Nasjoner i frykt på grunn av det navn vi er kalt med
1. Hva gjorde Jehova for seg selv i forbindelse med fortidens Egypt, og hva er nå tiden inne til at han atter skal gjøre?
DET var på høy tid at noe ble gjort, for det angikk Guds navn og Kristi navn. I fortidens Egypt sa Jehova følgende til kongen, Farao ved sin profet Moses: «Derfor lot jeg deg bli i live at jeg kunne vise deg min makt, og mitt navn kunne bli kunngjort over hele jorden.» (2 Mos. 9: 16) Da Jehova Gud først førte ti ødeleggende plager over det gamle Egypt og deretter utfridde de israelittiske slaver og tilintetgjorde Egypts militærmakt i Rødehavet etter at han på en mirakuløs måte hadde ført sitt folk gjennom det, utrettet han noe som han er kjent for den dag i dag. I Jeremias 32: 20 blir Jehova Gud tiltalt slik: «Du som gjorde tegn og under i Egypts land og helt til denne dag, både med Israel og med andre mennesker, og gjorde deg et navn, således som det ses på denne dag.» Han gjorde seg i sannhet et navn den gangen, og det ble kunngjort over hele den bebodde jord. Men de etterfølgende generasjoner glemte det, og vår generasjon, den siste, har glemt det. Ifølge Bibelens profetier og deres oppfyllelse siden 1914 e. Kr. er det nå i denne tiden Jehova Gud atter skal gjøre seg et navn.
2. a) I hvilken viktig hensikt har Gud bevart Bibelen helt til nå? b) Hvordan sier en jødisk arkeolog seg enig i dette i en artikkel han har skrevet for ikke lenge siden?
2 Det var ikke til ingen nytte han inspirerte nedskrivingen av alle Bibelens 66 bøker. Det er ikke uten en bestemt hensikt han har bevart Bibelen helt til denne dag trass i alle de anstrengelser størstedelen av kristenheten har gjort for å ødelegge den. Han har bevart den fram til i dag for at den skal brukes i forbindelse med kunngjøringen av hans navn. Hans navn, Jehova, er det mest benyttede og mest berømte navn i hele Bibelen, fra 1 Mosebok til Åpenbaringen. Det navn som inntar annenplassen, er Jesu Kristi navn, og dette er som det skal være, for Jesus sa selv til sine disipler: «Jeg går til Faderen; for Faderen er større enn jeg.» (Joh. 14: 28) Jehova lot først og fremst Bibelen skrive for å bevare sitt navn. Til og med den kjente arkeolog dr. Nelson Glueck innrømmer dette enda han er en modernistisk jøde i sine synsmåter. I en artikkel med tittelen «Troens og historiens bok» som dr. Glueck skrev for ikke så lenge siden, heter det i tredje avsnitt:
Bibelen er vesentlig et religiøst og ikke et historisk verk. Det ble samlet først og fremst i den hensikt å forklare Guds natur og opphøye hans navn. Dens indre samstemmighet og dens autentisitet skriver seg fra det faktum at dens ufravikelige og eneste formål er å forklare Guds uforlignelighet, hans enestående stilling, hans universelle storhet og hans betydning for Israel og for alle dødelige vesener. Bibelens helt er Gud i hans egenskap av hele skaperverkets opphav og hele menneskehetens Far. — New York Times Magazine, side 29 i nummeret for 25. september 1960.
3. a) Hva vil Gud gjøre for seg selv under krigen på sin store dag, men hva vil han også ha gjort for seg selv før dette tidspunkt? b) Hvem bruker han til dette?
3 «Krigen på Guds, den allmektiges, store dag» begynner nå å nærme seg. I denne krigen vil Jehova atter gjøre seg et navn som kommer til å være fremtredende i all evighet. (Åpb. 16: 14, 16) Men allerede før denne universelle krig i himmel og på vår jord kommer, lar han sitt navn bli kunngjort med ære over hele jorden. Hvem bruker han til dette? Han bruker ikke kristenheten, men de kristne som skiller seg ut ved det bibelske navn «Jehovas vitner». Vi har direkte rapporter om dette fra 185 land og øygrupper som omslutter hele jorden. Det er ved Jehovas ånd de utfører dette under religiøs forfølgelse og motstand. Det er blitt helt tydelig for alle nasjoner at de er kalt med Jehovas navn. Er nasjonene av den grunn i frykt?
Hvordan de er grepet av frykt
4. Hvordan har kristenheten gjort seg et fryktinngytende navn, men med hvilke virkninger religiøst sett?
4 Like til i det siste har kristenheten gjort seg et navn som i århundrer har hensatt de hedenske nasjoner i frykt. Dette er ikke noe kristenheten har gjort fordi den har vært kalt med Jehovas navn, men fordi den har drevet religiøs forfølgelse og undertrykkelse og satt i gang blodige kriger og korstog og stått bak et kolonivelde som har vært støttet av tungt væpnede hærstyrker — og flåtestyrker. Ved denne ukristelige handlemåte har kristenheten ført den største vanære over Kristi navn og likeledes over Guds navn. I dag har forholdene forandret seg betraktelig.
5. a) Hvilket navn er blitt til et skremsel for kristenheten, og hvordan har den reagert på dette? b) Hvis navn setter kristenheten ikke sin lit til, og hvilken ære har derfor gått til en bestemt liten gruppe mennesker?
5 Det som nå er blitt til et skremsel for verden, og særlig for kristenheten eller kristenhetens politiske, religiøse, sosiale og industrielle herskere, er kommunismen. Bladet Vakttårnets amerikanske moderorgan inneholdt allerede i september 1879, i sitt tredje nummer etter at det begynte å komme ut, en advarsel til kristenheten om denne kommunistiske trusel, og den sto i en hovedartikkel som het «Herrens dag». Etter den tiden er det blitt bygd opp en blokk av kommunistiske nasjoner som opptar en tredjedel av jorden, og kristenheten sørger til enhver tid for å være kraftig rustet imot den. På grunn av frykten for hva en krig med kjernefysiske våpen kan bety, pågår det bare en «kald krig» mellom kristenheten og den aggressive kommunistblokk. Kristenheten setter ikke sin lit til den allmektige Gud, hvis navn er Jehova. Æren for å ha gjort Jehovas fryktinngytende navn kjent over hele verden tilkommer derfor ikke kristenheten, men den lille gruppen fredselskende og ubevæpnede vitner for Jehova.
6. Hva er det som viser hvorvidt Sovjetunionen frykter Jehovas vitner?
6 Men frykter nå virkelig Sovjetunionen for Jehovas vitner? Ja, avgjort. Hvorfor skulle den ellers prøve på å ødelegge dem? Og hvorfor er Jehovas vitner den religiøse gruppe som er forbudt og drevet under jorden i Sovjetunionen, når det er så mange katolske og protestantiske organisasjoner som får virke åpenlyst der?
7. Hvordan kommenterte en fast medarbeider i Toronto Daily Star russernes frykt for Jehovas vitner?
7 En av de faste medarbeiderne i Toronto Daily Star, Mark Gayn, forteller nedenstående i en artikkel som sto i denne avisen den 2. juli 1960, på side 7, med overskriftene: I den røde verden — Jehovas vitner er ’edderkopper’ for Sovjet:
All religion er under bannlysning av sovjetlederne. Ubegripelig nok er det imidlertid ikke noe som gjør dem så rasende som Jehovas vitner.
Myndighetene i Moskva driver jakt på vitnene. De retter lynstråler mot deres tro. Og de framstiller deres aktive bestrebelser for å vinne proselytter som en blanding av Djevelens eget spill og Allen Dulles’ etterretningsvirksomhet. Angrepene på vitnene i Moskva-pressen kommer under slike spennende overskrifter som «Kruttønneapostler» og «Edderkoppene». Og man sørger selvfølgelig for at innholdet passer til overskriftene. («De er edderkopper, og edderkopper skyr lyset. De spinner sine nett i mørke kroker, og kryper deretter til side for å vente til et offer begynner å skjelve i nettet. Og de finner virkelig også offer.»)
Hvem er Jehovas vitner? Her kommer Pravdas svar:
«Helt fra første dag sekten Jehovas vitner ble til, har den vært i tjeneste hos de mest reaksjonære kretser innen den amerikanske kapital. Rike beskyttere sørget for at sekten fikk innpass i kolonilandene for at den skulle utbre den stumme undergivenhets ånd, og de satte også vitnene opp imot den unge sosialistbevegelse i Europa . . .»
. . . Pravda rapporterer at vitnene er blitt stadig mer aktive. Både muntlig og ved hjelp av ulovlige brosjyrer hevder de at intet menneske burde bære våpen, de bygger ulovlige kirkebygninger og holder ulovlige bønnemøter. Denne sammensvergelse av en tro brer seg, og det later til at alle statens kraftige midler er ute av stand til å ødelegge den.
Og ingen bryr seg med å forklare hvordan noe slikt kan forekomme i det velsignede 43. år etter den største revolusjon menneskene kjenner til.
8. a) Hvem er det Jehovas vitner ikke frykter ifølge nyhetsmeldinger fra Moskva, men hvilket råd av Jesus følger de? b) Hvilken frykt framkalles i kommunistiske land, og hva fører den til?
8 Den 7. juli 1960 brakte New York Times et RNS-telegram fra Moskva under overskriften «Moskva kommer med beskyldninger mot sekt — sier at Jehovas vitner driver sin virksomhet i Sovjet». Den 12. februar 1961 inneholdt samme avis en artikkel på nesten en spalte med overskriften «Religionens framgang bekymrer Sovjet», og i denne artikkelen var Jehovas vitner nevnt to ganger. Ifølge dette deler ikke disse vitner for Jehova verdens frykt for kommunismen, men de lyder Jesu Kristi ord i Matteus 10: 28, som han uttalte da han sendte ut sine apostler til å forkynne Guds rike: «Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel, men ikke kan slå sjelen i hjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete [Gehenna, NW].» Som følge av dette blir Guds navn og rike forkynt også bak jernteppet. Den frykt som denne virksomhet framkaller i kommunistiske land og i andre land med totalitært styre, er en frykt som skyldes disse politiske herskeres egoisme, ikke en sann frykt. Det er en frykt som er preget av hat til Guds navn. En slik frykt fører til ødeleggelse i krigen på den allmektige Guds store dag!
Den sunne frykt
9, 10. a) Hva har Jehova lovt å gjøre for ’folket for hans navn’, og siden hvilke begivenheter har han gjort det? b) Hvordan har Jehova forutsagt dette i Jeremias 33: 7—9?
9 Dette er imidlertid ikke den eneste frykt som er framkalt blant nasjonene på grunn av det navn som er knyttet til denne levning av innvigde, ånds-salvede Kristi etterfølgere. Disse som utgjør hans synlige organisasjon på jorden, det salvede ’folk for hans navn’, har fått det løfte av Jehova at han vil gjøre dem et navn liksom han gjør seg selv et navn. Dette har særlig skjedd siden 1919 da denne salvede levning ble utfridd fra den trelldom de hadde vært i under den første verdenskrig, og fryktløst gikk inn for å kunngjøre Guds navn og hans messianske rike. Deres utfrielse fra kristenhetens undertrykkende makter skjedde ved makt som utgikk fra deres Gud, som de var fullstendig innvigd til. Før den kristne tidsregning var folket for Jehovas navn, hans vitner, representert ved Juda og Israel. Gud benytter de samme titler når han taler til folket for sitt navn i vår tid:
10 «Jeg vil gjøre ende på Judas fangenskap og Israels fangenskap, og jeg vil bygge dem opp som i den første tid. Og jeg vil rense dem fra all deres misgjerning, hvormed de har syndet mot meg, og jeg vil forlate alle deres misgjerninger, hvormed de har syndet og forbrutt seg mot meg. Og byen skal være meg til et gledesnavn, til pris og pryd for alle jordens folkeslag, når de får høre om alt det gode jeg gjør imot den, og de skal skjelve og beve når de får se alt det gode og all den fred jeg gir den.» — Jer. 33: 7—9.
11. a) Hvilke krefter har forsøkt å hindre deres åndelige framgang siden 1919, og med hvilket resultat? b) Hvem har deres åndelige framgang kastet et gunstig lys tilbake på, og hva har Sefanias 3: 19, 20 å si om følgene av dette?
11 Det er dette som forklarer Jehovas vitners store åndelige velstand og den imponerende økning de har kunnet glede seg over siden 1919. Både nazistene, fascistene, Katolsk aksjon og mange nasjonalistiske krefter i kristenheten har prøvd å ødelegge dem og deres velstand, fred og enhet siden det året, men forgjeves. Vitnenes vedvarende åndelige velstand og vekst rundt omkring på jorden har kastet et gunstig lys tilbake på deres Gud. De har vært til ære for hans navn. Av denne grunn har han begunstiget dem i samsvar med sitt løfte i Sefanias 3: 19, 20, som lyder slik:
«Se, jeg skal på den tid ha med alle dem å gjøre som har plaget deg, og jeg vil frelse det haltende og sanke det bortdrevne, og jeg vil gjøre dem til pris og til ry [et navn, NW] over hele jorden, hvor de er blitt så vanæret. På den tid vil jeg føre eder hit, på den tid vil jeg sanke eder; for jeg vil gjøre eder til ry [til et navn, NW] og til pris blant alle jordens folk, når jeg gjør ende på eders fangenskap for eders øyne, sier [Jehova].»
12. Hvordan er dette skriftstedet blitt oppfylt på Jehovas vitner?
12 Som en oppfyllelse av dette har Jehovas aktive og fremadskridende vitner bidratt til å ære hans navn. Deres frimodighet i forkynnelsen, deres åndelige forstand og deres høye moralske standard er til ære for den Gud som har befridd dem.
13. Hva har mange oppriktige mennesker innen alle folkeslag som følge av dette lagt merke til i forbindelse med levningen?
13 Som følge av dette har hundretusener av oppriktige mennesker i alle nasjoner lagt merke til at levningen av salvede vitner i seg selv utgjør et navn til kunngjøring av Herren Gud og er til pris for Hans verdige navn. De er til pryd for ham på jorden ved at de demonstrerer Guds godhet overfor dem som elsker og adlyder ham og holder hans bud og følger hans Sønn Jesus.
14. Hvilken virkning har dette hatt på denne «store skare mennesker, og hva har deres handlemåte ført til?
14 Dette gjør så sterkt inntrykk på en «stor skare» mennesker som søker den eneste rene religion slik Bibelen beskriver den, at de blir fylt av frykt for det navn denne salvede levning av vitner er kalt med. Deres frykt er forbundet med kjærlighet til den tilbedelsesverdige Gud, den eneste som har navnet Jehova. (Sl. 83: 19, NW) Også de etterligner derfor Jesus ved å innvie seg helt og fullt til hans Gud og Far og la seg døpe i vann som et vitnesbyrd om at de har foretatt en slik innvielse til Gud. De slutter seg derved til den salvede levning i å følge i den «gode hyrde» Jesu Kristi fotspor. De blir en del av hans hjord av symbolske får. Resultatet av denne trofaste handlemåte fra disse ’andre fårs’ side, er som Jesus forutsa: «En hjord, én hyrde.» (Joh. 10: 11, 14—16) De blir alle forente tilbedere av Jehova Gud.
De profeterer i enhet
15. a) Hvilken gjerning må derfor slike «andre får» utføre? b) Hvilket profetarbeid har den salvede levning utført i overensstemmelse med Joel 3: 1, 2?
15 Hvilken gjerning må disse «andre får» i Kristi hjord utføre for å leve i samsvar med sin innvielse og vanndåp? De må gjøre det som de profetiske skrifter forutsier, og som levningen av den salvede «lille hjord» gjør — profetere, det vil si forkynne. Som en endelig oppfyllelse av Joel 3: 1, 2 angående de «siste dager» har Jehova utgytt sin ånd over denne levning av det åndelige Israel, ’folket for hans navn’. Den forutsagte virkning av dette skulle være at de alle begynte å profetere, både menn og· kvinner, unge og gamle. I overensstemmelse med Joel 3: 1, 2 har den salvede levning vært opptatt med å profetere, spesielt siden 1919, etter at de ble utfridd fra sitt religiøse fangenskap. Fordi de er blitt opplyst av Guds ånd som har vært over dem, har de forstått at Guds rike er det de nå skal profetere om for å oppfylle Jesu profeti: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» — Matt. 24: 3, 14, NW.
16. Hvilken rolle spiller profetiene i levningens forkynnelse, og hvem deltar i denne forkynnelsen sammen med dem?
16 I sin forkynnelse kunngjør derfor levningen alle de bibelske profetier om Guds rike og dets evige velsignelser for trofaste og lydige mennesker. Denne profetiske forkynnelse er derfor den Guds gjerning som de «andre får» deltar i. De blir også vitner for Jehova i likhet med den salvede levning.
17. a) Hvorfor har den salvede levning truffet alle tiltak for å få utført denne profeteringen? b) Særlig etter hvilken tid har den fått hjelp av andre, og hvilket Selskap har tilrettelagt profeteringen?
17 Guds utgytte ånds uimotståelige kraft har fått den salvede levning til å treffe alle tiltak for å få utført den profetering som må gjøres før «[Jehovas] dag kommer, den store og forferdelige», slik at alle som ønsker å unnslippe, kan komme til å frykte hans navn og påkalle det og bli frelst. Den ’store skare’ av slike «andre får» tilhører dem som ønsker å unnslippe og vinne liv i Jehovas nye verden under hans rikes styre. (Joel 3: 3—5) Etter hvert som titusener, ja, hundretusener av slike mennesker er blitt sanket inn i den ’ene hjord’ under «én hyrde», har de på sin side hjulpet den salvede levning med å samle ytterligere tusener sammen, spesielt siden 1935. I dette året ble det klart vist at denne ’store skare’ av «andre får» er de mennesker som omtales i den billedlige beskrivelsen i Åpenbaringen 7: 9—17. Det ble derfor truffet tiltak og foranstaltninger for å få utført den livgivende profetering på en mer produktiv måte og i stadig økende grad, og disse foranstaltninger ble regelmessig forbedret og utvidet under ledelse av Selskapet Vakttårnet. For å nevne et eksempel:
18. Hvilket tiltak ordnet Selskapets president med ved hovedkontoret med tanke på den teokratiske tjeneste?
18 Den 9. februar 1942, mens den annen verdenskrig fremdeles raste, kunngjorde presidenten for Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap at det ville bli satt i gang et «kursus i teokratisk tjeneste» ved Selskapets hovedkontor i Brooklyn til gagn for arbeidsstokken der, som gjennomsnittlig talte 192 det året. Presidenten leste opp et brev om dette tjenestekurset for den store Betel-familien eller arbeidsstokken etter at den hadde hatt sitt studium av Vakttårnet den mandagskvelden. Denne skolen for familien, som ble holdt hver uke, bød på meget praktisk stoff som kunne innlemmes i en påtenkt lærebok med tittelen «Kursus i teokratisk tjeneste». Denne boken kom til å inneholde 96 sider med 52 leksjoner.
19. Hvilket arbeid ble planlagt under den annen verdenskrig, hva ble innvigd i 1943, og hvordan er det med denne skolen i dag?
19 Allerede i denne dystre tiden under den annen verdenskrig ble det med forutseenhet tenkt på at det etter krigen skulle utføres en verdensomfattende misjonsvirksomhet, noe som inntil da ikke var blitt gjort. For at planene i denne forbindelse skulle kunne realiseres, bygde Selskapet en skole, Vakttårnets Bibelskole Gilead, på sitt gårdsbruk Kingdom Farm i nærheten av South Lansing i New York. Onsdag den 1. februar 1943 innvigde Selskapets president denne skolen for misjonærer fra Jehovas vitners rekker. Dette fortonet seg som et dristig foretagende for 18 år siden. Men i dag er Vakttårnets Bibelskole Gilead fremdeles i drift. Nå er den flyttet til et nybygg rett over gaten for Selskapets hovedkontor i Brooklyn. Den holder nå til i langt bedre lokaler og tilrettelegger et lengre og grundigere studium og gir en grundigere opplæring av studentene, som blir hentet fra alle deler av jorden.
20. Hva ble frigitt og hva ble demonstrert ved stevnene med mottoet «Et kall til virksomhet» i 1943, og hva ble derfor satt i gang etter hvert?
20 Vitnearbeidet på det lokale plan ble imidlertid ikke forsømt. I sin tid ble boken Kursus i teokratisk tjeneste fullført og trykt på Selskapets presser i Brooklyn. To dager lange stevner med mottoet «Et kall til virksomhet» ble holdt den 17. og 18. april 1943 i hundrevis av byer i USA og Canada. Her ble det redegjort for en plan om å starte en ukentlig teokratisk tjenesteskole i alle Jehovas vitners menigheter. Skoleboken ble frigitt, og det ble demonstrert hvordan den skulle brukes og hvordan skolen skulle ledes. På det tidspunkt var Jehovas vitners virksomhet forbudt i en rekke land på grunn av krigen, eller det var forbudt å importere deres litteratur. Likevel ble skolen opprettet i alle de menigheter som kunne få tak i noen eksemplarer av boken. På kort tid kom hundrevis av slike teokratiske tjenesteskoler i gang. Etter at den annen verdenskrig var slutt, ble det dannet tusenvis av slike skoler i menigheter over hele verden.
21. Hvilke skolebøker ble frigitt i 1945 og 1946, og ved hvilke spesielle anledninger?
21 Det ble nødvendig med en større bok enn den 96 siders læreboken Kursus i teokratisk tjeneste. I dagene fra 27. til 29. april 1945 ble det holdt spesielle sammenkomster for Jehovas vitner. Og lørdag kveld den 28. april, bare tre dager før Adolf Hitler, den innbitte fiende av Jehovas vitner, begikk selvmord, ble det ved disse vitners sammenkomster frigitt en ny 384 siders bok med 90 leksjoner, Theocratic Aid to Kingdom Publishers. [I Norge har denne boken gått som serie i Våkn opp! under tittelen «Teokratisk veiledning for Rikets forkynnere»]. I 1946, det første etterkrigsåret, ble det holdt et seks dagers stevne i Cleveland i Ohio med mottoet «Glade nasjoners teokratiske sammenkomst», og her ble det utgitt en ny lærebok den 8. august, nemlig: «Equipped for Every Good Work» [i Norge har vi brukt den danske utgaven av denne boken, «Dygtiggjort til al god Gerning»]. Disse to skolehåndbøker gjorde tjenesten i mange år.
22. a) Hvilket arbeid ble det lagt stor vekt på ved den nye verdens samfunns kongress på Yankee stadion i 1953, spesielt med tanke på menighetstjenerne og områdetjenerne? b) Hvilke spesielle opplysninger angående dette inneholdt den amerikanske utgaven av Budbringer for november 1953?
22 I 1950 hadde Jehovas vitner den første av en rekke internasjonale kongresser på Yankee stadion i New York. Ved den andre av disse kongressene, som ble holdt i dagene fra 19. til 26. juli 1953 under mottoet «Den nye verdens samfunn», la Selskapets president vekt på Jehovas vitners forkynnelse fra hus til hus. Han understreket blant annet at hver enkelt utnevnt tjener i menighetene burde lære opp andre til å bli hus-til-hus-forkynnere av Guds rike. I særdeleshet skulle områdetjenerne, som besøker et bestemt antall menigheter hver, spesialisere seg i et slikt opplæringsarbeid. Bare omkring fire måneder etter dette inneholdt Rikets forkynneres månedsskrift Budbringer, som det da het, en spesiell artikkel angående å presentere det «gode budskap om riket» fra hus til hus på en mer effektiv måte. Hvordan? «Ved å bruke Bibelen ved dørene.» Angående dette sa den amerikanske utgaven av Budbringer for november (1953):
Når du har presentert deg og fortalt i hvilket ærend du kommer og hva du har å by menneskene, kan du få avlagt et meget effektivt vitnesbyrd ved å lese noen få utvalgte skriftsteder fra Bibelen og flette dem inn i ditt vitnesbyrd. . . . Ved at du på denne måten leser talende skriftsteder fra Bibelen for å bevise det du framholder i ditt vitnesbyrd, kan du oppnå større variasjon i dine tre til åtte minutters prekener ved dørene.
23. Hvor hadde man allerede benyttet små prekener direkte fra Bibelen, og hvorfor?
23 Små prekener direkte fra Bibelen var allerede blitt benyttet i stor utstrekning i land og provinser hvor Jehovas vitners virksomhet var forbudt eller hvor loven forbød dem å føre sin bibelske litteratur med seg fra hus til hus, som for eksempel i provinsen Quebec i Canada.
24. a) Hvilken skolebok ble frigitt i 1955, og hva begynte Rikets tjeneste å tilrettelegge for alle menigheter året etter? b) Hva ble innvigd den 9. mars 1959, og til beste for hvem?
24 I 1955 ble det i juni og de etterfølgende måneder holdt en rekke internasjonale kongresser med mottoet «Det triumferende rike», og da ble det frigitt en ny bok til bruk ved den teokratiske tjenesteskolen. Den heter Kvalifisert til å være Ordets tjenere. Året etter begynte det lille månedsskrift angående tjenesten som nå heter Rikets tjeneste, å komme med detaljerte disposisjoner til de ukentlige tjenestemøtene. Derved ble det mulig for alle menighetene overalt å ha ensartede tjenestemøter til opplæring av Rikets forkynnere. Tre år senere ble det åpnet mulighet til spesiell opplæring og dyktiggjøring av menighetenes tilsynsmenn eller tjenere. Den 9. mars 1959 ble nemlig Rikets tjenesteskole innvigd ved Vakttårnets Bibelskole Gilead på Kingdom Farm. Den bød på fire ukers gratis undervisning og opplæring for klasse etter klasse av menighetstjenere som kunne ta imot innbydelsen til å komme.
25. Hva har skjedd med Rikets tjenesteskole på Kingdom Farm etter at Vakttårnets Bibelskole Gilead ble flyttet, og hva har skjedd ved Selskapets avdelingskontorer i andre land?
25 Etter at Vakttårnets Bibelskole Gilead ble flyttet til Brooklyn i februar 1961, er Rikets tjenesteskole på Kingdom Farm blitt utvidet slik at den nå kan undervise fire klasser menighetstjenere på en gang. En Rikets tjenesteskole er også blitt opprettet i tilknytning til Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer rundt omkring i verden, for eksempel i Canada, Storbritannia, Frankrike, Norge, Tyskland, Australia og det fjerne Østen. Denne ordningen er blitt storlig velsignet av den høyeste Gud. Den har ført til at det er blitt flere og flere bedre kvalifiserte menighetstjenere som kan føre tilsyn med Guds hjord og med dens profetgjerning, dens vitnearbeid.
26. Hvem er det altså som profeterer i dag, i hvilken utstrekning og på hvor mange språk?
26 I dag er det altså ikke bare den salvede levning av arvinger til Riket som profeterer. De får følge av flere og flere får-lignende mennesker i alle folkeslag som lærer å frykte Jehovas navn, det navn som er knyttet til den levning som er salvet med Guds ånd. Ifølge rapporter teller levningen av det åndelige Israel i dag bare 13 255, mens de har 900 000 medarbeidere som tilhører de «andre får», og som rapporterer forkynnertjeneste på feltet regelmessig hver måned. Og på samme måte som det er med den salvede levning, er det også med disse «andre får» som frykter Jehovas navn — «alt kjød» profeterer, de gamle, de unge, mennene, kvinnene, arbeidsgivere og ansatte, og dette foregår nå på 144 språk. Alle disse godtgjør således at de er Jehovas vitner.
27. Hva er dette et meget betydningsfullt tegn på for alle folkeslag?
27 For et betydningsfullt tegn dette er for alle verdens folkeslag! Det er et tegn på at Jehovas store og fryktinngytende dag nærmer seg og at tiden nå, i den korte perioden som er igjen, er inne til å påkalle Jehovas navn i tro slik at man kan bli frelst og få evig liv i hans nye verden.
28. Hva har Jehova gjort for oss fordi vi har gitt oss til kjenne som Hans vitner og hva viser det at han har tillatt at det har kommet forfølgelse over oss?
28 For et veldig ansvar som påhviler oss i og med at vi kalles vitner for Jehova! La bare våre motstandere reise tvil om vår rett til å gi oss til kjenne ved dette navn! Jehova Gud selv har ikke fordømt oss fordi vi har gjort det, nei, han har velsignet oss fordi vi bestreber oss på å fylle de forpliktelser dette navnet fører med seg, og til å vandre slik at vi kan være verdige til å bære dette uforlignelige navn. Det at han har tillatt at det har kommet forfølgelse over oss fordi vi profeterer eller forkynner om hans rike, er ikke et tegn på hans forbannelse eller misbilligelse. Den er et bevis for at vi ikke er av denne dødsdømte gamle verden, men av Hans rettferdige, nye verden.
29. Hvilken beslutning har vi truffet når det gjelder Jehovas navn, og hvilken bønn som Jesus har lært oss, vil vi fortsette å be?
29 I takknemlighet erkjenner vi og bærer vi vårt ansvar i forbindelse med Hans navn. Hvis vi ikke respekterer og frykter Jehovas navn og fører ære over det, da vil heller ikke de mennesker av alle folkeslag som søker Gud, frykte det eller påkalle det til evig frelse. Vi er imidlertid fast besluttet på å ære og opphøye Jehovas navn og ikke gjøre noe som kan føre forhånelse over det. Vi vil behandle hans navn som høyhellig. Vi vil også hjelpe alle andre får-lignende mennesker til å hellige det og vedholdende be den bønn som Jesus Kristus lærte oss å be til Jehova Gud: «Fadervår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn.» — Matt. 6: 9.