Ta til deg livgivende kunnskap

«Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» — Joh. 11: 3, NW.

 1. Hva sa Jehova for lenge siden i Hoseas 4: 1—9 om vår tid?

JEHOVA, Herren Gud, talte om vår tid da han for lang tid siden lot si følgende ved sin profet Hoseas: «Hør Herrens ord, I Israels barn! For Herren har sak med dem som bor i landet, fordi det ingen sannhet og ingen kjærlighet og ingen gudskunnskap [kunnskap om Gud, AT] finnes i landet. De sverger og lyver, myrder og stjeler og driver hor. De farer fram med vold, og mord følger på mord. Derfor skal landet visne, og alt det som bor der, skal vansmekte, både markens dyr og himmelens fugler, endog havets fisker skal utryddes. Likevel må ingen refse og ingen anklage, for det er mot deg jeg er i strid, du prest. Du skal omkomme om dagen, og profeten skal omkomme med deg om natten, og jeg vil tilintetgjøre din mor [ditt folk, AT]. Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap; fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg, så du ikke skal tjene meg som prest; du glemte din Guds lov, derfor vil også jeg glemme dine barn. Jo flere de ble, dess mere syndet de mot meg; deres ære vil jeg skifte om til skam. Av mitt folks synd lever de, og etter deres misgjerning higer de. Derfor skal det gå med presten som med folket, og jeg vil hjemsøke ham for hans ferd og gi ham like for hans gjerninger.» — Hos. 4: 1—9, vers 4 fra AT.

 2. Hva er årsaken til ødeleggelsen? Hvem har skylden?

² Noen få år etterat Hoseas sluttet å profetere, falt nordriket Israel for hedenske erobrere. I det hundreåret som fulgte, ble den hellige stad Jerusalem og templet der ødelagt, og jødene ble utryddet av sitt land. Kristenheten står nå like overfor en lignende ødeleggelse. Ønsker de som studerer forholdene i verden å få vite årsaken til denne ødeleggelsen? Med vår tids kristenhet i tankene, burde de merke seg disse profetens ord (EA): «Forbannelse, løgn, mord, tyveri og utukt — de bryter seg fram, og den ene forbrytelsen avløser den andre,» og på toppen av det hele, det finnes «ingen kunnskap om Gud i landet». Hvem er det Herren Gud gir skylden for denne uvitenheten? Han legger skylden på de religiøse ledere, prestene og profetene, for det er deres plikt å lære folket om Gud, og det er dem menneskene ser hen til for å få opplysning om ham. Og nå er folket ved å gå «til grunne» i en verdensødeleggelse «fordi det ikke har kunnskap». Men rettferdighetens Gud erklærer at det skal «gå med presten som med folket». Prestene og predikantene vil ikke slippe lettere enn folket. De har gått foran folket i å forkaste kunnskapen om sannheten. Når en blind leder en blind, faller de begge i grøften, men det er den som leder som har det største ansvaret. — Matt. 15: 14.

 3. Hvilken åndelig tilstand er kommet over kristenheten? Av hvilken grunn?

³ Guds skrevne ord, Bibelen, er spredt i hundrer på millioner av eksemplarer, men det religiøse presteskap har ikke gjort nytte av denne enestående anledning og store fordel. De har ikke ansporet menneskene til å studere Hans hellige ord og skaffe seg opplysning om Gud og hans rike. Er det da noe å undre seg over at en finner menneskene i religiøs forvirring, samme hvor en vender seg i kristenheten? Ingen der er klar over hvorfor den allmektige Gud har tillatt et slikt styre av ondskap og veer fram til i dag, heller ikke hva han nå har til hensikt å foreta seg med denne tingenes tilstand, og de kjenner ikke hans vilje med hensyn til hva de som elsker liv og sikkerhet skal gjøre. Fordi Bibelen med sin guddommelige opplysning har vært så lett tilgjengelig for presteskapet og de har forkastet dens sannheter og opplysende profetier, har også den åndelige rikdoms store Gud forkastet dem som sine talsmenn og kanaler for bibelsk opplysning og undervisning. De er forkastet som hans prester, for det står skrevet: «En prests lepper skal holde fast ved kunnskap, og lov skal hentes fra hans munn; for han er [Jehovas], hærskarenes Guds sendebud.» (Mal. 2: 7) En åndelig hungersnød har følgelig rammet kristenheten slik det ble advart om på forhånd: «Se, dager kommer, sier [Jehova], Israels Gud, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre [Jehovas] ord. Da skal de vanke om fra hav til hav og fra nord til øst; de skal flakke omkring [løpe fram og tilbake, AS] og søke etter [Jehovas] ord, men de skal ikke finne det. På den dag skal de fagre jomfruer og de unge menn vansmekte av tørst [etter sannhetens vann].» (Amos 8: 11—13) I stedet for å finne Jehovas ord hos kristenhetens presteskap og religiøse systemer, blir du stilt ansikt til ansikt med det usmakelige faktum at de som vitner for Jehova og taler hans ord, blir utsatt for religiøs forfølgelse.

HELDIG UTFALL AV Å LØPE FRAM OG TILBAKE ETTER OPPLYSNING

 4. Hvorfor er behovet for kunnskap så stort nå? Hva er det som fører til at den blir stor?

⁴ Det menneskene skriker fortvilet etter i dag, er liv. Hvordan kan de finne vegen til livet? Hvis den regelen Gud kunngjør, passer, at «mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap», da må også det omvendte passe, nemlig at menneskene vil bli frelst og får bevare livet når de eier kunnskap. Det er i denne tiden behovet for livgivende kunnskap er størst, for hele utviklingen siden 1914 beviser at denne verden har gått inn i sin «endens tid», og at det nå lir mot den katastrofale avslutning på denne perioden. I sin barmhjertighet har Gud lovt oss den opplysningen som det er så stort behov for, for langt tilbake i tiden sa han til profeten Daniel: «Gjem ordene og forsegl boken inntil endens tid. Mange skal løpe fram og tilbake, og kunnskapen skal øke.» (Dan. 12: 4, KJ) Men når det ikke lykkes for menneskene å finne Jehovas ord og få avhjulpet den åndelige hungersnøden ved at de løper fram og tilbake gjennom kristenheten, hva er det da for slags løping fram og tilbake som får kunnskapen til å øke slik det ble lovt? Det er å løpe fram og tilbake i Guds skrevne ord, det vil si, granske og undersøke den hellige bibel for å få direkte undervisning. Vår norske bibeloversettelse sier dette rett fram. Den gjengir Daniel 12: 4 slik: «Mange skal granske den, og kunnskapen skal bli stor.» Hvis det lønnede religiøse presteskap og de betalte åndelige veiledere forkaster Bibelen til fordel for verdslig filosofi og menneskers tradisjoner som er i strid med Guds ord, da burde de menneskene som virkelig ønsker liv, selv granske denne hellige boken hvis de i det hele tatt skal få tak i den livgivende økning av kunnskapen. La derfor menneskene handle uavhengig av de religiøse ledere som har sviktet dem. La dem vise tro og løpe fram og tilbake gjennom Guds bok, for seglet er nå brutt, og boken ligger åpen for dem. Hans ånd, som ransaker «dybdene i Gud», er nå utgytt. Hans vidunderlige tid for åndelig opplysning er kommet.

 5, 6. a) Hvilken enestående stor tjeneste har presteskapet forsømt? b) Hva har følgene av dette vært for dem selv og for Israels folk?

⁵ Den største tjeneste noen mann eller kvinne kan ha mulighet for å gjøre menneskene i dag, er å gi dem kunnskap om Gud og oppmuntre dem til å granske hans bok ved personlig bibelstudium. Det religiøse presteskap har forsømt denne tjenesten som er viktigere enn alt annet. Slik var det også på Jesu tid. Guds Sønn påpekte modig hvem det var Gud holdt ansvarlig for den livsfarlige tilstand av uvitenhet folket befant seg i. Med fare for å føre over seg den forente motstand fra prestene og de religiøse ledere, sa han: «Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn.» «Ve dere som er kjent i loven, for dere har tatt bort kunnskapens nøkkel; selv gikk dere ikke inn, og dem som var i ferd med å gå inn, hindret dere!» — Matt. 23: 13 og Luk. 11: 52, NW.

⁶ Prestene på Jesu tid ledet menneskene til ødeleggelse og sin nasjon til undergang ved at de holdt sannheten vekk fra folket på den måten. Fordi de religiøse lederne hadde sin del av ansvaret, ville også de bli lønnet med utslettelse. Derfor ropte Jesus til dem: «Slanger, hoggormyngel, hvordan skal dere kunne flykte fra Gehennas dom?» (Matt. 23: 33, NW) Ved å holde folk i uvitenhet, fikk de dem til å la Jesus bli drept på en torturpel på Golgata. Syv og tredve år senere kom de skjebnesvangre følgene av denne uvitenheten som var dyrket med overlegg. Da kom byen Jerusalems ødeleggelse, som medførte et kolossalt tap av menneskeliv, nøyaktig slik Jesus hadde forutsagt. Det jødiske folk fikk samtidig se sin oppløsning, som har vedvart til dags dato. Og nå i «endens tid» er det slik med den gjenopplivede nasjon Israel som har sin hovedstad i byen Jerusalem av i dag, at den velger å følge etter i sine forfedres fotspor, å ignorere Jehova Guds råd. Atter har den valgt «keiseren» til venn framfor Guds rike ved Kristus. Den har traktet etter og oppnådd medlemskap i denne dømte verdens Forente Nasjoner. Resultatet er nødt til å bli ødeleggelse sammen med denne verden på grunn av den feilaktige kursen som skyldes mangel på kunnskap om Jehova Gud og hans messianske rike.

DEN MØNSTERVERDIGE HANDLEMÅTE

 7, 8. a) Hvilke to menn, som ofte blir sitert, var det Jesus overgikk i visdom? b) Hvilken av Israels erfaringer viser at midlet til frelse for menneskene ikke ligger i dem selv?

⁷ Jesus Kristus var den største jøde, for han var den jødiske Messias, Kristus. Så lenge kong Salomo av Jerusalem vandret på Jehovas veger, var han fortidens viseste mann, men Jesus Kristus var større enn Salomo. Han visste hva vi trenger for å vinne evig liv. Han var visere enn den gamle hedenske filosof Thales fra Milet, som sa: «Kjenn deg selv.» Han var visere enn den engelske dikter Alex. Pope, som er blitt berømt for sitt ord: «Det rette studium for menneskeheten er mennesket.» Jesus pekte på at det var en høyere kunnskap som var absolutt livsviktig. Den eneste ærlige slutning en mann kan komme til hvis han prøver å lære seg selv å kjenne, er naturligvis at han i likhet med alle andre mennesker er ufullkommen, at han er en synder og at midlet til frelse hverken finnes i ham eller i andre mennesker. Selv det som ennå er levnet av den samvittighet han har arvet fra Adam, mennesket som engang var fullkomment, vil minne ham om at han er en synder og fordømme ham.

⁸ Vegen til frelse går ikke gjennom mennesket selv. Ikke engang når det får en fullkommen lov, finner vi midlet til å vinne evig liv der. I femten hundre år levde det jødiske folk under den lov Jehova ga dem gjennom Moses. De klarte imidlertid ikke å holde mål med kravene i denne gode og hellige loven fra Gud, og den viste bare enda tydeligere at de var syndere. Apostelen Paulus framstiller i få ord hvilken lærdom vi skal dra av dette: «Men vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som har loven, forat hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud, siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger; for ved loven kommer syndens erkjennelse.» (Rom. 3: 19, 20) Så glade vi kan være i dag over at vi ikke behøver å gjennomgå Israels femten hundre år lange erfaring for å finne ut at vår frelse ikke skyldes våre egne anstrengelser for å bli rettferdige i oss selv!

 9. Jesus fastslo hva som er det høyeste kall for oss. Hva er det?

⁹ For å bli vis til evig frelse, må vi gi akt på det som er sagt av ham som er større enn Salomo, Jesus Kristus. Da han var på jorden, bød han menn og kvinner følge seg og etterligne seg. Det kan vi gjøre ved å ta opp det arbeidet han holdt på med. Jesus var født fullkommen på grunn av det mirakel hans himmelske Fader, Jehova Gud, gjorde. Han var derfor det eneste menneske som kunne gi sitt liv som et gjenløsningsoffer forat menneskeslekten kunne vinne evig liv i den nye verden. Men hva var det for en overmåte viktig gjerning han var opptatt med til Guds velbehag før han ofret sitt liv? Hva var det han vigde seg selv til og betraktet som det mest presserende behov hos folket som sto ansikt til ansikt med ødeleggelse? På den bestemte tiden som var avmerket i profetien, forlot han tømmermannsyrket og tok opp forkynnelsen. Han viet seg selv til å spre kunnskap om Jehova Gud, enda han visste det ville føre til hans egen martyrdød under offentlig forakt. Han slo derved fast at det å forkynne Guds ord er det høyeste kall. Denne verden kan nok smile hånlig til forkynnelsen av Bibelen og synes det er en tåpelig og høyst upraktisk virksomhet, særlig nå i denne avgjørende perioden av verdenshistorien; men ikke makter denne verden å tilby oss en bedre stilling. Selv ikke med sine politiske embeter, sine plasser i storfinansens tjeneste og sine aktede religiøse prekestoler kan de tilby oss et høyere kall enn det Jesus tjente i som et mønster for oss. Ved sin trofaste løpebane midt i en fiendtlig, utakknemlig verden gjorde han seg fortjent til titelen: «Det troverdige og sanndrue vitne.» (Åpb. 3: 14; 1: 5) Kan vi i vår tid nyte et større priviiegium enn å få være vitner i likhet med ham, vitner for Jehova, og bevise at vi er trofaste vitner? Jesu eksempel svarer Nei!

LÆRERNE

10. hva sa Jesus for å vise hva menneskene trenger for å vinne liv?

¹⁰ Jesus var i første rekke interessert i å hevde Jehovas styre som den eneste rettmessige herskermakt over universet. Dernest ønsket han å skaffe menneskene liv i overflod, evig liv. Gud hadde gitt ham makten over alt kjød, og Jesus var interessert i å gi menneskeslekten fullkomment og syndfritt liv i Guds bilde og lignelse. Han visste hva vi trengte for å oppnå dette, og han oppofret seg selv for å gi oss det. Han forsto verdien av å kjenne Gud, og derfor sa han: «Jeg er den rette hyrde, og jeg kjenner mine far og mine får kjenner meg, liksom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen; og jeg overgir min sjel til gagn for fårene.» Og i den siste bønn han ba på jorden sammen med sine får, sa han: «Rettferdige Far, verden har sannelig ikke fått kjenne deg, men jeg har fått kjenne deg.» (Joh. 10: 14, 15; 17: 25, NW) Det var Jesu personlige kunnskap om Gud som styrket ham til å kjempe for Guds universelle herredømme og til å gjennomføre Guds kjærlige hensikt med menneskeheten, koste hva det koste ville. I denne siste bønn til Gud sammen med sine trofaste apostler sa han derfor til sin himmelske Far: «Herliggjør din Sønn, forat din Sønn kan herliggjøre deg, liksom du har gitt ham makt over alt kjød, forat han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ham. Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» — Joh. 17: 1—3, vers 3 fra NW.

11. Hvordan ligger dette studiet og denne kunnskapen på et høyere plan, så det fører til liv?

¹¹ Nei, det rådet som leder til liv uten ende er ikke: «Kjenn deg selv.» Det største et menneske kan studere, er ikke mennesket, hverken det selv eller andre mennesker. Det største et menneske kan studere er Gud og Guds fremste representant, Jesus Kristus. Riktignok er Gud selv usynlig og uendelig høyt hevet over menneskets fatteevne, men likevel har han muliggjort et slikt studium av seg gjennom sitt skrevne ord og ved hjelp av sin opplysende virksomme kraft eller ånd. Et slikt studium dreier seg om de høyeste ting, og fører til de resultater som er av størst betydning for oss. Vi må fortsette dette studiet hvis vi ønsker å ta til oss den kunnskapen som betyr evig liv i den nye verden. Hvorfor det? Jo, fordi vi da tar til oss kunnskap om den store Livets kilde, Jehova, den eneste sanne Gud, og om Guds fremste representant, Jesus Kristus, ham Gud sendte ut til denne verden for å klargjøre Gud for oss slik ingen annen profet hadde gjort det, ham Gud også benytter til å gjøre det evige liv oppnåelig for oss. Når vi studerer mennesket, studerer vi en døende skapning. Når vi studerer Gud, studerer vi den livgivende Skaper. Det er klart at det er meget viktigere å bli kjent med Skaperen og komme i slektskapsforhold til ham enn å studere syndige jordiske skapninger som er dømt til å dø. Det er også viktigere å få kjennskap til Skaperens fremste representant for livet, enn å vie vår interesse til skapninger som trenger liv og ikke eier mulighet til å frelse seg selv. Det studium som ligger på det høyeste plan, fører til evig liv.

12. Hvem blir Jehova Lærer for? I samsvar med hvilket løfte?

¹² Når vi vender oss til Gud og Kristus og tar opp et studium av Guds bok, da blir Han var Lærer, og selvfølgelig vet han hvordan han skal lære oss hva vi må gjøre for å nå fram til en evig tilværelse i fred og lykke. Gud bevirket at det ble skrevet i profetene: «Og alle dine barn skal være lært av [Jehova], og dine barns fred skal være stor.» (Es. 54: 13) Disse ordene ble rettet til Guds «kvinne», det vil si, Jehovas teokratiske organisasjon som kalles «Sion». Den frambringer dem som blir Guds åndelige barn. Den fremste av hennes barn er Jesus Kristus, som ble salvet til å være Jehovas konge i det lovte riket. Hennes andre barn som blir nevnt her, er de som følger etter i hans fotspor og er salvet med Guds ånd til å være forent med Jesus Kristus i det himmelske riket. Når hun føder disse kongelige barn, med Jesus som den første, blir hun oppfordret til å rope med fryd og juble av glede over at hun ikke lenger er ufruktbar. (Es. 54: 1) Apostelen Paulus viser at denne kvinnen er Jehovas teokratiske organisasjon, og at Jesus Kristus og hans legeme av trofaste etterfølgere er hennes barn. Han sier: «Det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og hun er vår mor. For det er skrevet: ’Vær glad, du ufruktbare kvinne som ikke føder barn; bryt ut og rop høyt, du kvinne som ikke har fødselsveer; for barna til den enslige kvinne er flere enn barna til henne som har mannen.’ Nå er vi, brødre, løftets barn, akkurat som Isak var. Av den grunn, brødre, er vi ikke barna til en tjenestepike, men til den frie kvinne.» — Gal. 4: 26—28; 31, NW.

13, 14. a) Ved hvem foretar Jehova opplæringen? b) Hvem blir opptatt på Hans skole, og hvilke velsignelser medfører det for dem?

¹³ Hvor fint er det ikke å ha selve Jehova Gud til lærer! Ingen utdannelse kan være høyere enn denne, for den består i å ta imot kunnskap fra den høyeste kilde i den skolen hvor en blir undervist til liv. Gud har dessuten kalt sin kongelige Sønn Jesus Kristus til tjeneste som sin medlærer. Av den spesielle grunn sa Jesus til sine etterfølgere: «Men I skal ikke la eder kalle rabbi; for én er eders mester, men I er alle brødre. Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for én er eders lærer, Kristus.» (Matt. 23: 8, 10) Vi må derfor bli lært av Jehova Gud gjennom Jesus Kristus.

¹⁴ Fordi opplæringen kommer gjennom Jesus Kristus i hans stilling som Overlærer, avslår mange å la seg lære, for de ønsker ikke å bli gjort lik sin lærer. Det er derfor ikke alle menn og kvinner som blir opptatt eller søker om å få komme inn på denne skole med den høyeste lærdom, men bare de som elsker og frykter Jehova Gud og blir dratt av ham. Jesus gjorde dette faktum klart da han sa: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham, og jeg skal oppreise ham på den ytterste dag. Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud [av Jehova, NW]. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til meg.» (Joh. 6: 44, 45) Ifølge Jesus vil den lærdommen en kristen tilegner seg i denne teokratiske skolen, føre til oppstandelse fra de døde og til evig liv alt fra de første tusen år av den nye verden. De som får undervisning i denne skolen, blir velsignet med fred og velstand og blir spart for denne gamle verdens egoistiske, dødbringende stridigheter. La oss derfor sørge for at våre lærere ikke er mennesker med deres døde teorier, tradisjoner og verdslige filosofier, men at det er universets to store læremestre, Jehova Gud og Jesus Kristus, som er våre lærere. Det betyr liv for oss å gjøre det.

15, 16. Hvordan var Jesus fullt kvalifisert til å være en pålitelig læremester?

¹⁵ Jesus hadde alle de kvalifikasjoner som en pålitelig læremester skal ha. Han forsømte ikke sin plass på kateteret i Jehovas skole for liv, for å vende seg til denne verdens tomme filosofier og for å lære sine etterfølgere noe som går imot den øverste oppdrager, Jehova Gud, bare for å bli populær i denne verden. Det Gud krever av alle dem som erklærer seg for å representere ham og tale hans sak, er at de forteller sannheten om Gud og gir menneskene den rette kunnskap om ham. I Skriften siterer Jesus ved to anledninger fra Hoseas’ profeti, kapitel 6, der det står: «For jeg har lyst til kjærlighet og ikke til slaktoffer, og til gudskunnskap mer enn til brennoffer. Men de har brutt pakten, liksom Adam; der har de vært troløse mot meg.» (Hos. 6: 6, 7; Matt. 9: 12, 13; 12: 7) Dette er grunnen til at Jesus svingte Guds profetiske ord som et sverd, drev det inn i det religiøse presteskap og hogde ned deres innbilske religiøse påstander.

¹⁶ I versene like foran i Hoseas’ profeti, ble denne Jesu handling forutsagt slik: «Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For eders kjærlighet er som en morgensky, lik doggen som tidlig går bort. Derfor har jeg hogd løs på dem ved profetene, drept dem ved min munns ord, og dommene over deg fór ut som et lyn.» — Hos. 6: 4, 5.

17. Hvilken framgangsmåte må vi derfor følge hvis vi ønsker å være Guds trofaste vitner?

¹⁷ Det hele Bibelen lærer fra perm til perm, er at folket går til grunne av mangel på kunnskap om Gud, Skaperen og Frelseren. For å avhjelpe nøden tilbyr Gud menneskene kunnskapen i sin inspirerte bok. La derfor oss som ønsker å være hans trofaste vitner huske dette, og ikke dreie av til noe annet. La oss holde oss strengt til arbeidet med å dele ut Guds rene ord til ære for ham og til frelse for menneskene. Kristenhetens religiøse presteskap har gått vekk fra denne gjerningen og har etterlignet presteskapet på Jesu tid. Derfor er det nå deres tur til å bli ’hogd av profetene og drept ved Guds munns ord’. Om de liker det? Nei, selvfølgelig gjør de ikke det, og de hater Jehovas vitner som kunngjør profetiene og bekjentgjør Guds munns ord, disse ord som har en så drepende virkning på presteskapet foran menneskene.

PÅKREVD MED FULLSTENDIG UNDERVISNING

18, 19. Hvorfor er det ikke nok å ha delvis kunnskap hvis en skal oppnå frelse?

¹⁸ Når vi tar til oss Guds undervisning gjennom Bibelen, så la oss ta med alt den lærer. Den høyeste lærer sier advarende med hensyn til sitt hellige ord at vi hverken må legge til verdslig, falsk kunnskap eller trekke noe fra. Vi må ha en hel og full opplysning for å oppnå den frelsen han sørger for. I tusener av år hadde gudfryktige menn og kvinner søkt opplysning om Ham Gud skulle sende ut. De ønsket å identifisere ham og slutte seg til ham. Da tiden var inne, kom Messias i Jesu Kristi person. Hvis vi skulle gå fram på samme måte som det religiøse presteskap på Jesu tid, og avvise det faktum at det forholder seg med ham slik det ble forutsagt i profetiene, da ville vi aldri oppnå evig liv. Vi ville ligne de jødene som ble utslettet fordi de forkastet denne kunnskapen. Kunnskapen om Gud er ufullstendig hvis den ikke omfatter hans Sønn Jesus Kristus. Det er umulig å vinne liv ved moseloven. På samme mate er kunnskapen ufullstendig hvis den ikke omfatter Jehova Gud, men bare Jesus Kristus, slik det er tilfelle med kristenheten i dag. For å bli frelst er det absolutt nødvendig å kjenne begge, både Jehova Gud og Jesus Kristus.

¹⁹ Johannes 3: 35, 36 (NW) opplyser: «Faderen elsker Sønnen og har gitt alt i hans hånd. Den som viser tro på Sønnen har evig liv; den som ikke adlyder Sønnen får ikke se livet, men Guds vrede fortsetter å være over ham.» Og 1 Johannes 2: 22, 23 sier: «Hvem er løgneren uten den som nekter at Jesus er Kristus? Dette er Antikristen, den som nekter Faderen og Sønnen. Hver den som nekter Sønnen, har heller ikke Faderen; den som bekjenner Sønnen, har og Faderen.» Og 1 Johannes 4: 15 (NW) legger til: «Den som bekjenner at Jesus Kristus er Guds Sønn, ham blir Gud i forening med, og han i forening med Gud.» Det er ingen veg utenom: Det som betyr evig liv for oss, er at vi tar til oss kunnskap både om den eneste sanne Gud og om hans utsending, Jesus Kristus.