Etter de «siste dager» kommer Guds messianske rike!
1. a) Hva kan sies om dager som blir kalt de «siste dager»? b) Hadde de «siste dager» av den jødiske ordning en ende?
DAGER som blir kalt de «siste dager», må få en ende. Når det gjelder jødene og deres gjenoppbygde tempel i Jerusalem, endte disse dagene i år 70 e. Kr. Hvorfor skulle de ellers bli kalt de «siste dager»? Men historisk sett hadde de en ende (télos). Da Jesus talte om de siste dager av den jødiske tingenes ordning, sa han: «Da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli. Og ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.» — Matt. 24: 21, 22, EN; Mark. 13: 19, 20.
2. a) Hvem var ’de utvalgte’ for hvis skyld den ’store trengsel’ over Jerusalem ble forkortet? b) Hvilket syn på oppfyllelsen gjør Jesu profetiske ord altfor sterke?
2 Det skal ha vært 97 000 jøder inne i Jerusalem som overlevde beleiringen og ødeleggelsen av deres hellige by og templet, som kong Herodes hadde bygd. Disse var imidlertid ikke ’de utvalgte’ for hvis skyld den ’store trengsel’ ble forkortet. Nei, ’de utvalgte’ var tvert imot de kristne, som, etter at beleiringen ble hevet i år 66 e. Kr., straks adlød Jesu råd i Matteus 24: 16—20 og flyktet fra den dødsdømte byen og opp i fjellene utenfor Judea. Alt det som skjedde den gang, var ille nok. Men hvis det Jesus sa i Matteus 24: 21, 22 og Markus 13: 19, 20, blir begrenset til bare å gjelde Jerusalems ende (télos) i år 70 e. Kr., uttrykte han seg altfor sterkt. Jerusalems ødeleggelse var på ingen måte den største trengsel som noen gang ville inntreffe i menneskenes historie.
3. Når blir det først mening i det Jesus sa om den ’store trengsel’?
3 Det blir først mening i det Jesus sa, når vi betrakter Jerusalems ødeleggelse som et forbilde på en mye større, framtidig «trengsel» som vil være uten sidestykke i historien, nemlig ødeleggelsen av kristenheten, som hevder at den nå har nærmere én milliard tilhengere. Ødeleggelsen av kristenheten vil bli begynnelsen til ødeleggelsen av hele den falske religions verdensrike. Den vil straks bli etterfulgt av ødeleggelsen av alle de verdslige elementer som har tatt avstand fra den falske, babylonske religions verdensrike, men uten å stille seg på Guds messianske rikes side. Antallet av dem som vil bli utslettet under denne ’store trengsel’, vil langt overgå antallet av alle dem som omkom under vannflommen på Noahs tid, det vil si i årene 2370 og 2369 f. Kr.
4. a) Når inntraff de ’kriger og rykter om krig’ som Jesus profeterte om? b) Hva viser det at de ble kalt «begynnelsen på fødselsveene»?
4 I Jesu profeti i Matteus 24: 4—22 var de ’kriger og rykter om krig’ som han talte om, begrenset til en bestemt tidsperiode. Når det gjaldt den jødiske tingenes ordning, som hans disipler først spurte om, var dette den perioden som omfattet de «siste dager» fra år 29 til år 70 e. Kr. Denne perioden var virkelig kjennetegnet av ’kriger og rykter om krig’ foruten hungersnød, pest og jordskjelv. Jødene fikk uten tvil merke en del av virkningene av disse katastrofale forholdene. Men Jesus sa at dette bare var «begynnelsen på fødselsveene». (Matt. 24: 8) Det var ikke de endelige dødsveene.
5. a) Var det som skjedde den gangen, tegnet på Kristi «nærvær og på avslutningen på tingenes ordning»? b) Ble forkynnelsen av Riket utført i den utstrekning det var blitt forutsagt? Begrunn svaret.
5 Disse forferdelige forholdene førte til enden (télos) på den jødiske tingenes ordning i Palestina. Men som vi kan se i dag, var de ikke «tegnet på [Kristi] nærvær og på avslutningen på tingenes ordning», noe disiplene også spurte om. (Matt. 24: 3, NW; Mark. 13: 4) I de «siste dager» av den jødiske ordning ble forkynnelsen av «evangeliet om riket . . . i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag» nødvendigvis også utført i begrenset omfang, ettersom det ikke var så mange Rikets forkynnere og forkynnelsen ble utført under forfølgelse. (Matt. 24: 9—14) Men hele verden lå naturligvis åpen for dem, ettersom Riket ikke bare skulle forkynnes for omskårne jøder. Etter Jesu oppstandelse fra de døde gav han disiplene påbud om å ’gå ut og vinne disipler blant alle folkene’. (Matt. 28: 19, 20, LB) Forkynnelsen av Riket i verdensomfattende målestokk var derfor på det tidspunkt noe som ennå hørte framtiden til, noe som skulle utføres etter år 70 e. Kr.
6. a) Hva skulle inntreffe etter at «trengselstiden» for jødene den gangen var over? b) Hvorfor sluttet ’de utvalgte’ seg ikke til «alle folk på jorden» i deres klagerop?
6 Da Jesus talte om den ’store trengsel’ som skulle komme over Jerusalem i år 70, nevnte han også noe som skulle komme ’så snart denne trengselstiden var over’. (Matt. 24: 29) «Menneskesønnens tegn» skulle vise seg, og «alle folk på jorden», ikke bare de 12 atspredte stammer av kjødelige jøder, skulle «bryte ut i klagerop». Innsamlingen av «hans utvalgte» skulle også fullføres. Disse «utvalgte» ville ikke slutte seg til «alle folk på jorden» og «bryte ut i klagerop» over den forestående verdenskatastrofe. De ville tvert imot glede seg når «Menneskesønnens tegn» viste seg på himmelen. (Matt. 24: 30, 31) De ville glede seg over vitnesbyrdet om at de befant seg i de «siste dager» av den gamle verdensordning. Siden det triste året 1914, det år den første verdenskrig brøt ut, har dette vitnesbyrdet vært overveldende.
7. Hva vil den verdensomfattende ordnings «siste dager» bli etterfulgt av ifølge Fadervår?
7 De «siste dager» av noe må bli etterfulgt av noe annet. Hva vil følge etter denne verdensomfattende ordnings «siste dager»? Uansett hvilke forestillinger verdslige framtidsforskere har om jordens tilstand etter en forventet tredje verdenskrig, ser Jehovas vitner fram til Guds messianske rikes komme. Det var dette rike som Jesus lærte sine disipler å be om i Fadervår. — Matt. 6: 9, 10.
8. Hvorfor ber de kristne fortsatt Fadervår til tross for det Paulus skrev i Kolosserne 1: 13 omkring 60/61 e. Kr.?
8 Vi ber fortsatt denne bønnen trass i det som apostelen Paulus skrev i Kolosserne 1: 13 omkring 60/61 e. Kr. Han skrev den gang: «Han [den himmelske Far] har fridd oss ut av mørkets makt og satt oss over i sin elskede Sønns rike.» Dette sikter til et åndelig rike som de kristne i Kolossæ var satt over i mens de ennå befant seg i kjødet her på jorden i en i religiøs henseende formørket by i Lilleasia. Det åndelige område de da befant seg i på jorden under Satan Djevelens herredømme, var på ingen måte oppfyllelsen av Fadervår: «Far! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme.» (Luk. 11: 2; Matt. 6: 9, 10) For at denne bønnen skulle bli fullstendig besvart, måtte Guds elskede Sønn innsettes på tronen i et rike som var noe mer enn det åndelige rike som hersket over hans jordiske disipler.
DEN MESSIANSKE KONGE OG HANS FÅR-LIGNENDE UNDERSÅTTER
9, 10. a) Hvilket kongedømme siktet Jesus til i lignelsen om de symbolske sauene og geitene? b) Hva ville Jesus ha gjort i himmelen før delte atskillelsesarbeidet fant sted, og hva ville dette bety?
9 I sin profeti om «avslutningen på tingenes ordning» sikter Jesus til sitt kongedømme i ordets fulle betydning. Ifølge apostelen Matteus’ beretning avsluttet Jesus sin profeti med lignelsen om de symbolske sauene og geitene. I Matteus 25: 31, 32 begynner han lignelsen med ordene: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem [menneskene, NW (ikke folkeslagene)] fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene.» Dette skjer etter at kongen Jesus Kristus har kastet Satan Djevelen og hans demoner ut fra deres sted i himmelen og ned til jordens nærhet. Alt dette blir profetisk fremstilt i Åpenbaringen 12: 5—9. Med hensyn til hva dette betyr, leser vi:
10 «Og jeg [Johannes] hørte en høy røst i himmelen som sa: ’Seieren og kraften og riket tilhører fra nå av vår Gud, og hans Salvede har herredømmet. For våre brødres anklager er styrtet, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt. De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ordet de vitnet om; de hadde ikke sitt liv så kjært at de ikke ville gå i døden. Derfor skal dere juble, himler og dere som bor i dem! Men ulykkelige jord og hav! For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen.’» — Åp. 12: 10—12.
11. a) Når begynte de «fire ryttere i Åpenbaringen» å ri? b) Hva er de kriger som er blitt utkjempet siden 1914, et motstykke til?
11 Hvilken opplyst person vil benekte at «jord og hav» har vært hjemsøkt av usedvanlig vanskelige tider siden 1914, det året da de såkalte «fire ryttere i Åpenbaringen» begynte å ri? (Se Åpenbaringen 6: 1—8.) Dette må være et ufeilbarlig ’tegn’ på at de «siste dager» av denne verdslige tingenes ordning begynte i 1914, og at vi har kommet inn i «avslutningen på tingenes ordning». Siden Satan Djevelen og hans demoner ble kastet ut av himmelen, har det også vært de «siste dager» for dem, før de blir kastet i avgrunnen, hvor de skal være under Kristi Jesu tusenårige styre. (Åp. 20: 1—3, 7) Det er tydelig at den første verdenskrig, som begynte i 1914, og den annen verdenskrig, som begynte i 1939, og alle de krigene som er blitt utkjempet etter 1945 over hele jorden, er et motstykke til de ’kriger og rykter om krig’ (foruten hungersnød, pest og jordskjelv) som Jesus sa skulle gjøre årene fra 29 til 70 e. Kr. til de «siste dager» av den jødiske tingenes ordning, som var knyttet til Jerusalem og det gjenoppbygde tempel.
12. Hvis ikke Jerusalem i år 70 fullt ut opplevde det som Jesus forutsa i Matteus 24: 21, 22, når får da disse ordene sin fullstendige oppfyllelse?
12 Den forferdelige ulykken som rammet Jerusalem i år 70, var ikke fullt ut det som Jesus beskrev i sin profeti i Matteus 24: 21, 22 (EN). Men i dag går det motbilledlige Jerusalem (kristenheten), ja, hele den falske religions verdensrike og hele den verdensomfattende tingenes ordning mot «så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli». Det er derfor ikke så merkelig at vi nå ser en oppfyllelse av den profeti som apostelen Paulus kom med omkring år 65 e. Kr., og som er nedskrevet i 2. Timoteus 3: 1: «Du [Timoteus] skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider.»
EN SISTE VERDENSOMFATTENDE KUNNGJØRING!
13. Hvilket annet trekk ved Jesu profeti skulle i samsvar med Åpenbaringen 12: 11 kjennetegne «avslutningen på tingenes ordning»?
13 Etter at Satan Djevelen var blitt kastet ut av himmelen, seiret ifølge Åpenbaringen 12: 11 de kristne som han anklaget, «over ham i kraft av . . . det ordet de vitnet om». Oppfyllelsen av dette har vært et annet av de trekk som Jesus sa skulle kjennetegne «avslutningen på tingenes ordning». Hvilket trekk er det? «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden [télos] komme.» (Matt. 24: 14) Dette skulle gå forut for enden på de «siste dager».
14. Hvordan har dette vitnesbyrd om Riket overgått det som ble avlagt i de «siste dager» av den jødiske tingenes ordning?
14 Dette vitnesbyrdet, som er blitt avlagt av Jehovas vitner siden den første verdenskrig endte, den 11. november 1918, har i høy grad overgått det internasjonale vitnesbyrd som ble avlagt i de «siste dager» av den jødiske tingenes ordning fra år 29 til år 70. Den gang ble det avlagt et vitnesbyrd i Asia, Europa og Afrika. I dag er vitnesbyrdet ikke bare blitt avlagt i disse verdensdelene, men også i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, i Australia og på øyene i Stillehavet, ja, over hele jorden.
15. Hva vil de som forsøker å bagatellisere denne bedriften kanskje si om kristenhetens misjonærer?
15 De som spotter dette, vil kanskje bagatellisere denne bedriften og peke på at i løpet av de siste århundrer nådde kristenhetens misjonærer fram til alle disse stedene, før Jehovas kristne vitner kom dit. Det er sant. Men det vitnesbyrd om Riket som Jehovas vitner har avlagt siden 1914, har vært et helt annet budskap enn det kristenhetens misjonærer har forkynt både før og etter 1914.
16, 17. a) I hvilken forstand har det vitnesbyrd om Riket som er blitt avlagt siden slutten av den første verdenskrig i 1918, vært et helt annet budskap enn det kristenhetens misjonærer har forkynt? b) Hvordan fremgår dette av det som stod i Vagt-taarnet for oktober 1920?
16 I hvilken forstand har det vært annerledes? I den forstand at det ikke har vært et vitnesbyrd om det rike som er nevnt i Kolosserne 1: 13, «[Guds] elskede Sønns rike», som de 144 000 åndelige israelitter allerede er blitt satt over i. (Åp. 7: 1—8) Det Jehovas vitner har forkynt jorden over siden 1918, er noe helt enestående, noe som har vist at vi lever i de «siste dager» av den politiske, sosiale, juridiske og militariserte tingenes ordning. Det har vært et verdensomfattende vitnesbyrd om en kongelig regjering som nå er opprettet i himmelen, og som ble bemyndiget til å kaste Djevelen og hans demoner ut av himmelen. (Åp. 12: 5—9) Omkring to år etter at den første verdenskrig var slutt, stod det i Vagt-taarnet for oktober 1920 (engelsk: 1. juli 1920) en artikkel som het «Rikets evangelium». Artikkelen siterte Matteus 24: 14, og under underoverskriften «Arbeid for alle» stod det blant annet:
17 «Evangelium betyr et godt budskap. De gode budskaper her dreier seg om den gamle samfunnsordens ende og Messiasrikets opprettelse. Det betyr at den mørke syndens og sorgens natt er ved å opphøre. Det betyr at Satans rike er ved å styrte sammen for aldri å reise seg igjen.» — Side 152.
18. a) Når skal ifølge Jesu profeti «enden komme»? b) Hva er de «siste dager» som vi lever i, et motstykke til?
18 Når forkynnelsen av det gode budskap om det messianske rike, som ble opprettet i himmelen i 1914, er blitt utført i den utstrekning Gud ønsker, «så skal enden [télos] komme». (Matt. 24: 14) Denne endelige forkynnelse av Riket over hele jorden finner således sted i de «siste dager» av denne tingenes ordning. Dette er derfor med rette den tid da den endelige oppfyllelsen av profetien i Joel 3: 1, 2 finner sted, akkurat som det var en oppfyllelse i mindre målestokk av denne profetien på apostelen Peters og hans medapostlers tid, slik han selv forklarte på pinsedagen i år 33. De «siste dager» vi lever i, er derfor motstykket til de «siste dager» som de levde i.
19. Hva må også finne sted i de «siste dager» som vi lever i hvis motstykket skal være fullstendig i alle trekk?
19 For at motstykket skal være fullstendig i alle trekk, kan en imidlertid spørre: Har det også funnet sted en utgytelse av den hellige ånd «over alle mennesker» i de «siste dager» som vi lever i? (Apg. 2: 16—19) Vi nøler ikke med å si at det siden 1914, det året da den første verdenskrig brøt ut, har funnet sted en bemerkelsesverdig oppfyllelse av Joel 3: 1, 2. Under den første verdenskrig lyktes det fiender av det messianske rike, kristenhetens presteskap i særdeleshet, å få Jehovas salvede tjeneres forkynnelse av Riket enten forbudt eller alvorlig lammet. Situasjonen var som i de 51 dagene fra Jesu død, den 14. nisan, til om morgenen på pinsedagen den 6. sivan i år 33. På den 50. dag etter Jesu oppstandelse var hans disipler samlet i Jerusalem, hvor de fikk kraft fra det høye da ånden ble utgytt over dem, og de ble Jesu offentlige vitner.
20. Hva skjedde etter at ledende brødre ved Selskapet Vakttårnets hovedkontor var blitt løslatt fra fengslet i 1919? Hva svarer dette til?
20 Noe lignende skjedde da Selskapet Vakttårnets ledere og deres medarbeidere ble løslatt fra det føderale fengsel i Atlanta i Georgia i USA i mars i etterkrigsåret 1919. Den hellige ånd virket da kraftig på levningen av Jehovas innviede, døpte tjenere på jorden. Drevet av den hellige ånd tok de fatt på det arbeid som lå foran dem ifølge Matteus 24: 14, nemlig å avlegge det endelige vitnesbyrd om Guds opprettede rike før «enden» kom. Dette svarer til det som ble billedlig fremstilt i Åpenbaringen 11: 7—13.
21. a) Hva skjedde med tusenvis av jøder som var samlet i Jerusalem på pinsedagen i år 33? b) Hva har vært et fremtredende trekk ved stevner som er blitt holdt siden 1919?
21 I år 33 ble omkring 3000 jøder som feiret pinsen i Jerusalem, døpt i «Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn» med den forsikring at den hellige ånd ville bli utgytt over dem. Senere steg tallet på dem som ble salvet med den hellige ånd, til omkring 5000. (Apg. 2: 37—41; 4: 4; Matt. 28: 19, 20) I de «siste dager» i vår tid og mindre enn seks måneder etter at ledende brødre ved Selskapet Vakttårnets hovedkontor var blitt løslatt fra sitt fengselsopphold i Atlanta i Georgia, ble det holdt et internasjonalt stevne i Cedar Point i Ohio i USA, fra den 1. til den 8. september 1919, og under dette stevnet ble over 200 døpt i Eriesjøen i håp om også å bli døpt til Kristi åndelige legeme. Ved det annet stevne i Cedar Point, tre år senere, ble 361 døpt som framtidige medlemmer av Kristi åndelige legeme og med et himmelsk håp. Ved stevnet i Columbus i Ohio i 1924 var det 485 som ble døpt.
22. Hvordan ble Joel 3: 1, 2 anvendt i et foredrag som ble holdt ved stevnet i Indianapolis i 1925, og hva har i forbindelse med denne profetien vist at Jehova er en ufeilbarlig profet og en Gud som trofast passer tiden?
22 Ved stevnet i Indianapolis i Indiana i USA i 1925 var det ikke bare mange som ble døpt, men det ble også holdt et svært viktig foredrag som het «Den hellige ånds utgytelse». I dette foredraget ble Joel 3: 1, 2 anvendt på vår tid. Det ble rapportert at mange tusen flere nøt emblemene, brødet og vinen, ved den årlige feiringen av Herrens aftensmåltid. (Vagttaarnet, 1. januar 1926, sidene 7—12) I de «siste dager», i tiden fra krigsåret 1914 av, er den hellige ånd således blitt utgytt på en spesiell bemerkelsesverdig måte for å vise at Jehova er en ufeilbarlig profet og trofast passer tiden. Snart vil de «siste dager» få sin «ende» (télos) i den største «trengsel» som har rammet jorden.
23. Hvilken regjering vil bli stående, og hvilke velsignelser vil den utøse over alle dem som overlever «den store trengsel», og alle de døde som får høste gagn av gjenløsningen?
23 Hva vil så skje etter alt dette? Ifølge Åpenbaringen 19: 11 til 20: 6 skal Jehova Guds tusenårige, messianske rike innføre «fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag», først blant dem som overlever «den store trengsel» på jorden, nemlig en levning av dem som den hellige ånd ble utgytt over i de «siste dager», og også blant den ’store skare’ av deres får-lignende medarbeidere som var trofaste mot dem like til «enden» (télos). (Luk. 2: 14; Matt. 24: 21; Åp. 7: 9, 14, 15) I løpet av de 1000 år vil det så til Guds fastsatte tid finne sted en oppstandelse av alle de døde som får høre røsten til Guds Lam, den messianske konge, Jesus, som gav sitt fullkomne menneskeliv som en gjenløsning for dem alle. — Åp. 20: 11 til 21: 4; Joh. 5: 28, 29.
[Uthevet tekst på side 26]
Jerusalems ødeleggelse i år 70 e. Kr. var ikke historiens største «trengsel», selv om den var nokså omfattende. — Matt. 24: 21, EN.
[Ramme på side 29]
Det vitnesbyrd om Riket som Jehovas vitner har avlagt siden 1914, har vært et helt annet budskap enn det kristenhetens misjonærer har forkynt, for:
Det blir avlagt i de «siste dager» av denne fordervede tingenes ordning
Det viser at Guds rike ble opprettet i 1914
Det har siden 1919 vært kjennetegnet av en bemerkelsesverdig utgytelse av Guds ånd, som en fullstendig oppfyllelse av Joel 3: 1, 2
Det når sin klimaks ved «enden», télos, på de «siste dager», i den største trengsel som har rammet jorden
Det framholder det storslåtte håp at den salvede levning og den ’store skare’ skal få overleve og komme inn i Messias’ tusenårige rike
Det henleder oppmerksomheten på oppfyllelsen av Guds løfte om å oppreise de døde til liv på en paradisisk jord