skal skje i vredens siste tid; for synet sikter til den for enden fastsatte tid.» Vi som lever i dag, bør derfor være interessert.

 4. Hva symboliserte væren i synet, og hvordan ble det hornet som vokste opp sist høyest?

⁴ Engelen Gabriel begynte å forklare synet ved å si: «Væren du så, den med de to horn, det er kongene av Media og Persia.» (Dan. 8: 15—20) Denne symbolske væren representerer den fjerde verdensmakt, Medo-Persia. De to høye hornene forestiller konger. Det mediske hornet var det første som kom opp som direkte arvtager etter de kaldéiske konger i Babylon, men det fikk praktisk talt sin slutt med mederen Darius. Hans nevø Kyros den store hadde gått sammen med ham om å beseire Babylon. Perseren Kyros etterfulgte sin onkel Darius som konge over hele Babylonia. De persiske kongene fortsatte å ha den største makten. I slutten av perserkongen Darius I’s regjeringstid gjorde mederne opprør, men perserne slo dette opprøret ned. Det persiske hornet ble således det høyeste av de to hornene. Noe som også viser dette, er at Daniel 5: 28; 6: 9, 12, 16 og 8: 20 nevner mederne før perserne, mens den senere Esters bok nevner perserne før mederne. (Ester 1: 3, 14, 18, 19) Gjennom profeten Esaias sa Jehova at han skulle egge mederne, ikke perserne, til å omstyrte Babylon. — Es. 13: 17; 21: 2.

 5. Hvilken verdensmakt klarte ikke å stå for denne symbolske væren og på hvilken måte stanget væren fra øst mot vest?

⁵ I det synet Daniel tidligere hadde hatt, var Babylon blitt symbolsk framstilt ved et villdyr som steg opp av havet, og som var som en løve med ørnevinger. Dette symbolske dyret kunne ikke stå seg mot den symbolske væren i det nye synet. I og med at Babylon ble inntatt i 539 f. Kr., falt dette dyret, og i nesten 50 år fra da av kunne ingen av de andre dyrene, det vil si de politiske regjeringene, stå seg mot den medo-persiske verdensmakt. Profetiene sier at Jehova skulle oppreise en erobrer «fra Østen» og kalle ham lik en «rovfugl» fra Østen. (Es. 41: 2; 46: 11) Uttrykket «kongene fra Østen» i Åpenbaringen 16: 12 sikter til mederen Darius og hans nevø Kyros den store. I samsvar med dette så Daniel den symbolske væren «stange mot vest», eller fra øst, og også mot nord og sør.

 6. Inntil hvilken utvidelse hadde funnet sted var det slik at ingen kunne motsette seg det persiske verdensrike eller redde av dets hånd og hva er den kongen som hersket over dette riket da det var på det største, blitt kjent for?

⁶ Det fantes ingen politisk makt som kunne motsette seg å bli erobret av denne fjerde verdensmakt, særlig ikke på det asiatiske kontinent, og dette forholdet varte helt til det medo-persiske verdensrike hadde utvidet seg slik at det var meget større enn det babyloniske rike hadde vært. Det gjorde som det ville og utvidet sitt landområde. Kong Kambyses, som etterfulgte Kyros den store, erobret Egypt. Hans etterfølger, perserkongen Darius I, dro mot vest over Bosporus i 513 f. Kr. og gjorde innfall i det europeiske området Trakia hvor Bysants (nå Istanbul) var hovedstad. I 508 hadde han lagt Trakia under seg, og i 496 hadde han beseiret Makedonia. I Darius I’s tid ble således riket det største som verden hadde sett inntil da. Darius I er også kjent for å ha gravd ut Suezkanalen på nytt og for å ha tillatt de tilbakevendte jøder i Palestina å fullføre gjenoppbyggingen av Jehovas helligdom i Jerusalem til tross for motstand fra onde fiender. — Esras 4: 1—5, 24; 5: 1 til 6: 15.

 7. Hvordan blir etterfølgeren til perserkongen Darius I omtalt i Esters bok?

⁷ Noe som vitner om dette rikets storhet, er at Darius’ etterfølger, Xerxes I, omtales i Bibelen som «den Ahasverus som regjerte fra India like til Etiopia over hundre og syv og tyve landskaper». — Ester 1: 1.

 8. Hvilket dyr i Daniels syn fór mot væren, og hva skjedde med dets veldige horn?

⁸ Som en bekreftelse av at Jehovas profetier er sanne, oppsto det imidlertid i sin tid en ny maktfaktor som med hell konkurrerte med den persiske verdensmakt om herredømmet over jorden. Dette ble det gitt et lite vink om lang tid i forveien ved at selveste Darius I ble slått av grekerne ved Marathon i Hellas i 490 f. Kr. Daniel forutser imidlertid ikke bare et nederlag, men en fullstendig omstyrtelse, og han forteller videre om dette i forbindelse med sitt syn: «Og da jeg videre ga akt, fikk jeg se en gjetebukk som kom fra vest og fór fram over hele jorden uten å røre ved jorden, og bukken hadde et veldig horn mellom øynene. Og den kom like bort til væren med de to horn, den som jeg så foran elven, og sprang imot den i sin voldsomme kraft. Og jeg så hvorledes den kom tett inn på væren og i sinne fór løs på den og støtte til den og sønderbrøt begge dens horn, og væren hadde ikke kraft til å stå seg for den; og den kastet den til jorden og trådte den ned, og det var ingen som kunne frelse væren av dens vold. Og gjetebukken ble overmåte mektig; men just som den hadde nådd sin fulle styrke, ble det store horn brutt av, og i stedet for det vokste det opp fire veldige horn, som vendte mot himmelens fire hjørner.» — Dan. 8: 5—8.

 9. Hva forklarte engelen Gabriel at geitebukken og dens veldige horn betydde?

⁹ For å få den inspirerte forklaring på dette profetiske synet må vi igjen lytte til hva engelen Gabriel fortalte Daniel: «Og den raggete bukk er kongen av Grekenland, og det store horn mellom dens øyne er den første konge. Og at dette horn ble avbrutt, og at det kom fire andre i dets sted, det betyr at fire kongeriker skal oppstå av hans folk, men ikke med hans kraft.» — Dan. 8: 21, 22.

10. Når og med hvilke styrker gjorde Alexander innfall i Lilleasia, og hvor vant han sin første seier over kong Darius III’s styrker?

¹⁰ I 336 f. Kr. ble den siste kongen i det persiske rike, Darius III (Kodomannus), kronet. Samme år ble Alexander kronet til konge i Makedonia, som var blitt løsrevet fra perserne helt tilbake i 479 f. Kr på grunn av et nederlag perserne da hadde ved Plataiai. Alexander var fast besluttet på å fullføre de planer som hans far, Filip II av Makedonia, hadde hatt. Filip II var den som hadde organisert den makedoniske falanks, som han benyttet sammen med kavaleristyrker som angrep fiendens flanker. Hans sønn Alexander la først under seg Hellas og gikk så våren 334 f. Kr. over det smale sundet Dardanellene (i oldtiden kalt Hellesponten) og inn i Lilleasia. I hans følge var det 30 000 tungt væpnede fotsoldater som skulle danne hans falankser, og dessuten 5000 ryttere. Disse soldatene talte mange forskjellige greske dialekter, og dette førte til at det utviklet seg et fellesgresk språk (koiné) som de kristne greske skrifter senere ble skrevet på. Like fort som en leopard som var utstyrt med fire fuglevinger, ja, like fort som geitebukken som ikke så ut til å røre ved jorden der den fór fram mot den symbolske væren, dro Alexander med sine styrker gjennom det persiske rikes landområder, som var 50 ganger større enn hans eget rike. Ved elven Granikos vant han sin første seier over kong Darius III’s styrker. Alexander dro så videre fra seier til seier og inntok den ene byen etter den andre i Lilleasia.

11. Hva ellers utrettet Alexander før han kom inn i Punjab i India?

¹¹ På sin vei sørover til Egypt ødela han øybyen Tyrus etterat han hadde beleiret den i sju måneder. Deretter dro han inn i Jerusalem. Egypt falt for hans angrep, og i 332 f. Kr. grunnla han der den byen som bærer hans navn, nemlig Alexandria, som ble de hellenistiske rikers største by i fortiden. Ved Gaugamela, ikke langt fra ruinene etter det gamle Ninive ved Tigris’ bredder, tilføyde Alexander den persiske hær et fullstendig nederlag og drev Darius III på flukt. Byen Babylon erobret han i 331 f. Kr. Da han i 328 f. Kr. nådde Balkh, i det nåværende Afghanistan, hadde han lagt hele det persiske rike under seg. Han hadde et sterkt ønske om å fortsette helt til han kom til Stillehavet, og han fortsatte derfor inn i Punjab i India, men han nådde ikke helt fram til elven Sutlej (327—326 f. Kr.). Fordi soldatene hans var trette og lengtet hjem, besluttet han seg for å sette kursen vestover igjen.

12. Hvordan ble den symbolske geitebukks «store horn» brutt av, og hvordan kom det i dets sted opp fire horn som vendte seg mot himmelens fire hjørner?

¹² Representert ved Alexander den store ble den symbolske geitebukken i sannhet «overmåte mektig». Fra treskelen mot India bega Alexander seg tilbake til Babylon i den hensikt å gjøre denne byen til den øverste hovedstad i sitt rike. I denne henseende hadde han imidlertid ikke Bibelens profetier med seg. I Babylon ble han angrepet av malaria, men fortsatte likevel et liv i fest og drukkenskap, og plutselig døde han i sitt 33. leveår, i 323 f. Kr. Således ble geitebukkens symbolske «store horn», som var «den første konge», brutt av. I stedet for det avbrutte horn (Alexander) vokste det opp fire symbolske horn, men det var ikke Alexanders naturlige arvinger som utgjorde disse hornene. Da året 301 f. Kr. kom, hadde fire av Alexanders generaler opprettet sine egne riker, general Ptolemaios Lagos i Egypt og Palestina, general Selevkos Nikator i Mesopotamia og Syria, general Kassander i Makedonia og Hellas og general Lysimachos i Trakia og Lilleasia. De fire symbolske hornene utøvde sin makt «mot himmelens fire hjørner», mot sør, nord, vest og øst. De profetiske kongene «Nordens konge» og «Sydens konge» trådte nå fram på den internasjonale skueplass.

13. Hva var det neste Daniel så i synet, som forferdet ham?

¹³ Det neste som Daniel så i synet, forbauset eller forferdet ham. Han så mer enn at de fire hornene vokste opp, for han tilføyer: «Og av det ene av dem skjøt det opp et nytt horn, som fra først av var lite, men siden ble overmåte stort mot sør og mot øst og mot det fagre land. Og det vokste, like opp til himmelens hær og kastet noen av hæren — av stjernene — til jorden og trådte dem ned. Ja, like til hærens fyrste hevet det seg; det tok fra ham det stadige offer, og hans helligdoms bolig ble omstyrtet. Og sammen med det stadige offer ble hæren overgitt til ødeleggelse for frafallets skyld [hæren ble overgitt til det sammen med det stadige brennoffer på grunn av overtredelse, JP]; og hornet kastet sannheten til jorden, og det hadde framgang med alt det foretok seg.» (Dan. 8: 9—12) Hva representerer dette ’lille hornet’ som trosset Jehova Gud?

14. Hvordan forklarte så engelen Gabriel det ’lille horns’ oppkomst og handlemåte?

¹⁴ Etterat engelen Gabriel har forklart hva de «fire horn» er, sier han: «Og i den siste tid av deres herredømme, når overtrederne har gjort sine synders mål fullt, skal det oppstå en konge med frekt åsyn og kyndig i onde råd. Og hans makt skal bli stor, men ikke ved hans egen kraft, og han skal gjøre utrolig stor skade og ha framgang med alt det han foretar seg; han skal ødelegge mektige fyrster og de helliges folk. Og fordi han er klok, skal hans svikefulle ferd lykkes for ham; han skal opphøye seg i sitt hjerte, og han skal ødelegge mange i deres trygghet; ja, mot fyrstenes fyrste skal han sette seg opp; men uten menneskehånd skal han knuses.» — Dan. 8: 23—25.

15. Hvordan angir profetien tiden for det symbolske ’lille horns’ oppkomst, og hva svarer det til i den forutsagte tiden?

¹⁵ Det symbolske ’lille hornet’ oppstår i den siste tid Alexanders etterfølgere har herredømmet, i den tiden da overtrederne mot Jehova Gud nærmer seg sin ende. Dette viser at det ’lille hornet’ har vokst opp i de senere århundrer, før 1914 e. Kr. Hvilket symbolsk horn har vokst fra en liten begynnelse, men har vokst seg overmåte stort mot sør, mot øst og mot «det fagre land» som omtales i Bibelen? Hvilken «konge» eller herskermakt med frekt åsyn har oppstått og utøvd en veldig makt i de siste århundrer? Det er den sjuende verdensmakt som er forutsagt i Bibelens profetier, nemlig det anglo-amerikanske verdensrike.

16. Ved hvilken vestlig makt og i hvilken rekkefølge ble rikene til Alexanders etterfølgere forvandlet til provinser?

¹⁶ Hvordan vokste det opp av et av de hornene som symboliserte de kongeriker som Alexanders fire generaler opprettet? Da general Kassander, som hadde makten i Makedonia og Hellas, døde i 298 f. Kr., døde denne ætten ut på mannssiden. Tretten år senere ble den européiske del av det makedoniske rike tatt i besittelse av general Lysimachos, som hadde makten i det tilstøtende Trakia og i Lilleasia. Dermed forsvant et av de riker Alexanders etterfølgere opprettet. I 168 f. Kr. kom Makedonia i avhengighetsforhold til Roma, som stadig fikk sterkere politisk makt, og i 146 f. Kr. ble Makedonia gjort til en romersk provins. I 64 f. Kr. ble Syria, hvor general Selevkos Nikator hadde hatt sitt regjeringssete, forringet til å være en romersk provins, og i 30 f. Kr. ble Egypt, general Ptolemaios Lagos’ herskersete, gjort til en romersk provins.

17. Når erobret romerne Britannia, hvem gjorde dette landet til en selvstendig stat for en tid og ble far til dets flåte, og når forlot romerne Britannia for godt?

¹⁷ Samtidig som det aggressive romerske rike holdt på med å innlemme i seg disse hellenistiske riker som tilsammen hadde utgjort den greske, femte verdensmakt, gjorde det også invasjon i Britannia. Da Julius Caesar gjorde forberedelser til invasjonen, måtte han ødelegge en stor flåte som blant annet omfattet en del britiske skip. Det var i begynnelsen av det tredje århundre e. Kr. at det sørlige Britannia ble beseiret og delt opp i romerske provinser. Den romerske keiser Septimus Severus fullførte byggingen av sin voll der og døde i York i Britannia i år 211 e. Kr. Henimot slutten av det samme århundre dro Carausius, en av generalene til den romerske keiser Maximianus, over til Britannia og tilrev seg makten der, og deretter lot han seg utrope til Augustus (keiser). Etterat Carausius hadde slått den romerske flåten som ble sendt ut for å straffe ham, måtte Roma anerkjenne hans stilling som keiser. «Han styrte landet godt i sju år til han ble myrdet i 293 e. Kr. Han gjorde Britannia til en selvstendig stat og ble ’den britiske flåtes far’.»a Tre år senere vant keiser Konstantin Britannia tilbake, og i 306 e. Kr. døde han også i York. Mynter med Britannias bilde ble først preget av romerne. I det femte århundre begynte romerne gradvis å trekke seg tilbake fra Britannia, og i år 436 hadde de forlatt landet fullstendig.

(Fortsettes)

[Fotnote]