«Dette er vår Gud»
VÅR GUD er usynlig og har derfor aldri vært sett av menneskeøyne. «Ingen har noensinne sett Gud,» forklarte den inspirerte bibelskribenten. ’Hvis det er tilfelle,’ kan en spørre hvordan kan en da være sikker på at en usett Gud virkelig eksisterer?’ Jo, fordi det foreligger avgjørende bevis for at han gjør det. — Joh. 1: 18.
Akkurat som det er mange grunner for en person som er fysisk blind, til å tro at solen er til, er det også vektige grunner for å tro at en usynlig Gud eksisterer. Vi behøver ikke å se ham for å vite at han er til, like lite som vi trenger å se vinden for å vite at den blåser. For mange år siden resonnerte en velutdannet orientaler riktig angående dette og skrev: «For hans usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, fordi de blir oppfattet ut fra de ting som er skapt, både hans evige makt og hans guddommelighet, så de er uten unnskyldning.» — Rom. 1: 20, NW.
De ting vi ser — slike som vårt eget legeme med dets vidunderlige forplantningsevne og det veldige univers omkring oss og den orden som rår der — gir oss ugjendrivelige beviser for at det finnes en kraft og en intelligens som langt overgår menneskenes. En av vår tids største begavelser, den avdøde vitenskapsmann Albert Einstein, sa en gang at det var nok for ham «ydmykt å forsøke å forstå bare en, uendelig liten del av den intelligens som åpenbarer seg i naturen». Den intelligens, orden og formålstjenlighet som er åpenbart i alle ting, bekrefter at det eksisterer en allmektig Skaper. Vi er glad over å vite at denne store Skaper er vår Gud.
Ansvarsbevisst Far
Vår Gud er en ansvarsbevisst Far. Han er ikke som noen tror, et udefinerbart prinsipp som iverksatte lover som ville bevirke at lavere organismer utviklet seg til mennesker. Hans fremste Sønn, Jesus Kristus, sa tvert imot at Gud «som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne». Ja, den første mann og kvinne var Guds barn, hans spesielle skaperverk, og han viste interesse for dem ved å tilveiebringe denne vakre og fullkomment tilpassede jord som deres hjem. Hvor ulikt mange jordiske menn som blir far til illegitime barn, og så svikter dem! — Matt. 19: 4; 1 Mos. 1: 27; 2: 7.
Den allmektige Gud er fremdeles interessert i menneskeslekten og anerkjenner dem som tilber ham, som sine barn. Det er derfor bare rett og riktig at et menneske skulle søke Guds interesser og ta til seg kunnskap om Gud. Bare når en gjør det, kan en be med forståelse på den måten Jesus lærte oss i sin berømte mønsterbønn: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike.» Det er fordi vi er takknemlige over å vite hvordan vår Far er, at vi i ydmykhet henvender oss til ham, slik hans profet gjorde for lang tid siden: «Men nå, [Jehova]! Du er vår far; vi er leiret, og du den som former oss, og et verk av din hånd er vi alle sammen.» — Matt. 6: 9, 10; Es. 64: 7.
Ja, Guds navn er Jehova, og vi er glad over å bruke dette navnet, for vi er stolte av vår Far. Vi ber i likhet med salmisten: «Og la dem kjenne at du alene har navnet [Jehova], den Høyeste over all jorden!» Vår store Gud er ikke et mysterium som det er umulig å forstå. Han er den samme Gud som Jesus løftet sine øyne til da han ba: «Fader! . . . herliggjør din Sønn.» — Sl. 83: 19; Joh. 17: 1, 5.
Ved en annen anledning omtalte Jesus sin Far med følgende enkle, klare ord: «Herren vår Gud, Herren er en.» Gud er derfor ikke en uforklarlig treenighet som består av flere personer i ett guddommelig vesen. Han er Jesu Gud, den som Jesus tilber. Han er også vår Gud og Far. Vi kan også elske og tilbe ham, og dersom vi gjør det, vil han vise oss barmhjertighet. Med inderlig verdsettelse sier vi derfor: «Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøsts Gud, han som trøster oss i all vår trengsel.» — Mark. 12: 29; 2 Kor. 1: 3, 4.
Ikke et menneske eller en avgud
Vår Far er ikke et menneske og har heller ikke vært på jorden som et menneske som senere ble guddommeliggjort. «Jeg er Gud og ikke et menneske,» sier han. Jesus forklarte at «Gud er ånd». Til forskjell fra menneskene har ikke Gud en kropp av kjøtt og blod, men er en usynlig Personlighet. — Hos. 11: 9; Joh. 4: 24.
Fordi Jehova er ånd, er han ikke samtidig et livløst bilde av tre eller stein. «Vår Gud er jo i himmelen,» forklarer salmisten. På den annen side er nasjonenes guder «sølv og gull, et verk av menneskehender». Salmisten viser så på en overbevisende måte at disse avgudene er fullstendig verdiløse, idet han sier: «De har munn, men taler ikke; de har øyne, men ser ikke; de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke. Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe. Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.» Hvor uforstandig det er å sette sin lit til slike livløse bilder! — Sl. 115: 3—8; Es. 44: 14—20.
En av Guds profeter viste en gang hvor verdiløse avgudsbildene var, idet han sammenlignet deres makt med Jehovas makt. Han spurte: «Er det vel iblant hedningefolkenes falske guder noen som gir regn? Eller er det himmelen som gir regnbyger? Er det ikke du, [Jehova] vår Gud? Vi venter på deg; for du har gjort alle disse ting.» Ja, det er vår Gud Jehova som er i stand til å handle og til å fullføre sin hensikt. Han er den eneste som fortjener din lovprisning. — Jer. 14: 22.
Ja, hvorfor ikke lovprise ham? «Rop med fryd for Gud, all jorden! Syng ut hans navns ære, gi ham ære til hans pris! Si til Gud: Hvor forferdelige er dine gjerninger! . . . I folkeslag, lov vår Gud og forkynn hans pris med høy røst.» Vi ønsker at du vil slutte deg til oss i å lovprise Jehova vår Gud. — Sl. 66: 1—3, 8.
Overlegen i visdom
«Løft eders øyne mot det høye og se,» oppfordrer Gud oss til. «Hvem har skapt disse ting?» (Es. 40: 26) Ja, se på himmelen og på stjernene som er spredt utover der oppe lik funklende diamanter. De er ikke bare ubeskrivelig vakre, men de går i sine baner med slik regelmessighet at menneskene stiller sine mest nøyaktige ur etter deres gang. Det var dette som gjorde slikt inntrykk på romfareren John Glenn: «Det er den orden som preger hele universet omkring oss,» sa han, «melkeveier som er millioner av lysår borte, og som alle beveger seg i bestemte baner i forhold til hverandre.» For en visdom Skaperen av dette vidunderlige univers er i besittelse av!
Gir ikke hans skaperverk deg et ønske om å lovprise ham? «[Jehova], vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden,» sang fårehyrden David fra Betlehem for lang tid siden under inspirasjon. «Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som du har gjort, hva er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham!» Slik føler også vi det. Hvor ubetydelige menneskene er når de blir sammenlignet med himmelens og jordens allvise Skaper! — Sl. 8: 1, 3, 4; 19: 1, 2.
Se deg omkring og legg merke til med hvilken visdom Gud uttenkte vårt jordiske hjem. For en uforlignelig skjønnhet som finnes! Er det noe som kan sammenlignes med de lysende solnedgangene, de snødekte fjelltoppene, sandstrendene, de grønne dalene, de brusende elvene og de fargerike blomstene? Fyll lungene godt med luft. Den har akkurat den riktige sammensetning av gasser som skal til for å opprettholde livet. Hvor hensiktsmessig er det ikke at menneskene opptar i seg oksygen fra luften og sender ut igjen karbondioksyd, mens plantene opptar karbondioksyd som de bruker til å frambringe livsoppholdende produkter, og sender ut igjen oksygen til luften!
Overalt omkring oss gir en slik visdom seg til kjenne. Legg merke til det mirakel veksten er. Hvor vidunderlig er ikke de små frøenes vekst til planter med herlige, duftende blomster! Smak på den utrolige mangfoldighet av deilig mat. Føl varmen fra solen. Lytt til fuglenes vakre sang. Det er ikke noe å undre seg over at den takknemlige salmisten sang: «Hvor mange dine gjerninger er, [Jehova]! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.» — Sl. 104: 24; Pred. 3: 19.
Hvordan er det så med Guds største mesterverk av jordiske frambringelser — mennesket selv? Hvor stor visdom Gud la for dagen da han dannet vårt sinn og vår kropp! Hvor ufattelig er ikke den prosessen som foregår ved forplantningen når en ørliten sædcelle forener seg med en eggcelle og i samsvar med Guds storslagne hensikt utvikler seg til et levende, åndende menneske! (Sl. 139: 14—18) Anbefaler ikke hans visdom ham som den ene vi skulle tilbe? Ta derfor imot oppfordringen: «Kom, la oss kaste oss ned og bøye kne, la oss knele for [Jehovas], vår skapers åsyn! For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder.» — Sl. 95: 6, 7.
Selv om Jehovas uendelige visdom anbefaler ham som en Gud som fortjener vår tilbedelse, gjør hans grenseløse kjærlighet ham enda mer tilbedelsesverdig.
Rik på kjærlighet
Jehova Gud viste kjærlighet ved å påta seg det ansvar å være far til jordiske barn. Han viste sin enestående kjærlighet ved å tilveiebringe denne vakre jorden som hjem for det første menneskepar og sette det på en del av den som var spesielt gjort i stand for det. Selv da Adam og Eva gjorde opprør mot Jehova, fortsatte han å vise kjærlighet ved at han ga dem tillatelse til å leve en tid, slik at vi og resten av menneskeheten kunne få liv og lære om hans storslagne ordning. Det at syndige skapninger har fått lov til å leve, har sant nok ført til store vanskeligheter på jorden, og trass i at det er onde engler og mennesker med onde tilbøyeligheter som er ansvarlige for disse vanskelighetene, er vår kjærlige Skaper med urette blitt beskyldt for å ha forårsaket dem. Gud har båret vanæren, men ikke desto mindre har han fortsatt med å velsigne menneskeheten. — 1 Mos. 2: 8, 9, 15; 3: 16—19; 5 Mos. 32: 4, 5; Åpb. 12: 9.
Jesus Kristus henledet oppmerksomheten på disse velsignelsene da han sa: «Han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.» En av Jesu apostler pekte også på Guds kjærlige omsorg for menneskeheten, da han sa at det var han som ga «regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede». — Matt. 5: 45; Ap. gj. 14: 17.
I tillegg til denne kjærlige omsorg for menneskets nåværende behov har vår Gud i sin barmhjertighet også sørget for at lydige mennesker kan få glede seg over evig liv. Tenk på det! Guds opprinnelige hensikt, som var å la sine jordiske barn få glede seg i et paradisisk hjem for alltid, vil bli gjennomført. Han har allerede nå truffet tiltak for å befri syndige mennesker ved å sende sin elskede Sønn til jorden som en løsepenge. Angående denne foranstaltning forklarer Bibelen: «Ved hjelp av ham har vi utløsningen ved løsepenge gjennom hans blod, ja, tilgivelsen av våre overtredelser, i overensstemmelse med rikdommen av hans ufortjente godhet.» — Ef. 1: 7, NW; Ap. gj. 13: 38.
For en storslagen måte å vise sin kjærlighet til menneskeheten på! «For så har Gud elsket verden [av mennesker] at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Hvor takknemlige vi er! På grunn av Guds barmhjertige inngripen er håpet om evig liv i lykke blitt åpnet for hele menneskeheten. — Joh. 3: 16.
Virker ikke all denne kjærlige omsorg fra Guds side slik på deg at du blir glad i ham? Jo. «[Jehova] er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.» Du kan gå til ham i bønn, og «kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder». Vi føler oss tiltrukket til Gud på grunn av hans store kjærlighet. Likevel er det samtidig fullkommen likevekt mellom Guds kjærlighet og barmhjertighet og hans rettferdighet. — Sl. 103: 8—14; 1 Pet. 5: 7; Sl. 55: 23.
Han elsker rettferdighet
Hans handlemåte er i fullstendig harmoni med denne inspirerte beskrivelse av ham: «Fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier; en trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.» Som vi ville vente av en slik rettferdig hersker, er ikke hans lover og bud strenge og tunge. Han utnytter heller ikke menneskeheten. Gud krever imidlertid lydighet, og når en person blir forherdet ved å følge en ond handlemåte, krever Guds rettferdighet at det blir gitt en passende straff. Han sier selv: «Jeg, [Jehova], elsker rett og hater urettferdig rov, og trofast vil jeg gi dem deres lønn.» — 5 Mos. 32: 4; Es. 61: 8.
Vi kan være sikre på at når Gud tilmåler lønn, vil hans rettferdighet være tilpasset hans barmhjertighet. Jehova har ikke behag i å drepe noen, men sier i virkeligheten til dem som gjør det onde: «Vend om, vend om fra eders onde veier! Hvorfor vil I dø?» Det er på grunn av vår Guds tålmodighet og godhet at mange mennesker trekker den feilaktige slutning at han ikke legger merke til urettferdighet og aldri vil fullbyrde sin rettferdige dom over de onde. Men hans inspirerte Ord viser at de tar feil. — Esek. 33: 11; Sef. 1: 12; Sl. 10: 13.
Skriftene beviser avgjort at Gud legger merke til forholdene. «Mon han som planter øret, ikke skulle høre? Mon han som skaper øyet, ikke skulle se?» Selvfølgelig kan han det, og til fastsatt tid vil han fullbyrde sin rettferdige dom slik salmisten videre viser: «[Jehova] kjenner menneskenes tanker . . . Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, [Jehova] vår Gud skal utrydde dem.» Heldigvis nærmer vi oss hurtig den dag da Jehova Gud vil rense jorden for all urettferdighet. Hvor takknemlige vi kan være fordi vår Gud er en som elsker rettferdighet! — Sl. 94: 6—23; 37: 9—11.
Uforlignelig i makt
Jehova har også ubegrenset makt. Jehova har ikke bare makt til å tilintetgjøre onde mennesker, men har også evnen til å bevare sine tjenere i live og føre dem inn i en rettferdig, ny ordning. Han viste dette for lang tid siden ved å utslette en ond tingenes ordning ved en verdensomfattende vannflom og ved å redde den rettferdig innstilte Noah og hans familie og la dem få leve videre på en renset jord. Jesus viste betydningen av denne befrielsen, da han sa: «Og som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være.» Dette er derfor en forsikring om at Gud vil beskytte sitt folk når han snart fører ødeleggelse over denne onde tingenes ordning. — Matt. 24: 37; 2 Pet. 2: 9.
Vår Gud vil da vise sin makt til beste for de gjenlevende ved å sette i gang et vidunderlig helbredelsesprogram. Blinde vil få synet igjen, de døve vil kunne høre, de lamme skal springe som en hjort, de syke skal bli helbredet, og de gamle skal gradvis bli forynget inntil de igjen kan glede seg over ungdommens kraft. For en lykkelig tid det vil bli! Men hva med dem som har dødd i løpet av de årtusener som har gått av menneskenes historie? Vil de bli nektet disse velsignelsene? Jesus Kristus ga oss svaret da han sa: «Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst, og de skal gå ut.» Tenk på det! En oppstandelse av de døde! — Joh. 5: 28, 29
Undrer du deg over hvorvidt Gud har makt til å utføre disse miraklene? Stopp og tenk. Forekommer det ikke mirakler hver dag? Hva skjer når et tilsynelatende livløst frø, for eksempel et korn, blir lagt i jorden? Hvorfor trenger det seg oppover på få dager, og hvorfor kommer det til rett tid gylne aks på stilken? Kan et menneske få frø til å vokse? Forstår menneskene vekstens hemmelighet? Selvfølgelig ikke! Den er et mirakel! Gud er fremdeles den som står bak lignende mirakler som skjer hele tiden. En kan skjære seg i fingeren, og såret gror. En spiser noe mat, og om ikke lenge er den forvandlet til kjøtt, bein, hår, negler og andre av legemets stoffer. Guds gjerninger er i sannhet vidunderlige!
Er det ikke derfor all grunn til å tro at Gud også kan oppvekke de døde og føre den skrøpelige menneskehet tilbake til fullkomment liv? Jo, helt sikkert! Han er ikke bare overlegen i visdom, rik på kjærlighet og rettferdighet, men vår Gud Jehova er også uforlignelig i makt, i sannhet en Gud som utfører mirakler. Av disse grunner innbyr vi deg til å slutte deg til oss mens vi «vandrer i [Jehovas], vår Guds navn evinnelig og alltid». — Mika 4: 5.